Vet ikke hva det er med ham

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med en fyr jeg dater, som jeg ellers liker godt.

Interessen har vært solid og god, og han har hele tiden tatt aktivt kontakt, både med initiativ til dater, og for å generelt prate sammen. Jeg har også fått indikatorer på at han har fortalt om meg til andre. Vi har vel vært på totalt ca. ti dates nå.

Likevel – vi har ikke hatt sex, og det har vært helt minimalt med fysisk kontakt. Kun èn av alle datene har hatt kontakt utover en klem. Jeg føler nå at vi er godt forbi punktet der man «respekterer grenser» og «tar det sakte». Det handler ikke bare om sex for min del, men rett og slett fysisk kontakt – en hånd på korsryggen eller på låret, armen rundt når man sitter ved siden av hverandre. Her får jeg ingenting.

Jeg forventer heller ikke at menn skal ta hele jobben med å avansere ting fysisk, men jeg får lite igjen når jeg selv ymter frempå. Første gang vi klemte var det mitt initiativ, og jeg følte jeg nesten overrumplet ham. Etter noen glass vin var jeg frempå nok en kveld til å legge armen hans rundt meg. Vi har også sovet sammen hos ham og kost litt, og også da var det jeg som tok initiativ. Det blir godt mottatt når jeg tar initiativ, men det pusher det ikke videre. Det er ingen snøball som ruller, som jeg ellers har erfaring med.

Han er ikke ellers en sjenert fyr. Han har en jobb der han forholder seg til mennesker hele dagen, og privat er han del av en stor guttegjeng. Vi møttes gjennom en venn og jeg vet han er generelt utadvendt. Sjenansen er tilsynelatende spesifikk for meg (eller kanskje jenter generelt). Ved en anledning ute bemerket en brisen kompis av ham noe i retning av at jeg var for pen for ham, og kanskje det er noe som sitter i. Men det får finnes grenser.

Jeg har begynt å lure litt på om det er noe galt her, om et eller annet gjør ham redd for å være naken med en jente, eller om han har noen forferdelige erfaringer. Tanken om at han er homofil, men enten ikke har anerkjent det eller ikke kommet ut av skapet, har også streifet meg. Men jeg føler grunnlaget for å tenke det er litt tynt.

På siste date oppsto det også en situasjon der jeg syntes han var litt hensynsløs. Kort sagt handlet det om at jeg ble satt i en ugunstig situasjon som lett kunne vært forhindret fra hans side. Jeg tror ikke det er noe vondt i ham, men vet ikke hva greia er.

Siden da har jeg egentlig vært i litt dårlig humør. Jeg har gått fra å ha sympati med at han kanskje er sjenert, til å bli irritert. Jeg skulle sikkert vært mer storsinnet her, men det er jeg altså ikke. Han har sendt meldinger i etterkant (om helt andre ting), og jeg har svart veldig kort og mutt. Han forstår sikkert at noe er galt. Dette er jo også en type ting som jeg føler kan bli verre, eller i det minste veldig ubehagelig, om man tar det opp.

Noen erfaringer?

 

Anonymkode: 71796...0a5

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 71796...0a5

[meeeg9]

Hva er det du liker ved ham egentlig? Du nevner bare ting du ikke liker ved ham. Kanskje du skal bare la det være, siden et problem som har oppstått så tidlig i en relasjon, har trolig liten fremtid...

[Gjest Made4u]

Kanskje han er homse som ikke har kommet ut av skapet, det eller at han ikke føler noen fysisk tiltrekning til deg og derfor ikke har behov for slik nærhet tenker jeg.

[AnonymBruker]

Hvordan fremsteg har DU gjort da, ts? 

Anonymkode: 14140...a4f

[AnonymBruker]

3 timer siden, meeeg9 skrev:

Hva er det du liker ved ham egentlig? Du nevner bare ting du ikke liker ved ham. Kanskje du skal bare la det være, siden et problem som har oppstått så tidlig i en relasjon, har trolig liten fremtid...

Jeg hadde skrevet en paragraf om alle tingene jeg liker ved ham, men jeg strøk det ettersom innlegget ble så langt, og hvorvidt jeg selv burde gidde ikke var hovedspørsmålet. 

Anonymkode: 71796...0a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fremsteg har DU gjort da, ts? 

Anonymkode: 14140...a4f

Les innlegget. Den fysiske kontakten vi har hatt, har vært på mitt initiativ. 

Anonymkode: 71796...0a5

[meeeg9]

ALTSÅ, hvis du blir irritert av at det ikke blir noe fremgang, og du selv synes at du har tatt nok initiativ, så synes jeg du skal bare la det være. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, trenger også menn som bidrar med å drive prosessen fremover, ikke legger alt på meg. Da mister jeg interessen.

Anonymkode: 73182...5d2

[AnonymBruker]

4 timer siden, Snabeldyr skrev:

Kanskje han er homse som ikke har kommet ut av skapet, det eller at han ikke føler noen fysisk tiltrekning til deg og derfor ikke har behov for slik nærhet tenker jeg.

Var redd for det.

Er kommet for langt til at jeg bare vil "forsvinne", så vi får vel prate om det, er bare usikker på hvordan man skal tilnærme seg det uten å gjøre vondt verre.

Anonymkode: 71796...0a5

[AnonymBruker]

Svaret er: Han har liten kuk eller er jomfru. thats it 

Anonymkode: 18f66...a0f

[kisskissbangbang]

Du må jo snakke med ham om det? Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke kommuniserer og prater sammen, det er jo første bud. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svaret er: Han har liten kuk eller er jomfru. thats it 

Anonymkode: 18f66...a0f

Sikkert begge deler 

Anonymkode: 1a881...08b

[AnonymBruker]

Etter 10 dater må det jo være lov til å ta opp dette. Det er bare å si at du blir litt usikker på hva han egentlig vil siden han er såpass tilbakeholden fysisk, og at dette er uvant for deg.

Anonymkode: 60b3a...5c0

[Sveva]

Du må nok bare ta det opp med han.

[AnonymBruker]

Min mening er at seksuell kjemi bør være fra dag 1, det skal være lidenskap og begjær også tidlig i relasjoner som det og treffe et nytt menneske, det er rett og slett kjemi.

Mener ikke sengeaktivitet og ikke respektere andres grenser, likevel bør det være lyst.. spesielt fra en mann. 

Hadde det gått 10 dater hadde jeg ikke giddet, null seksuell kjemi varer ikke i lengden.

Anonymkode: 6c591...035

[AnonymBruker]

På 14.11.2017 den 0.47, kisskissbangbang skrev:

Du må jo snakke med ham om det? Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke kommuniserer og prater sammen, det er jo første bud. 

Ja, men det er vel forståelig at kommunikasjon utvikles gradvis og at det er tema som er mer og mindre sensitivt å ta opp?

Jeg er sikker på at de fleste har blitt konfrontert med ting de har reagert negativt på, og at de aller fleste opplever noen ting som sensitivt. 

Så mange kvinner understreker kommunikasjon som "første bud", men jeg er veldig usikker på hvor godt de gjennomfører dette. Vil de bli konfrontert med vektoppgang, eller er han da en "drittsekk"? Er det ok å si rett ut hva man mener om deres kjære mor? Om noen sa noe som stakk en nål inn i kjernen av ditt mest sensitive punkt, er fortsatt kommunikasjon det viktigste?

Jeg er jo redd dette er noe som ikke blir bedre om det tas opp. 

Anonymkode: 71796...0a5