Positive og negative ting med å være stemor?

[AnonymBruker]

Spørsmålet sier vel seg selv. Har gjerne lyst til å vite om andres erfaringer, før jeg forelsker meg alt for mye med denne mannen. Jeg er 21 år og vet ikke helt om jeg er klar for å være stemor enda. Likevel så kan det jo bli bedre enn hva jeg tror. Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: e2a1c...8e9

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Mitt beste råd.... Du er så ung enda at du har fortatt tid til å finne deg en ung, barnløs mann. Du kommer til å takke deg selv i framtiden! Sparer deg for så utrolig mye frustrasjon, irritasjon, (denne er tabu men tar den med likevel) sjalusi, penger og tid!! 

Jeg skulle ønske noen hadde sagt dette til meg for noen år siden...

Hilsen ung stemor og mor

Anonymkode: 1badb...0be

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, kjære anonym! Alle sier det at det ikke er verdt det.. Det er uansett vanskelig nå å gjøre det slutt på grunn av dette, men kanskje vil jeg takke meg selv i framtiden. Huff, vi får se

Anonymkode: e2a1c...8e9

[AnonymBruker]

Jeg har vært stemor og har bare negative erfaringer. Kommer ikke på noe positivt med å være stemor. Veldig glad for at jeg gjorde det slutt og fant en barnløs mann.

Anonymkode: 28f40...a8f

[Chizue]

Tenker at det kommer helt an på hvor gammel barnet/barna er....
Har du funnet deg en eldre mann, hvor barna er 13-14 år gammel, så vil du kanskje føle at "stemors" rollen er hard, men om barnet/barna er små, så bør du kanskje forholde deg til hvordan mor utfører oppdragelsen. Helst la far ha hovedrollen.
Husk at om denne mannen er en god far og elsker barna sine, så vil han alltid velge barna før deg.

For alt du vet, så kan du få ett sterkt bånd med barnet/barna og om det blir slutt og barnet/barna har vært vant til deg fra barndom-tenåring, så kan det godt hende at barna vil søke deg om noe er vanskelig. De vil se på deg som en ekstra mor, til tross for at du ikke er stemoren lenger.
Det finnes positive ting og negative ting med å være stemor, men det kommer helt an hvordan du er som person også.. Noen forteller at stemødre er hevngjerrige kjerringer, som bare er der for å sette kjepper i veien for mor og far.. Andre blir godt likt av begge parter  

[AnonymBruker]

Du mister helt kontroll over eget liv og kan ikke planlegge noen ting med mannen din. Planlagt ferie kan plutselig måtte avlyses om barnemor er vrang. Samme med sosiale tilstelninger. Om ungen er en dritunge så kan du ikke be ungen skjerpe seg, fordi du ikke har oppdragelsesrett. Du kan ende opp hatet og du kan ende opp mislikt. Det er ikke verdt det.

Å ha barn endrer livet ditt totalt. Når det er dine egne barn så er det en ting siden du elsker de høyere enn deg selv. Men stebarn får du mest sannsynlig aldri samme forholdet til....MEN de endrer livet like voldsomt. Barn er utmattende.

Anonymkode: a76db...542

[AnonymBruker]

ikke gjør det!! Jeg angrer! Selv om jeg er glad i barna så tenker jeg nesten daglig at jeg skulle ønske han ikke hadde barn fra før... det er slitsomt å aldri kunne, som en skriver over her, ha kontroll over eget liv..

Anonymkode: 1b310...acc

[Gjest GoldenLioness]

Jeg ville først og fremst sett an hvordan verdier og moraler far har mht til barnet og oppdragelse.

Det måtte vært samme som meg slik at jeg visste at det ikke ble gnisninger der fordi jeg var totalt imot måten han oppdro et barn på, ikke minst om dette var manne jeg en gang skulle får barn med. 

Og hvordan er forholdet til mor? Er hun hyggelig og samarbeider de godt? Eller spinngal og lager drama og spetakkel?

Og så ikke minst; du er 21 år. Hvor gammel er han og barnet? Hvor lenge har dere vært sammen? Har du møtt barnet?

Er du klar til å forplikte seg 100% og ta sjansen på å bli en stor del av livet til et barn? Å ta konsekvense om det skulle bli slutt mellom dere? 

[AnonymBruker]

Hahaha, gleder meg til å se alle de «positive» argumentene blant stemødre. 

 

Anonymkode: cd392...a5d

[Gjest mimoe]

Det å være stemor har mange positive sider. Om du trår riktig, kan du få et fint og viktig forhold til stebarn. 

Men som med egne barn, kommer barna i de fleste tilfeller først, og du må være forberedt på å svelge en del kameler.

Konflikter med barnas mor er også ofte vanlig og kan gjøre det ekstra vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt ikke gjort det om du ikke har barn selv. Du er så ung at du finner deg en barnløs mann du kan satse på. 

Anonymkode: 590b5...63d

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en mann med et barn fra før. Nå hadde jeg også to barn fra før så vi var på en måte i samme båt. Saken var at hans datter hadde moren tatt med seg da jenta var 5 (hun var 10 da vi ble sammen) og flyttet til Tromsø. Vi bor på østlandet og samboeren min bodde også her før vi be sammen. Han hadde derfor kun sett jenta i ferier og hatt null og niks å si i barneoppdragelsen siden hun var 5. Da vi ble sammen tenkte jeg at ok, hun blir bare en del av vårt liv i ferier da. Første ferien var hun hos oss i tre uker og det gikk fint. 

Men plutselig etter at vi hadde vært sammen i 1,5 år så skulle jenta og moren flytte tilbake til østlandet etter det ble slutt med moren og typen. Da ble det samvær annen hver helg og ettersom hun ble mer komfortabel viste hun også stadig nye sider av seg selv. Jeg var veldig positivt innstilt, men samboeren min kjenner ikke igjen jenta som flyttet vekk når hun var 5. Moren har tydeligvis brukt 7 år på å skjemme henne vekk og sy puter under armene på henne. Hun er 13 nå men er ekstremt hjelpeløs, og forventer å få alt oppi fanget. Hun er ikke takknemlig for noe og skal alltid ha mer, mer og mer. Hun klager ekstremt mye over helt vanlige ting. 

Helt ærlig så gleder jeg meg ikke til hun kommer. Jeg behandler henne fint og gjør ikke forskjell på hun og mine egne, men jeg puster lettet ut når hun drar. 

Tror det hadde vært helt annerledes om jeg hadde hatt en stedatter på 1-5 år. De er masse lettere å komme inn på i den alderen, samtidig når du har vært der fra tidlig av så kan du oppdra barnet litt selv om det egentlig ikke er ditt eget. Det er noe helt annet å skulle plutselig begynne å sette grenser for en nesten tenåring. Det funker dårlig, det er ikke din rett som steforelder. 

Det er ikke noe stort problem da, jeg biter tennene sammen og svelger en del kameler annen hver helg. Heldigvis er jeg og samboeren min stort sett enige om hvordan vi vil at ungene "våre" skal oppføre seg og hva som er greit og ikke. Mine egne er ikke akkurat plettfrie de heller, og det er ting vi må jobbe med der også, men de er mine og da kan jeg irettesette dem så mye jeg vil.

 

Anonymkode: 40790...acd

[Tibbie]

Jeg har vært stemor siden jeg var 22, og ser ingen negative sider om man er flink med barn. Gutten kan prate med meg om ting som han ikke vil prate med mor og far om, nettopp fordi de er de teite foreldrene  Jeg ville aldri vært foruten stemorrollen! Det eneste minuset er kanskje at det koster litt mer. Man kan ikke kjøpe/leie bolig med kun ett soverom, man må betale for kino og annen aktivitet og litt mat (barn er vel ikke de dyreste på matfronten, men noe ekstra må man jo regne med).

Et annet pluss er du får se hvilken far kjæresten din er, og hvor god samarbeidspartner han er med barnemoren. Du vil sikkert ha barn selv en dag, og vil neppe ha barn med en som lar deg sitte med alt ansvaret.

Ser at mange over her forbanner det å få et ekstra barn inn i livet, men jeg ser virkelig ikke hvorfor. Jeg elsker stemorrollen og sliter med å finne negative sider.

[Outlander]

Jeg er ikke en stemor, men etter å ha lest utrolig mange tråder her på KG om tema (ikke som at dette er alltid virkeligheten), mener jeg at det å være en god stemor har mye å si om hvordan du er med hans barn og hvordan du takler sjalusi osv.  I tillegg har det mye å si om hva slags mor barna har.  Skikkelig sjalu herpe så blir det nok veldig vanskelig som stemor.  En flink og kjærlighetsfull mor som ønsker eksen og barna alle sin beste, blir nok jobben som stemor mye lettere.  

Hvor gammel er barna vi snakker om?  Dette har mye å si! 

Endret 13. november 2017 av Outlander

[AnonymBruker]

Hei dere, TS her! Må takke så utrolig mye for svar, det får meg til å tenke. Barnet er fem år og mor er allerede godt gift og har fått et barn til med ektemannen :-) Så det tror jeg går helt fint. De har barnet annen hver uke. Jeg vil jo så gjerne kunne reise rundt, fokusere på oss to, flytte... Ting som er vanskelig med henne når han må bo nærme barnemor. Han er så utrolig fantastisk, men er det verdt det? Et ekstra barn resten av tiden for en fantastisk mann. Har aldri møtt noen slik som han, men nå har jeg ikke leita så lenge heller. Er så rådløs, men tar til meg alle råd!

Anonymkode: e2a1c...8e9

[AnonymBruker]

Hei Ts! Jeg er stemor selv og ble det som 20 åring , jeg har aldri sett meg tilbake. Barnet og jeg er veldig glad i hverandre og han barnet omtaler oss tre som en familie. Positive ting: enda en person å være glad i, du kjeder deg sjeldent og hverdagen får enda mer mening!

negative ting kan være om barnet har en bitter mor, eller foreksempel at barnet ikke hører på deg fordi «du ikke er morra mi» her i huset har barnet lært at jeg og far er likestilt i forhold til regler; om far sier nei, så sier jeg nei også ( og omvendt )

jeg elsker den lille familen min og ville aldri vært foruten, selvom jeg aldri kunne forutse som 20 åring hva det skulle si å bli stemor

Anonymkode: d333b...07f

[AnonymBruker]

+Man kan skjemme de bort så mye man vil.

- Man kan dessverre ikke sende dem hjem til sin mor når man er lei av å ha dem i hus etter et bar timer.

Anonymkode: f3ead...42a

[AnonymBruker]

Bare en liten digresjon til Ts; det at mor er gift på nytt og har fått nytt barn- husk at det trenger ikke å vare det heller!

skjedde med mine stebarns mor. Samboer, forlovet, nettopp bygd nytt hus sammen og to barn. Det ble slutt det... Og da startet helvette for vår del! En alenemor til 4(!), bestemt på å sitte med huset, null familie rundt seg, lite venner og lite penger... Hvem prøver hun å skvise for penger?! Jo, min samboer! De har 50/50 så hun har ikke krav på noe! Startet med å foreslå å gjøre om omsorgen på pairet, så hun fikk en ekstra barnetrygd (den min samboer får for det ene barnet) Da han nektet henne det, stratet hun å true med å frata oss samvære slik at hun fikk hovedomsorgen.... 

 

Tragisk!😡

Anonymkode: 1badb...0be

[AnonymBruker]

Jeg er snart førti og fikk en stemor i livet mitt da jeg var tre år. Var der annenhver helg til jeg var litt oppi tenårene. 

HUN har lagt opp til et godt forhold mellom meg og småsøsknene mine. Hun har passet på at pappa har behandlet oss likt. Hun har passet på at pappa hadde et godt forhold til moren min. Hun har sikkert svelget mange kameler, og vært frustrert over en oppstarnasig niåring og en mutt tenåring som labbet rundt i huset hennes og sa "du er ikke moren min, du bestemmer ikke".

Faktisk måtte jeg passere 25 år for å se hvilket utrolig raust og inkluderende menneske hun er. Og å si at jeg var glad i henne. 

Jeg håper mine barn slipper å ha en stemor for jeg har vanskelig for å tro at de fleste er sånn som hun er.

Anonymkode: 413a5...a67

[Vanadisa]

Jeg ble ufrivillig stemor til ei 13 år gammel jente. Da jeg gikk inn i et forhold med samboeren min så visste jeg at han hadde ei datter, men det har aldri vært snakk om at dattera skulle flytte til han ( oss) og bli boende fast. Hun gjorde det da hun plutselig ikke ville å bo hos mor.

Da hun flyttet inn så måtte jeg flytte ut i en periode da det ble så mye stress, krangel, konflikter og uro at det begynte å gå utover helsa mi.

Alt ble forandret: Det som jeg vil gjøre deg TS oppmerksom på  er at ting kan forandre seg FORT når du har en mann med barn fra før. Du blir aldri nummer 1 i dett forholdet, det barnet blir alltid prioritert foran  dine behov. Det er ikke noe negativt med mindre kjæresten din ikke håndterer det på riktig måte. Du sier han er et fantastisk menneske, så kanskje klarer han å sjonglere slik at du føler deg ivaretatt. Men likevel blir du aldri den viktigste personen i hans liv. Om du er forbereder på dette og det er greit for deg, og kanskje til og med ønsker å være en ekstra omsorgsperson for deg barnet og involvere deg følelsesmessig så er det stor sjanse til at dette går bra

Endret 13. november 2017 av Vanadisa