Krangel om sølje

[AnonymBruker]

Kort fortalt... Kødder, dette blir langt.

... min oldemor fikk en pen sølje til konfirmasjonen sin. Den var en gave fra hennes mor. Min oldemor gav meg denne søljen til konfirmasjonen, og har gitt de andre barna pengegaver (1000 kr fikk mine andre søsken, vi ble alle konfirmert sent 80-tall og tidlig 90-tall.). Hun gav meg søljen fordi jeg er oppkalt etter henne. Dette har ikke vært noe problem for noen. 

Min oldemor er for lengst borte og nå skal mitt ene søsken konfirmere sitt første barn, som også er oppkalt etter min oldemor, bare annen variant. Tenk Maria/Mariell, min niese har navn likt mitt. 

Jeg har selv barn av begge kjønn, mye yngre og ingen oppkalt. 

Mitt søsken krever nå søljen til sin datter. 

Jeg stiller meg veldig tvilende, fordi jeg fikk den pusset for noen år siden og da ville gullsmeden at jeg tok esken med hjem, for han ville ikke risikere å miste esken, som er original og har et særdeles kort telefonnummer, årstall 1907 og Christiana-adresse på. Han mente esken var trolig verdt like mye som søljen. Den er i og for seg enkel, men pen. Han sa aldri hva den var verdt, men jeg synes den er spesiell og elsker at den har så lang familiehistorie. 

Jeg fikk aldri noen betingelser da jeg fikk den. 

Mine foreldre ber oss ordne opp. Mitt søsken krever, som sagt. Og stemningen er skikkelig amper, for jeg vil beholde den selv og gi den til mine barn eller barnebarn en dag. 

Hva gjør jeg? 

Jeg føler jeg må være diplomatisk og klare å ha et argument bedre enn "den er min og navnet betyr ikke noe" for det er hovedargumentet til mitt søsken. Mitt søsken mente at oldemor sa at den hører hjemme hos en ung "Mari" og at hun derfor hadde villet dette. 

Jeg forstår argumentet, men jeg kan aldri huske hun sa noe annet enn at jeg fikk den over penger pga mitt navn. 

Jeg føler det er dumt å vrake familieforhold over en sølje også..... 

Anonymkode: 9bffe...fc8

[Stein-saks-papir]

Hadde aldri i livet gitt den til henne. Den er din. 

[AnonymBruker]

Hun kan få låne den. Søljen er din. Den har du fått. Oppkalt eller ikke. 

Anonymkode: 80ac6...8df

[Ulven]

Du har fått søljen fra din oldemor. Da er den din til du evnt vil gi den videre.

Stå på ditt. Lån den evnt ut hvis du tror du får den tilbake, men ikke gi deg på at den er din gave,

[LilleLerke]

Hadde heller ikke gitt den fra meg. Som du sier var dette en gave til deg fra deres oldemor. Synes det er direkte ufint og frekt at din søster mener hun/datteren har krav på den. Gave er gave og da beholder du selvsagt hvis du ønsker!

[Sinsiew]

Din sølje, som ble gitt til deg. Gave er gave. 

[AnonymBruker]

Du må da få lov til å beholde den så lenge du trenger/bruker/har glede av den, slik din oldemor selv gjorde.  Hvis ikke risikerer dere jo ren skytteltrafikk på denne sølja. Hva hvis du får en datter neste år som heter Marianne, og søsteren din en året etter der igjen som heter Marita? Skal denne niesa di da gi den videre til din datter når hun konfirmeres for at hun skal få eie den et år før den nok en gang vandrer videre? Hva hvis disse Mari-ene ikke konfirmeres? Og hva med eventuelle Mariuser? Her er det duket for mange potensielle konflikter. 

Jeg mener dette her er og bør være såre enkelt: Din oldemor valgte å hoppe over to  generasjoner da hun gav den videre. Det har du også rett til å gjøre.

Anonymkode: ada72...f32

[heipådegsann]

Din oldemor ga den til deg. Da er det opp til deg å bestemme hvor den går videre. Hadde vært en annen sak hvis din oldemor la ved et brev hvor hun skrev at hun ville den skulle følge "Mariene" i slekten. Men det gjør det ikke, og du husker ikke at hun sa noe sånt. Dermed ville jeg gått ut ifra at du fikk den av din oldemor fordi hun ville du skulle ta vare på den som du syntes passet

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mener dette her er og bør være såre enkelt: Din oldemor valgte å hoppe over to  generasjoner da hun gav den videre. Det har du også rett til å gjøre.

Anonymkode: ada72...f32

Tusen takk for støtten, men å si at den er min og at jeg fikk den uten betingelser har ikke virket. 

Men  dette argumentet jeg siterer har jeg ikke forsøkt, så jeg skal legge det til i arsenalet til neste diskusjon. Jeg har forsøkt å sette punktum hver gang dette kommer opp, men mitt søsken sier bare at vi får ta opp tråden meste gang vi sees. Mitt søsken er eldre enn meg og jeg føler det litt som utpressing, en trussel om at dette for alltid blir et emne til krangel, inntil jeg gir meg. 

Så, gode argumenter settes pris på! 

Anonymkode: 9bffe...fc8

[AnonymBruker]

For å presisere hvor vi husker forskjellig:

Min versjon er at hun gav meg den og sa at hun er for gammel til bunad mer og hun ville gjerne gi bort sin konfirmasjonsgave i en konfirmasjon, og at det passet så godt at jeg var oppkalt etter henne - I tilfelle noen måtte lure hvorfor de ikke fikk søljen, men fikk penger. Hun sa at hun hadde bare én, og måtte velge én til å gå det. 

Mitt søskens versjon er lik min, bare at mitt søsken husker også at hun hadde sagt at hun ønsket at denne søljen skulle følge "hennes navn" I fremtiden.

Det er nesten så jeg sier at jeg venter til jeg blir oldemor selv og ser om det kommer en Marie til av mine etterkommere de neste to generasjonene. 

Men det føles frekt og håpløst. Jeg er konfliktsky, mitt søsken er litt mer.. Dampveivals når det er noe hen ønsker. 

Anonymkode: 9bffe...fc8

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt... Kødder, dette blir langt.

... min oldemor fikk en pen sølje til konfirmasjonen sin. Den var en gave fra hennes mor. Min oldemor gav meg denne søljen til konfirmasjonen, og har gitt de andre barna pengegaver (1000 kr fikk mine andre søsken, vi ble alle konfirmert sent 80-tall og tidlig 90-tall.). Hun gav meg søljen fordi jeg er oppkalt etter henne. Dette har ikke vært noe problem for noen. 

Min oldemor er for lengst borte og nå skal mitt ene søsken konfirmere sitt første barn, som også er oppkalt etter min oldemor, bare annen variant. Tenk Maria/Mariell, min niese har navn likt mitt. 

Jeg har selv barn av begge kjønn, mye yngre og ingen oppkalt. 

Mitt søsken krever nå søljen til sin datter. 

Jeg stiller meg veldig tvilende, fordi jeg fikk den pusset for noen år siden og da ville gullsmeden at jeg tok esken med hjem, for han ville ikke risikere å miste esken, som er original og har et særdeles kort telefonnummer, årstall 1907 og Christiana-adresse på. Han mente esken var trolig verdt like mye som søljen. Den er i og for seg enkel, men pen. Han sa aldri hva den var verdt, men jeg synes den er spesiell og elsker at den har så lang familiehistorie. 

Jeg fikk aldri noen betingelser da jeg fikk den. 

Mine foreldre ber oss ordne opp. Mitt søsken krever, som sagt. Og stemningen er skikkelig amper, for jeg vil beholde den selv og gi den til mine barn eller barnebarn en dag. 

Hva gjør jeg? 

Jeg føler jeg må være diplomatisk og klare å ha et argument bedre enn "den er min og navnet betyr ikke noe" for det er hovedargumentet til mitt søsken. Mitt søsken mente at oldemor sa at den hører hjemme hos en ung "Mari" og at hun derfor hadde villet dette. 

Jeg forstår argumentet, men jeg kan aldri huske hun sa noe annet enn at jeg fikk den over penger pga mitt navn. 

Jeg føler det er dumt å vrake familieforhold over en sølje også..... 

Anonymkode: 9bffe...fc8

Skal navnet ha noe å bety for å få arv, så ville mange blitt oppkalt etter forfedrene for å kunne heve sin tarv på den måten. 

Her beholder du både søljen og esken og ber de andre skjerpe seg. Det er direkte forkastelig og smålig å gå frem slik du beskriver. 

Anonymkode: 0f016...a44

[Myrthel]

Du må ikke finne på å gi fra deg søljen. Det er jo din konfirmasjonsgave. En gave man har fått, gir man ikke bort. La søsteren din furte, Så ser hun nok etterhvert hvor urimelig hun var.

[heihererjeg]

Jeg tror ikke du vil klare å finne det riktige argumentet for at søsteren din skal forstå. Du får gi det tid og stå på ditt, hun blir nok lei til slutt. Veldig synd om en sølje skal ødelegge et søskenforhold. 

[Fireflies]

Her er det ikke mange arrgumenter å gi, spesielt siden søsteren din bruker helt idiotiske arrgumenter.

 

Du fikk søljen i konfirmasjonsgave, det er rett og rimelig at du selv velger å gi den videre til en av dine arvinger.

Hvis søsteren din fortsetter å mase om den, be henne holde kjeft. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Argument: Jeg har bunad å bruke den til, ergo blir den hos meg. Den dagen jeg slutter med bunad, velger JEG hvem som skal få den videre.

Anonymkode: b19b4...49b

[MissPierce]

Søsteren din er rett og slett frekk. Du fikk den i konfirmasjons gave fordi din oldemor ville at du skulle ha den. Ferdig med det. 

Du må for all del ikke låne den bort, for tviler sterkt på at du får den tilbake da. 

Den er din og kun din. Du fikk den i gave, og du bestemmer hva du vil gjøre med den. 

Hadde selv beholdt den, og gitt den videre til mine barn, barnebarn eller oldebarn om jeg fikk det. 

 

[AnonymBruker]

Altså man gir ikke vekk gaver..? 

Her har vi en dåpskjole som går igjen, den har alle døpt seg i, og det er oldemor som har heklet den, det er en fin tradisjon.. får du en gave derimot, så er det en gave. Blir som å si at neste gang en av dine barn skal konfirmeres så krever du noe som din søster fikk i gave til sin konfirmasjon..

en annen ting er jo at en sølje skal brukes, denne skal jo du bruke til du blir sånn som oldemoren din at du blir for gammel til bunad, som Hun sa.. denne fikk du i gave, skal du da kjøpe deg en ny sølje for at niesen din skal ha den? Det er frekt spør du meg da! Stå på ditt!

 

Anonymkode: 3e743...843

[AnonymBruker]

God morgen, og igjen takk for støtte. 

Jeg kommer til å møte mitt søsken på søndag, så jeg skal samle mot i dag til å nok en gang avvise kravet, og forsøke å våge å si tvert nei når det velkjente "vi får snakke mer om det siden" kommer... 

Knute i magen

Anonymkode: 9bffe...fc8

[AnonymBruker]

Også kjent som i morgen. Har ikke fått morgenkaffen ennå.

Anonymkode: 9bffe...fc8

[Perle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

God morgen, og igjen takk for støtte. 

Jeg kommer til å møte mitt søsken på søndag, så jeg skal samle mot i dag til å nok en gang avvise kravet, og forsøke å våge å si tvert nei når det velkjente "vi får snakke mer om det siden" kommer... 

Knute i magen

Anonymkode: 9bffe...fc8

Vis henne denne tråden! 

Endret 11. november 2017 av Perle