Kan man spørre familie om fremditig arvsituasjon og tanker?

[AnonymBruker]

Planlegging av min fremtid belager seg mye på arv eller ikke arv. 
Jeg står mellom å gjøre et veldig stort livsvalg som vil gjøre at jeg ikke får se familien min ofte lenger, max 1 gang i året og etablere en fremtid på egne ben med de få mulighetene jeg har som da krever flytting og å drive med noe jeg ikke liker, men som vil gjøre det overkommelig å betale for en grei bolig og inntekt , eller å forbli i situasjonen jeg er, hvor jeg jobber med noe jeg brenner for men som ikke gir meg mulighet til å spare eller etablere noe for fremtiden , men får  se min familie og venner ofte. 

Jeg vil helst fortsette i den situasjonen jeg er i, men da blir fremtiden lagt i arvens hender og det hadde vært nyttig å vite hvordan arveordning som er tiltenkt. Kan man ta opp dette, eller er det frekt og uhørt? Søsteren min sier at vi kan ikke forvente noe arv i det hele tatt siden det er opp til foreldrene våres og det er deres formue og penger , men det er vel normalt å spare og dele dette med oss barna på et tidspunkt? 

Anonymkode: 0c99c...8e9

[altflyter]

Jeg ville aldri basert livet mitt på en potensiell arv. For det første blir det for meg både kynisk og feil og for det andre, så aner man ikke hva framtiden kan bringe eller om det i det hele tatt blir noen arv.

Jeg ville satset på det som gav meg best muligheter i livet, med fokus på penger jeg tjener selv. Å basere seg på andre på den måten blir litt rart.

Du kan alltids spørre, men det er umulig å si hvordan det vil bli mottatt. Du kjenner din egen familie best selv, og det kan ikke vi på KG vite noe om. Noen familier snakker mye om økonomi og arv, mens for andre er dette litt tabu. 

[AnonymBruker]

Hadde aldri tatt opp noe slikt om ikke det var noe veldig spesielt med tanke på arv (type en bedrift som skal taes over e.l)

Anonymkode: cb236...5d4

[AnonymBruker]

Vil du virkelig være og bli oppfattet ufyselig, så gå og spør hva og hvor mye du kommer til å arve. Hadde du stilt spørsmålet til meg hadde du blitt utestengt for all fremtid og ikke fått en krone av den arven jeg selv kunne styre. 

Ingen kan basere sin fremtid på arv de ikke har mottatt. Dette er både egoistisk og griskt. 

Anonymkode: 89e82...53d

[AnonymBruker]

jeg hadde tatt en snakk med de, det er jo foreldrene dine

Anonymkode: bd585...88b

[Gjest Catalina Culès]

Nei det er frekt. Du burde holde deg for god til å spørre om arv.

[kisskissbangbang]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du virkelig være og bli oppfattet ufyselig, så gå og spør hva og hvor mye du kommer til å arve. Hadde du stilt spørsmålet til meg hadde du blitt utestengt for all fremtid og ikke fått en krone av den arven jeg selv kunne styre. 

Ingen kan basere sin fremtid på arv de ikke har mottatt. Dette er både egoistisk og griskt. 

Anonymkode: 89e82...53d

Høh. Hadde mine barn spurt basert på det grunnlaget TS har så hadde jeg på ingen måte blitt fornærma, jeg hadde syntes det var helt greit. 

[Ulven]

Jeg er helt enig med søsteren din. Dette bør du ikke spørre foreldrene dine om. Arv utløses av dødsfall og det er det rimelig spesielt å komme innpå, med mindre det dreier seg om overtakelse av bedrift, gård etc

[Arabella]

9 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Høh. Hadde mine barn spurt basert på det grunnlaget TS har så hadde jeg på ingen måte blitt fornærma, jeg hadde syntes det var helt greit. 

Det sier du nå, men kanskje ikke om 10-15 år når det muligens kan bli aktuelt?

[Gjest yeans]

Du bør kunne klare å foreta et livsvalg basert på hvordan du ønsker å leve, og så får en evt arv heller bli en bonus dersom den dukker opp. 

 

[AnonymBruker]

Mine foreldre har flere tomter  som de alltid har sagt at skal bli arv. Dersom jeg hadde tenkt å bygge hus nå eller trengte penger ville det vært naturlig å spørre når arven er planlagt å deles ut f.eks. Men jeg ville ikke tenkt at jeg skulle få penger e.l. før deres bortgang.

Anonymkode: 16e3e...805

[kisskissbangbang]

8 minutter siden, Arabella skrev:

Det sier du nå, men kanskje ikke om 10-15 år når det muligens kan bli aktuelt?

Tja, veit ikke hva som skal endre seg så mye på den tida. Poenget mitt var mest at vi er forskjellige, noen vil synes det er helt greit og noen vil ta det ille opp. Så hva vi sier spiller ingen rolle, det er TS som kjenner foreldrene sine. 

[Grandidosa83]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Planlegging av min fremtid belager seg mye på arv eller ikke arv. 
Jeg står mellom å gjøre et veldig stort livsvalg som vil gjøre at jeg ikke får se familien min ofte lenger, max 1 gang i året og etablere en fremtid på egne ben med de få mulighetene jeg har som da krever flytting og å drive med noe jeg ikke liker, men som vil gjøre det overkommelig å betale for en grei bolig og inntekt , eller å forbli i situasjonen jeg er, hvor jeg jobber med noe jeg brenner for men som ikke gir meg mulighet til å spare eller etablere noe for fremtiden , men får  se min familie og venner ofte. 

Jeg vil helst fortsette i den situasjonen jeg er i, men da blir fremtiden lagt i arvens hender og det hadde vært nyttig å vite hvordan arveordning som er tiltenkt. Kan man ta opp dette, eller er det frekt og uhørt? Søsteren min sier at vi kan ikke forvente noe arv i det hele tatt siden det er opp til foreldrene våres og det er deres formue og penger , men det er vel normalt å spare og dele dette med oss barna på et tidspunkt? 

Anonymkode: 0c99c...8e9

Hvor gammel er du og dine foreldre? 

Jeg tenker det er åpning for å spørre om arv hvis det gjelder et spesielt formuesgode  (bedrift / slektsbolig / gård), eller hvis du vet de har langt mer kapital / ressurser enn alderen tilsier at man klarer å bruke opp.

Er situasjonen at de har 30-40 år forventet levealder igjen og har det på det jevne.. vel, da synes jeg man setter foreldrene i en kjip situasjon. De aller fleste som har ekstra til alderdommen sparer jo for å ha det romslig i alderdommen, og ikke for at ungen(e) skal få jackpot ved deres dødsfall. For min egen del vil jeg nok komme til å tenke på barna mine framfor å direkte sløse, men hadde ikke likt å ha en forventing hengende over hodet..

[GauteS]

32 minutes ago, AnonymBruker said:

det er vel normalt å spare og dele dette med oss barna på et tidspunkt?

Det er riktig at det er det hyppigste, ja, og tidspunktet er vanligvis når lengstlevende er død, ofte drøyt 90 år gammel. Hvor lenge er det til? Er det f. eks. om 30 år, blir det helt meningsløst å forskuttere noen arv. Innen den tid vil det garantert ha skjedd store omveltninger i Norge, og om dine foreldre på tidspunktet overhodet vil ha noe særlig formue igjen, vet ingen. Den tid, den sorg, er alt du kan si.

[Arabella]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Planlegging av min fremtid belager seg mye på arv eller ikke arv. 
Jeg står mellom å gjøre et veldig stort livsvalg som vil gjøre at jeg ikke får se familien min ofte lenger, max 1 gang i året og etablere en fremtid på egne ben med de få mulighetene jeg har som da krever flytting og å drive med noe jeg ikke liker, men som vil gjøre det overkommelig å betale for en grei bolig og inntekt , eller å forbli i situasjonen jeg er, hvor jeg jobber med noe jeg brenner for men som ikke gir meg mulighet til å spare eller etablere noe for fremtiden , men får  se min familie og venner ofte. 

Jeg vil helst fortsette i den situasjonen jeg er i, men da blir fremtiden lagt i arvens hender og det hadde vært nyttig å vite hvordan arveordning som er tiltenkt. Kan man ta opp dette, eller er det frekt og uhørt? Søsteren min sier at vi kan ikke forvente noe arv i det hele tatt siden det er opp til foreldrene våres og det er deres formue og penger , men det er vel normalt å spare og dele dette med oss barna på et tidspunkt? 

Anonymkode: 0c99c...8e9

Du må være klar over at du ikke kan kreve arv. Så lenge begge foreldre lever og har felleseie kan de gi bort rubb og rake til hvem de vil, organisasjoner etc., bruke alt på seg selv osv.

[Gjest Allis]

Jeg synes det er helt sinnsvakt.

Dette virker for meg å komme som spørsmål fra noen som ikke har opplevd å miste sine aller nærmeste. Vi snakker jo om hva som skal skje når foreldrene dine dør - og dette er jo en stor angst for de aller fleste mennesker som begynner å nærme seg et realitstisk tidspunkt.

Det kan være du dør imorgen, eller at de lever til de er 105 år. Dette gir virkelig ingen mening å basere livsvalg på.

Du kan også endre livsvalg om noe skulle skje dem tidligere, og det gir jo virkelig ingen mening i å spørre om dette. Om de gir ort forskudd på arv om dagen til andre skjønner jeg jo at du lurer litt, men dette synes jeg er langt over streken å spørre direkte om. 

Du vet heller ikke hva de tenker om 10 år - og for alt du vet vil et sånt spørsmål føre til at de tenker annerledes på arv til barn.

Ta ansvar for eget liv, og husk på at mange der ute ordner seg selv uten å belage seg på arv. 

Jeg kommer knapt til å arve flisa i veggen, og skulle jeg arve noe ser jeg jo ikke det som noen bonus heller - man har jo mistet sin nærmeste familie og besteforeldre til barna og så videre. Halloen.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Ulven skrev:

Jeg er helt enig med søsteren din. Dette bør du ikke spørre foreldrene dine om. Arv utløses av dødsfall og det er det rimelig spesielt å komme innpå, med mindre det dreier seg om overtakelse av bedrift, gård etc

 

19 minutter siden, yeans skrev:

Du bør kunne klare å foreta et livsvalg basert på hvordan du ønsker å leve, og så får en evt arv heller bli en bonus dersom den dukker opp. 

 

Det dreier seg om overtakelse av gårdbruk ja med en veldig stor omsetning og formue. 

yeans: Som jeg prøvde å forklare i første posten min så ønsker jeg å leve slik jeg gjør nå, men det lar seg ikke gjøre økonomisk i fremtiden siden jeg jobber hvor lønnen min er bosted+mat+"lommepenger", og ikke en vanlig månedslønn eller muligheter til sparing. Å endre livsvalg blir en nødvendighet om jeg ikke kan regne med arven, men valget vil da bli så drastisk helomveltning at jeg må flytte vekk fra familie, venner og nettverk og jobbe i en høyere stiling der jeg egentlig ikke brenner for det jeg driver med. 
Det er få som har profesjon i det jeg har og jeg trives med å jobbe nede i grassrota, men det blir det ikke penger og oppsparingsmuligheter av men jeg har en annen jobbmulighet innenfor samme tema men som da krever at jeg må flytte til Island.... Der jeg kjenner absolutt ingen. Må man så må man, men jeg skulle jo gjerne ha kartlagt om jeg faktisk MÅ dette eller om jeg kan regne med å overta noe formue etter foreldrene mine og være sikret i fremtiden på den måten. 
Jeg er 33 og mine foreldre er i 70 årene. 
 

Anonymkode: 0c99c...8e9

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at det er forferdelig om dette vil oppfattes som at jeg venter på at de skal dø, for sånn er det vitterlig ikke! 
Jeg ønsker bare å få klarere utsikter for fremtiden min og mulighetene jeg har. 
Men skjønner at dette er uhørt å spørre om ut fra svarene her, jeg syntes jo det jeg også, men ville spørre fordi jeg føler meg i en veldig splittet og rådvill livssituasjon nå. 

Anonymkode: 0c99c...8e9

[Ulven]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

 

Det dreier seg om overtakelse av gårdbruk ja med en veldig stor omsetning og formue. 

 

Anonymkode: 0c99c...8e9

Er det du som har odel og evnt skal overta? For isåfall er det helt vanlig å ta en samtale om gårdens fremtid.

 

[Vera Vinge]

Jeg trodde først det var snakk om penger, og det ville jeg vært forsiktig med å både ta opp og regne med. Men når det gjelder mulighet for å overta gårdsbruk og foreldrene dine er oppi 70-åra må det vel være greit å spørre om? Altså et åpent spørsmål om hva de evt. planlegger.