Gaslighting - å få den andre til å tvile på virkeligheten

[AnonymBruker]

https://www.tengel.no/gaslighting-nar-partneren-roter-med-hodet-ditt-2/

http://kilden.info/2013/12/10/gaslighting-psykisk-mishandling/

Det har vært en del snakk om gaslighting - at en kjæreste sier at ting som har skjedd, ikke har skjedd - i forbindelse med psykopater og personlighetsforstyrrelser, men jeg synes det virker som at en del "vanlige" (?) folk gjør dette i forbindelse med brudd, altså 6-24 måneder i forveien før et brudd. Det er kanskje fordi man er på et spesielt sted mentalt når man forbereder seg på å kanskje slå opp. Man vrir på ting som har hendt, gjerne i kombinasjon med sinne, og styrer den felles virkeligheten i en annen retning. Kanskje tror man på det selv? 

En eks av meg, reagerte sinnsykt på at jeg ved et uhell ødela et dørskilt hun hadde fått i presang. Man skulle tro at dørskiltet var et barn jeg hadde sparket til på pur jævel. Det som i skjedde, var at jeg slo døra litt hardt igjen, slik at skiltet (som hang på andre siden) ramlet ned og fikk noen skader som jeg skyndte meg å reparere. Så egentlig var det jo ikke noe jeg gjorde mot henne i det hele tatt. Det var bare dårlig oppheng på dørskiltet. Men i hennes historie var jeg ute etter å ta henne og ødelegge for henne. Andre ting som skjedde, var at da jeg bemerket at hun virket fjern og "svevende", sa hun at jeg måtte være i ferd med å være sprø, siden vi nettopp hadde giftet oss og det umulig kunne være noe galt med forholdet vårt. Da hun dro på en reise og jeg sa at jeg følte noe innevarslende og nesten som at reisen var et brudd, bare lo hun av meg og sa jaja. Jeg hadde så mye rart for meg, mente hun. Jeg utviklet angst-symptomer (jeg har omtrent aldri ellers hatt angst) og begynte å tvile på at jeg var mentalt stabil, siden jeg ble motsagt på mitt bilde av virkeligligheten. Det var en test på min evne til å skjære gjennom, konfrontere og ta konsekvenser av det jeg opplevde. Jeg turde ikke spørre noen om jeg var i ferd med å bli gal... Det endte med at jeg var utro. Min eks innrømmet i ettertid at hun selv flørtet mye med en hun hadde omtalt som en venn. Hun likte ikke at jeg var utro, forklarte hun, ikke fordi hun ble så sjalu, men hun så på det som "enda en dum ting jeg gjorde". Min eks forklarte at det hum mente med "dumme ting", var for eksempel at jeg likte å være med venner. Jeg burde ikke ha venner hun ikke hadde forhåndsgodkjent eller som hun ikke gikk sammen med. Mens hun skulle beholde sine venner uansett hva jeg syntes om dem. En annen dum ting jeg gjorde, var å være nær med familien min. Selv om hun selv var veldig nær sin egen familie. Selv hadde hun flere fobier hun ikke gjorde noe med, men mente jeg var dum som hadde klaustrofobi. Andre "dumme ting", kunne være å et organisasjonsverv, slurpe suppe, eller ikke like å ta bananbåt i syden. Alt vi var likt eller forskjellig på, var at jeg var "dum". Og alt skjedde så fort at jeg liksom ikke trodde mine egne sanser.

En annen eks påstår at en del av grunnen til at det ble slutt, var jeg "bare ikke gadd å sove sammen mer". Det som skjedde, var at eksen min begynte å snorke som et sagbruk (på grunn av allergier, fant vi ut etterhvert) og nektet å gå til legen, selv om jeg bad insistendig. Etter 1 ukes elending søvn, trakk jeg inn på stua.  "Det er jo grusomt at du ligger på stua. Vi har ikke noe samliv mer" "Men så gå til legen da!" "Jeg trenger ikke lege. Det går over av seg selv hvis du bare sover hos meg igjen". "Jeg får ikke sove, har jeg sagt. Og jeg får faktisk vondt i øret. Og dette kan du løse selv." Enden på visa var at kjæresten etter noen uker gikk til legen, fikk allergipiller, problemet var løst på 2 dager med ny medisin. Og fra da sov vi i samme seng. Men i min eks' beretning, handler dette om at jeg "ikke ville støtte en kjæreste" og avviste forsøk på kontakt. Min eks påsto etter bruddet at livet med meg gav søvnproblemer. "Jeg sov så dårlig den siste tiden med deg" (eh ja, fordi du fikk allergi og ikke ville ta medisiner...). Ellers var det mange scener der min eks gav meg "oppgaver" (bruke mindre penger, gjøre mer husarbeid, pusse opp, kjøpe utstyr til hjemmet osv) som jeg langt på vei gjennomførte, snakket han som om jeg aldri gjorde noe for å forbedre meg eller bidra. Da vi skulle pusse opp badet og det viste seg etter en del snakke med firmat at ønskene var for dyre for vår lommebok, ble han sint - på meg. Selv om jeg hadde gjort all reserachen og lett etter billig løsninger. Vår nest siste krangel handlet om min mistanke om at han kanskje var på vei ut av forholdet, der eksen ble sint og såret fordi jeg "en gang kunne si noe så vilt". Vår siste krangel handlet om at jeg ikke skjønte hva det var han mente jeg hadde gjort galt den gangen og derfor ikke kunne svare på det. Og at min eks ble rasende fordi "du kritiserer sånn at jeg føler meg mislykket". Kanskje trengte min eks noen som kunne blåse i logikk og roe ham ned som et barn. Men jeg opplevde det som gashlighting-adferd. Jeg sliter fortsatt med følelsen av å være verdiløs, jeg kjenner meg igjen i punktene http://kilden.info/2013/12/10/gaslighting-psykisk-mishandling/. Som ved det første bruddet, var det vanskelig å snakke med andre, eller selv bryte opp. fordi jeg lurte på om jeg var i ferd med å bli sprø. Jeg ble manipulert ved at eksen gav med ene hånda og tok med den andre. 

Kanskje det er nettopp det som skjer når man mister følelsene; at følelsene og oppfatningsevnen blir forvrengt, at man ser den andre i stadig mer negativt lys, og at man tolker alt i verste mening, som hos en fiende? Men det er jo sånne ting som sitter i, og er ekkelt å tenke tilbake på, selv etter at det er blitt slutt og man har fått seg en ny kjæreste. 

Hva tenker du om dine brudd - begynte den ellers rimelig hyggelige eksen din å oppføre seg litt psykopat-aktig i opptrappingen før dumping? Hvordan taklet du i så fall det? Hva hadde du sagt om en venn sa "jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men jeg føler meg så rar rundt kjæresten min"? 

Anonymkode: ebd65...072

[AnonymBruker]

http://www.lovepanky.com/my-life/relationships/signs-of-covert-narcissism

Anonymkode: 8e702...3be

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390

Anonymkode: 8e702...3be

[AnonymBruker]

Det er nok slik i slutten av en del forhold. Det er vanskelig å slå opp og spesielt hvis du faktisk er glad i og bryr deg om den du er med men har innsett at forholdet ikke er for deg lenger. Tror mange ønsker å dytte det litt under teppet for å prøve å skåne den andre mens det i realiteten gjør det mye verre. 

Har selv tatt dumme valg ved avslutningen av et forhold men jeg tror også at det å gjøre feil kan lære oss mye til senere. 

Anonymkode: 7f5fd...bf3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

http://www.lovepanky.com/my-life/relationships/signs-of-covert-narcissism

Anonymkode: 8e702...3be

Det er vel når du blir klar over at en annen driver med deg at du kan unnslippe tåkeleggingen og faktisk fokusere på deg selv og dine styrker. 

Anonymkode: 7f5fd...bf3

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://www.lovepanky.com/my-life/relationships/signs-of-covert-narcissism

Anonymkode: 8e702...3be

Jeg tenker ikke alt dette om mine ekser, altså. Hverken at de er narsissister eller har noen andre personlighetsforstyrrelser. De hadde sine feil, men gav hverken f i andre folk eller noe annet. Helt gjennomsnittlig empati, kanskje over middels "til vanlig". Det jeg er opptatt av var hvordan de snudde relativt kort tid før det ble slutt. Og begynte på en annen type oppførsel enn de hadde hatt før, tidligere i forholdet. Som plutselig lignet på narsissisme med elementer som selvsentrert, tåler ikke kritikk, snarsint, misunnelig, andre kan ikke gjøre noe rett etc. Kanskje er det så enkelt som at vi alle kan bli i overkant selvsentrerte av å befinne oss et sted vi sterkt ønsket at vi ikke var. 

Anonymkode: ebd65...072

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva gaslighting er.. dette er litt for abstrakt for meg. Hva betyr det, sånn enkelt forklart? Jeg tror ikke jeg hadde merka om noen hadde gjort det jeg, siden jeg ikke skjønner hint. Også er jeg blond. 

Anonymkode: edf26...d97

[AnonymBruker]

Dersom du tviler på "virkeligheten" fordi noen du kjenner sier at noe som har skjedd ikke har skjedd, så er du en svak person. 

Anonymkode: c0531...6f3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du tviler på "virkeligheten" fordi noen du kjenner sier at noe som har skjedd ikke har skjedd, så er du en svak person. 

Anonymkode: c0531...6f3

Hæ? Hvorfor skulle man tvile på virkeligheten lissom? Høres psykt ut. 

Anonymkode: edf26...d97

[CamillaCollett]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er nettopp det som skjer når man mister følelsene; at følelsene og oppfatningsevnen blir forvrengt, at man ser den andre i stadig mer negativt lys, og at man tolker alt i verste mening, som hos en fiende? Men det er jo sånne ting som sitter i, og er ekkelt å tenke tilbake på, selv etter at det er blitt slutt og man har fått seg en ny kjæreste. 

Hva tenker du om dine brudd - begynte den ellers rimelig hyggelige eksen din å oppføre seg litt psykopat-aktig i opptrappingen før dumping? Hvordan taklet du i så fall det? Hva hadde du sagt om en venn sa "jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men jeg føler meg så rar rundt kjæresten min"? 

Anonymkode: ebd65...072

Jeg forstår hvilket fenomen du sikter til, men jeg er ikke tilhenger av å sykeliggjøre det, med mindre det er helt ekstremt. Et forhold i sluttfasen ER vanskelig, selv om ingen av menneskene involvert er har psykopatiske trekk.

Når man mister følelsene for noen tolker man dem ikke lenger i et velvillig lys, og det kan så absolutt føre til at det som ellers ville vært bagateller blir store saker. Det kan hende det er som du sier, at følelser og oppfatning blir litt forvrengt, men det samme kan man jo si om positive forhold: Man gir gjerne en partner man er glad i mye mer goodwill enn man gir mange andre. Følelser har stor betydning for hvordan man fortolker, og dermed også behandler, andre.

Jeg tror heller ikke nødvendigvis det ligger vond vilje bak slikt. 

Det er jo brutalt enkelt: Noen blir til slutt bare feil for hverandre. Og da blir det ikke hyggelig lenger, selv om begge i utgangspunktet er ålreite individer.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Hvorfor skulle man tvile på virkeligheten lissom? Høres psykt ut. 

Anonymkode: edf26...d97

Feks, om noen kommer inn på badet ditt og pisser på veggen mens du står utenfor. Og så går du inn og ser rotet, og sier har du pissa på veggen, og så sier de nei, det må du har gjort

Anonymkode: c81ef...a6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du tviler på "virkeligheten" fordi noen du kjenner sier at noe som har skjedd ikke har skjedd, så er du en svak person. 

Anonymkode: c0531...6f3

Hvis du ikke har hatt en kjæreste med denne typen oppførsel (rundt et brudd), er jeg veldig usikker på hvorfor du svarer i tråden som omhandler det.

Anonymkode: ebd65...072

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Hvorfor skulle man tvile på virkeligheten lissom? Høres psykt ut. 

Anonymkode: edf26...d97

Les dette, så vil du forstå,  http://kilden.info/2013/12/10/gaslighting-psykisk-mishandling/

 

Anonymkode: f58c5...1e4

[AnonymBruker]

53 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg forstår hvilket fenomen du sikter til, men jeg er ikke tilhenger av å sykeliggjøre det, med mindre det er helt ekstremt. Et forhold i sluttfasen ER vanskelig, selv om ingen av menneskene involvert er har psykopatiske trekk.

Når man mister følelsene for noen tolker man dem ikke lenger i et velvillig lys, og det kan så absolutt føre til at det som ellers ville vært bagateller blir store saker. Det kan hende det er som du sier, at følelser og oppfatning blir litt forvrengt, men det samme kan man jo si om positive forhold: Man gir gjerne en partner man er glad i mye mer goodwill enn man gir mange andre. Følelser har stor betydning for hvordan man fortolker, og dermed også behandler, andre.

Jeg tror heller ikke nødvendigvis det ligger vond vilje bak slikt. 

Det er jo brutalt enkelt: Noen blir til slutt bare feil for hverandre. Og da blir det ikke hyggelig lenger, selv om begge i utgangspunktet er ålreite individer.

Nei, jeg mener ikke å kalle det ondt, men det er oppførsel som er nedbrytende. Små, små drypp - mye rare ting, ikke bare slemme. Det er nok ikke ment sånn, men det kommer ut som litt som at man pisser på katta si og deretter klager over at den lukter vondt. Jeg ser selvfølgelig ting i mer positivt lys når jeg er forelska, og det er derfor jeg ikke stakk ved første rare ting... 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva gaslighting er.. dette er litt for abstrakt for meg. Hva betyr det, sånn enkelt forklart? Jeg tror ikke jeg hadde merka om noen hadde gjort det jeg, siden jeg ikke skjønner hint. 

Anonymkode: edf26...d97

Det trenger ikke være snakk om hint. Det kan være så enkelt som at noen sier at himmelen er grønn og ikke blå. Og at folk får skylda for ting de ikke har gjort. 

For eksempel at da kjæresten min begynte å få store snorkeproblemer, og ikke gjorde noe med det før etter 5 uker, så var det ifølge eksen min skyld at vi sov de ukene fra hverandre, ikke han. Ifølge ham var det jeg som "skapte avstanden mellom oss", selv om jeg først gråt av søvnmangel og da jeg var kommet på sofaen maste på ham at han skulle gå til legen. Og legebesøket tok knekken på snorkinga (det var allergi). Stadig flere av samtalene våre var som å prøve å snakke med et veldig lite og veldig sint barn. Og da tenker man ok, han tenker nok ikke helt klart akkurat nå...Men etter flere sånne hendelser, begynner man å tvile på ting. Har jeg drømt? Hvorfor sier den andre at ting har skjedd, som ikke har skjedd? Er det han eller jeg som er gal? 

Anonymkode: ebd65...072

[AnonymBruker]

Minner meg litt om exen min, det der med gaslighting. Hvis jeg har forstått det rett. 

Jeg skulle flytte. (Jeg og exen bodde ikke sammen) Pappa og jeg var på møbelbutikken og måtte kjøpe møbler. Vi skulle bare handle litt, sette det i leiligheten og dra hjem igjen til foreldrene mine. Skulle altså ikke treffe exen min den dagen. 

Da vi var på butikken diskuterte vi litt størrelse på seng. Jeg hadde veldig lite soverom i leiligheten og vurderte da en 90-seng. Men så kom vi frem til å kjøpe 120, jeg skulle jo ha besøk av han jeg var sammen med innimellom og! Jeg og pappa vitsa litt om det.. "Skal kjæresten din sove på gulvet eller?" Noe sånt. Vi syns det var morsomt. 

En stund gikk, og jeg flyttet ordentlig inn. Han jeg var sammen med kom på besøk, og jeg fortalte om vitsinga jeg og pappa hadde om senga da vi var på møbelbutikken. 

Da ble exen min streng. Han mente at pappa hadde måtte overtale meg til å kjøpe 120 seng i stedet for 90. At jeg nærmest hadde forlangt å ha 90. Og at når pappa hadde nevnt at kjæresten jo skulle overnatte, så hadde jeg ikke brydd meg. Og dette visste exen min fordi han mente at han hadde VÆRT DER! I butikken! Sammen med meg og pappa! Noe han ikke var. Det ble jo en svær krangel, og jeg var nesten på nippet til å ringe pappa på høyttaler for å bevise for exen at det var bare jeg og pappa som var på butikken. Men jeg gadd ikke, ville holde pappa utenfor det der.

Ikke lenge etter slo jeg opp. Syns det er helt utrolig at noen kan juge sånn. Jeg ble helt sjokka. 

Anonymkode: 532c6...2da

[AnonymBruker]

" Alt  er DIN feil "

Anonymkode: 4678a...41c

[AnonymBruker]

Jeg tror det er flere ting som kan spille inn.

Selv håper og tror jeg det er ganske få som bevisst "gaslighter" for å skade - altså går inn for å få andre til å tro at de er gale, men jeg tror også at gaslighting forekommer i mange grader og kan skade allikevel.

Det er vist at man kan få falske minner, og oppleve ting som virkelig. Enten man er overbevist om at en har sagt noe, at en har hatt på seg rød genser eller at man har vært med på noe man faktisk ikke har vært med på. Hjernen er en merkelig greie Får man høre mange nok ganger at man tar feil, så er det også lett å bli usikker på egen virkelighetsoppfattelse.

Beklager - innlegget blir nok litt rotete, men jeg har lyst å prøve å sette ord på tankene mine i forhold til temaet

Ofte tror jeg det kan være mer eller mindre mangel på selvinnsikt og evne til å se på ting fra flere vinkler. Samtidig tror jeg veldig mye er følelsesstyrt, og med mer eller mindre evne (eller noen ganger ønske) til å innse at man kanskje misforstod noe - så blir egen sannhet desto hardere forsvart.

En del (alle?) reagerer følelsesmessig på en del ting som skjer. Dersom man ikke klarer å se forbi egen reaksjon - så tolker man det andre gjør ut fra seg selv. Det blir da/oppleves som vedkommenes sannhet.

Jeg opplevde det i et forhold slik - vi var f.eks. i en butikk. Jeg kunne stoppe opp for å se på en stavmikser for å se hvilke funskjoner den hadde - han opplevde det som om jeg ønsket den stavmikseren. Han syntes sannsynligvis ikke han hadde råd til den stavmikseren, eller kanskje han ikke hadde lyst å bruke penger på den. Han opplevde det i alle fall som om jeg forventet at han skulle kjøpe den til meg. Helt uriktig. Jeg bare så på den og var nysgjerrig. Han klarte allikevel ikke å se at jeg ikke ønsket den, og at jeg heller ikke hadde bedt om at han skulle kjøpe den. Hans sannhet var at jeg var grådig og forventet at han skulle bruke penger på den. Min opplevelse var at han følte at det var hans ansvar å gi meg ting jeg hadde lyst på og han tolket hele tiden mine behov utfra egne tanker og ideer. Som ofte var langt fra hva jeg ønsket. Jeg forsto aldri hvordan jeg kunne forklare at det var en misforståelse. Jo mer jeg prøvde å forklare, jo vanskeligere og mer bitchete/kranglete var jeg. I tillegg til at han trodde jeg løy.

Jeg opplevde ham som ektremt følelsesstyrt og umulig å nå inn til.

Jeg tror brudd og vanskeligheter i parforhold gir næring til de følelsesstyrte tankene hos mange av oss. Vi går i selvforsvar og tror og tolker den andre utfra egne følelser.

Det gir nok ofte feil konklusjon.

Andre ganger tror jeg noen kanskje er mere fokusert på å ikke "miste ansikt". Det blir en form for konkurranse hvor man kanskje skal balansere bildet, fordi man føler at man selv er blitt misforstått eller kanskje straffet for egne feil. Jeg tror altså at man kanskje vrir litt på sannheten fordi det føles rettferdig. Eller fordi man ikke vil innrømme for seg selv eller andre at man misforstod noe. Kanskje at man såret noen fordi man tok feil.

Noen tror jeg også er opptatt av makt. Det er den siden jeg har vanskeligst å forstå. Når man faktisk prøver å få andre til å tvile på seg selv, egne beslutninger, egne opplevelser og egne evner. Han jeg var sammen med hadde noe av det. Han var livredd for at jeg skulle dra min vei, og jeg opplevde det som om han prøvde å sikre seg ved at jeg skulle tro at jeg ikke kunne klare meg uten ham. Det var også noe av det verste jeg sa til ham - i følge ham selv. Det at jeg ikke trengte å være sammen med ham, men at jeg valgte å bli sammen med ham fordi jeg ble glad i ham. Han opplevde det som mangel på respekt at jeg kunne finne på å si noe slikt.

 

Anonymkode: f8be6...e2d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dine erfaringer høres ut som "gaslighting", må jeg innrømme. Det er langt mer systematisk, ondsinnet og spesifikt. Det du beskriver, er helt vanlige, men destruktive mekanismer i sviktende forhold.

Anonymkode: 69991...896

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke dine erfaringer høres ut som "gaslighting", må jeg innrømme. Det er langt mer systematisk, ondsinnet og spesifikt. Det du beskriver, er helt vanlige, men destruktive mekanismer i sviktende forhold.

Anonymkode: 69991...896

Jeg uttalte meg kanskje uklart. Jeg mente ikke at det er gaslightning helt a la hos folk med personlighetsforstyrrelser. Det er som du sier mer utstrakt og langvarig. Jeg tror ikke mine ekser har den problematikken og understreket at det var utypisk oppførsel hos dem under bruddet. Og så spurte jeg om andre har erfart nettopp dette at folk oppfører seg rart og slemt under brudd, sånn at man ellers kunne mistenke dem for å være rart skrudd sammen, men at de bare er sånn i forbindelse med brudd. Hører gjerne fra andre som har samme erfaring med at den som vurderer å gå, er slem på denne måten i prosessen. 

Anonymkode: ebd65...072

[AnonymBruker]

Enig med kommentaren over her. Gaslighting skjer ikke idet forholdet er på hell, og man har mistet følelsene. Det skjer i større og mindre drypp helt fra starten, eller gjennom hele relasjonen. Det er derfor det blir vanskelig, derfor man mister seg selv og det er derfor det er destruktivt. 

Han fikk meg til å tro det var noe galt med meg, på ulike svært subtile måter, selv da vi var ganske ferske og veldig forelsket (jeg iallefall). Han agerte at han alltid hadde rett og jeg alltid tok feil med største selvfølgelighet i verden. Det fortsatte han med til jeg var blitt en nervøs klump som ikke fant meg selv igjen i speilet mange år senere. 

På slutten av forholdet under bruddet, da vi var blitt "enige" om å gå fra hverandre, var han mer sjarmerende og karismatisk enn noensinne. Ikke snev av den uforutsigbare mannen Jeg hadde levd under altfor lenge. 

Anonymkode: 21f03...9d2