Følge drømmen? Profesjonsstudiet i psykologi

[Psyk]

Skal prøve å forklare dette på en så oversiktlig måte som mulig, men det blir nok litt langt (hvis du kun vil se konkret hva jeg lurer på, så står det nederst). 

Nå er jeg er frustrert og føler at jeg har sviktet meg selv, og dét ved å ikke tro på meg selv. Dagen det var frist for å eventuelt slette studieønsker, benyttet jeg meg av dette - fordi jeg begynte å tvile på meg selv. Det har seg nemlig slik at jeg har et høyt snitt fra videregående skole, men ikke høyt nok til å komme inn på det som for meg, og altfor mange andre, i alle år har vært drømmestudiet: Profesjonsstudiet i psykologi.

Jeg slettet ønsket om årsstudiet i psykologi. Det var som om realiteten slo meg. Jeg hadde jo ikke akkurat statistikken med meg (selv om jeg går inn under nordnorsk kvote). 

Så jeg slettet ønsket til fordel for noe helt annet, noe som jeg i det minste anså som trygt. 

Hittil har jeg gjort det veldig bra på studiet jeg nå studerer, og jeg trives jo egentlig. Kjempegreie medstudenter, har fått mange gode tilbakemeldinger og bestått det som trenger å bestås. 

Men det er jo ikke dette jeg vil.

På videregående hadde jeg psykologi 1 og 2. Jeg fikk 6 i begge, i tillegg til 6 på psykologi 2-eksamen skriftlig, som den eneste i en klasse på 30 elever. Likevel kan det selvsagt ikke sammenlignes med å gå årsstudiet der man har langt flere "konkurrenter", samt et langt høyere nivå. 

Jeg vet at dersom jeg tar opp 3-4 fag, og forbedrer disse fra 5 til 6, så vil jeg nok komme inn på profesjonsstudiet når jeg har samlet maksimalt med alderspoeng og fått 2 studiepoeng fra årsstudiet. Da er jeg 23 år. Jeg ønsker ikke å vente så lenge, selv om det selvsagt ville vært verdt det.

Tenker nå på å søke meg inn på årsstudiet til neste år (i etterpåklokskapens navn...). Så får tiden vise om mitt beste er bra nok. Jeg er villig til å ta årsstudiet to ganger dersom dette skulle være nødvendig, da jeg aller helst vil studere i Norge. Tre ganger blir imidlertid i meste laget. Derfor har jeg lagt meg en plan B, som innebærer at dersom jeg ikke kommer inn på profesjon etter å ha tatt årsstudiet en til to ganger, søker meg inn på på bachelorutdanningen i psykologi ved Høgskolen i Innlandet. På sidene deres står det at årsstudiet fra UiO og UiB kan godkjennes som fritak fra førsteåret, men det står ingenting om UiT. Noen som vet noe om dette?

Videre er planen å søke meg inn på kandidatstudiet i Danmark. Har forstått at man må ha gode karakterer fra bacheloren for å komme inn, gjennomsnittskarakter B. Det er 120 plasser på bachelorstudiet. I 2014 var det visstnok rekord der 26 fra HiL kom inn i Danmark. Sannsynligvis er det langt fra alle disse 120 studentene som satser på å bli psykolog, men vil nok tro det var en del flere enn 26. Igjen får dette meg til å tvile på meg selv. Ville jeg vært én av disse 26? 

Som dere ser får jeg en lang og kronglete utdanningsvei, men jeg har kommet til det punktet der jeg ikke ønsker å ta til takke med noe. Likevel ser jeg jo at det slett ikke er sikkert drømmen går i oppfyllelse. Det kjennes vemodig å skulle avslutte noe jeg ikke har fullført (ett år av en integrert master) til fordel for noe så usikkert, men jeg har innsett at det er det eneste rette. 

Jeg ønsker dermed å høre erfaringer med følgende:
1) Årsstudiet i psykologi, i hovedsak ved UiT, men også generelt - setter veldig stor pris på tips til hvordan gjøre det godt på årsstudiet! 
2) Bachelor i psykologi ved HiL, og eventuelt også kandidatprogrammet i Danmark
3) Veiledet praksis - dette høres ikke kjempekomfortabelt ut, men er selvfølgelig noe man må igjennom når man ikke har utdanningen fra Norge

Man kan også skrive til meg på PM dersom det er ønskelig.

Håper virkelig på svar, jeg er rådvill! Har ikke sovet i natt, ligger bare våken og tenker på at jeg har valgt feil. 

Endret 13. november 2017 av Psyk

[AnonymBruker]

Er du fra Nord-Norge eller er du same? Viss ikke kan du nesten bare glemme studiet i Tromsø, dersom de ikke har sluttet med kvotene sine. 

Kandidatprogrammet i Danmark er vel også vanskelig, var det ikke snakk om st det var usikkerhet om det ville fortsette å være mulig for nordmenn å følge den utdanningen og få autorisasjon som psykolog i Norge? 

Anonymkode: 4b570...0b2

[Psyk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du fra Nord-Norge eller er du same? Viss ikke kan du nesten bare glemme studiet i Tromsø, dersom de ikke har sluttet med kvotene sine. 

Kandidatprogrammet i Danmark er vel også vanskelig, var det ikke snakk om st det var usikkerhet om det ville fortsette å være mulig for nordmenn å følge den utdanningen og få autorisasjon som psykolog i Norge? 

Anonymkode: 4b570...0b2

Jeg er fra Nord-Norge. Har hatt samisk som fremmedspråk på vgs, men vet ikke om det går inn under samisk kvote. (Edit: Ser nok ut til at samisk kvote kun gjelder dersom man har hatt det som første- eller andrespråk).

Har ikke hørt noe om usikkerhet rundt kandidatprogrammet, mulig du tenker på de som har studert psykologi i Øst-Europa? 

Endret 12. november 2017 av Psyk

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk (har en venninne som er psykolog) er at det er noe vanskeligere å få jobb med utdanning fra Danmark og Øst-Europa. Utenfor Norden er det jo en del innstramninger og sånt mer tanke på å få autorisasjon, men Danmarkutdannede virker bare til å ha dårlig rykte hos arbeidsgivere. De sliter med å få jobb i storbyene, men kan jobbe noen år i distriktområder. 

Anonymkode: 15731...82a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk (har en venninne som er psykolog) er at det er noe vanskeligere å få jobb med utdanning fra Danmark og Øst-Europa. Utenfor Norden er det jo en del innstramninger og sånt mer tanke på å få autorisasjon, men Danmarkutdannede virker bare til å ha dårlig rykte hos arbeidsgivere. De sliter med å få jobb i storbyene, men kan jobbe noen år i distriktområder. 

Anonymkode: 15731...82a

Danskutdannede har ikke et dårlig rykte, og jeg vet om flere som jobber i Oslo etter kandidatstudiet. Det er generelt vanskelig for nyutdannede å få jobb i Oslo, og de fleste går inn i vikariater på steder de kjenner og prosjektstillinger på h-dir midler. 

Anonymkode: d17d0...add

[AnonymBruker]

Du må ha AAB i karakterer fra årsstudie for å ha sjangs til å komme inn. Er endel som har AAA som ikke kommer inn, pga mange søkere og kvoter (de trekker mellom folk med likt snitt). Er veldig lett å få c snitt, men skal du få A og B må det mye innsats inn, mye pugging og mye lesing. 

 

Er veldig lett å finne info på Uit siden, du kan bare lese der. Du går under samakvote hvis du kan snakke samisk. (da er det tåpelig enkelt med noen studer)

Anonymkode: 62ab0...616

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du fra Nord-Norge eller er du same? Viss ikke kan du nesten bare glemme studiet i Tromsø, dersom de ikke har sluttet med kvotene sine. 

Kandidatprogrammet i Danmark er vel også vanskelig, var det ikke snakk om st det var usikkerhet om det ville fortsette å være mulig for nordmenn å følge den utdanningen og få autorisasjon som psykolog i Norge? 

Anonymkode: 4b570...0b2

Kvote har jo ingenting å si for å komme inn på psykologi i Tromsø. Alle kommer inn på årsstudiumet der. 

Anonymkode: 3e43b...cbd

[Ulven]

Har du vurdert å dra til feks england? Datteren min studerer psykologi der, og det er et flott studieland hvor man også får forholdsmessig mye ut av studielånet. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvote har jo ingenting å si for å komme inn på psykologi i Tromsø. Alle kommer inn på årsstudiumet der. 

Anonymkode: 3e43b...cbd

Det er selvsagt en kvote for videre inntak på profesjonsstudiet. Det er åpenbart denne det blir siktet til. 

Anonymkode: e40b8...2a0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ha AAB i karakterer fra årsstudie for å ha sjangs til å komme inn. Er endel som har AAA som ikke kommer inn, pga mange søkere og kvoter (de trekker mellom folk med likt snitt). Er veldig lett å få c snitt, men skal du få A og B må det mye innsats inn, mye pugging og mye lesing. 

 

Er veldig lett å finne info på Uit siden, du kan bare lese der. Du går under samakvote hvis du kan snakke samisk. (da er det tåpelig enkelt med noen studer)

Anonymkode: 62ab0...616

Har sett at de har brukt loddtrekning, men det ser ut til å kun ha vært mellom de som ikke går inn under nordnordsk kvote. 

1 time siden, Ulven skrev:

Har du vurdert å dra til feks england? Datteren min studerer psykologi der, og det er et flott studieland hvor man også får forholdsmessig mye ut av studielånet. 

Vil man få autorisasjon som psykolog når man da kommer tilbake til Norge?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kvote har jo ingenting å si for å komme inn på psykologi i Tromsø. Alle kommer inn på årsstudiumet der. 

Anonymkode: 3e43b...cbd

Snakker ikke om noen kvote til årsstudiet, men kvote til profesjon.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk (har en venninne som er psykolog) er at det er noe vanskeligere å få jobb med utdanning fra Danmark og Øst-Europa. Utenfor Norden er det jo en del innstramninger og sånt mer tanke på å få autorisasjon, men Danmarkutdannede virker bare til å ha dårlig rykte hos arbeidsgivere. De sliter med å få jobb i storbyene, men kan jobbe noen år i distriktområder. 

Anonymkode: 15731...82a

Hmm. Men det er nettopp distriktområder jeg ønsker å jobbe i.

Tusen takk for alle svar og innspill hittil.  

TS

Anonymkode: 6f4ee...df2

[Psyk]

Så vant til å trykke AB-knappen, skulle selvsagt ikke være anonym.  

[AnonymBruker]

Det er på ingen måte gitt at du vil få autorisasjon som psykolog ved å ta tilsvarende studier i andre land. Danmark og Storbritannia vurderer å stramme inn antallet utenlandske studenter på sine studier (dvs, britene har vel begynt + satt opp prisene kraftig) samtidig som myndighetene vurderer å skjerpe kravene for å få autorisasjon i Norge. Det handler både om at flere av psykologistudiene i andre land ikke har klinisk praksis (noe studiene i Norge har og setter som et absolutt krav for å få tittel og autorisasjon), og at man risikerer å utdanne mange psykologer som ikke får jobb når de kommer tilbake til Norge. Det blir rett og slett for mange psykologer.

Regner med du vet dette, men må poengtere at ditt alternativ 2 IKKE gir deg autorisasjon som psykolog. Du vil ende opp med en type HR-jobb (hvis du er heldig, det er MANGE som har master i psykologi - og man blir definitivt ikke psykolog av det), og ingen psykolog-tittel.

Hvorfor vil du bli psykolog? Det finnes mange yrker hvor man kan hjelpe mennesker uten å være psykolog.

Anonymkode: 47b1a...bbf

[Psyk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er på ingen måte gitt at du vil få autorisasjon som psykolog ved å ta tilsvarende studier i andre land. Danmark og Storbritannia vurderer å stramme inn antallet utenlandske studenter på sine studier (dvs, britene har vel begynt + satt opp prisene kraftig) samtidig som myndighetene vurderer å skjerpe kravene for å få autorisasjon i Norge. Det handler både om at flere av psykologistudiene i andre land ikke har klinisk praksis (noe studiene i Norge har og setter som et absolutt krav for å få tittel og autorisasjon), og at man risikerer å utdanne mange psykologer som ikke får jobb når de kommer tilbake til Norge. Det blir rett og slett for mange psykologer.

Regner med du vet dette, men må poengtere at ditt alternativ 2 IKKE gir deg autorisasjon som psykolog. Du vil ende opp med en type HR-jobb (hvis du er heldig, det er MANGE som har master i psykologi - og man blir definitivt ikke psykolog av det), og ingen psykolog-tittel.

Hvorfor vil du bli psykolog? Det finnes mange yrker hvor man kan hjelpe mennesker uten å være psykolog.

Anonymkode: 47b1a...bbf

Jo, alternativ 2 gir autorisasjon som psykolog, såfremt en kommer inn på kandidatutdanningen i Danmark etter fullført bachelor, samt fullfører veiledet praksis når man kommer tilbake til Norge. Jeg vil altså først få en midlertidig lisens, til denne er fullført og jeg kan søke om autorisasjon. Jeg snakker altså ikke om en vanlig master i psykologi. Den veilede praksisen tar to år mener jeg det var, minst ett år iallfall.

https://helsedirektoratet.no/Documents/Godkjenning og autorisasjon/Autorisasjon og lisens/Retningslinjer veiledet praksis for psykologer.pdf

Jeg vil bli psykolog, fordi psykologi er et fag jeg finner spennende og fascinerende. Er fullt klar over at man kan hjelpe mennesker uten å være psykolog, men det er psykolog jeg vil bli.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er på ingen måte gitt at du vil få autorisasjon som psykolog ved å ta tilsvarende studier i andre land. Danmark og Storbritannia vurderer å stramme inn antallet utenlandske studenter på sine studier (dvs, britene har vel begynt + satt opp prisene kraftig) samtidig som myndighetene vurderer å skjerpe kravene for å få autorisasjon i Norge. Det handler både om at flere av psykologistudiene i andre land ikke har klinisk praksis (noe studiene i Norge har og setter som et absolutt krav for å få tittel og autorisasjon), og at man risikerer å utdanne mange psykologer som ikke får jobb når de kommer tilbake til Norge. Det blir rett og slett for mange psykologer.

Regner med du vet dette, men må poengtere at ditt alternativ 2 IKKE gir deg autorisasjon som psykolog. Du vil ende opp med en type HR-jobb (hvis du er heldig, det er MANGE som har master i psykologi - og man blir definitivt ikke psykolog av det), og ingen psykolog-tittel.

Hvorfor vil du bli psykolog? Det finnes mange yrker hvor man kan hjelpe mennesker uten å være psykolog.

Anonymkode: 47b1a...bbf

Klart det gjør. Det er nettopp derfor flere velger denne veien. 

Anonymkode: e40b8...2a0

[AnonymBruker]

Hvor mange konkurransepoeng har du? Hvilken kvote søker du i? Er det kun UiT og HiL som er aktuelle for deg i Norge? Jeg går bachelor i psykologi på NTNU og mye av bachelorer er lik profesjon. Det du kan gjøre er å søke deg til bachelor og enten bruke førsteåret som grunnlag for opptak i Tromsø, eller ta opp fag fra vgs for å sanke poeng til profesjon samtidig som du går bachelor. (Evt bruke lenger tid/mindre studiebelastning). Husk å tell med alderspoeng og de poengene du får for årsstudiet ditt.

Jeg syns du tenker for mye rundt dette. Gå for plan A, profesjon i Norge. Det ser ut til at det kan bli vanskeligere å få godkjenning av utdanning i utlandet, så i beste fall har du bare en master, på lik linje med en norsk master. Er bachelor/master helt uaktuelt? Du kan f.eks jobbe med forskning og en hel del annet. Eller -må- du jobbe med pasienter (syke) for at psykologi skal være interessant for deg?

(Jeg søkte bachelor fordi jeg ikke ønsker å ha en hverdag tynget av andres problemer, men likevel jobbe med psykologi.)

Anonymkode: b5063...aef

[Psyk]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange konkurransepoeng har du? Hvilken kvote søker du i? Er det kun UiT og HiL som er aktuelle for deg i Norge? Jeg går bachelor i psykologi på NTNU og mye av bachelorer er lik profesjon. Det du kan gjøre er å søke deg til bachelor og enten bruke førsteåret som grunnlag for opptak i Tromsø, eller ta opp fag fra vgs for å sanke poeng til profesjon samtidig som du går bachelor. (Evt bruke lenger tid/mindre studiebelastning). Husk å tell med alderspoeng og de poengene du får for årsstudiet ditt.

Jeg syns du tenker for mye rundt dette. Gå for plan A, profesjon i Norge. Det ser ut til at det kan bli vanskeligere å få godkjenning av utdanning i utlandet, så i beste fall har du bare en master, på lik linje med en norsk master. Er bachelor/master helt uaktuelt? Du kan f.eks jobbe med forskning og en hel del annet. Eller -må- du jobbe med pasienter (syke) for at psykologi skal være interessant for deg?

(Jeg søkte bachelor fordi jeg ikke ønsker å ha en hverdag tynget av andres problemer, men likevel jobbe med psykologi.)

Anonymkode: b5063...aef

Jeg ønsker å jobbe med pasienter, så bachelor/master er nok utelukket.

Har lest masse nå og har samme oppfatning som deg, jeg bør satse på å komme inn i Norge. Dersom jeg forbedrer 2 karakterer, har 8 alderspoeng og 2 studiepoeng, vil jeg ha 65,05 poeng. Jeg kommer til å prøve å forbedre 3-5 karakterer, men det er kun 2 jeg vet jeg absolutt vil klare, så jeg regner ut det som vil være min laveste mulige poengsum. Klarer jeg å forbedre 3 fag, noe jeg absolutt har troa på at jeg kan klare, vil jeg ha 65,5 i snitt. Men som sagt skal jeg altså prøve å forbedre opptil 5 fag, så det kan bli høyere. Håper bare ikke snittet for å komme inn øker veldig de nærmeste årene, da vil alt arbeidet være forgjeves.

Det som stresser meg rundt dette er at jeg ønsker å bli ferdig utdannet så fort som mulig, jeg ønsker å komme ut i arbeidslivet, få barn og bare bli ferdig, ikke være en evig student. Dersom jeg ikke kommer meg videre fra årsstudiet, håper jeg at dersom jeg eventuelt kommer inn på profesjon etter å ha tatt opp fag har mulighet til å få finskrevet førsteåret, så jeg kan starte på andre. Vet ikke helt hvordan det fungerer.

 

Endret 12. november 2017 av Psyk

[AnonymBruker]

Ikke stress så mye med å "bare bli ferdig". Du kan få barn underveis i studiet, faktisk er det veldig godt tilrettelagt om du gjør det. Og plutselig må du ta opp noen eksamener eller blir forsinket i studiene på et eller annet vis. Slike ting må ikke oppleves som nederlag. Jeg tenker at det ikke er noen ulempe å ha noen år på baken når man skal starte å jobbe som psykolog. En ting er teori, en annen er livserfaring.

Du får innpasset de emnene fra førsteåret som også gjelder på profesjon. 

Når du skal forbedre karakterer, ta de fagene du har lavest karakter. Å forbedre en 3'er til en 6'er er bedre enn en 5'er til en 6'er, selv om du tror du har større sjans å få 6 i faget du allerede har 5 i. Du tjener mer på å gå fra 3 til 5 f.eks. (Mulig dette høres selvsagt ut for deg, men jeg kjenner til folk som har gjort denne feilen.)

Anonymkode: b5063...aef

[Psyk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke stress så mye med å "bare bli ferdig". Du kan få barn underveis i studiet, faktisk er det veldig godt tilrettelagt om du gjør det. Og plutselig må du ta opp noen eksamener eller blir forsinket i studiene på et eller annet vis. Slike ting må ikke oppleves som nederlag. Jeg tenker at det ikke er noen ulempe å ha noen år på baken når man skal starte å jobbe som psykolog. En ting er teori, en annen er livserfaring.

Du får innpasset de emnene fra førsteåret som også gjelder på profesjon. 

Når du skal forbedre karakterer, ta de fagene du har lavest karakter. Å forbedre en 3'er til en 6'er er bedre enn en 5'er til en 6'er, selv om du tror du har større sjans å få 6 i faget du allerede har 5 i. Du tjener mer på å gå fra 3 til 5 f.eks. (Mulig dette høres selvsagt ut for deg, men jeg kjenner til folk som har gjort denne feilen.)

Anonymkode: b5063...aef

Jeg har kun femmere og seksere, så det må nesten bli sånn. Veldig bittert, kom på 13. plass på venteliste til profesjonsstudiet. 
Når du sier det er godt tilrettelagt, er det tilrettelagt slik at jeg ikke trenger å ta permisjon fra studiene når jeg får barn? Ikke som alenemor, har hatt samme kjæreste i tre år, så han skal selvsagt hjelpe til. 

For øvrig helt enig med deg i at det er en fordel med livserfaring i psykologyrket. 

[AnonymBruker]

Med over 64 poeng skal du klare å komme inn flere steder, og kommer du ikke inn på første forsøk kan du starte med årsstudiet og få innpass av emner når du søker profesjon året etter. (Universitetet i Oslo har inntak både høst og vår!) 

Hvordan du ønsker å gjøre det om/når du får barn må du nesten vurdere når det skjer. Alle har ulike behov. Det kan være forskjell på når tid på året du har termin f.eks. Jeg kjenner ei som studerte som vanlig i graviditeten, hadde termin i mai, fødte en mandag og tok eksamen tirsdag. Man vet aldri på forhånd hvordan en graviditet blir, hvordan barnet blir eller hvor godt du klarer å håndtere spedbarn og studier. Det fine med å være student er jo at man kan legge opp dagene selv (unntatt klinisk praksis). Lesing gjør du når det passer. 

Studentsamskipnadene har egne barnehager for studenter med barn, og jeg lurer på (er ikke helt inne på dette) om det ikke er mulig at far kan ta største delen av fødselspermisjonen. Dette kan du sjekke opp. 

Anonymkode: b5063...aef

[Psyk]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med over 64 poeng skal du klare å komme inn flere steder, og kommer du ikke inn på første forsøk kan du starte med årsstudiet og få innpass av emner når du søker profesjon året etter. (Universitetet i Oslo har inntak både høst og vår!) 

Hvordan du ønsker å gjøre det om/når du får barn må du nesten vurdere når det skjer. Alle har ulike behov. Det kan være forskjell på når tid på året du har termin f.eks. Jeg kjenner ei som studerte som vanlig i graviditeten, hadde termin i mai, fødte en mandag og tok eksamen tirsdag. Man vet aldri på forhånd hvordan en graviditet blir, hvordan barnet blir eller hvor godt du klarer å håndtere spedbarn og studier. Det fine med å være student er jo at man kan legge opp dagene selv (unntatt klinisk praksis). Lesing gjør du når det passer. 

Studentsamskipnadene har egne barnehager for studenter med barn, og jeg lurer på (er ikke helt inne på dette) om det ikke er mulig at far kan ta største delen av fødselspermisjonen. Dette kan du sjekke opp. 

Anonymkode: b5063...aef

Spørs om jeg kommer inn om fire år, hvis snittet for å komme inn øker veldig.

Tusen takk for svar.