Daddy Issues

[TheTeen]

Opp igjennom barndommen har jeg hatt et anstrengt forhold til min far helt siden han ble sammen med stemor. Hun er som heksa i de fleste Disney filmer og ga fort inntrykk for at hun ikke likte meg. Dette har utviklet seg over mange år (15+) og nå orker jeg ikke mer. 

All denne usikkerheten og bitterheten tynger på meg den dag i dag og jeg er mye sint. Sint på han, sint på meg selv og sint på de som så det skje og ikke gjorde noe med det.

Jeg har tenkt til å snakke med en psykolog, men ville også høre her om noen andre har jobbet seg igjennom samme situasjon? 

Så langt er det ikke et alternativ å snakke med han da han rett og slett ikke vil snakke med meg og vi ikke har hatt kontakt på snart et halv år! 

[AnonymBruker]

Eneste måten jeg jobbet meg gjennom det var å kutte kontakten og å snakke mer med min familie om hvordan vi alle oppfattet det. Psykolog var ikke veldig behjelpelig, men helt greit å tømme seg til siden jeg på den tiden ikke turte og var emosjonelt klar eller trygg nok til å snakke om det med familien. Lettelsen var stor når de kjente på samme bitterhet som meg og vi ga hverandre råd ved å dele erfaringer og egne oppfattelser. 

Anonymkode: 94501...3bd

[TheTeen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste måten jeg jobbet meg gjennom det var å kutte kontakten og å snakke mer med min familie om hvordan vi alle oppfattet det. Psykolog var ikke veldig behjelpelig, men helt greit å tømme seg til siden jeg på den tiden ikke turte og var emosjonelt klar eller trygg nok til å snakke om det med familien. Lettelsen var stor når de kjente på samme bitterhet som meg og vi ga hverandre råd ved å dele erfaringer og egne oppfattelser. 

Anonymkode: 94501...3bd

Takk for tilbakemelding! Jeg føler at jeg nå bare går i ring og ikke kommer meg noe sted. Og som du nevner over ikke føler meg helt klar til å snakke om det med familien selv om de ser min side av saken godt. Har kuttet kontakten og føler at det vil hjelpe. Må bare finne en måte å takle frustrasjonen og sinne på. 

Og til anonym øverst, hva er vitsen med å kommentere om det er det eneste du har å komme med? 

[wintergirl]

Trist å høre ts. Har ikke opplevd dette selv, men det er utrolig trist hva en far kan få seg til å gjøre. Han skulle kasta ut den dritt kjerringa for lenge siden og tatt bedre vare på deg. Kan du skrive et brev til han og forklare alt? Hvis han ikke tar seg mer seriøst så får du nesten bare kutte han ut helt fra livet ditt. Hvis du føler at en psykolog kan hjelpe for å få ut det du har på hjertet så prøv det ut. Har du gode venner du kan betro deg til? 

Syns faktisk du skal snakke med dem du følte overså alt jeg. Er det noe du trenger så er det å få ut det du har på hjertet.  En far som svikter sitt eget barn til forhold for en annen kvinne er ikke mye til far.  Håper du får mange fine råd her inne av noen som har gått igjennom noe likt/det samme. Også håper jeg det ordner seg for deg 

[TheTeen]

14 minutter siden, wintergirl skrev:

Trist å høre ts. Har ikke opplevd dette selv, men det er utrolig trist hva en far kan få seg til å gjøre. Han skulle kasta ut den dritt kjerringa for lenge siden og tatt bedre vare på deg. Kan du skrive et brev til han og forklare alt? Hvis han ikke tar seg mer seriøst så får du nesten bare kutte han ut helt fra livet ditt. Hvis du føler at en psykolog kan hjelpe for å få ut det du har på hjertet så prøv det ut. Har du gode venner du kan betro deg til? 

Syns faktisk du skal snakke med dem du følte overså alt jeg. Er det noe du trenger så er det å få ut det du har på hjertet.  En far som svikter sitt eget barn til forhold for en annen kvinne er ikke mye til far.  Håper du får mange fine råd her inne av noen som har gått igjennom noe likt/det samme. Også håper jeg det ordner seg for deg 

Tusen takk <3 Dette med brev har jeg tenkt på en gang tidligere og er ingen dum ide! Tror jeg uansett har godt av å få alle tankene ned på et papir! 

Jeg vil veldig gjerne forholde meg voksen i situasjonen selv om den gjør veldig vondt og ting er vanskelig. Det har pågått siden jeg var rundt 7 til jeg nå er i midten av 20 årene. Det som har skjedd er rett og slett mobbing, mye skjult så ikke pappa skulle se det men også foran han hvor han ikke har grepet inn i situasjonen. Dette har vært veldig sårt og jeg sluttet å reise til pappa for en lengre periode når jeg var i tenårene. Når vi begynte å ta opp igjen kontakten når jeg blir eldre (på mitt initiativ) hadde ikke stemor blitt noe bedre. Jeg behandler ikke henne noe annerledes enn andre. Jeg så henne såpass sjeldent at de få timene klarte jeg å oppføre meg voksent. Nå i sommer sa det stopp og jeg tok helt avstand og fortalte min far kort hva jeg mente. Siden har jeg ikke hørt noe. 

Så de siste månedene har jeg kjent mye på disse følelsene og føler meg tilsidesatt og verdiløs! 

Igjen, tusen takk for svaret! Jeg setter stor pris på det 

[Papirfly]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og latterliggjøring.

Papirfly, mod.