AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #1 Skrevet 15. november 2017 Nå er jeg så ubeskrivelig sliten og drittlei at jeg er oppriktig lei for at det klikker for meg veldig snart. Frøkna på 7 måneder sover maks 20-30 min om gangen, maks 3 ganger om dagen. Greit nok om dette var all søvnen hun hadde behov for, men det er det ikke. Hun er så overtrøtt og grinete hele forbanna dagen at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Slik har det vært nå i flere måneder og jeg klikker snart. Pakker snart tingene mine og flyttet ut, jeg orker ikke mer. Dagene går med på å veksle mellom å prøve å blidgjøre en overtrøtt baby, og å prøve å få hun til å sove. Ikke sover hun godt på nettene heller, hun våkner som regel med 1-2 timers mellomrom, hele natten, hver natt. Legg hun før hun blir overtrøtt sier folk? Javel? Hvordan skal jeg klare det når hun er kronisk overtrøtt? Hun våkner trøtt. Og som sagt. Det klikker for meg snart. I dag, etter å ha prøvd å få henne til å sove i over to timer, og hun våknet etter bare ti minutter, da skrek jeg. Jeg hylte. For jeg klarer ikke dette mer. Og om noe plager henne? Nei. Vi har undersøkt det meste. Dessute er det ikke slik at hun våkner med et hyl som om det var noe som var ubehagelig. Hun bare våknet, så tar jeg henne opp når hun begynnyer å sutre å bli utålmodig, så tar det 15-30 min så er helvete løs igjen. Sur. Grinete. Overtrøtt Jeg har snakket ned helsesøster - skrikekur sier de. Neitakk sier jeg. Hjelp!! Anonymkode: d7f03...0f4 2
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #2 Skrevet 15. november 2017 Tenker du bør kontakte helsesøster han din psykiske helse før du gjør noe annet. Det er utrolig vanskelig å få til noe som helst når man er så nedkjørt som jeg oppfatter at du er. Tankene du har om å stikke osv gjør at jeg tenker du kan ha en depresjon. Ta vare på deg selv! Ellers ikke mange råd og komme med, antar du har forsøkt det meste? Sove i vogn, gå tur, kjøre biltur, bære osv osv? Anonymkode: 8da70...d4b 10
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #3 Skrevet 15. november 2017 Dersom hun merker at du er avvisende, så blir hun ekstra klengete og sutrete... Anonymkode: fa90a...b4b 2
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #4 Skrevet 15. november 2017 Sånn er det rett og slett. Mulig utviklingssprang, noe du kan google. Få mannen til å avlaste deg litt eller familiemedmem som er deg nært. Skjønner deg veldig godt, men nå er jeg alenemamma og stått i det meste og vært igjennom det meste, pluss en hel haug med sykdommer og spesielt etter barnehage start. Nytter ikke skrike heller, barnet reagerer på det sånn at du er klar over det! Har du prøvd å la mini bli ordentlig mett da? Får mini fast føde? Og igjen, få noen til å avlaste deg litt sånn at du kan få roa deg ned og hvilt litt. Anonymkode: 161b3...5ec 7
Mari Y Skrevet 15. november 2017 #6 Skrevet 15. november 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er jeg så ubeskrivelig sliten og drittlei at jeg er oppriktig lei for at det klikker for meg veldig snart. Frøkna på 7 måneder sover maks 20-30 min om gangen, maks 3 ganger om dagen. Greit nok om dette var all søvnen hun hadde behov for, men det er det ikke. Hun er så overtrøtt og grinete hele forbanna dagen at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Slik har det vært nå i flere måneder og jeg klikker snart. Pakker snart tingene mine og flyttet ut, jeg orker ikke mer. Dagene går med på å veksle mellom å prøve å blidgjøre en overtrøtt baby, og å prøve å få hun til å sove. Ikke sover hun godt på nettene heller, hun våkner som regel med 1-2 timers mellomrom, hele natten, hver natt. Legg hun før hun blir overtrøtt sier folk? Javel? Hvordan skal jeg klare det når hun er kronisk overtrøtt? Hun våkner trøtt. Og som sagt. Det klikker for meg snart. I dag, etter å ha prøvd å få henne til å sove i over to timer, og hun våknet etter bare ti minutter, da skrek jeg. Jeg hylte. For jeg klarer ikke dette mer. Og om noe plager henne? Nei. Vi har undersøkt det meste. Dessute er det ikke slik at hun våkner med et hyl som om det var noe som var ubehagelig. Hun bare våknet, så tar jeg henne opp når hun begynnyer å sutre å bli utålmodig, så tar det 15-30 min så er helvete løs igjen. Sur. Grinete. Overtrøtt Jeg har snakket ned helsesøster - skrikekur sier de. Neitakk sier jeg. Hjelp!! Anonymkode: d7f03...0f4 Kanskje ikke så dumt å kontakte fastlegen ang dette å høre hva du skal gjøre? 4
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #7 Skrevet 15. november 2017 Når vi har hatt det sånn og INGENTING virker er det en ting som gjør det litt bedre. This to will pass. Kanskje allerede i morgen er det over, og du har en baby som er blid som ei sol. Hadde jeg visst at jeg ikke skulle sove mer enn noen timer i strekk på over ett år hadde jeg klikka. Plutselig sov hun. Hadde jeg visst at samme unge skulle hyle omtrent hver morgen i minimum en time i månedsvis hadde jeg flytta ut i skogen. Hun hyler enda, i dag var det fordi jeg skrudde på lyset på badet.I går var det fordi skiva ikke (!)var frossen. Håpet er at i morgen blir det bedre. Det går jo over. Jeg MÅ bare tro det. Men ok, det var det. Regner med du har prøvd alle triks i boka. Også håper jeg at du utnytter nettverket ditt til å få avlastning nok til å holde hodet over vannet. Venner uten barn skjønner gjerne ikke at de må trå til, men mange gjør det nok om man spør. Hva med fast avtale fra besteforeldre, tanter/onkler? Kanskje det går an å betale for en dagmamma en gang i uken noen timer så du får sovet eller bare koblet ut? Anonymkode: 6f2af...4d9 6
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #8 Skrevet 15. november 2017 All min medfølelse. Min eldste var sånn. Akkurat sånn. På natta også. Det var grusomt og ødeleggende og alle sa at bare jeg var blid og rolig og bysset litt så - vel dra til helvete. Unnskyld. Altså, jeg forstår det er velmenende men som mor til en baby på syv måneder så kan man bysse og man kjenner ungen sin og er man mor til barnet så er det ingenting annet man vil enn babyens beste. Da prøver man alt. Jeg hadde en lettere nummer to, men med en lettere baby som også hadde vanskelige dager så jeg hvor lettere det var med de tøffe dagene med søvn og hvile I "banken" og ikke være helt utkjørt. Med min første så måtte jeg få innsovnibgstabletter av legen og la mannen min få emneansvar et par netter i uka for å hente meg inn. Det hjalp også i ca 3/5 tilfeller å gå tur. Så vi gikk vanvittig mye tur. Jeg kjørte endel tur i desperasjon også for at babyen skylle sovne i bilstolen. For det jeg opplevde var at de dagene babyen sov mer på dagen og ikke bar så himla trøtt, så sov babyen bedre på natta og dermed lettere å legge neste dag... Så mitt tips er å finne trikset. Enten det er vogn ute (min lot seg ikke lure med å stå stille, vi måtte gå, og ofte gråt babyen de første tjue minuttene, totalt overtrøtt) eller tur I bilen eller at jeg måtte bære og bysse en sovende unge i ring på gulvet i kjellerstua, fordi det var det kaldt nok.. Forsøk kjøligere rom, varmere rom, forsøk å legge igjen med en gang barnet våkner. Feks om hun våkner med et skrik etter femten minutter, gå og bysse eller stryke på eller hva som nå pleier å hjelpe best. Det må jeg I blant gjøre med min "enkle" babyen også fordi han vil snu seg og ikke klarer og våkner og er sur. Da legger vi igjen og det kan ta 10-25 minutter før han sovner igjen. Men jeg vet fra den første at til mer de sover til lettere går det meste. Mitt andre råd er å fokusere på noe annet et par ganger om dagen. Om dere bader på kvelden, så snu på det og ta et bad på dagtid, gjerne en stund før et måltid. Lek med vann, plask og syng og gi litt opplevelse og inntrykk så babyen blir litt mer sliten. Så mat, så forsøke å sove. Mest av alt, lykke til. Ingen av oss har fasiten, men mange kjenner dem følelsen av avmakt. Hold ut. Min første ble mye bedre og lettere rundt 9-10 mnd. Og la seg selv etter ett år omtrent. Fikk kosedyr, smokk natta sang og en kos også var det gjort. Det kan snu og det vil garantert bli bedre. Men sørg for å få litt hvile og avlastning også prøver du alt. Alt er lov. "Baby einstein" på YouTube har fine videoer som kan distrahere en sur baby fra å surve noen minutter. Og gi ørene til mor fem minutters sutrepause. Ha vogna inne om det hjelper å gynge, skru opp tempen og kle av ungen om den blir blidere av det. Skit I normer og prøv ut, ut fra hvordan du kjenner ungen din. Anonymkode: 72fee...041 20
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #9 Skrevet 15. november 2017 Har du prøvd noe bæretøy ? Jeg har en på to måneder som bare skreik, var misfornøyd og ikke ville sove de første 6 ukene. Jeg hadde som deg lyst til å reise. Jeg var helt nede og scorte høyt på det skjemaet hos helsesøster. Det som hjalp her var å bruke bæresjal. Det ble noen timer hver dag for å si det sånn, men ellers våknet han etter alt fra 2-20 min. Han har også hatt noen behandlinger hos kiropraktor og vi måtte bytte mme-merke. Litt etter litt har det blitt bedre. Anonymkode: aacd9...44f 4
Måbarefåsiat... Skrevet 15. november 2017 #10 Skrevet 15. november 2017 Samsoving. Vi samsov og hadde ikke en våkenatt. På dagene var vi mye på tur og når vi var inne var han koblet på puppen og vi lå i sofaen og jeg så dårlig formiddagstv. 4
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #11 Skrevet 15. november 2017 Tusen takk for svar, dere. Et par vesentlige detaljer jeg ikke fikk med i HI; Faren hennes er alvorlig syk, er mye inn og ut av sykehus så jeg er både mamma og pappa. Han ble syk like etter fødsel, så jeg har vært alene om det aller aller meste hele veien. Svigerfamilien bor langt unna, og min familie prioriterer heller mine søsken og deres barn. Så det er lite hjelp å hente. Utviklingstrinn og tenner - ja mulig, men i mange måneder i strekk? Lurer på om jeg begynte å merke at hun sov dårlig og trengte mye hjelp for å sovne en gang før utviklingstrinn 4, og siden har det bare gått nedover. Når jeg ber om tips og råd blir jeg bare ledd av nærmest for det er jo et problem påført av meg dette visstnok - hun er vant til å få hjelp til å sovne (bortskjemt som enkelte foretrekker å kalle det), så enten må jeg belage meg på å fortsette å hjelpe henne til å sovne, og å fortsette å sove, eller så må jeg «bare slutte å hjelpe henne i søvn». Tror jeg har prøvd absolutt alle triks i boka, men nå har jeg ikke overskudd til mer. Sitter bare og vugger apatisk på vogna dag ut og dag inn, orker ikke lenger å trille tur, for da blir jeg iallfall fullstendig utslitt, om jeg ikke skal få senket skuldrene LITT de få minuttene han sover. Bæresele funket mellom 4 og 5 måneder, så ble han for utålmodig. Spenner seg og åler seg som en mark for å få se mer enn han allerede ser. Prøvd mere fast føde, mindre fast føde, kaldt rom, varmt rom, samsoving, egen seng, vugge, med babynest, uten babynest, bad før leggetid, frisk luft før leggetid, lese, synge, prøvd alt. Han kan til nød sovne ned flaske, men da må han ha flaske hver gang han våkner gjennom natta for å få sove igjen. Er så sliten nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, godt å bli møtt med forståelse her ❤️ Anonymkode: d7f03...0f4 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #12 Skrevet 15. november 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar, dere. Et par vesentlige detaljer jeg ikke fikk med i HI; Faren hennes er alvorlig syk, er mye inn og ut av sykehus så jeg er både mamma og pappa. Han ble syk like etter fødsel, så jeg har vært alene om det aller aller meste hele veien. Svigerfamilien bor langt unna, og min familie prioriterer heller mine søsken og deres barn. Så det er lite hjelp å hente. Utviklingstrinn og tenner - ja mulig, men i mange måneder i strekk? Lurer på om jeg begynte å merke at hun sov dårlig og trengte mye hjelp for å sovne en gang før utviklingstrinn 4, og siden har det bare gått nedover. Når jeg ber om tips og råd blir jeg bare ledd av nærmest for det er jo et problem påført av meg dette visstnok - hun er vant til å få hjelp til å sovne (bortskjemt som enkelte foretrekker å kalle det), så enten må jeg belage meg på å fortsette å hjelpe henne til å sovne, og å fortsette å sove, eller så må jeg «bare slutte å hjelpe henne i søvn». Tror jeg har prøvd absolutt alle triks i boka, men nå har jeg ikke overskudd til mer. Sitter bare og vugger apatisk på vogna dag ut og dag inn, orker ikke lenger å trille tur, for da blir jeg iallfall fullstendig utslitt, om jeg ikke skal få senket skuldrene LITT de få minuttene han sover. Bæresele funket mellom 4 og 5 måneder, så ble han for utålmodig. Spenner seg og åler seg som en mark for å få se mer enn han allerede ser. Prøvd mere fast føde, mindre fast føde, kaldt rom, varmt rom, samsoving, egen seng, vugge, med babynest, uten babynest, bad før leggetid, frisk luft før leggetid, lese, synge, prøvd alt. Han kan til nød sovne ned flaske, men da må han ha flaske hver gang han våkner gjennom natta for å få sove igjen. Er så sliten nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, godt å bli møtt med forståelse her ❤️ Anonymkode: d7f03...0f4 ...mobilen min liker ofte å endre fra «hun» til han, beklager om det et forvirrende! Anonymkode: d7f03...0f4 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #13 Skrevet 15. november 2017 Jeg leste at du tar henne opp og så sutrer hun og er overtrøtt. Kanskje hun ikke er helt våken når du tar henne opp og så er det det som avbryter søvnen hennes? Og så har dere kommet inn i en ond sirkel? En som nevnte samsoving over her. Det kan hende at jenta di opplever situasjonen rundt seg som skummel, du har sikkert mye bekymringer rundt sykdommen til mannen din i tillegg til at du er stressa pga jenta deres. Hun er liten, men hun plukker opp dine sinnstemninger. Hva med å bare la alt annet ligge, la alt flyte og ikke tenk på noe annet enn å få sove. Hver gang jenta di sover så sover du sammen med henne. Vær nær henne så mye som mulig. Og kanskje drøye litt før du plukker henne opp når hun ikke finner søvnen helt. Evt pakk henne litt inn i tepper, litt mer rundt henne - kanskje hun føler at verden er stor og utrygg? Anonymkode: 46991...8f1 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #14 Skrevet 15. november 2017 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar, dere. Et par vesentlige detaljer jeg ikke fikk med i HI; Faren hennes er alvorlig syk, er mye inn og ut av sykehus så jeg er både mamma og pappa. Han ble syk like etter fødsel, så jeg har vært alene om det aller aller meste hele veien. Svigerfamilien bor langt unna, og min familie prioriterer heller mine søsken og deres barn. Så det er lite hjelp å hente. Utviklingstrinn og tenner - ja mulig, men i mange måneder i strekk? Lurer på om jeg begynte å merke at hun sov dårlig og trengte mye hjelp for å sovne en gang før utviklingstrinn 4, og siden har det bare gått nedover. Når jeg ber om tips og råd blir jeg bare ledd av nærmest for det er jo et problem påført av meg dette visstnok - hun er vant til å få hjelp til å sovne (bortskjemt som enkelte foretrekker å kalle det), så enten må jeg belage meg på å fortsette å hjelpe henne til å sovne, og å fortsette å sove, eller så må jeg «bare slutte å hjelpe henne i søvn». Tror jeg har prøvd absolutt alle triks i boka, men nå har jeg ikke overskudd til mer. Sitter bare og vugger apatisk på vogna dag ut og dag inn, orker ikke lenger å trille tur, for da blir jeg iallfall fullstendig utslitt, om jeg ikke skal få senket skuldrene LITT de få minuttene han sover. Bæresele funket mellom 4 og 5 måneder, så ble han for utålmodig. Spenner seg og åler seg som en mark for å få se mer enn han allerede ser. Prøvd mere fast føde, mindre fast føde, kaldt rom, varmt rom, samsoving, egen seng, vugge, med babynest, uten babynest, bad før leggetid, frisk luft før leggetid, lese, synge, prøvd alt. Han kan til nød sovne ned flaske, men da må han ha flaske hver gang han våkner gjennom natta for å få sove igjen. Er så sliten nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, godt å bli møtt med forståelse her ❤️ Anonymkode: d7f03...0f4 Skjønner det er tøft, og spesielt med syk man oppå det hele.. Du bør prate med fagkyndig, og få hjelp du også. Barnet kan reagere på eventuelt stresset du bærer på innveldig, selv om de er små er de jaggu kloke. Tenker at for en periode så prøv å samsov så hun kan føle trygghet, selv om hun er trygg så kan hun føle seg utrygg pga situasjoen som skrevet over fordi du er stresset.. Og prøv å gjør det positivt rundt deg og henne, kom dere ut dere to og få litt inputt av det fine rundt dere. Og igjen, snakk med en fagkyndig. Du trenger det virkelig <3... Anonymkode: 161b3...5ec 2
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #15 Skrevet 15. november 2017 Vil anbefale boka sov uten gråt. Holder på med triksene selv så pga samme problemer som deg og begynner å se noe forbedring Anonymkode: e283d...1b8 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #16 Skrevet 15. november 2017 Mitt forslag: få babyen oppi en bæresele eller sjal på ryggen, og så går du og gjør noe hyggelig for deg. De ser mer på ryggen og er ofte vesentlig mer tålmodig der. Så går du på kjøpesenteret eller treffer en venninne eller noe som gir deg energi. Ofte sovner de mens du beveger deg også. Og er hun misfornøyd der, så jaja. Da har du i det minste hendene fri. Liker hun TV? Da setter du på TV og døser ved siden av. Sangfoni og musikkvideoer med NRK super er fint for de minste. Har du prøvd vippestol med vibrering osv? Sjekk ut facebook og venner og bekjente, mye å få lånt eller kjøpt brukt til en rimelig penge. Så foreslår jeg at du skaffer deg litt avlastning. Har kommunen din home start? Har du noen venninner eller gode kollegaer som kunne stilt opp et par timer så du får sovet? Ser du sier at familien din prioriterer dine søsken og deres barn. Da foreslår jeg at du griner litt i telefonen til dine søsken og ber DEM om hjelp. Plasser ungen hos dem en liten stund. De er ofte fornøyd på besøk med andre barn tilstede også Her tenker jeg at du bare må gjøre det som skal til for å overleve. Drit i mammapolitiet og gjør det som funker der og da for at dere skal komme dere gjennom dagen. Du kan ikke skjemme bort en baby, og de som har sagt det til deg kan bare skamme seg. De tar FEIL. Anonymkode: cdd6f...b38 6
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #17 Skrevet 15. november 2017 Forstår deg svært godt. Vet alt om dette med sykdom, småbarn og uten familie som kan bistå / avlaste. Synst du skal be svigerforeldre / svigermor komme og hjelpe til. Det er tross alt deres sønn som er syk. I tillegg deres barnebarn. Sist men ikke minst bør de forstå at mye faller på deg. På en annen side kan de tenke - du har din familie i nærheten - dermed får du hjelp. Få også til et møte med din mor / foreldre - forklar situasjonen - be om hjelp. Familien bør stå oss nermest i vanskelige situasjoner Av ulike grunner er det dessverre ikke alltid slik. Her må du svelge stoltheten og bruke nettverket ditt. Vi kan ikke klare alt - i de mest utfordrende periodene i livet. Lykke til! :-) Anonymkode: 26bd7...e22 4
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #18 Skrevet 15. november 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Sånn er det rett og slett. Mulig utviklingssprang, noe du kan google. Få mannen til å avlaste deg litt eller familiemedmem som er deg nært. Skjønner deg veldig godt, men nå er jeg alenemamma og stått i det meste og vært igjennom det meste, pluss en hel haug med sykdommer og spesielt etter barnehage start. Nytter ikke skrike heller, barnet reagerer på det sånn at du er klar over det! Har du prøvd å la mini bli ordentlig mett da? Får mini fast føde? Og igjen, få noen til å avlaste deg litt sånn at du kan få roa deg ned og hvilt litt. Anonymkode: 161b3...5ec Ventet på den. Alltid i slike tråder der ts spør om råd og hjelp så skal noen komme inn og si "sånn er det/helt normalt". Nei det trenger ikke være "sånn" babyen er 7 mnd. det må gå an å sette inn noen tiltak. Snakk med helsesøster, prøv å lag det et opplegg og hold deg til det (opp ned metoden, hysjemetoden etc...) Anonymkode: 34241...81b 13
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #19 Skrevet 15. november 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ventet på den. Alltid i slike tråder der ts spør om råd og hjelp så skal noen komme inn og si "sånn er det/helt normalt". Nei det trenger ikke være "sånn" babyen er 7 mnd. det må gå an å sette inn noen tiltak. Snakk med helsesøster, prøv å lag det et opplegg og hold deg til det (opp ned metoden, hysjemetoden etc...) Anonymkode: 34241...81b Realiteten er at det er sånn, og da MÅ man stå i det og finne ut av hva, hvorfor og hvordan.. Og lest innlegget til ts om igjen og svaret hennes.. Og det må alltid komme noen som må reagere på noe enn å svare på hva faktisk TS skriver... Jeg skriver også lenger ned, at for en periode så er det kanskje lurt å samsove litt, for at mini skal føle seg trygg, selv om hun er trygg så kan det hende mors stress rundt sykdom hos far kan få ungen til å føle seg utrygg. Barn senser mer enn man tror!! Anonymkode: 161b3...5ec
AnonymBruker Skrevet 15. november 2017 #20 Skrevet 15. november 2017 Pass på deg selv. Hvis ikke kan du ikke passe på barnet. Unger har blitt ristet i hjel fordi foreldrene har klikket. Bruk ørepropper når ungen trasser. La ungen ligge å surve litt så kanskje den roer seg av seg selv. Slapp av litt og konsentrer deg om det viktigste. Ikke stress deg opp av den minste ting. Anonymkode: 873ea...200 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå