Fasade

[AnonymBruker]

Jeg har kommet et lite stykke inn i tredveårene og trodde virkelig jeg skulle være ferdig med å føle på den type press som fasade og materielle ting.

Jeg er lykkelig gift, har tre herlige barn, vi har ok jobber, med helt ordinær inntekt.Har ikke masse penger på bok, da vi kommer fra vanlige «arbeiderforeldre» om man kan kalle det for det. 

Vi har kjøpt oss rekkehus(som vi har renovert) og har to biler. Den ene er 12 år gammel og den andre 6.Ikke lån på noen av de. Driftsikre trygge biler.

Så til sakens kjerne: jeg føler alle mener vi ikke lever slik vi burde! Vi har mange velstående venner(de fleste jordnære flotte mennesker) men de eier store eneboliger, reiser til syden flere ganger i året og kjører tesla/dyre biler.

Et par av venninnene mine gjør regelrett narr av bilene våre( på humoristisk vis på en måte, men likevel...) og flere spør stadig om vi kikker etter større hus.. Får også kommentarer på at ikke vi har reist noe lenger enn til DK og Sverige med ungene enda(eldste sønnen er 5...)

Er det bare vi som har feil venner? Eller blir man virkelig målt på sånne materielle ting?  Eneste jeg ønsker meg er mere tid sammen med barna! Så på den måten skulle jeg gjerne hatt mere penger, for å kunne jobbe redusert. Men alt det andre bryr jeg meg virkelig ikke om. Er det jeg som er unormal? 

Har liksom plutselig begynt å tenke litt over disse kommentarene, siden de har kommet såpass ofte! 

Anonymkode: e425c...c86

[AnonymBruker]

«Arbeiderfamilier»skulle det stå... Ts

Anonymkode: e425c...c86

[AnonymBruker]

Du har feil venner og de høres ikke jordnære ut. 

Anonymkode: 7047b...064

[Sheherasade]

Utrolig trist at dere skal få sånne kommentarer. Høres ut som om vennene dine har litt andre verdier og mål i livet enn dere. Så får du bare bestemme hvor ærlige og direkte du vil være med dem, og svare at dere har en vanlig begrenset økonomi, og si at dere prioriterer kjærlighet og tid, ikke dyre statussymboler. Så får du se om det stopper kjeften på dem, og om de tenker seg litt mere om neste gang. 

[AnonymBruker]

Enig med de over! Du er ikke unormal. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvordan mine venner lever livet, hvordan de bor, hvilke biler de har og hvor de drar på ferie.

Det er da vel deres valg, og så lenge dere har det ok sammen som familie, er det ikke nødvendig at noen skal kommentere det. Det er isåfall ikke ekte venner som jeg ville ha hatt så mye med å gjøre. Om du føler at kommentarene ødelegger deg er det kanskje lurt å minimalisere kontakten med de, eller i verstefall ta det opp med de direkte når du føler deg støtt.

 

Anonymkode: dd143...bc8

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Jeg har en jobb som betaler greit, etter videreutdanning og ansiennitet så har det blitt bedre og bedre. Men en del av kollegaene mine har ektemenn med enda bedre betalte jobber. Og jeg fikk en del kommentarer på klærne min og vesken min, ingen av delene tilhørte noe anerkjente merker, og hvorfor jeg ikke hadde det. Jeg så meg lei til slutt og sa at ikke alle er har giftet seg med rike menn, og at heller ikke alle er opptatt av slike overfladiske ting men ønsker heller å bruke pengene på andre ting. Har ikke fått en kommentar siden. 

Anonymkode: 16186...372

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet et lite stykke inn i tredveårene og trodde virkelig jeg skulle være ferdig med å føle på den type press som fasade og materielle ting.

Jeg er lykkelig gift, har tre herlige barn, vi har ok jobber, med helt ordinær inntekt.Har ikke masse penger på bok, da vi kommer fra vanlige «arbeiderforeldre» om man kan kalle det for det. 

Vi har kjøpt oss rekkehus(som vi har renovert) og har to biler. Den ene er 12 år gammel og den andre 6.Ikke lån på noen av de. Driftsikre trygge biler.

Så til sakens kjerne: jeg føler alle mener vi ikke lever slik vi burde! Vi har mange velstående venner(de fleste jordnære flotte mennesker) men de eier store eneboliger, reiser til syden flere ganger i året og kjører tesla/dyre biler.

Et par av venninnene mine gjør regelrett narr av bilene våre( på humoristisk vis på en måte, men likevel...) og flere spør stadig om vi kikker etter større hus.. Får også kommentarer på at ikke vi har reist noe lenger enn til DK og Sverige med ungene enda(eldste sønnen er 5...)

Er det bare vi som har feil venner? Eller blir man virkelig målt på sånne materielle ting?  Eneste jeg ønsker meg er mere tid sammen med barna! Så på den måten skulle jeg gjerne hatt mere penger, for å kunne jobbe redusert. Men alt det andre bryr jeg meg virkelig ikke om. Er det jeg som er unormal? 

Har liksom plutselig begynt å tenke litt over disse kommentarene, siden de har kommet såpass ofte! 

Anonymkode: e425c...c86

Hva skal du med så overfladiske venner? Spør de om hvor mange kvadrat av huset de bruker. Si dere ikke vil kjøpe dere mere jobb. Spør de, ser du ikke at vi har det bra her? Ang tesla...vel det er en statusbil.  Antagelig lånt penger for å kjøpe. Vi har god råd. Bor på 100 kvadrat i rekkehus.  Vi trives så godt her. Vi kjøper aldri ny bil. Når du triller den ut av butikken, så raser verdien. Vi kaster iallefall ikke penger. 

Vi kan reise hvor vi vil, men gjør det ikke.

Rimer dårlig med tesla om du flyr mye på ferie.😂

Anonymkode: 097d1...92a

[AnonymBruker]

Jeg bodde på 34 kvadrat og fikk spørsmål om jeg ikke skulle ha større leilighet. Pleide å svare at selv om jeg la meg flatt ned, greide jeg bare bruke 2 kvadratmeter av gangen...

Anonymkode: f1b1c...9dd

[Nyttig]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet et lite stykke inn i tredveårene og trodde virkelig jeg skulle være ferdig med å føle på den type press som fasade og materielle ting.

Jeg er lykkelig gift, har tre herlige barn, vi har ok jobber, med helt ordinær inntekt.Har ikke masse penger på bok, da vi kommer fra vanlige «arbeiderforeldre» om man kan kalle det for det. 

Vi har kjøpt oss rekkehus(som vi har renovert) og har to biler. Den ene er 12 år gammel og den andre 6.Ikke lån på noen av de. Driftsikre trygge biler.

Så til sakens kjerne: jeg føler alle mener vi ikke lever slik vi burde! Vi har mange velstående venner(de fleste jordnære flotte mennesker) men de eier store eneboliger, reiser til syden flere ganger i året og kjører tesla/dyre biler.

Et par av venninnene mine gjør regelrett narr av bilene våre( på humoristisk vis på en måte, men likevel...) og flere spør stadig om vi kikker etter større hus.. Får også kommentarer på at ikke vi har reist noe lenger enn til DK og Sverige med ungene enda(eldste sønnen er 5...)

Er det bare vi som har feil venner? Eller blir man virkelig målt på sånne materielle ting?  Eneste jeg ønsker meg er mere tid sammen med barna! Så på den måten skulle jeg gjerne hatt mere penger, for å kunne jobbe redusert. Men alt det andre bryr jeg meg virkelig ikke om. Er det jeg som er unormal? 

Har liksom plutselig begynt å tenke litt over disse kommentarene, siden de har kommet såpass ofte! 

Anonymkode: e425c...c86

Bra du legger merke til ting i livet ditt, mange bare lar ting passere.

Siden du tar det opp, føles det rett for deg å bryte med disse menneskene? Har du tenkt etter om livet ditt ville vært bedre da, du har jo egen familie å bruke tiden din på utenom jobben. For mange vil det være nok i livet. Aldri bruk tiden på mennsker som bryter deg ned, livet er altfor kort til det. Finner du ikke noe god næring i relasjonen så ville jeg kuttet den ut.

Har selv ryddet godt opp i egen omkrets, det er trist å se hvor nedbrytende og usikkre mange mennesker er. Vi skal jo alltid være slik andre vil vi skal være...

[Carrot]

Jeg syns ikke du trenger hverken å "forsvare" deg og ditt eller "gå til angrep" på noen - jeg ville enkelt latt være å kommentere eller svart "vi er fornøyd og trives - livet er deilig som det er" og heller fokusert på at dere er lykkelige og tilfreds, har et godt liv og ikke trenger dette jaget etter "større" eller "mer", "bedre" eller hva de forsøker si deg. 

Personlig tror jeg nok at jeg ville gått lei slike "venner" og byttet dem for noen som passet meg bedre og som viste meg omtanke og ikke hadde det "moro" på min bekostning med slike ting.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet et lite stykke inn i tredveårene og trodde virkelig jeg skulle være ferdig med å føle på den type press som fasade og materielle ting.

Jeg er lykkelig gift, har tre herlige barn, vi har ok jobber, med helt ordinær inntekt.Har ikke masse penger på bok, da vi kommer fra vanlige «arbeiderforeldre» om man kan kalle det for det. 

Vi har kjøpt oss rekkehus(som vi har renovert) og har to biler. Den ene er 12 år gammel og den andre 6.Ikke lån på noen av de. Driftsikre trygge biler.

Så til sakens kjerne: jeg føler alle mener vi ikke lever slik vi burde! Vi har mange velstående venner(de fleste jordnære flotte mennesker) men de eier store eneboliger, reiser til syden flere ganger i året og kjører tesla/dyre biler.

Et par av venninnene mine gjør regelrett narr av bilene våre( på humoristisk vis på en måte, men likevel...) og flere spør stadig om vi kikker etter større hus.. Får også kommentarer på at ikke vi har reist noe lenger enn til DK og Sverige med ungene enda(eldste sønnen er 5...)

Er det bare vi som har feil venner? Eller blir man virkelig målt på sånne materielle ting?  Eneste jeg ønsker meg er mere tid sammen med barna! Så på den måten skulle jeg gjerne hatt mere penger, for å kunne jobbe redusert. Men alt det andre bryr jeg meg virkelig ikke om. Er det jeg som er unormal? 

Har liksom plutselig begynt å tenke litt over disse kommentarene, siden de har kommet såpass ofte! 

Anonymkode: e425c...c86

Vi fikk endel frekke kommentarer på at vi nesten alltid reiste til naboland på ferie da ungene var små. Men vet du hva? Det er de turene ungene husker med glede nå når de er voksne, ikke de to gangene vi dro til "syden". Ingen av dem liker å dra til "syden" som voksne heller, de drar heller på bilferie, akkurat som vi gjorde da de var små. 

Tror jeg ville skiftet vennekrets om jeg var deg, de virker kun opptatt av materielle ting. Kjedelig med slike folk, synes jeg. 

Anonymkode: 4cbfd...ddc

[AnonymBruker]

Jeg er lei for å si det, men vennene dine virker ikke spesielt jordnære.

Jeg har selv vokst opp i en familie med stor enebolig, to biler, hytte osv, men selv er jeg ikke interessert i å ha det sånn når jeg skal etablere meg.

Jeg vil heller ha en liten leilighet med plass til det mest essensielle, fremfor et stort hus å vedlikeholde. Gidder ikke bruke til på å rydde, male osv, som jeg kan bruke på andre ting.

Poenget mitt er at dere må finne ut hva dere har behov for, og hva som er viktig for dere. Det er jo bare å forklare vennene deres at å reise langt av gårde ikke er så viktig for dere, og at dere ikke er interessert i å bruke masse tid på å rydde og stelle i hus og hage når dere heller kan bruke den tiden på barna.

Hvis de er opptatt av fine biler, store hus osv, så betyr ikke det at dere må være det!

Anonymkode: 7edb9...6f8

[Horten Market]

Jeg synes du skal ta bedre vare på vennene dine. De er åpenbart ulykkelige i samlivet som har et slikt fokus. Folk som er opptatt av ytre staffasje kompenserer for mangler i det indre. Du må absolutt holde fast ved det som gjør deg glad og lykkelig. Når du en gang skal gjøre opp regning for livet ditt, så vil du ikke ønske å se at du kastet bort din egen lykke på å oppfylle andres forventninger.