AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #1 Skrevet 11. november 2017 Hva bør man tenke over før man bestemmer seg for å få barn eller ikke? Anonymkode: 17489...c24
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #2 Skrevet 11. november 2017 Om man har lyst på eller ikke. Om man har en partner man har lyst på barn med. Om partneren har lyst på barn. Om man har noe å tilby barna i de kommende 18-20 år. Anonymkode: a9dab...1f0 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #4 Skrevet 11. november 2017 Ikke se seg blind på babytiden, men vurdere ansvar og plikter de neste 18-20 årene også Anonymkode: 5792d...22f
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #5 Skrevet 11. november 2017 Økonomi og livssituasjon. Jeg har EN rolig og veltilpasset baby, likevel er jeg totalt utslitt. Hadde jeg vært alene med han hadde jeg krepert! Anonymkode: 84693...267
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #6 Skrevet 11. november 2017 - Overskudd til å for det meste sette deg selv til side. - Fullt fokus på barnet i mange år det meste av tiden. Være tilstede mentalt og fysisk, selv når du er syk eller sliten. - Økonomi - Ikke få sove når du vil i mange år. - Ha totalt ansvar for et annet menneske. Du er ansvarlig for å gi dette mennesket så god helse som mulig, og å bli en god voksen med alt det innebærer. - Være sosial når du selv ikke har lyst. Ellers er det fantastisk med barn. 100% himmelsk og 100% slitsomt. Ville aldri gått tilbake til et liv uten. Anonymkode: 5d756...0a7 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #7 Skrevet 11. november 2017 Det aller viktigste å tenke over: Er du klar for å legge dine egne behov til side, og sette en annens behov foran dine i mange år framover? Anonymkode: fa858...242 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #8 Skrevet 11. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: - Overskudd til å for det meste sette deg selv til side. - Fullt fokus på barnet i mange år det meste av tiden. Være tilstede mentalt og fysisk, selv når du er syk eller sliten. - Økonomi - Ikke få sove når du vil i mange år. - Ha totalt ansvar for et annet menneske. Du er ansvarlig for å gi dette mennesket så god helse som mulig, og å bli en god voksen med alt det innebærer. - Være sosial når du selv ikke har lyst. Ellers er det fantastisk med barn. 100% himmelsk og 100% slitsomt. Ville aldri gått tilbake til et liv uten. Anonymkode: 5d756...0a7 Og en ting til.. Jeg ante ikke hva det ville si å bekymre seg før jeg fikk barn. Lurer av og til på hvorfor jeg valgte å få barn i denne verden vi lever i nå. Velge det på vegne av barnet. Anonymkode: 5d756...0a7 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #9 Skrevet 11. november 2017 Om fremtiden er lys for fremtidens generasjoner. For eks at vi ser en stor insektsdød som vil påvirke alle som lever av å spsie innsekt som vil påvirke de som spiser de som spiser insekt. Osv. At vi blir mange på jorden, men vi har mye forurenset jord og hav, hvor lenge vil vi ha nok mat? Er verden et bra sted å få barn i? Ønsker politikere en bedre verden for mennesker, eller er de litt mer drevet av egeninteresser? Vil den Norske økonomien bli verre eller bedre. Hva om det blir store kutt i helse og velferd og du får et sykt barn? Er det gode og sunne verdier og holdninger i samfunnet? Vil andelen psykisk syke fortsette å øke fordi samfunnet er sykelig? osv Anonymkode: e969a...c66 2
Try2 Skrevet 11. november 2017 #10 Skrevet 11. november 2017 At man har empati, IQ, evne til å gi masse kjærlighet, stabilt liv og ledsager, jobb. Fint at du spør. Veldig mange burde absolutt ikke få barn! 1
Sillyline Skrevet 11. november 2017 #11 Skrevet 11. november 2017 Om man har en partner som vil og er klar til å ha et så stort ansvar som det innebærer å ha barn Om man klarer å beholde sinnsroen selv med veldig lite søvn Om man er klar til å takle hormoner både under graviditeten og etter fødsel Om man er klar til å føde Om man har økonomien til det Om man er klar til å sette barnet foran alt, til og med partneren, i en god del år framover Om man skjønner at ikke alt blir perfekt, og man får ikke like barn som naboen eller bestevennen Om det går noen arvelige sykdommer i familien som barnet kan få, og hvordan du eventuelt vil reagere om så skjer Det å være klar over at man ikke nødvendigvis kjenner denne ubetingede kjærligheten rett etter fødsel, fødselsdepresjon kan skje den beste Men først og fremst er det en helt unik kjærlighet man får til barnet sitt, enten det er umiddelbart eller om det tar litt tid
Gjest Axl Rose Skrevet 11. november 2017 #12 Skrevet 11. november 2017 (endret) Om en virkelig er klar for det og vet hvor tøff jobb det er. Om barnet kommer til å få en god fremtid Endret 11. november 2017 av Axl Rose
Trolltunge Skrevet 11. november 2017 #13 Skrevet 11. november 2017 Du bør tenke over hvem du får barn med. Ikke overse tendenser til umodent og uvillighet til å ta ansvar, med et håp om at et barn vil endre på slikt. Ellers bør man tenke over om man selv evner å yte god omsorg, og sette barnet foran seg selv.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #14 Skrevet 11. november 2017 Om du og partner har likt syn på oppdragelse. Samsoving, matrutiner, legge rutiner. Er dere enig om at barnet kan/skal gråte? Menge par som har gått på en smell grunnet uenigheter i oppdragelse. Anonymkode: d1a53...0e9
Gjest Newroz Skrevet 11. november 2017 #15 Skrevet 11. november 2017 Jeg har ikke barn, men ønsker meg det. Det jeg tenker på er: Forhold: Jeg vil gjerne være gift før jeg får barn. Forutsetter at den jeg gifter meg med har like verdier som meg, også når det gjelder barneoppdragelse feks, og at vi er likestilte. Arbeidsforhold: jeg ønsker å være i et fast arbeidsforhold før jeg får barn Økonomi: Viktig at jeg og partneren har økonomi til barn, det koster vel en del penger tenker jeg meg Bosituasjon: Selv om mange av de som bor i samme blokk som meg har barn, syns jeg ikke dette stedet er ideelt å få barn, så ønsker gjerne at vi (ettersom et av punktene er en partner) bor et annet sted
Gjest GoldenLioness Skrevet 11. november 2017 #16 Skrevet 11. november 2017 At du er klar for å prioritere et annet menneske før dine behov de neste 18+++ årene. At du innser at dagene vil starte klokka 06 hverdag som helg og at du mest sannsynlig ikke vil få full natts søvn eller virkelig sovet ut de første årene. At du mister frihet til å være egoistisk og spontan. At du har økonomi til å vite at dere ikke trenger å snu på hvert øre. At du er i et stabilt og solid forhold. Et barn redder IKKE et dårlig forhold. Selv sterke forhold kan slite med våkenetter, kolikk, sykdom, sleepregression og utviklingssprang.
sofie777 Skrevet 12. november 2017 #17 Skrevet 12. november 2017 Tråden er ryddet for latterliggjøring og avsporing sofie777, mod
Million Skrevet 12. november 2017 #18 Skrevet 12. november 2017 (endret) 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva bør man tenke over før man bestemmer seg for å få barn eller ikke? Anonymkode: 17489...c24 Vil man ha noen etter seg, noen som arver etter seg når man selv går bort og forlater dette livet? Er det en positiv tanke at livet på en måte fortsetter takket være en selv, etter at man selv er død? Da lever jo barna dine videre og fører videre spor av deg. Man blir på en måte udødelig, for linjen fortsetter. Når man blir eldre og mere ensom, er det godt å ha barn å møte og omgås nå og da. Feire julaftener osv med for eksempel, få bursdagshilsener fra osv. Eventuelle barnebarn blir en stor glede i livet på eldre dager. Og gleden ved å ha barn..... den er uendelig. Bekymringene likeså, men gleden over sine egne barn og gleden de bringer deg i livet kan ikke måles med noe. Kjærligheten for ens egne barn er ubeskrivelig. Man vet ikke hva kjærlighet er før man har fått barn, så enkelt er det. Det er fantastisk. Jeg synes ærlig talt synd på de menneskene som aldri får oppleve den uendelige kjærligheten og gleden ved å få sine egne barn. Det er alle forunt å få oppleve det, det mener jeg. Skjønner ikke at folk frivillig vil gå glipp av det. Man trenger jo ikke få en hel haug med unger, det holder jo med bare en da, om man ikke er så veldig typen til å få stor familie og styr. Endret 12. november 2017 av Million
Gjest Teta Skrevet 12. november 2017 #19 Skrevet 12. november 2017 Om man er klar for å miste sin egen frihet (spesielt første året). Blant annet dette med å sove hvor lenge man vil i helgene, spise/gå på do når man vil og generelt gjøre det man ønsker. Man bør helt klart også ha en partner som er like innstilt på ansvaret som en selv er. Og aller helst venner/familie i nærheten som ønsker og kan stille opp litt innimellom for avlastning.
addict Skrevet 12. november 2017 #20 Skrevet 12. november 2017 Den virkelige foreldrejobben starter når ungen er 6-7 år gammel. Da skal du plutselig oppdra et menneske som er en egen person, og ikke bare et lite barn du kan plassere rundt som du ønsker. Du har plutselig et menneske med gjennomtenkte meninger og verdier, og dette kan være ekstremt utfordrende. I tillegg så skal alt følges opp: treninger, dugnader, bursdager, foreldremøter, skolearrangementer, høytider. Fyyyfaen så mange ganger jeg har tenkt at jeg har lyst til å synke ned i sofaen etter en lang dag på jobb, men så må jeg lage middag, hjelpe med lekser og dra på fotballtrening ute i pissregnet Og ja. Barn koster utrolig mye penger.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå