Hva vil det si å følge opp barn? Hvem følger opp mest- Ressurssterke? Og hva er det?

[AnonymBruker]

Litt inspirert angående tvangsforeldremøter. 

Hva vil det si å følge opp barn?

Veldig ofte ser jeg folk skrive at man må "følge opp" barn man har valgt å få. Men hva ligger i ordet? Vi har en 2 klassing og et bhg barn. Følge opp barn for meg er å gi kjærlighet (f.eks kose oss i sofaen en fredagskveld. Yes, man trenger ikke aktiviteter hele tiden). Andre ting er å ha noenlunde tydelige grenser, sørge for mat (selvfølgelig), ha nok klær og utstyr, følge opp lekser og i det hele tatt se barnet. Altså, det grunnleggende. Vi lever alle forskjellige liv og og løser foreldrerollen ulikt.

Du trenger ikke melde ungen på fritidsaktiviteter ×3, møte opp i ethvert foreldremøte.. ikke alltid det passer. Selv har vi møtt opp på 1/3 foreldremøter. Jobbet begge kveld de to andre gangene. Eller bake og styre med alt og ingenting for å være en god forelder. Noen ting burde være selvsagt som å møte opp på avslutninger, 17 mai tog med barn hvis du kan, la ungen gå i bursdager og la barn besøke hverandre. Etter kg-definisjonen er ikke jeg en "god" nok forelder. 

Ressurssterke er de som følger opp barn mest, er et annet utsagn. Du trenger ikke hus, jobb, hytte, bil osv. Det er bare i nordmenns øyne dette er standardkrav. Så klart- en økonomisk sikkerhet er et pluss... Dette er ikke utbredt blant innvandrere, og det blir folk av de barna også. Evnen til omsorg & kjærlighet, empati med barn, og følge opp lekser og at barnet trives er det viktigste- dette kan ikke måles utenpå.

 

Anonymkode: cfc3a...13b

[AnonymBruker]

For min del vil det i tillegg til basisen (mat, klær, hygiene, lekser, kjærlighet) si: kontakt med bup, øyelege, samarbeid med bv, kontakt med avlastningshjem, samarbeidsmøter med skole og andre instanser, kontakt med ppt, kursing om adhd og mye mer. 

Jeg har altså et barn med spesielle behov, som krever tett og intens oppfølging stort sett hele døgnet. 

Da blir ikke felles foreldremøter med informasjon om når det blir utviklingssamtale, hvor viktig det er med innesko og to timers diskusjon om akseptabelt innhold i matpakka en prioritet.

Anonymkode: 0f031...3b4

[Duckie]

Når det er snakk om ressurssterke foreldre er det etter min oppfatning ikke noe som har med penger og materielle ting å gjøre. Det handler mer om foreldre som er ivrige på skolegang, hjelper til med lekser og har kunnskapen til dette, setter krav både til barn og til skolen, følger opp barnet slik at det får en sunn livsstil, aktivitet, sunn mat, og slike ting.

Foreldre som ikke er ressurssterke ser jeg på som foreldre som for eksempel lar barna seile litt sin egen sjø, ikke fokus på skole, lar barna fly ute til sent på kveld uten kontroll på hvor de er eller hvem de er sammen med.

[AnonymBruker]

De fleste er ressurssterke på noen områder og ressurssvake på andre områder. Den er totalen som sier noe om hvilken siden av skalaen man ligger på.

Anonymkode: 440fa...626

[AnonymBruker]

Jeg er mor til tenåringer, og en av de sliter psykisk, og har gjort det i flere år. Så min jobb er å kjempe for at barnet får all den hjelp barnet trenger. Så jeg har vært på utrolig mange møter på skolen, vært flere ganger til lege, kontaktet kommune for å vite hva slags hjelp vi kan få, BUP, kommune psykolog, fikk barnet inn på privat skole på ungdomsskolen, da hun ikke kom seg på skolen. Så videre på privat videregående skole. Ellers gi de masse kjærlighet, og lære de at jeg er der for de, og elsker de uansett hva de gjør. Jeg er kronisk syk, går på AAP, er alene, har lav inntekt, og blir vel utenfra sett på som ressurssvak. Men anser meg selv som resurssterk, sånn som jeg har kjempet for barna mine, gjort alt jeg kan for å gi barnet som sliter all hjelp det kan få. 

Anonymkode: 93acd...860

[Duckie]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg er mor til tenåringer, og en av de sliter psykisk, og har gjort det i flere år. Så min jobb er å kjempe for at barnet får all den hjelp barnet trenger. Så jeg har vært på utrolig mange møter på skolen, vært flere ganger til lege, kontaktet kommune for å vite hva slags hjelp vi kan få, BUP, kommune psykolog, fikk barnet inn på privat skole på ungdomsskolen, da hun ikke kom seg på skolen. Så videre på privat videregående skole. Ellers gi de masse kjærlighet, og lære de at jeg er der for de, og elsker de uansett hva de gjør. Jeg er kronisk syk, går på AAP, er alene, har lav inntekt, og blir vel utenfra sett på som ressurssvak. Men anser meg selv som resurssterk, sånn som jeg har kjempet for barna mine, gjort alt jeg kan for å gi barnet som sliter all hjelp det kan få. 

Anonymkode: 93acd...860

Definisjon fra snl.no: Ressurs, hjelpemiddel, utvei, hjelpekilde, middel som man har til å falle tilbake på

Penger og helse er selvfølgelig faktorer som gjør det lettere å være ressurssterk, men jeg vil si at måten du følger opp barna dine på er et godt eksempel på å være ressurssterk.

[Arkana]

Å være ressurssterk handler ikke om penger og materielle goder, det handler om å kunne klare seg selv, om å kunne orientere seg i samfunnet, takle utfordringer og jobber for å komme ut av vanskeligheter, en som har initiativ og vilje og som får ting gjort. 

Så kan man jo mene at kakebaking og foreldremøter er mindre viktig, men jeg mener nå at om man til stadighet uteblir fra foreldremøter og aldri har med kaker til juleavslutning, men til stadighet "snylter" på de andre så er det noe som skurrer. Min erfaring er at det er nettopp de travleste menneskene som alltid kommer på foreldremøter, alltid stiller på dugnad, alltid har med kaker, alltid tar på seg verv, er klassekontakter eller sitter i FAU: Det er definitivt de ressurssterke som alltid stiller opp, og de får det til, selv med to travle jobber, fritidsaktiviteter og flere barn,

Endret 11. november 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt inspirert angående tvangsforeldremøter. 

Hva vil det si å følge opp barn?

Veldig ofte ser jeg folk skrive at man må "følge opp" barn man har valgt å få. Men hva ligger i ordet? Vi har en 2 klassing og et bhg barn. Følge opp barn for meg er å gi kjærlighet (f.eks kose oss i sofaen en fredagskveld. Yes, man trenger ikke aktiviteter hele tiden). Andre ting er å ha noenlunde tydelige grenser, sørge for mat (selvfølgelig), ha nok klær og utstyr, følge opp lekser og i det hele tatt se barnet. Altså, det grunnleggende. Vi lever alle forskjellige liv og og løser foreldrerollen ulikt.

Du trenger ikke melde ungen på fritidsaktiviteter ×3, møte opp i ethvert foreldremøte.. ikke alltid det passer. Selv har vi møtt opp på 1/3 foreldremøter. Jobbet begge kveld de to andre gangene. Eller bake og styre med alt og ingenting for å være en god forelder. Noen ting burde være selvsagt som å møte opp på avslutninger, 17 mai tog med barn hvis du kan, la ungen gå i bursdager og la barn besøke hverandre. Etter kg-definisjonen er ikke jeg en "god" nok forelder. 

Ressurssterke er de som følger opp barn mest, er et annet utsagn. Du trenger ikke hus, jobb, hytte, bil osv. Det er bare i nordmenns øyne dette er standardkrav. Så klart- en økonomisk sikkerhet er et pluss... Dette er ikke utbredt blant innvandrere, og det blir folk av de barna også. Evnen til omsorg & kjærlighet, empati med barn, og følge opp lekser og at barnet trives er det viktigste- dette kan ikke måles utenpå.

 

Anonymkode: cfc3a...13b

Er helt enig...! 

Her har mannen barn fra tidligere, og får ganske ofte høre av barnemor hvor dårlig far han er som ikke stiller opp på alt av foreldremøter og div... og han bor et par timer unna, men han har barna sine når han skal, og da gir han så mye av seg selv til de, og han ringer de så å si hver dag for å høre hvordan det har gått på skolen osv, viser at han bryr seg. Jeg syns de som viser barn kjærlighet, omsorg og følger de opp så de blir bra mennesker, er flinke foreldre!

Anonymkode: 926d3...c6c

[AnonymBruker]

Ressurssterk har lite med penger å gjøre. Men for meg er der at varselegn at dere bare er på 1/3 møter. Burde vært 2/3.

Anonymkode: f2bd2...e85

[Minlillelykke]

Vi har ikke problemer med å møte på foreldremøter, og samtidig være med barnet. Men vi er to. For alene foreldre eller foreldre med barn i forskjellig alder, type nyfødt, 2,6 år kan jeg skjønne det blit vanskelig. Nå er vår kun to år, og tiden hjemme brukes primært på han. Vi gjør husarbeid og lager middag, sammen med han. Dette er eneste måten vi får gjort noe i huset, og kan være ilag med barnet. Vi er også mye ute, per nå mest med pappaen da jeg er høygravid. Men gleder meg til uteaktiviteter igjen. Når det kommer til kunnskap i skolesammenheng stiller nok far og tanten sterkest. Tanten er lærer, så vi kommer nok til å spørre om hjelp der om det trengs

[AnonymBruker]

Å følge opp barna mine handler for meg om å gå på foreldremøter, bidra med dugnader, bli kjent med vennenes foreldre, hjelpe med lekser, sette tydelige krav, smøre matpakker, gi de klær etter sesong, betale alle utgifter. 

Å elske barna og gi de kos og kjærlighet er grunnleggende, og ikke en del av å følge opp. 

Å være resurssterke foreldre handler for meg om å ha evne til å følge opp. Dvs kunne hjelpe med lekser (ufattelig mange foreldre kan ikke hjelpe yngre barn med mattelekser....), kunne ha en inteligent samtale med lærere/ pedagoger osv, evne å se barnet og situasjoner objektivt, evne å ta til seg råd og hjelp, og kunne være i stand til å skille mellom fornuft og følelser. Ingenting av dette handler om penger. Men i en klasse så viser det seg likevel at de med høyest utdanning (og mer penger) ofte er flinkere på disse tingene. 

Ingenting irriterer meg mer enn foreldre som ikke setter krav til barna. Type « jeg var så elendig på skolen, derfor skjønner jeg at barnet mitt sliter. Og da ser jeg lite vits i å bruke timevis på lekser» eller «jeg begynte å røyke når jeg var 13, og drakk når jeg var 15, så jeg kan jo ikke si noe om ungen min gjør det samme». Dette blir for meg så lavmål at foreldrene fremstår som resurssvake. 

Må også legge til at resurssvake foreldre ikke er dårlige foreldre, men jeg tror barna deres må slite mer for å komme dit de vil (ref. studievalg). Og igjen, de barna som klarer det, har med seg verdier som er gull verdt   (f.eks. barnet med foreldre uten vgs, som blir lege, jurist osv). 

Og så finnes det alltid fantastiske unntak, i begge retninger  

Anonymkode: 5a84b...be9

[Gjest Allis]

For oss er det lett å stille opp fordi vi jobber dagtid og har relativ fleksitid(relativ som i at arbeidsgiver ikke er superfleksibel i praksis, og frister betyr ikke så mye anledning til mye fleksitid egentlig). 

Men samtidig, vi har brukt fleksitimer for å stille opp på FAUaktiviteter(ordne alt til festene som foreldre/barn inviteres til)- og vi har null barnevakt til å jobbe inn timer. 

Jeg er enig med deg i endel, og ville ikke selv søkt om permisjon for å delta på ett enkelt foreldremøte. Men samtidig bør du huske på at det er vi andre som ordner alt for "dere". 

Og i FAUgruppa hos oss er begge fulltidsjobbende, flere har hatt skikkelig krevende livssituasjoner med alvorlig syk partner/dødssyke foreldre, null barnevakt på samtlige, masse nattevåk og flere har hatt diverse andre verv/aktiviteter ved siden av. 

Så det irriterer meg litt med holdningen "man trenger jo ikke". Nei, du trenger ikke det hjemme- men i skole/aktivitets/barnehagesmenheng så tar gjerne de samme foreldrene jobben for deg/dere.

Og det er ikke fordi "vi" jobber deltid og har så mye overskudd. Det er fordi vi ser en verdi i at barna får oppleve sommerfest/påskefrokost- og at noen gidder ordne. Ellers får vi jo en ganske kjip barnehage.

Og gjett ei gang hvem som dukker opp på dugnad. Jepp, de samme foreldrene  

[AnonymBruker]

"Å gi og vise kjærlighet" er ikke å følge opp barna, det er å vise dem omsorg. Samme med mat og klær og hus og minimum skoleoppfølging. I uttrykket "å følge opp" legger jeg å følge opp lekser og skolen utover helt minimum (foreldremøter er minimum), å følge opp det sosiale, fritidsaktiviteter, vennskap, "å se barnet" som du skriver er også at de får delta på noen fritidsaktiviteter de trives med og liker, og skal det bakes kaker eller deltas på dugnad i den forbindelse, er det en del av oppfølgingen. Barnet vil ikke trives og føle seg sett hvis det gjerne vil gå på fotball, men ikke får lov, ikke blir kjørt, kontingenten blir ikke betalt og ingen kommer og ser på kampene. Man må ikke bake kaker og styre hele tiden, men er man ikke i stand til å levere en kake noen gang av økonomiske, praktiske eller ønskelige grunner, er det veldig ressurssvakt og dårlig oppfølging mener jeg. Bolig og jobb/inntekt trenger man. Når det er sagt, kjenner mitt barn noen der begge foreldrene er uføretrygdede og de har nok trang økonomi. Bursdagsselskapene i det hjemmet er de aller aller beste, faren er superflink til å arrangere leker og konkurranser og aktiviteter som visstnok er hysterisk morsomme, og lista blir satt skyhøyt. Tid er også en ressurs, og evnen til planlegging og gjennomføring av slikt også. De mer økonomisk ressurssterke kjøper seg gjerne ut av bursdager med lekeland her vi bor, akkurat på det punktet følger jo da kompisens foreldre barnet bedre opp, uten at de "rike" bedriver omsorgssvikt av den grunn.

Her er det også slik at det er de samme foreldrene som arrangerer loppemarkedet, sitter i FAU, alltid leverer mat og er igjen og rydder, henter og leverer og avtaler og jammen har de tid til foreldrekaffe og skiskolen også. Jeg ser på dem som svært ressurssterke på alle plan. Det betyr ikke at de med mindre ressurser, om det er tid, penger eller evner, ikke er like glad i barna sine og viser dem like mye kjærlighet, "å følge opp" er all den logistikken og det sosiale tenker jeg (man kan selvsagt være sosial innad i familien og ut mot andre miljøer/storfamilien, og ikke så aktiv i akkurat det de andre i klassen holder på med uten at det er noen svikt noe sted).

Anonymkode: 238fb...a15