Når er det innafor å be om en pause?

[badevakta]

Kort fortalt, jeg har omtrent ikke sovet en hel natt på fire år. Vi har tre barn, 13år, 4år og 2år. Han på 4 var et slit å få til å sove helt fra fødselen og begynte ikke å sove natta gjennom før han var 2. Han måtte alltid trilles i søvn på dag og brukte timer på å sovne på kveld. Våkner fremdeles innimellom, men sovner fort igjen. Minstemann er grei å legge, har alltid vært det, men våkner fremdeles 2-3 ganger hver natt og står gjerne opp kl 5. Sover (urolig) i vår semg fra ca kl 2. Jeg er i full jobb, heldigvis hos en meget fleksibel arbeidsgiver hvor jeg styrer dagene selv. Mannen jobber mer enn vanlig, driver eget selskap og er i perioder lenge borte. 

Nå føler jeg at energilagrene er tomme. Jeg har verken lyst eller ork til noe, alt er et slit. Det sosiale livet er ikke-eksistrerende, ettersom jeg burde være i seng kl 21 for å få nok søvn. Selv med stort underskudd på søvn sliter jeg ofte med å få sove. Vi har liten mulighet til avlastning fra familie. Dvs, jeg trenger den barnevakten jeg kan få til kveldsmøter og å få fulgt opp 13åringen på kveld.

Jeg er ikke syk, men jeg føler jeg trenger en pause. Hva gjør man da? Feriedager er ikke aktuelt ettersom jeg trenger dem når barna har ferie fra barnehagen. 

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, men har ikke egentlig noe tips. Jeg bruker nemlig feriedager, særlig utover høsten. Har tre uker sommerferie, resten fyller vi opp med sfo, sommeraktiviteter og barnehage, og en uke til jul eller vinterferie. Resten av feriedagene sparer jeg til fri benyttelse innimellom når månedene med altfor dårlig søvn og altfor mye jobb/oppgaver hjemme/oppfølging av barn nesten tar knekken på meg.

Ellers gjør jeg som deg, dropper alt av sosialt liv og hobbyer, prøver å holde hodet over vannet og tenker at om bare noen år er ting bedre. Klem til deg!

Anonymkode: 885c4...f55

[AnonymBruker]

Få daynanny noen dager i uken, og få deg noen rolige dager. Har du mulighet, kanskje gå ned til 80% stilling?

Anonymkode: e11dd...d44

[Gjest Herr Heftig]

Det finnes jo noen sleipe triks man kan bruke da.

"Sykt barn" eller sykemelding med stress som begrunnelse.

Eller så kan du få mannen til å jobbe mindre så han må ta mer arbeid hjemme.

[AnonymBruker]

Mannen må bidra mer. Kan dere avtale at dere tar annenhver natt.  Da kan du sove i et annet rom. Kjenner igjen problemet med å ikke få sove på kvelden. Har du prøvd melatonin? Dette får du av fastlegen. Ville ikke undervurdert helseskadene av lite søvn over lang tid. 

Anonymkode: 61888...ab3

[La Luna]

-Få mannen til å stille opp mer når han er hjemme, slik at du får hentet deg inn da.

-Få tak i en ungdom som kan passe ungene et par timer noen ganger i helgene, som du da benytter til egenpleie (frisør, massasje, kaffe med venninne eller lignende).

-Still mindre krav til hjemmet (rydding, vasking), ta brødskiver til middag en dag, bestill godtlevert eller ferdigpizza, få matvarer kjørt hjem til deg. Alle de gangen du kan sette deg i sofaen med ungene når du kommer hjem fra jobb, istedenfor å styre rundt, kan hjelpe veldig.

-Legg deg virkelig klokken 21, ikke bare tro at du gjør det.

-Ting blir bedre. De gjør faktisk det. Småbarnslivet er hardt, men det er bare en periode i livet. Ha fokus på alt du får, istedenfor alt du mister.

[badevakta]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få daynanny noen dager i uken, og få deg noen rolige dager. Har du mulighet, kanskje gå ned til 80% stilling?

Anonymkode: e11dd...d44

Bor på et mindre sted, så tror ikke det finnes noe slags daynanny her. Jeg vet ikke hvor mye 80% hadde hjulpet. Måtte isåfall hatt en fridag i uka da der jeg fikk være hjemme alene. Men det hjelper lite mot sovingen. Natta blir nok like håpløs fordi.  

[badevakta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon, men har ikke egentlig noe tips. Jeg bruker nemlig feriedager, særlig utover høsten. Har tre uker sommerferie, resten fyller vi opp med sfo, sommeraktiviteter og barnehage, og en uke til jul eller vinterferie. Resten av feriedagene sparer jeg til fri benyttelse innimellom når månedene med altfor dårlig søvn og altfor mye jobb/oppgaver hjemme/oppfølging av barn nesten tar knekken på meg.

Ellers gjør jeg som deg, dropper alt av sosialt liv og hobbyer, prøver å holde hodet over vannet og tenker at om bare noen år er ting bedre. Klem til deg!

Anonymkode: 885c4...f55

Klem til deg og. Det er vissheten om at det til slutt går over så gjør at jeg holder ut også.

[badevakta]

40 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Det finnes jo noen sleipe triks man kan bruke da.

"Sykt barn" eller sykemelding med stress som begrunnelse.

Eller så kan du få mannen til å jobbe mindre så han må ta mer arbeid hjemme.

Vil unngå sleipe triks. Men søvnmangelen går jo på helsa løs, så da er det vel egentlig begrunnet i det. 

Mannen kan ikke jobbe mindre, men han tar absolutt sin del når han er hjemme, både natt og dag. Vi er slitne begge to. 

[Gjest Herr Heftig]

4 minutes ago, badevakta said:

Vil unngå sleipe triks. Men søvnmangelen går jo på helsa løs, så da er det vel egentlig begrunnet i det. 

Mannen kan ikke jobbe mindre, men han tar absolutt sin del når han er hjemme, både natt og dag. Vi er slitne begge to. 

hva med å skaffe Au-pair?

Eller så kan 13-åringen få betalt for husarbeid.

Endret 11. november 2017 av Herr Heftig

[badevakta]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen må bidra mer. Kan dere avtale at dere tar annenhver natt.  Da kan du sove i et annet rom. Kjenner igjen problemet med å ikke få sove på kvelden. Har du prøvd melatonin? Dette får du av fastlegen. Ville ikke undervurdert helseskadene av lite søvn over lang tid. 

Anonymkode: 61888...ab3

Mannen bidrar så godt han kan når han er hjemme, både natt og dag. Huset er gammelt og lydt så det hjelper lite å sove i andre rom. Vi deler på og vet ikke helt hvor vi våkner om morgenen. 

Melatonin er ikke noe jeg har prøvd. Trenger først og fremst energi til å prøve å få endra søvnvanene til minstemann. 

[badevakta]

55 minutter siden, La Luna skrev:

-Få mannen til å stille opp mer når han er hjemme, slik at du får hentet deg inn da.

-Få tak i en ungdom som kan passe ungene et par timer noen ganger i helgene, som du da benytter til egenpleie (frisør, massasje, kaffe med venninne eller lignende).

-Still mindre krav til hjemmet (rydding, vasking), ta brødskiver til middag en dag, bestill godtlevert eller ferdigpizza, få matvarer kjørt hjem til deg. Alle de gangen du kan sette deg i sofaen med ungene når du kommer hjem fra jobb, istedenfor å styre rundt, kan hjelpe veldig.

-Legg deg virkelig klokken 21, ikke bare tro at du gjør det.

-Ting blir bedre. De gjør faktisk det. Småbarnslivet er hardt, men det er bare en periode i livet. Ha fokus på alt du får, istedenfor alt du mister.

Mannen bidrar som nevnt i andre svar. 

13åringen passer de noe på helg, spesielt 4åringen mens 2åringen sover. Men det er alltid noe som skjer på helg som vi må være med på. Kamper, bursdager, etc. Egenpleie gir meg ikke så mye energi. Jeg er hjemmekjær og introvert så energien får jeg ved å være hjemme. Det jeg trenger er energi til å kunne snu søvnmønsteret til minstemann. Og til det tror jeg at jeg trenger noen dager hjemme alene. 

Vi har allerede vaskehjelp annenhver uke, og det tror jeg allerede har hjulpet mye. Bare ikke mot søvnmangelen. 

Burde nok være flinkere å bare komme meg i seng ja, lite matnyttig som blir gjort uansett. 

Ting blir bedre ja, det er nok det som holder meg oppe. 

Takk for svar. 

[badevakta]

18 minutter siden, Herr Heftig skrev:

hva med å skaffe Au-pair?

Eller så kan 13-åringen få betalt for husarbeid.

Husarbeid er ikke et problem. Vi har vaskehjelp annenhver uke. Au Pair ønsker vi ikke å ha. Det er søvnproblemene til minstemann vi må til livs, men til å snu det må vi ha energi. 

[badevakta]

Takk for svar alle. Jeg tror jeg kommer til å be sjefen om noen dager fri over helga. Med eller uten lønn. Han spurte meg forrige uke om hvordan jeg hadde det og at jeg ikke måtte slite meg ut og at familie var det viktigste. De to minste har vært syk flere perioder i høst og det er jo heller ikke med på å gjøre det bedre. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, badevakta skrev:

Takk for svar alle. Jeg tror jeg kommer til å be sjefen om noen dager fri over helga. Med eller uten lønn. Han spurte meg forrige uke om hvordan jeg hadde det og at jeg ikke måtte slite meg ut og at familie var det viktigste. De to minste har vært syk flere perioder i høst og det er jo heller ikke med på å gjøre det bedre. 

Grei sjef du har! Kjør på med å ta deg noen fri dager, vel fortjent.

Anonymkode: 14fe3...091

[AnonymBruker]

Det tror jeg er en fornuftig start: man skal ikke undervurdere det å fortelle de rundt seg hva man faktisk sliter med og å be om hjelp. Sjefen din høres jo veldig allright ut, så det er verdt et forsøk. Om det så blir ulønnet så tenker jeg at det er verdt det. Jeg har en på fire år og en på ett år, og jobber selv redusert for å klare å komme meg igjennom dagene. Det å ha litt tid alene hjemme er gull verdt - jeg er også sånn at det er da jeg henter energi

Anonymkode: 30462...1c8

[AnonymBruker]

6 timer siden, badevakta skrev:

Kort fortalt, jeg har omtrent ikke sovet en hel natt på fire år. Vi har tre barn, 13år, 4år og 2år. Han på 4 var et slit å få til å sove helt fra fødselen og begynte ikke å sove natta gjennom før han var 2. Han måtte alltid trilles i søvn på dag og brukte timer på å sovne på kveld. Våkner fremdeles innimellom, men sovner fort igjen. Minstemann er grei å legge, har alltid vært det, men våkner fremdeles 2-3 ganger hver natt og står gjerne opp kl 5. Sover (urolig) i vår semg fra ca kl 2. Jeg er i full jobb, heldigvis hos en meget fleksibel arbeidsgiver hvor jeg styrer dagene selv. Mannen jobber mer enn vanlig, driver eget selskap og er i perioder lenge borte. 

Nå føler jeg at energilagrene er tomme. Jeg har verken lyst eller ork til noe, alt er et slit. Det sosiale livet er ikke-eksistrerende, ettersom jeg burde være i seng kl 21 for å få nok søvn. Selv med stort underskudd på søvn sliter jeg ofte med å få sove. Vi har liten mulighet til avlastning fra familie. Dvs, jeg trenger den barnevakten jeg kan få til kveldsmøter og å få fulgt opp 13åringen på kveld.

Jeg er ikke syk, men jeg føler jeg trenger en pause. Hva gjør man da? Feriedager er ikke aktuelt ettersom jeg trenger dem når barna har ferie fra barnehagen. 

Har ikke barna en oppegående far?

Anonymkode: e1c5d...e31

[badevakta]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grei sjef du har! Kjør på med å ta deg noen fri dager, vel fortjent.

Anonymkode: 14fe3...091

Takk, bare tanken på noen dager fri gjør faktisk godt. 

[badevakta]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg er en fornuftig start: man skal ikke undervurdere det å fortelle de rundt seg hva man faktisk sliter med og å be om hjelp. Sjefen din høres jo veldig allright ut, så det er verdt et forsøk. Om det så blir ulønnet så tenker jeg at det er verdt det. Jeg har en på fire år og en på ett år, og jobber selv redusert for å klare å komme meg igjennom dagene. Det å ha litt tid alene hjemme er gull verdt - jeg er også sånn at det er da jeg henter energi

Anonymkode: 30462...1c8

Jeg vet vel egentlig at han kommer til å si ja, vil påstå at jeg har verdens beste sjef. Faktisk så gjør bare tanken på noen dager fri veldig godt. I tillegg så sover begge de minste allerede og mor har tatt frem strikketøyet  og nyter stillheten.

[AnonymBruker]

Hva med å sette av en helg (med påfølgende fridager) til å snu søvnmønsteret? Selvom du nok kommer til å ha det grusomt de to-tre dagene, men om dere får snudd det, så er det jo verdt det. 

Anonymkode: 7ae8c...911