Alternative samlivsformer i stedet for skilsmisse....

[AnonymBruker]

Hva gjør man når skilsmisse ikke er et alternativ? 

Er det noen her som bare er sammen "på grunn av barna" - og hvordan gjør dere det?

Eller er det noen som rett og slett lever sammen bare som venner, ikke som kjærester - på grunn av barna - og hvordan gjør dere det? 

Eller noen andre måter å leve sammen på, hvis man ikke vil splitte familien?

Anonymkode: 39747...34c

[AnonymBruker]

Kommer vel mye an på hva som gjør at skilsmisse ikke er et alternativ? Alt kan faktisk repareres

Anonymkode: bd359...ad8

[I Grosny]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør man når skilsmisse ikke er et alternativ? 

Er det noen her som bare er sammen "på grunn av barna" - og hvordan gjør dere det?

Eller er det noen som rett og slett lever sammen bare som venner, ikke som kjærester - på grunn av barna - og hvordan gjør dere det? 

Eller noen andre måter å leve sammen på, hvis man ikke vil splitte familien?

Anonymkode: 39747...34c

En kone sa en gang til sin mann: " Å ha familie med barn er en jobb, og man trenger ikke like hverandre for å jobbe sammen."

Du kan tenkes at splitting er riktig. Men hvis dere lever som fredelige venner som vil hverandre vel og det ikke er problemer med kjefting og disrespekt så kan dere bo sammmen i årevis.

Du kan sikkert plukke idéer her på KG, men hvordan ting ordnes i praksis må du jo finne ut av i samtaler med din partner, kanskje med hjelp av samlivskurs og familierådgiving.

Elsker/elskerinne og åpne forhold har jeg ingen erfaring med, så her må andre debattanter bidra med erfaringer, meninger og kunnskap.

Jeg var sammen med min x-kone noen år mer enn det som greit var pga barna. Det var ganske ugreit, men det gikk. Trikset var å passe på å komme hjem fra jobb etter at hun hadde lagt seg  og bruke mest mulig tid hjemme når hun var borte. Jeg synes ikke denne måten var god.

Endret 16. november 2017 av I Grosny

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har levd sammen som venner under samme tak i flere år. Kun pga barna. Men har hatt «åpent forhold» slik at vi har kunnet ha sex med andre. 

Denne løsningen fungerte greit en stund for meg, men det spiste meg opp innvendig (jeg hadde egentlig bare lyst til og skilles). 

Nå er barna såpass store at vi har valgt å gå hvert til vårt. Og jeg gleeeeeder meg, og føles som om 50 kg er fjernet fra skuldrene mine. 

Så dette er jo selvfølgelig et alternativ dere kan prøve. Om dere er genuint gode venner og ikke irriterer dere over hverandre og ikke krangler, så kan det gå for en stund. 😉 

Anonymkode: 78004...c27