Hvem snakker dere med når dere har det tungt?

[AnonymBruker]

Jeg har en tøff periode. Jeg og samboer har gått igjennom en stor krangel (min feil) og har sånn delvis skværet opp selv om alt ikke er helt ordnet opp i/helt bra igjen.. 

da det sto på som værst, følte jeg at jeg hadde ingen å snakke med.. jeg har en venninne som har gått igjennom det samme, men som alltid er så opptatt.. ellers så føler jeg ikke at jeg er så nærme resten av gjengen til at jeg ville dele alt.,

 så oppi stormen så hadde jeg ingen.. jeg har ennå ikke landet helt. Sliter med dårlig matlyst (har gått ned fem kg på en uke) og føler at jeg trenger å få luftet det.

hvem snakker dere med når dere har det tungt?

Anonymkode: 4106a...122

[Persephone]

Den jeg begynte å snakke med da ting var vanskelig var faktisk en person jeg ikke hadde forventet at jeg skulle åpne meg opp for. Det var en felles venn jeg egentlig ikke kjente så godt, men som kjente samboeren min bedre enn meg. Han spurte meg om hvordan det egentlig går og fortalte at han hadde lagt merke til at vi ikke hadde det så bra. Da begynte jeg å snakke. Etter det har jeg snakket med noen andre venner, og der er det jeg som har måttet åpne meg for dem. De hadde likevel sett hvordan det var, men ikke klart å ta det opp.

[AnonymBruker]

Jeg snakker med min beste venninne eller mamma.

Anonymkode: 9b5f9...756

[AnonymBruker]

Eksen som regel 

Anonymkode: 3d7b4...788

[WubWub]

Spesialistpsykolog og psykiater. 

[Libertas]

Jeg snakker ikke med noen. Jeg skriver ned i en bok mine tanker og følelser, prøver å finne en løsning, gråter en skvett, brenner de sidene fra boka, så er jeg ferdig. Synes det er utrolig ubehagelig å snakke om slikt med noen, vanskelig å vise andre den siden av meg selv. Snakker dog om noen ting med samboer da, men ikke alle mine tunge tanker.

[AnonymBruker]

Psykolog på DPS og psykepleier i kommunen.

Anonymkode: 0a3fa...228

[AnonymBruker]

 Jeg snakker mest med min mor, venninner, mannen min og søskene mine, men også kollegaer. Det kommer litt an på temaet. 

Da mannen min hadde forsømt regninger og huset hold på å gå på tvangssalg før jeg fant ut av det, pratet jeg litt med svigermor, men mest praktisk. Ellers snakker jeg med mannen min og min bror. Bare folk jeg visste at ikke ville mislike mannen  i ettertid.

Da jeg mistet babyen i gulvet slik at vi måtte på legevakten hadde jeg skikkelig dårlig samvittighet. Gråt og gråt. Da fortalte jeg det til alle jeg møtte de neste dagene. Det var flere som var lettet over åpenheten. Det hadde visst skjedd lignende ting med flere, men de hadde ikke turd å forteller det til noen.

Anonymkode: 13b74...d54

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å utlevere mannen min, og jeg ønsker heller ikke å belemre familie og venner med slikt så jeg ringer til en privatpraktiserende psykolog. 

Anonymkode: 6a529...7a4

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen som er så nærme at det er naturlig å snakke med dem om skikkelig, skikkelig vanskelige ting. De holder jeg for meg selv, men det har blitt en vane og er egentlig ikke noe savn.

Anonymkode: dffc5...8aa

[AnonymBruker]

Snakker ikke med noen for hver gang jeg har gjort det tidligere så opplever jeg å bli dømt i lange tider. Familien min antar at jeg ikke tåler noe og er fryktelig svak så får jeg heller takle ting alene.

Tingene jeg har tatt opp er tidligere voldelig samboer (ble eks for 3 år siden.) Voldtekt i ung alder, klådd på av mammas venn hele oppveksten. Ganske alvorlige ting, men fører til at ingen har troa på meg.

Så når jeg i ettertid har tatt opp positive ting f.eks en høy stilling jobb så antar familien/vennene at jeg er for svak for jobben. 

Så jeg deler ikke noe lengre.

Anonymkode: bc6bf...c3f

[Minlillesky]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en tøff periode. Jeg og samboer har gått igjennom en stor krangel (min feil) og har sånn delvis skværet opp selv om alt ikke er helt ordnet opp i/helt bra igjen.. 

da det sto på som værst, følte jeg at jeg hadde ingen å snakke med.. jeg har en venninne som har gått igjennom det samme, men som alltid er så opptatt.. ellers så føler jeg ikke at jeg er så nærme resten av gjengen til at jeg ville dele alt.,

 så oppi stormen så hadde jeg ingen.. jeg har ennå ikke landet helt. Sliter med dårlig matlyst (har gått ned fem kg på en uke) og føler at jeg trenger å få luftet det.

hvem snakker dere med når dere har det tungt?

Anonymkode: 4106a...122

Enten snakker jeg med mamma, eller så skriver jeg det ned i dagboka  Av og til begge deler  Mest mamma da  

[BerntHulken]

Meg selv.

[Kuleku]

Min bestevenninne, mannen min eller moren min.