Spørsmål til dere med barn

[AnonymBruker]

Hvor lang tid må du være vekke fra barna dine før du begynner å savne dem ?

 

Altså det er om du i det helle tatt svaner dem.

Anonymkode: 934b9...dc8

[AnonymBruker]

Nesten med en gang vi er fra hverandre. Altså, ikke mens jeg er på jobb og de er i barnehagen, på fritidsaktivitet og slike ting. Men om farmor f.eks passer barna så føles det med en gang tomt her når de har dratt og jeg føler jeg heller burde vært med dem selv, og gleder meg veldig til å få dem hjem. Men savner de ikke så mye at jeg ikke klarer å nyte litt tid for meg selv eller alene med mannen. 

Anonymkode: 3225b...e78

[Minlillelykke]

Jeg savner sønnen min når han er i barnehagen. Han er der ca 6 timer per dag. Da har vi kost oss med bøker, god frokost og lek før vi drar. Hå være borte en helg synes jeg er grusomt om ikke det er noe vi må. Heldigvis sier mannen han føler det samme

[saltvann]

Har ikke barnevakt, så er aldri borte fra dem... Men om pappaen har hatt han mest en dag etter bhg så savner jeg han Men han har redusert plass og jeg har lite fri. Så hadde fint klart å reise vekk en helg uten han. 

[Vera Vinge]

Jeg har vært borte fra barna noen helger, og da merker jeg savnet etter et døgn, men ikke sånn at det er et problem. Men er veldig klar for å se dem igjen når søndagen kommer. Men jeg savner dem ikke bare fordi de er i barnehagen, for da er jeg opptatt på jobb. Kjenner heller ikke savn hvis de har sovet borte fra lørdag kveld og hentes søndag formiddag. Men det er typisk etter et døgn at savnet slår inn.

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hvor han er og hva jeg selv gjør. Hvis jeg vet han har det gøy og blir tatt godt vare på, og jeg har mye å gjøre selv, så kan det fort gå et par dager før savnet kommer. Er jeg bare hjemme uten noe spesielt å gjøre, og/eller jeg er litt mer usikker på hvordan han har det, så holder det med noen timer.

Anonymkode: 888b1...441

[Gjest GoldenLioness]

Gleder meg hente han hver dag i barnehagen  

Han har aldri vært borte fra oss, utenom en natt da jeg var innlagt på sykehus.

[AnonymBruker]

Hvis det er jeg som er alene hjemme, og resten av familien er borte, tror jeg alltid det skal bli så deilig, men savner dem alle på kvelden etter kun noen timer. Hvis ett barn er borte på overnatting eller noe, savner jeg ikke, da er det fint å være med den andre. Hvis jeg og mannen er alene på tur, tar det noen dager. Hvis barna er en helg hos besteforeldre, er det ikke noe særlig savn, det er fint når de kommer hjem, men det er det.

Men det varierer jo, jeg var borte en langhelg (utlandet) da de var små, og minste bare 5-6 måneder, og da savnet jeg minste intenst, men ikke den eldste eller mannen (ikke sånn), og senere har det ikke vært slik, så det er nok noe biologisk. Jeg går ut fra at dette "savnet" vil avta mer og mer jo eldre de blir, det er nok naturlig.

Anonymkode: 38f9c...1b2

[FantasDick]

Savner henne hver dag hun er i bhg, men jeg overlever altså.

Når f.eks farmor passer en natt så tenker vi begge to at "vi drar å henter henne" litt utpå kvelden. Men vi gjør det ikke. 

Minstemann savner jeg etter en halvtime-time, men han er jo som et klistremerke så føles litt rart å være uten han. Han er bare 5 mnd, så det bedrer seg nok. 

[ekkoet]

Det varierer veldig. Det kan være alt fra "i løpet av dagen" til at det går fint å være borte en helg. Alltid kjekt å se dem igjen osv., men så lenge jeg har det kjekt og vet de koser seg der de er går det helt fint..

Lengste jeg har vært borte er 2 uker og da går det litt opp og ned. Savner dem mest når jeg merker at de savner meg.

Endret 13. november 2017 av ekkoet

[AnonymBruker]

Med en gang! savner han når jeg har lagt han om kvelden Men han er bare 3,5 mnd. da, så det er vel normalt å være i en form for symbiose enda...

Anonymkode: c4bfa...443