Har du en mamma som ikke har gjort en god jobb som forelder?

[AnonymBruker]

Hva gjorde hun som påvirket deg på en negativ måte? 

 

Anonymkode: f5854...870

[AnonymBruker]

Nei, men har en pappa som ikke har vært en god forelder. Han drakk alltid for mye når jeg var hos han, han befølte meg, skreik til meg og dro meg i håret osv. 

Gjorde at det tok meg MANGE år å stole på menn. Jeg var livredd min egen bestefar som aldri her i verden har vært noe annet en god og snill. 

Anonymkode: cd015...6da

[AnonymBruker]

Mamma har gjort feil som alle andre. Kan absolutt ikke si hun er en dårlig mor og personlogheten til barnet har mye å si for hvilke "skader" man tar. Men jeg synes hun er i overkant bekymret. Vært litt sur fordi jeg har latt være å utforske ting som de fleste på min alder, fordi jegnfikk dårlig samvittighet fornat hun satt hjemme og var redd. Jeg er første barnet og den første som hun vil oppleve forlater redet. Tror det kanskje kan være tøft for enkelte foreldre. 

Takler ikke å gå for mye oppå henne drssverre. Hun er også en person som for lett har vlitt avhengig av mennene i livet sitt. 

Anonymkode: 1cc07...cc9

[AnonymBruker]

Det er fælt å si det, for mamma er og har vært verdens snilleste. Men hun var utrolig dårlig til å sette grenser, stille krav og lære meg dagligdagse ting.

Om det har påvirket meg negativt på lang sikt vet jeg ikke, men mannen hadde nok litt jobb med å "oppdra" meg da vi flyttet sammen. Jeg var en stor egoist som ikke kunne en dritt om husarbeid og synes det var helt naturlig at jeg skulle slappe av på sofaen mens andre gjorde alt det kjedelige.

Det har blitt folk av meg nå da... tror jeg.

Jeg har for øvrig et supert forhold til henne, og hun er verdens beste bestemor som ikke vet hva godt hun kan gjøre for barnebarna. (Passer mye bedre som bestemor enn som mor.) Og hun synes selvfølgelig jeg og mannen er aaaaltfor strenge med dem.

Anonymkode: da3ed...d0d

[AnonymBruker]

Min mor har vært opp og ned. Forholdet vårt skrantet skikkelig når jeg var i tenårene. For det første har hun alltid trodd at alt løser seg med skriking og kjefting. Hun har aldri snakket med meg om noe, bare kjeftet. Når jeg var liten skjønte jeg ikke alltid hva hun kjeftet for en gang. Hun har også voldsomme humørsvingninger. Hun har også med å bare være sint på en av oss søsknene. Hvis broren min hadde gjort noe galt, var hun sur, amper, grinete og bitter mot meg også resten av dagen. Visste aldri hva vi kom hjem til. Hun har heller aldri godtatt at jeg og henne er veldig ulike. Hun er opptatt av høyere utdannelse, mens jeg var fornøyd med å klare å karre meg til et fagbrev. Hun var ung og vill, drakk og festet og reiste i 20-årene, mens jeg er forlovet og mye roligere som person. Jeg snakker heller ikke så mye - mens hun snakker på innpust og utpust. På dårlige dager kan jeg få kjeft fordi jeg ikke svarer henne godt nok på følgende setning ''i dag har jeg vært på butikken. Fikk handlet masse, var masse gode tilbud. Kjøpte mange guloster, de var så billige! Frøys dem ned, går fint det skjønner du - det var virkelig lurt''. hva faen svarer man på noe sånt, da??? ''Åja, så fint da!'' eller lignende er ikke godt nok, da blir hun sur og lurer på hvorfor jeg ikke vil snakke med henne. 

Har heldigvis alltid hatt min var, han har vært min viktigste, beste støttespiller hele oppveksten. Han har forklart meg hva jeg har gjort galt, han har sagt til meg når hun er irrasjonell og overreagerer og han synes hun er like håpløs som jeg gjør  Han har alltid vært der for meg. Jeg ligner veldig på han - vi er like i både utseende og oppførsel. Kanskje derfor jeg syns det er så utrolig mye lettere å prate med han. Han er liksom så enkel, snakker ikke mellom linjene og sier det han mener. Han blir heller ikke langvarig sur slik mamma blir - han blir rasende sint, så snakker vi om det, så går det over og han blir glad igjen. Mamma kan være sur og myglet i dagesvis. 

Jeg har et greit forhold til moren min nå som voksen altså. Vi har lagt det meste bak oss og er absolutt på talefot - men jeg synes hun er veldig krevende og veldig mye. Forholdet vårt har bedret seg betraktelig etter at jeg flyttet ut. Jeg kan ikke være hjemme mer enn 1,5-2 uker før vi er tilbake i samme negative tralten. Det positive med at jeg flyttet ut - er at pappa har et ''rom'' i leiligheten vår hvor han kan komme å slappe av når han trenger en natts pause fra vesenet  Forloveden min og pappa er gode kompiser, men også han synes mamma er vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 4ed7b...ce0

[AnonymBruker]

Hun har bedrevet ekstreme mengder psykisk vold, manipulasjon, bevisst prøvd å bryte meg ned, vært ustabil, vært voldelig, misbrukt A og B-preparater, løyet og bedratt og generelt vært mye slem og ufyselig. 

Anonymkode: 85831...333

[AnonymBruker]

Jeg har to foreldre som ikke gjorde en god nok jobb. Ikke for at de ikke brydde seg, for det gjorde de, og gjorde det beste de kunne. Dessverre så var det ikke nok. Ingen kommunikasjon, ingen følelser. Jeg endte opp som et bortskjemt enebarn, og når jeg kom dit, og innså det, så var hodet semipermanent skadet. Jobber med å rette det opp, men det er hardt og tøft, og tar tid.

Anonymkode: e43c6...7f3

[AnonymBruker]

Min mor var periode dranker. Hun krevde mye omsorg, og jeg ble påvirket til å tro at jeg ikke hadde noen verdi. 

Anonymkode: fd971...ffc

[AnonymBruker]

Min mor har vært voldelig, manipulerende, nedlatende, mobbet osv., men det er faktisk ikke det som har påvirket meg mest. Det var det at hun aldri hadde tid til å lytte når jeg hadde behov for en voksenperson. Ikke da jeg nesten ble dratt med inn i en leilighet til en gammel mann som "hadde hundevalper og is," ikke da jeg ble brent med sigaretter på brystene, eller da jeg ble stripset til en lyktestolpe, kastet vann på og forlatt i -10, eller da jeg nesten ble druknet på et badested fordi en gjeng holdt meg under vann. Sviket jeg følte når jeg kom til henne med dette og hun ikke var det minste interessert i å lytte har jeg aldri helt kommet meg over.

Anonymkode: 48eb5...265

[AnonymBruker]

Takk til dere som deler.

Anonymkode: f5854...870

[AnonymBruker]

Min mor flyttet 30 mil vekk da jeg var 5-6. Så nei, hun har aldri vært noen forelder. 

Har alltid hatt et forhold til henne, men merker nå etter at jeg er godt voksen at det nok har hatt større negativ påvirkning enn jeg trodde da jeg var yngre. 

Anonymkode: d7fe2...56d

[AnonymBruker]

Hun er hva jeg vil definere som en mobber. Hun snakker stygt om alle og tror at det er hun som har svarene på verdens problemer. Alle som ikke hører på henne er dumme og vet ikke hva de snakker om. Jeg kan ikke huske at vi snakket ordentlig sammen. Om vi barna ikke var som hun forventet så fikk vi gjennomgå vi også. Det som kanskje sitter dypest er at når jeg begynte på skolen så slett jeg med å få til det sosiale. Jeg husker at jeg var rundt åtte og var alene på rommet mitt. Hun kom inn og sa at jeg var en taper som bare satt alene og hun visste ikke hva hun hadde gjort for å fortjene et sånt barn? Kommentarene fortsatte å komme opp gjennom årene. 

Anonymkode: 6e32f...12a

[AnonymBruker]

Både og. Mamma har alltid vært min beste venn, men har også aldri gjort det jeg forventer av en mor. Oppveksten min var mye preget av at hun jobbet mye og at foreldrene mine ikke hadde et godt forhold. Har også alltid hatt et turbulent forhold med pappa, og mamma har gjort lite for å fikse det eller hjelpe oss, selv om jeg flere ganger har prøvd å få hjelp. Alt var egentlig bra frem til jeg flyttet ut. Etter det brukte hun lite tid på å sjekke hvordan det gikk, kom på besøk en gang i året og fikk meg til å føle meg så alene og dritt. Byttet meg ut med broren min sin kjæreste, ba henne hjem til jul uten å si ifra at vi ville bli flere på julaften, pyntet juletreet uten meg (jul og å pynte tre er det viktigste for meg, kommer over bursdag, og dette vet hun), sendte nesten ikke gratulasjoner på bursdagene mine, og til slutt separerte seg fra pappa. Dette tok jeg veldig tungt og ble psykisk syk, prøvde å få henne til å hjelpe meg eller støtte meg, men hun frasa seg alt ansvar da jeg er "voksen", (21), og mente at hun hadde det mye værre. Etter det har jeg kuttet helt kontakt, og hun har ikke prøvd å ta den opp igjen. 

Skulle ønske hun bare skjerpet seg og ble den moren jeg trenger, men det gjør hun ikke, så jeg fortsetter livet med kjæresten og har et mye bedre forhold til pappa. Alt i alt har jeg bare funnet ut at om hun ikke prøver å være en del av livet mitt eller hjelpe meg så kan jeg ikke forsette å ønske det. Må bare fortsette livet mitt og prøve meg frem uten henne. 

Anonymkode: 88885...be7

[Nuttery]

Moren min er en veldig hyggelig dame, men hun har aldri passet til å være mor.

Hun har veldig kort lunte og ble fort sint/avfeide min atferd som utagerende/vanskelig i oppveksten. Kunne være at jeg var lei meg, fortvilet etc. Barn trenger jo å "lære" hvordan man skal reagere på ting, og ettersom min mor alltid ble sint og gretten ble jo jeg det også etter hvert. I tillegg er hun veldig stor fan av at alt skal ha en straff/konsekvens slik at man lærer. Var derfor mye redd for moren min, og følte ofte jeg fikk en straff for noe jeg ikke følte var galt engang. I tenårene var jeg så lei av å alltid skulle bli straffet uansett hva jeg gjorde, slik at jeg ikke hadde noe respekt for henne igjen, og aldri gjorde som hun sa. Hun er veldig bestemt på at ting skal gjøres slik hun vil, ellers vanker det kjeft og ord om hvor håpløs man er og "du hjører aldri". Ellers har hun aldri vært engasjert i mitt liv eller meg.

Jeg er voksen nå, og vi har et bedre forhold i dag. Jeg tror det er enklere for henne å forholde seg til meg som en voksen "venn" enn noen hun må ta ansvar for. Likevel sliter hun enda med at hun ikke kan detaljstyre livet mitt og gi meg en straff når jeg handler feil.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde hun som påvirket deg på en negativ måte? 

 

Anonymkode: f5854...870

jeg har tenkt litt over min mor spesielt ettersom nå når jeg er godt voksen. hun har forskjellsbehandlet meg og min bror. jeg er adoptert mens min bror er biologisk barn. min bror ble alltid fokusert på, husker min mor alltid øvelseskjørte med ham og aldri med meg noe hun ikke kunne begrunne, kjøpte en båt til ham og når min far hadde en ledig sommerjobb som vi kunne få ble min mor rasende når jeg fikk den framfor min bror. jeg hadde jobbet der tidligere så derfor prioriterte min far meg. min mor mente han fortjente den framfor meg basert på null grunnlag. 

andre eksempler er når vi bodde hjemme som tenåringer. min bror pleide å låse rommet sitt innimellom , og jeg også. men når jeg låste døren løp hun ned døren i full hast for å si at jeg ikke fikk lov å låse døren her i huset, men hun sa aldri noe om min bror. det samme gjaldt når vi av å til hadde internettledning fra modemet på stuen og ned til rommet våres . hver gang min bror gjorded dette var det greit. når jeg gjordet det trakk hun ut ledningen.

Netter hun hadde sovet dårlig gikk hun automatisk til angrep på meg og straffet meg fordi hun mente det var jeg som hadde vært på kjøkkenet om natten og spist , når det var min bror. hun var alltid nedlatende til meg og sur, tror aldri jeg har sett henne nedlatende eller sur på min bror.

når jeg nå tenker meg om som voksen husker jeg ting min far sa til meg da jeg var liten, når f.eks min mor plutselig gikk helt av skaftet sånn uten grunn, klikket vinkel hylte og skrek og ble meget ustabil. min far sa " det er sånn kvinner blir av å til " , jeg skjønner nå at det var pms utbrudd hun hadde, men det hadde hun stadig. begynner å lurer på om min mor rett og slett bare er en stuck up bitch. hun baksnakker alle i familien, behandler min far som dritt, er meget kontrollerende og blir sur og ødlegger stemmningen for alle om ting ikke går hennes vei

et eks var sist julaften. da sov jeg langt på dag som jeg alltid pleier. foreldrene mine vet at jeg sover lenge , så å sove til kl 13 er helt vanlig for meg. vi hadde ingen forberedelser alt var allerede klart, vi måtte bare stille til middag alle sammen kl 18. jeg låste døren min fordi jeg ikke ville at nevøen min på 6 år skulle løpe inn å vekke meg. da min mor merket dette ble det hyling. hun ropte og skrek utenfor døren og lagde et helsikens spetakkel. hørte min far sto utenfor og prøvde å roe henne ned og sa at jeg bare sov. hun sto utenfor døren i 1 time så jeg fikk ikke sove og endte da å låse opp døren og hun braste inn og skjelte meg ut. da min far kom inn for å roe henne ned dyttet hun ham hardt inn til veggen og sa at han måtte slutte å støtte meg hele tiden og aldri henne. jeg kommer aldri til å feire jul med min mor igjen, det er drama hvert eneste år.

jeg har en teori, da jeg hører det er mange som sliter med mor, svigermor som er over 40. virker som at mange , ikke alle men mange av de 40pluss begynner å bli meget ustabile hurper, for hva vet jeg ikke, men jeg inbiller meg at det har noe med hormonforandringene i kroppen når man blir eldre. jeg har vertfall kuttet ut min mor helt og livet mitt er fantastisk, hun har nå skjønnt dette og er mye mer stabil i familiesammenkomster. syns veldig synd i min far som forsatt gidder å være sammen med et så kontrollerende og ustabil dame. men slik er det å være tøffel

Anonymkode: 038bd...02e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde hun som påvirket deg på en negativ måte? 

 

Anonymkode: f5854...870

Min mor gikk i den fella der hun innbilte seg at hun var en god mor.

Noe hun overhodet ikke var... Hun gjorde ikke annet husarbeidet enn å lage mat, derfor var det vi som rydda og vasket..  Hun brukte pengene feil, sløste dem bort på uviktige ting mens det viktige ble det ikke råd til. Hun overkjørte oss følelsesmessig for å få det slik hun ville.

Hun krevde alt for mye av meg og søstre mens hun krevde minimalt av brødrene.. 

Anonymkode: 1aecb...2b3

[AnonymBruker]

Min mamma gjorde det beste hun kunne ut i fra sin bagasje og oppvekst og sitt nettverk. Det gjorde meg litt skadeskutt. Jeg måtte bli godt voksen før jeg skjønte.

Anonymkode: 7876e...6e8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mamma gjorde det beste hun kunne ut i fra sin bagasje og oppvekst og sitt nettverk. Det gjorde meg litt skadeskutt. Jeg måtte bli godt voksen før jeg skjønte.

Anonymkode: 7876e...6e8

Skjønte som at hun var glad i meg hele veien og at hun gjorde sitt beste mef sin bakgrunn og ressurser. Hun kjempet   ❤

Anonymkode: 7876e...6e8

[AnonymBruker]

Tror mange ville gitt ulike svar utifra hvilke alder du spør.

Når jeg var 16, så ville jeg sagt hun holdt meg som slave og hun var veldig lat

Når jeg var 18 ville jeg sagt hun bryr seg med alt og vil være belærende

Ved 21 ville jeg sagt hun var selvopptatt og ikke brydde seg om barnebarn, reiser selv på ferie

Når jeg var 25 så ville jeg si at det er min mor som hjelper meg

Sånn kan jeg fortsette. Altså når jeg var 16 måtte jeg gjøre ting hjemme. Hun car i full jobb. Og hadde flere barn

Når jeg var 18 var hun lite begeistret ved mitt valg av kjæreste. .mhun fikk rett

Når jeg var 21 fikk jeg barn.  Mor bodde tre timer vekke, var i full jobb. Så ikke enkelt å komme på besøk. Eneste feruen hun hadde var 14 d på sommeren

Når jeg var 25 ble jeg alene. Hun hjalp meg. 

Nå er vi godt voksne begge to. Hun har alltid jobbet osv. Når jeg tenker på det,  så har hun slitt.

Anonymkode: 142e4...f64

[AnonymBruker]

I ettertid ser jeg at min mor må ha vært svært deprimert.

Nesten alle minnene mine fra jeg var barn/ung er av at hun kjefter og sier stygge ting til meg. Idag er hun blid og virker som hun er glad for at hun fikk unger. 

At jeg sliter og har slitt med mye usikkerhet er ikke rart når jeg tenker tilbake på oppveksten min. Jeg har problemer med folk som hever stemmen. Kan ikke gå på teater fordi får sånn ubehag i hele kroppen pga skuespillerene snakker så høyt. 

Ja jeg er litt bitter. 

Anonymkode: 03540...383