Når sovner barn alene?

[AnonymBruker]

Hei. Har en datter på 5år som fremdeles trenger at vi sitter på rommet til hun har sovnet. Hun har vært og er fremdeles engstelig og sensitiv. Når er det vanlig at barn legger seg selv og sovner selv? Hva gjorde/gjør ditt barn på samme alder?

Anonymkode: 9b2e6...a9d

[AnonymBruker]

Vår var sånn, helt til hun begynte å lese rundt 6 år. Og fikk lov til å lese i 15-20 minutter hver kveld. Vi forsynte henne med spennende bøker med passe tekst og tegneserier med Elsa og Anna. Denne egenstunden gjorde henne tryggere alene. Etter en stund gikk vi inn og sa at np er det kveld, slo av lys, ga enda en kos og slapp døren på gløtt. Sa at hun må rope om det er noe. 9/10 ganger sovner hun, a  og til roper hun noen ganger fordi hun er selskapssyk. 

Anonymkode: 7c5b2...938

[Gjest GoldenLioness]

Min er 2 og sovner alene.

[AnonymBruker]

Min har sovnet  alene fra han var 1 år. Hadde jo noen dager innimellom der han trengte mer, men ikke ofte.

Anonymkode: d0ab9...d8e

[atropos]

Begge barna våre sovner alene. 1 år og 4,5 år. Det er nok veldig individuelt, og kanskje litt hva man legger opp til som forelder også? Vi har hatt mange kvelder med eldstemann der vi har følt oss som jojoer opp og ned trappa, men å sitte til de sovner har ikke vært et alternativ her.

[Arkana]

Våre barn har alltid sovnet alene. Vi har aldri sittet med dem til de sovner, ikke engang da de var babyer. Datteren din er jo ganske stor, kanskje hun selv kan sette ord på hvorfor hun har behov for at du er der? Er det noe dere kan gjøre om kvelden slik at hun føler seg trygg alene?

[AnonymBruker]

Vi har det likt som deg med vår 5-åring, TS. 

Anonymkode: ac33e...6e5

[AnonymBruker]

Fra de var 6 mnd ca begge to. Noen dager trenger de oss mer, men det er sjelden. Jenta er veldig sensitiv men akkurat dette har ikke vært et problem 

Anonymkode: 2a203...239

[AnonymBruker]

Vi har snakket med henne,og det hun forteller er at hun er redd for at vi skal bli borte fra henne for alltid hvis vi går ut av rommet. Hun er engstelig for å være alene på besøk hos venner,eller kusiner/fettere. Hun har hele sitt 5-årige liv vært veldig knyttet til oss foreldre og vi har fått veiledning og hjelp fra helsestasjonen og fra en psykolog for å hjelpe henne. Det har hjulpet veldig. Nå er det besøk og soving som er utfordrende. 

Har spurt helsesøster om råd,og fikk bare beskjed om å si god natt og gå ut av rommet. Psykologen mener vi bør vente til hun er klar for det selv-kan ta år. Så det er jo oppklarende. For oss er fokus å få en avslappende og hyggelig innsovning,ikke redsel og utrygghet,men hun er såpass stor at det vil gi utfordringer når hun blir spurt om overnatting eller besøk etter bhg.

Ts

Anonymkode: 9b2e6...a9d

[AnonymBruker]

Kanskje det kan hjelpe hvis hun hører at dere er i nærheten eller at dere kan si at hun kan rope når som helst for å sjekke om dere er der? 

Anonymkode: 2ecbe...585

[Arkana]

Kan dere kanskje bli enige om at du sier god natt og går ut og så kommer du tilbake om noen minutter, og så gradvis øke den tiden du er borte? Barn har jo ulike behov så jeg tenker at det er viktig å imøtekomme dem og gjøre henne trygg samtidig som dere gradvis trener på at hun skal klare å sovne selv.

[AnonymBruker]

Vi samsover enda med vår fireåring, og en av oss foreldre sitter/ligger hos ham til han sovner. Vi syns alle tre at det er veldig koselig, så vi ser ingen grunn til å slutte med det. Nå får vi snart barn nr 2, og den lille skal også sove i familiesenga. Dersom dere som foreldre og jenta trives med ordningen slik den er i dag, ser jeg ingen grunn til å endre på det. 

Jeg er nok farget av min egen erfaring som barn: En av foreldrene mine satt hos meg og søsteren min til vi sovnet til vi var langt opp i skolealder. Jeg gikk ofte inn i foreldresenga om natta, faktisk helt til jeg nærmet meg tenårene. Jeg ble en trygg, selvstendig voksen likevel som flyttet hjemmefra som 19-åring. Men jeg har fortsatt et nært forhold til foreldrene mine, og jeg er utrolig takknemlig for en lykkelig barndom med en mor og en far som alltid så og tok hensyn til mine behov. Dette vil jeg videreføre til mine egne barn.  

Anonymkode: a4257...c47

[GammelKaktus]

Jeg samsover og med min seksåring.🤗 Nå er ikke han utrygg og sovner raskt. Hvis jeg må på do eller noe så har han sovnet innen jeg er tilbake. Men om han hadde behov for at jeg skulle sitte med han til han sovnet så hadde jeg gjort det. 

I ditt tilfelle så hadde jeg ikke hørt på helsesøster, hadde hørt på psykologen siden hans svar samsvarer mer med mitt.😄

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har snakket med henne,og det hun forteller er at hun er redd for at vi skal bli borte fra henne for alltid hvis vi går ut av rommet. Hun er engstelig for å være alene på besøk hos venner,eller kusiner/fettere. Hun har hele sitt 5-årige liv vært veldig knyttet til oss foreldre og vi har fått veiledning og hjelp fra helsestasjonen og fra en psykolog for å hjelpe henne. Det har hjulpet veldig. Nå er det besøk og soving som er utfordrende. 

Har spurt helsesøster om råd,og fikk bare beskjed om å si god natt og gå ut av rommet. Psykologen mener vi bør vente til hun er klar for det selv-kan ta år. Så det er jo oppklarende. For oss er fokus å få en avslappende og hyggelig innsovning,ikke redsel og utrygghet,men hun er såpass stor at det vil gi utfordringer når hun blir spurt om overnatting eller besøk etter bhg.

Ts

Anonymkode: 9b2e6...a9d

Hun er redd for at dere skal bli borte, sier du... Jeg ville begynt så smått med å gå fra to-tre minutter og komme tilbake. Tisse, snyte seg, plutselig tørst og ta et glass vann, supre unnskyldninger jeg selv har brukt for å vise vesla at jeg faktisk kommer tilbake. Hver eneste gang. Hun er blitt noe tryggere og kan innimellom sovne alene nå - hvis hun hører at jeg er i nærheten (klirring fra strikkepinner, lav lyd fra mobilspill etc).

Anonymkode: e5c29...2f1

[Minlillelykke]

Vi må sitte med vår toåring. Han har ville fantasier akkurat i leggetiden, samt at han er blitt veldig redd for mørket. Han er også sensitiv for lyd, så det å ha døra åpen er ikke mulig, det har vi prøvd flere ganger. Vi gjør det nok til han er klar for å sovne alene. Men per nå gjør dette at natten blir grei, uten å være redd for alt fra fluer til edderkopper til slanger.

[AnonymBruker]

Dessverre har dere skapt dette selv ved å gjøre henne helt avhenging av å ha dere der når hun skal sove. 

Anonymkode: 44a82...ee2

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre har dere skapt dette selv ved å gjøre henne helt avhenging av å ha dere der når hun skal sove. 

Anonymkode: 44a82...ee2

Og det var ditt bidrag? 

Barn er forskjellige. Jeg har både ammet i søvn og vært i rommet til vårt barn til han har sovnet, så i følge deg skulle han jo fortsatt vært avhengig av meg for å sovne, men det er han ikke lenger. Vi kan legge han og gå rett ut av rommet etter vi har sagt godnatt. 

Noen barn er mer utrygge enn andre og det høres ut som tilfellet her.

TS, jeg synes ikke du skal sammenligne med andres barn, ta utgangspunkt i deres eget. Jeg ville jobbet med å trygge henne i leggesituasjonen, som nevnt over her kan det være en god ide å vise henne at dere kommer tilbake og ikke blir borte. At dere er like i nærheten. 

Anonymkode: a1f7f...059

[MVN90]

Min begynte å sovne alene fra 7 mnd, 19 mnd nå.

Endret 14. november 2017 av MVN90

[AnonymBruker]

Ikke sammenligne deg med andre. Vi har en på 2,5 år som får helt angst av at vi går på do under legging. Vi må alltid være der. Hun har vært slik alltid. Vi har også en på 7 måneder som fint kan være alene. Barn er veldig ulike. Hør på rådene dere får fra helsestasjonen og legen. Vi har fått beskjed om å holde på våre rutiner med eldste 

Anonymkode: e06e5...8e8

[Lúthien Tinúviell]

Gjør det som er nødvendig for at barnet skal sovne trygg og avslappet... jenta mi er 17 mnd, og hun "lærte" å sovne selv da hun var 9 mnd. Det tok litt tid. Jeg begynte med å sitte å stryke henne å synge. Så sette meg litt tilbake imens jeg sang.. Så et stykke lenger unna. Men ble værende til hun sov. Til slutt var stolen ved døra. Så satt jeg utenfor døra og nynnet så hun hørte meg.. til slutt bare sovnet hun. 

Men.. Hun har perioder med sykdom eller utviklingssprang  (som akkurat nå feks) da hun trenger at jeg sitter med henne til hun sovner. Og da gjør man det.. De fortjener å sovne trygge og gode. Ikke redde og alene.