Er så bekymret for datteren min

[AnonymBruker]

Hei. Jeg poster et innlegg her for å høre om andre har vært i noen lignende situasjoner eller har noen gode råd. Jeg har ikke så lyst til å dele dette med folk jeg kjenner, og jeg er alenemor derfor så trenger jeg å få ut litt tanker og bekymringer.

Det handler om datteren min som er 21 år. Hun har alltid vært hardtarbeidende, pliktoppfyllende og veldig, veldig snill. Hun er ei sånn som får dårlig samvittighet av å gå forbi en tigger uten å gi noe osv. Alltid vært veldig følsom og empatisk.

Hun flyttet fra den lille hjembygda for å studere medisin i en storby for to år siden. Å bli lege har alltid vært planen. Men noe skjedde under det første semestret. Hun trivdes ikke så godt, studiene var ikke sånn som hun så for seg. Hun avbrøt etter første semester. Hun vil ikke snakke om dette, men jeg tror egentlig dette var et ganske hardt slag for ho. Hun begynte å jobbe som vikar på en kafe istede for og søkte heller ikke på noe nytt studie dette året. Når jeg spør henne hva hun ønsker å gjøre videre, blir ho bare irritert og sier ho trives med å jobbe på kafe.  Dette synes jeg er litt rart, siden ho alltid har jobbet hardt på skolen og har hatt ambisjoner om å studere. Men dette nekter hun å snakke om.

Så synes jeg hun har forandret seg, forandret personlighet.. Hun fremstår som "kaldere" og vil nesten ikke prate med meg lenger. Før kunne vi snakke om alt, nå får jeg ofte ikke svar når jeg ringer, eller hun svarer bare med enstavelsesord.

Det toppet seg litt kan du si da hun var hjemme forrige helg. Ville nesten ikke snakke med meg, satt bare på rommet sitt. Og plutselig sier hun at det er slutt med kjæresten!  De har vært sammen i fire år og for meg virket det som de hadde det veldig bra. Da jeg spurte om grunnen sa hun bare at de hadde vokst fra hverandre.

Da jeg sa dette til søsteren hennes (som er 18 år) fortalte hun meg at hun hadde hørt et rykte om at det ble slutt fordi datteren min var utro, og at bruddet var ganske stygt. Jeg aner ikke om dette stemmer, men om det er det så har hun løyet meg rett opp i ansiktet.

Etter hun reiste ser jeg plutselig at mye vin er blitt borte fra barskapet mitt. Jeg er ikke hundre prosent sikker, men jeg mistenker at hun har tatt så mye som tre vinflasker fra meg. Dette bekymrer meg veldig. Fordi hun for første gang har stjålet noe fra meg, og at hun føler hun trenger å skjule at hun vil ha tre vinflasker.  Det sårer meg at hun ikke tok det opp, men går rundt som en tyv.

Jeg er så bekymra for den gode datteren min som jeg plutselig ikke kjenner igjen. Hun har stengt av alle ting på sosiale medier også, på facebook kan man nesten se ingenting av profilen hennes lengre. Så jeg har ingen tilsyn i hennes liv..Bare det hun forteller meg, og det er jo ikke stort. Jeg har en følelse av at hun egentlig ikke har det bra.

Er det noen andre mødre som har opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: 92b8b...677

[AnonymBruker]

Kanskje hun føler å ha skuffet dere og er skuffet over seg selv? Hvis hun alltid har hatt et stort forventningspress og lider av flink pikesyndromet. 

Har du prøvd å si rett ut til henne at det spiller ingen rolle hva hun gjør, dere er glad i henne uansett? 

Man kan ikke forvente å ha innsyn i en voksen datters liv konstant. 

Kanskje hun har forsinket opprør, depresjon etter brudd eller kanskje hun bare synes du maser og vil du skal holde deg unna en stund? 

Hun vil komme tilbake til deg hvis du viser på en varm og kjærlig måte  at du er der for henne uten å mase å trenge å vite alt. 

Anonymkode: 9f995...430

[AnonymBruker]

Det er nok som du sier et hardt slag og mye for henne å skulle måtte "planlegge hele livet sitt" helt på nytt. Av erfaring vet jeg at mammaer har en tendens til å blande seg for mye. Jeg tror det er viktig at du lar henne finne ut av ting selv og lar henne dele det hun ønsker å dele. Skjønner at du føler deg lite involvert men jeg har i perioder også kuttet mye ned på kontakt med mamma når det har blitt for mange spørsmål om "hva tenker du nå da?" eller "har du kommer noen vei med å finne nye jobb?". Jeg vil helst kunne ringe og få snakke om andre ting å vite at hun er der, enn å føle at hun presser meg og vi må snakke om noe jeg allerede bruker masse tid på å stresse og bekymre meg over. Vil derfor oppfordre til mer "hvordan går det med deg?" "skjer det noe gøy for tiden?" osv, framfor "skal du ikke studere igjen snart?" eller "hva skjedde med kjæresten?". 

Anonymkode: 3604a...1df

[AnonymBruker]

Dette høres litt ut som meg da jeg var 21. 

Kan jeg spørre - hadde hun noensinne et "ungdomsopprør"? Jeg var bare snill og flink pike gjennom tenårene, så 'motreaksjonen' kom først etter fylte 20. Ved et eller annet punkt føler man for å rive seg løs og ta litt ekstra avstand fra foreldre, og for noen så kommer det først når man flytter hjemmefra.

 

Anonymkode: f412d...0eb

[AnonymBruker]

Det er vanlig å forandre personlighet når man blir mer voksen. Og det også å bli mer distansert fra foreldrene i den alderen, og herregud spesielt normalt å ville sitte for seg selv når man nettopp har slått opp med kjæresten! Hva så om det var datteren din som var utro? Det er ikke din sak! 
Hun er over 18 år så det er heller ikke farlig at hun drikker alkohol akuratt, og du har sikkert mista en du var glad i selv i et brudd så den vinflaska fra skapet ditt syns jeg du skal la passere. Hun trenger ikke mer motgang og dritt nå. 
Angående studier så skjer vel det der med hvertfall halvparten av folk at det studiet de begynte på ikke var sånn som de så for seg, det er faktisk svært svært få som blir det man drømte om som barn. Hun må finne ut av seg sjæl og hva hun vil så det er helt greit å jobbe på cafe så lenge

Syns egentlig du lager problemer ut av ingenting her? Ja kan godt være at hun ikke har det bra men sannsynligvis har hun det bra og dette med skolen osv er ikke noe bevis på at hun har det dårlig , men hun har det nok dårlig akuratt nå pga eks kjæresten, og det er faktisk ikke mor som er den mest naturlige å snakke med om personlige problemer. 

Anonymkode: cd735...210

[AnonymBruker]

Vel. Her er det flere ting. 

1. Et brudd når en er 21 med en man har vært sammen med siden man var 17 er både sunt og ønskelig. Din datter valgte han som partner uten å ha videre peiling på hvem verken hun eller han er som mennesker. Legg opp til å ha innstillingen at dette er normalt. For det er normalt.

2. Din datter har møtt på kravene til en voksen. De bringer en i kne ved første møte, og dette er også helt normalt. Om hun ikke stilte forberedt på at det kom til å bli mentalt ekstremt tøft så hadde hun neppe ressurser til å håndtere det, og håndteringen vil ta noen år. Dette må dere rundt henne normalisere. Fortell om dine tøffe ungdomsår. Del med henne noen historier her og der om hvor vanskelig dere synes overgangen barn-voksen var. Normaliser å rote rundt lost i begynnelsen av 20-årene. For det er normalt. Og oftest trenger en 20-åring bare vite at de er helt normale.

3. Ta høyde for at dette «noe» som har skjedd ikke er noe som hun har hatt kontroll over. Spesielt om det har dannet seg et bygderykte om utroskap (bygderykter skylder i 100% av tilfellet på den kvinnelige part, uavhengig av skyld). En kan like godt droppe ut av et studie fordi ens foreleser har voldtatt en som fordi det ble faglig for mye. Initier eller finn noen som kan initiere til en samtale der hun kan lufte det om noe har skjedd. Men ikke dytt og tving. Dersom noen dytter og tvinger så unngår man dem, også om det dyttes verbalt. Det er like greit om din datter nå velger venninner til fortrolige som at hun velger deg.

Anonymkode: 437e3...276

[bortebra]

Gi henne tid og mulighet til å finne ut hva hun selv vil. For meg høres det ut som hun har en liten krise, og det er kanskje ikke nå man skal legge ekstra bør på byrden, men heller være overbærende og vise omsorg, uten å spørre og blande seg opp i for mye. Hvis hun alltid har vært flink, har hun lov til å gå vekk fra det. Alltid å være flink må være slitsomt. Kanskje det er et forsinket ungdomsopprør? Jeg var en flinkis, jeg også, og det var så deilig å gjøre opprør på det på et gitt tidspunkt. Jeg trengte det. 

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Hva grunnen til at det ble slutt er, spiller jo ikke så stor rolle for meg. Hvis hun ville gjøre det slutt med han og jobbe på kafe så er jo selvølgelig det helt greit. Men det bare sårer meg at hun lyver om det.

Er vel mest det at jeg ikke kjenner henne igjen. Synes bare hun er så ulik seg. Hun fremstår som trass og sur og veldig "kald", og viser tydelig at hun ikke er intressert å være sammen med meg eller lillesøster. Kan også nevne at hun har vært veldig frekk mot søsteren sin, og tok med seg flere av hennes klær uten å spørre. Det høres kanskje ut som en bagatell, men søsteren hennes hadde kjøpt seg en helt ny dunjakke som hun hadde spart til lenge. Dette visste datteren min. Vi ble derfor veldig sjokkerte når hun hadde tatt jakka med seg uten å spørre. Når vi sa ifra skrev hun bare at hun skulle få den tilbake når hun kommer hjem neste gang. Datteren min har aldri gjort noe lignende tidligere, hun har alltid respektert søsteren sin veldig høyt.

Jeg hører dere sier jeg skal gi henne space, og jeg er jo enig i det. Samtidig så er hun det viktigste i livet mitt, og jeg orker ikke tanken på at hun skal slite. Jeg sendte meldig om at jeg var glad i henne tidligere idag, men har ikke fått noe svar.

Anonymkode: 92b8b...677

[AnonymBruker]

La henne vite at du er der om hun trenger å snakke med deg, og det vet hun vel allerede?  Men ellers må hun nok få rom til å deale med sitt uten din innblanding. Hun skal finne ut av flere ting på begynnelsen av voksenlivet. Mødre inngår ofte ikke i den prosessen. 

Anonymkode: ac168...cf4

[AnonymBruker]

Og du, unger lyver rett som det er. At hun ikke vil fortelle det ryktene sier (som kanskje, eller kanskje ikke er sant), er HELT vanlig i den alderen. Det er slikt man tar med venner. Hun er i ferd med å bli voksen. 

Anonymkode: ac168...cf4

[Bonusmammaen]

Sikkert flau og deppa over hvordan forholdet endte og hvordan det ble med studieplanen. Alle opplever smeller i livet. Gi henne litt rom uten å mase. 

Og du.. glem de flaskene med vin og noen ufarlige løgner. Hva med å invitere henne på cafe uten å spørre henne ut? Prat om hyggelige, ufarlige ting og legg de vanskelige spørsmålene på hylla. 
Vis dere er der og bryr dere uten å spørre henne ut. Jeg trengte space fra mine foreldre i denne perioden. Vil du ha fremtidig god kontakt så vil jeg anbefale deg å rygge godt unna og bare "være der". 
 

[AnonymBruker]

Virker som et forsinket ungdomsopprør. Kan det være at hun bare har gjort sånn som hun har fått beskjed om hele veien men kanskje ikke har følt at det er hennes valg? Det virker jo litt som hun bare unngår alt som lukter av seriøsitet, ambisjoner og krav og heller velger ting som krever mindre av henne mentalt. 

Dette høres litt ut som ting som kan tippe begge veier. Enten trenger hun bare tid til å finne sin egen vei, ellers så sporer hun litt av nå.forstår bekymringen din, men tror ikke det er så mye du kan gjøre utover å gi henne ltid og rom og bekreftelse på hun har dere.

Anonymkode: 2cf83...2f5

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Altså det kan hende det er unormalt for deg, men det er normalt å forandre seg. Dessuten høres det ut som hun går igjennom mye nå. Med å flytte, begynne på studier, og droppe ut, slutt med kjæreste og rykter om seg selv.

Jeg ville så absolutt gitt henne tid, og rom. Det ville også være greit å si ifra at du skjønner det har vært litt mye, og at hvis hun vil kan hun alltid snakke med deg. Det at hun er «kald» er vel kanskje ikke så rart. Det er normalt når man opplever noe som blir overveldene så stenger man litt av, og vil ikke føle så mye. Når den perioden er over er det selvfølgelug viktig å åpne opp igjen, og bearbeidet det som kan være tungt. Men tydeligvis er hun ikke klar for det. Det er vanlig at foreldre kanskje blir litt intense. De vil så gjerne hjelpe, men beste man kan gjøre er å hjelpe når de vil ha hjelp. Og ikke presse seg på så foreldrene blir et del av problemet. 

Det med jakken, og vinen er selvfølgelig ikke så kult, og det er ikke likt henne. Men har hun vært snill, og flink jente hele livet fortjener hun å kunne være litt rampete. Er det slike hun er rebell vil jeg si du er heldig. La hun fikse opp i sitt eget liv. Det er først da du ser frukter av hennes barndom og din oppdragelse.

Anonymkode: 34130...35e

[Minlillelykke]

Jeg tenker det er lurt du holder avtand en stund. Jeg hadde en sånn periode med min mor, litt senere. Hun skal ringe og tekste om alt, midt oppi noen som var veldig vanskelig for meg og mannen min. Ting vi ikke ønsket å dele av hensyn til min svigermor som var alvorlig syk. Det toppet seg når hun tok medisinene mine og lette igjennom skuffer og skap etter informasjon, men vi satt med svigermor på dødsleiet. Jeg snakket minimalt med mamma de neste årene, helt til jeg ble gravid. Da måtte vi løse flokene for barnets skyld. Jeg hadde veldig nære bånd med mine besteforeldre, og ønsket det for barnet. I dag vet mamma hvor hun står og hva som aksepteres og forventes av henne når hun får lov å ha nøkkel til vårt hjem. Dette har ikke skjedd før eller siden den episoden.

 

så, mitt beste råd ee, vent til hun er klar. Det kan nok hende hun ønsker og fordøye dette mes studier, brudd osv på egenhånd før hun inkluderer andre

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig å forandre personlighet når man blir mer voksen. Og det også å bli mer distansert fra foreldrene i den alderen, og herregud spesielt normalt å ville sitte for seg selv når man nettopp har slått opp med kjæresten! Hva så om det var datteren din som var utro? Det er ikke din sak! 
Hun er over 18 år så det er heller ikke farlig at hun drikker alkohol akuratt, og du har sikkert mista en du var glad i selv i et brudd så den vinflaska fra skapet ditt syns jeg du skal la passere. Hun trenger ikke mer motgang og dritt nå. 
Angående studier så skjer vel det der med hvertfall halvparten av folk at det studiet de begynte på ikke var sånn som de så for seg, det er faktisk svært svært få som blir det man drømte om som barn. Hun må finne ut av seg sjæl og hva hun vil så det er helt greit å jobbe på cafe så lenge

Syns egentlig du lager problemer ut av ingenting her? Ja kan godt være at hun ikke har det bra men sannsynligvis har hun det bra og dette med skolen osv er ikke noe bevis på at hun har det dårlig , men hun har det nok dårlig akuratt nå pga eks kjæresten, og

 

 

det er faktisk ikke mor som er den mest naturlige å snakke med om personlige problemer. 

Anonymkode: cd735...210

Til siste avsnitt: jo, ofte er mor/datter nære 🙂

 

Anonymkode: 1606d...6ad

[KatyP]

Jeg er enig i det de andre her sier. Hun oppfører seg som en som først nå tester de grensene en 16-17 åring gjør. Det jeg reagerer på er at hun tok jakka til søsteren sin som hun hadde spart til lenge. Opprør eller ikke, det skal ikke gå utover lillesøster og jeg syntes du og yngste datter skal dra og hente jakka. For det der er faktisk ikke ok.

 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til siste avsnitt: jo, ofte er mor/datter nære 🙂

 

Anonymkode: 1606d...6ad

Gilmore Girls er fiksjon. Og serier spiller jo opp mot slik mange ønsker livet skal være.

Mange er nære sin mor, men mange er heller ikke det, SPESIELT ikke når de nylig har flyttet hjemmefra som studenter. 

Hverken jeg eller venninner hadde mor som "nærmeste støttespiller" da vi var 21. Man har jo nettopp forlatt redet.

Anonymkode: f412d...0eb