To versoner av samme kveld.

26. januar 2005

H e n n e s versjon av kvelden:

"Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta et glass vin. Han var så taus. Jeg trodde det var min skyld fordi jeg kom litt for sent. Jeg hadde vært ute og handlet klær og glemte tiden. Men han sa ikke noe om det. Vi fant ikke tonen. Han var fjern og taus, så jeg tenkte det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt mer for oss selv. Vi dro på en veldig romantisk restaurant. Men fortsatt var han rar. Jeg prøvde å være blid, men fryktet at det var noe alvorlig som holdt på å skje. Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt. Men jeg var ikke sikker. På veien hjem fortalte jeg ham at jeg elsket ham over alt på jord (i tilfelle han tvilte på det). Han tok armen rundt meg, men svarte ikke. Jeg ble ganske frustrert, for jeg hadde jo håpet at han ville si det samme tilbake!

Endelig var vi hjemme. Jeg prøvde å få ham til å snakke, men han bare skrudde på tv'n. Jeg begynte å lure på om han vurderte å gjøre det slutt. Jeg ga opp å få kontakt med ham og gikk ganske trist og la meg. - Utrolig nok kom han etter! Etter ca 20 minutter. Vi lå sammen, men han virket fortsatt fjern . Jeg hadde lyst til å bli sint, men i stedet gråt jeg meg stille i søvn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mine sterke mistanker om at han har funnet seg en annen."

H a n s versjon av kvelden, se lengre nede: