Gangen i det hele, hjelp!

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen som kunne forbarmet seg over sitt tastatur og meg og forklart meg ordentlig hvordan ivf behandling egentlig fungerer, trinn for trinn, gjerne med ventetider osv. 

Litt info. Vi har prøvd lenge, henvist av gynekolog til riksen nå. Jeg har hatt lapraskopi og fått påvist mild endo. 

Han har azoospermi og fine hormonprøver (de sitter fast der inne og kommer ikke ut)

Hva kan vi forvente oss fremover? 

Anonymkode: 849ea...4c3

[Rosmerta]

Følger, jeg er litt på samme stedet selv. Håper noen har noen svar :-)

[miore]

Her finner du ventetider til de offentlige sykehusene. Hos de private er det tilnærmet null ventetid. 

Under forsamtalen (etter at all utredning er ferdig) snakker man om fertilitets-/prøverhistorien, og tar gjerne en vaginal UL av kvinnen for å telle antrale follikler. De forklarer gjerne også nærmere hvordan prosessen skal foregå - det finnes nemlig noen alternativer her. Jeg kan kort skissere de to vanligste løpene:

I det offentlige brukes stort sett såkalt "lang protokoll", eller agonist-kur. Da nedregulerer man først den normale kjønnshormonproduksjonen for kvinnen ved hjelp av en nesespray (ofte syranela eller supercur). Dette er såkalte GnRH-agonister, som "oversvømmer" GnRH-reseptorene så de til slutt slutter å reagere på kommandoen om å produsere LH og FSH. Dette er det egentlig ikke så viktig å forstå for den som går gjennom det (jeg er over snittet interessert ), poenget er at det resulterer i en slags kunstig overgangsalder, og mange merker en del bivirkninger som følge av dette.  

Etter at man har gått på nesespray i 2-3 uker, og etter at man har fått en menstruasjonsliknende blødning, er man gjerne til en ultralydkontroll for å sjekke at man ikke har noen follikler som vokser og er tilstrekkelig nedregulert. Da kan kvinnen begynne på sprøyter med FSH (follikelstimulerende hormon), feks puregon, gonal f, rekovelle, bemfola; eventuelt en blanding av FSH og LH (menopur) samtidig som de fortsetter på nesesprayen - nesesprayen forhindrer at man får eggløsning på egenhånd, siden den har gjort at kroppen ikke "orker" å høre på kommandoen om å lage mer LH lengre. Noen FSH-sprøytene er engangssprøyter, noen likner insulinpenner, og alle er lette å bruke - men du skal få sprøyteopplæring før du starter på dem.

Når man begynner på disse sprøytene, merker man gjerne mindre til bivirkningene av nesesprayen. Sprøytene stimulerer follikelvekst. Helst skal du ha a 5-15 follikler av omtrent like stor størrelse. Du vil bli fulgt opp med en eller flere ultralydkontroller underveis for å sjekke at veksten skjer som den skal. Etter en kontroll kan det være aktuelt å justere dosen din litt.

Når du har fått minst tre follikler over 17 mm i diameter (det var kriteriet på min klinikk, de fleste opererer med liknende kriterier selv om de ikke er identiske over alt) kan du sette eggløsningssprøyte. Dette er en sprøyte som inneholder graviditetshormonet hcg. Det er gjerne av typen ovitrelle, som er en engangssprøyte som likner på en insulinpenn. Eggløsningssprøyten simulerer LH-toppen under en normal eggløsning, og fører til at eggcellene foretar den endelige eggmodningen: Enkelt forklart vokser de gjerne litt til, samt at de går fra å bestå av 46 til 23 kromosomer så de er klare til å blande seg med en sædcelle.

36 timer etter eggløsningssprøyten er det klart til uttak. Du blir godt dopet ned med beroligende og smertestillende (det varierer fra klinikk til klinikk hva slags type som brukes, noen bruker tabletter mens andre bruker veneflon). Deretter tar legen en ny sjekk med intern UL, og når h*n har orientert seg er det klart til selve uttaket. Da stikkes en lang nål gjennom skjedeveggen og føres opp til eggstokken. Hver follikel i passe størrelse punkteres, og innholdes suges ut gjennom en lang slange og inn på laben. Det er vanlig at de roper der inne når de finner et egg, i alle fall det første, så du ikke trenger å bekymre deg for dét. Dette gjentas på andre siden. Det er ikke til å stikke under en stol at det kan være veldig ubehagelig, men det er heldigvis unnagjort på kort tid. For de fleste er det ikke veldig smertefullt, selv om noen er uheldige og opplever det slik. Etterpå trilles du inn på et rom der du kan vente og "hvile ut rusen".

Siden mannen har azoospermia må dere videre ha TESE/TESA eller PESA, der sædcellene hentes direkte ut fra testiklene eller fra pungen, enten ved hjelp av aspirasjon eller biopsi. Aspirasjon er samme type prosedyre som egguttak, mens biopsi er et lite kirurgisk inngrep. Jeg er ikke veldig godt kjent med akkurat denne delen da vi ikke har benyttet oss av den selv, men jeg har inntrykket av at TESA/PESA (altså aspirasjon) er vanligere enn TESE.

Når både egg og sædceller er klare, skjer befruktningen ved hjelp av ICSI. Det betyr at hvert egg blir injisert med én sædcelle. Klinikken velger da ut sædceller som ser bra ut under mikroskopet. Dagen etter vil dere få informasjon om befruktningsraten. Alt etter hva klinikken foretrekker og hvor mange befruktede egg dere får, vil dere få tilbakeplassert et egg to til fem dager etter uttaket. I mellomtiden ligger de trygt og godt plassert i en inkubator i et medium som gir dem den næringen de trenger. Innsettingen skjer ved at egget blir ført gjennom et langt, tynt rør gjennom livmorhalsen og inn til livmoren. Dette er verken vondt eller ubehagelig, det kjennes ut som en helt vanlig gynekologisk undersøkelse med spekulum.

Etter dette er det bare å vente, vente og vente - og til slutt forhåpentligvis teste positivt  

For folk som ikke er TS er det sannsynligvis ikke nødvendig med verken TESA eller ICSI, selv om sistnevnte er vanlig med dårlig sædkvalitet eller gjentatte forsøk med dårlig befruktning. I så fall blander man enkelt og greit litt sperm i hver petriskål med egg, og lar eggceller og sædceller i siste instans bli venner på gamlemåten.

Alternativet til lang protokoll heter oppfinnsomt nok kort protokoll, eller antagonist-kur. Hovedforskjellen her er at man ikke nedregulerer hormonene på forhånd. Det tar med andre ord oppimot en måned kortere tid, ergo navnet. Da begynner man rett på FSH-sprøyter på dag 2 eller 3 av kvinnens syklus. Etter et visst antall dager (gjerne på syklusdag 6, men det kan gå lengre tid) begynner man på én sprøyte til. Dette er gjerne Cetrotide, Orgalutran eller Ganirelix. Dette er en såkalt GnRH-antagonist, som blokkerer GnRH-reseptorene og dermed forhindrer kroppen i å produsere LH selv. Igjen, never mind det tekniske/biologiske om det blir for komplisert, hovedpoenget er at disse sprøytene gjør at man ikke får spontan eggløsning selv om man ikke er nedregulert. Bortsett fra dette er løpet med kontroller, eggløsningssprøyte, uttak, TESA, ICSI (eller IVF for dem uten sædproblemer) og innsetting det samme som før.

Puh - jeg har sikkert glemt noe! Skyt i vei om dere har spesifikke spørsmål.

[Rosmerta]

53 minutter siden, miore skrev:

Her finner du ventetider til de offentlige sykehusene. Hos de private er det tilnærmet null ventetid. 

Under forsamtalen (etter at all utredning er ferdig) snakker man om fertilitets-/prøverhistorien, og tar gjerne en vaginal UL av kvinnen for å telle antrale follikler. De forklarer gjerne også nærmere hvordan prosessen skal foregå - det finnes nemlig noen alternativer her. Jeg kan kort skissere de to vanligste løpene:

I det offentlige brukes stort sett såkalt "lang protokoll", eller agonist-kur. Da nedregulerer man først den normale kjønnshormonproduksjonen for kvinnen ved hjelp av en nesespray (ofte syranela eller supercur). Dette er såkalte GnRH-agonister, som "oversvømmer" GnRH-reseptorene så de til slutt slutter å reagere på kommandoen om å produsere LH og FSH. Dette er det egentlig ikke så viktig å forstå for den som går gjennom det (jeg er over snittet interessert ), poenget er at det resulterer i en slags kunstig overgangsalder, og mange merker en del bivirkninger som følge av dette.  

Etter at man har gått på nesespray i 2-3 uker, og etter at man har fått en menstruasjonsliknende blødning, er man gjerne til en ultralydkontroll for å sjekke at man ikke har noen follikler som vokser og er tilstrekkelig nedregulert. Da kan kvinnen begynne på sprøyter med FSH (follikelstimulerende hormon), feks puregon, gonal f, rekovelle, bemfola; eventuelt en blanding av FSH og LH (menopur) samtidig som de fortsetter på nesesprayen - nesesprayen forhindrer at man får eggløsning på egenhånd, siden den har gjort at kroppen ikke "orker" å høre på kommandoen om å lage mer LH lengre. Noen FSH-sprøytene er engangssprøyter, noen likner insulinpenner, og alle er lette å bruke - men du skal få sprøyteopplæring før du starter på dem.

Når man begynner på disse sprøytene, merker man gjerne mindre til bivirkningene av nesesprayen. Sprøytene stimulerer follikelvekst. Helst skal du ha a 5-15 follikler av omtrent like stor størrelse. Du vil bli fulgt opp med en eller flere ultralydkontroller underveis for å sjekke at veksten skjer som den skal. Etter en kontroll kan det være aktuelt å justere dosen din litt.

Når du har fått minst tre follikler over 17 mm i diameter (det var kriteriet på min klinikk, de fleste opererer med liknende kriterier selv om de ikke er identiske over alt) kan du sette eggløsningssprøyte. Dette er en sprøyte som inneholder graviditetshormonet hcg. Det er gjerne av typen ovitrelle, som er en engangssprøyte som likner på en insulinpenn. Eggløsningssprøyten simulerer LH-toppen under en normal eggløsning, og fører til at eggcellene foretar den endelige eggmodningen: Enkelt forklart vokser de gjerne litt til, samt at de går fra å bestå av 46 til 23 kromosomer så de er klare til å blande seg med en sædcelle.

36 timer etter eggløsningssprøyten er det klart til uttak. Du blir godt dopet ned med beroligende og smertestillende (det varierer fra klinikk til klinikk hva slags type som brukes, noen bruker tabletter mens andre bruker veneflon). Deretter tar legen en ny sjekk med intern UL, og når h*n har orientert seg er det klart til selve uttaket. Da stikkes en lang nål gjennom skjedeveggen og føres opp til eggstokken. Hver follikel i passe størrelse punkteres, og innholdes suges ut gjennom en lang slange og inn på laben. Det er vanlig at de roper der inne når de finner et egg, i alle fall det første, så du ikke trenger å bekymre deg for dét. Dette gjentas på andre siden. Det er ikke til å stikke under en stol at det kan være veldig ubehagelig, men det er heldigvis unnagjort på kort tid. For de fleste er det ikke veldig smertefullt, selv om noen er uheldige og opplever det slik. Etterpå trilles du inn på et rom der du kan vente og "hvile ut rusen".

Siden mannen har azoospermia må dere videre ha TESE/TESA eller PESA, der sædcellene hentes direkte ut fra testiklene eller fra pungen, enten ved hjelp av aspirasjon eller biopsi. Aspirasjon er samme type prosedyre som egguttak, mens biopsi er et lite kirurgisk inngrep. Jeg er ikke veldig godt kjent med akkurat denne delen da vi ikke har benyttet oss av den selv, men jeg har inntrykket av at TESA/PESA (altså aspirasjon) er vanligere enn TESE.

Når både egg og sædceller er klare, skjer befruktningen ved hjelp av ICSI. Det betyr at hvert egg blir injisert med én sædcelle. Klinikken velger da ut sædceller som ser bra ut under mikroskopet. Dagen etter vil dere få informasjon om befruktningsraten. Alt etter hva klinikken foretrekker og hvor mange befruktede egg dere får, vil dere få tilbakeplassert et egg to til fem dager etter uttaket. I mellomtiden ligger de trygt og godt plassert i en inkubator i et medium som gir dem den næringen de trenger. Innsettingen skjer ved at egget blir ført gjennom et langt, tynt rør gjennom livmorhalsen og inn til livmoren. Dette er verken vondt eller ubehagelig, det kjennes ut som en helt vanlig gynekologisk undersøkelse med spekulum.

Etter dette er det bare å vente, vente og vente - og til slutt forhåpentligvis teste positivt  

For folk som ikke er TS er det sannsynligvis ikke nødvendig med verken TESA eller ICSI, selv om sistnevnte er vanlig med dårlig sædkvalitet eller gjentatte forsøk med dårlig befruktning. I så fall blander man enkelt og greit litt sperm i hver petriskål med egg, og lar eggceller og sædceller i siste instans bli venner på gamlemåten.

Alternativet til lang protokoll heter oppfinnsomt nok kort protokoll, eller antagonist-kur. Hovedforskjellen her er at man ikke nedregulerer hormonene på forhånd. Det tar med andre ord oppimot en måned kortere tid, ergo navnet. Da begynner man rett på FSH-sprøyter på dag 2 eller 3 av kvinnens syklus. Etter et visst antall dager (gjerne på syklusdag 6, men det kan gå lengre tid) begynner man på én sprøyte til. Dette er gjerne Cetrotide, Orgalutran eller Ganirelix. Dette er en såkalt GnRH-antagonist, som blokkerer GnRH-reseptorene og dermed forhindrer kroppen i å produsere LH selv. Igjen, never mind det tekniske/biologiske om det blir for komplisert, hovedpoenget er at disse sprøytene gjør at man ikke får spontan eggløsning selv om man ikke er nedregulert. Bortsett fra dette er løpet med kontroller, eggløsningssprøyte, uttak, TESA, ICSI (eller IVF for dem uten sædproblemer) og innsetting det samme som før.

Puh - jeg har sikkert glemt noe! Skyt i vei om dere har spesifikke spørsmål.

Wow, så bra svar du hadde! Føler meg litt mer opplyst nå, selv om jeg visste den del på forhånd.

Men jeg lurer litt på ICSI - er det stort sett pga dårlig sædkvalitet at det brukes? Jeg har både endometriose og en veldig mild variant av PCO, så litt spent på hva de har å by på, og litt redd for å få forsøk som er bortkastet hvis det egentlig var noe bedre...

[miore]

3 minutter siden, Rosmerta skrev:

Wow, så bra svar du hadde! Føler meg litt mer opplyst nå, selv om jeg visste den del på forhånd.

Men jeg lurer litt på ICSI - er det stort sett pga dårlig sædkvalitet at det brukes? Jeg har både endometriose og en veldig mild variant av PCO, så litt spent på hva de har å by på, og litt redd for å få forsøk som er bortkastet hvis det egentlig var noe bedre...

ICSI tas i størsteparten av tilfellene i bruk på grunn av sædkvalitet, ja. Endometriose og PCO påvirker jo ikke eggenes og sædcellenes evne til å blandes, det gjør det "bare" litt mindre sannsynlig at de skal treffes i utgangspunktet. Når du først har modne egg tilgjengelig, som etter et uttak, er det ingen grunn til å bruke ICSI dersom mannens prøve er bra. Man regner med at embryoene sannsynligvis er mer "robuste" etter IVF (fordi fødselsraten er noe høyere) fordi det har foregått en viss naturlig seleksjon med tanke på hvilke sædceller som har fått befrukte eggene, sammenliknet med ICSI der man bare må bruke visuelle karakteristikker for å hanke tak i en som ser best mulig ut. Det er jo ingen garantier for at den sædcellen hadde vært i stand til å befrukte et egg uten hjelp fra nålen.

I noen tilfeller brukes ICSI til tross for god sædprøve, men det er stort sett om man har opplevd flere forsøk der man til tross for modne egg og god sædprøve har fått uforklarlig dårlig eller manglende befruktning. At det skjer én gang kan fort skje, tilfeldigheter bestemmer mye, men skjer det flere ganger prøver man gjerne ICSI for å se om det hjelper.

[Rosmerta]

2 minutter siden, miore skrev:

ICSI tas i størsteparten av tilfellene i bruk på grunn av sædkvalitet, ja. Endometriose og PCO påvirker jo ikke eggenes og sædcellenes evne til å blandes, det gjør det "bare" litt mindre sannsynlig at de skal treffes i utgangspunktet. Når du først har modne egg tilgjengelig, som etter et uttak, er det ingen grunn til å bruke ICSI dersom mannens prøve er bra. Man regner med at embryoene sannsynligvis er mer "robuste" etter IVF (fordi fødselsraten er noe høyere) fordi det har foregått en viss naturlig seleksjon med tanke på hvilke sædceller som har fått befrukte eggene, sammenliknet med ICSI der man bare må bruke visuelle karakteristikker for å hanke tak i en som ser best mulig ut. Det er jo ingen garantier for at den sædcellen hadde vært i stand til å befrukte et egg uten hjelp fra nålen.

I noen tilfeller brukes ICSI til tross for god sædprøve, men det er stort sett om man har opplevd flere forsøk der man til tross for modne egg og god sædprøve har fått uforklarlig dårlig eller manglende befruktning. At det skjer én gang kan fort skje, tilfeldigheter bestemmer mye, men skjer det flere ganger prøver man gjerne ICSI for å se om det hjelper.

Takk for svar igjen, da ble jeg litt klokere :-)