Foreldre til enebarn - ikke foreldre på «ordentlig»?

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til en jente på 8 år, og opplever at jeg stadig vekk blir «avskrevet» som mamma fordi jeg «bare» har ett barn. Jeg har visst ingenting jeg skulle ha sagt om noe som helst, for de som har to eller flere barn vet alltid bedre. Og hvis jeg våger å ta opp noe som gjelder min datter, f.eks at hun trenger med utfordring på skolen, at en gutt i klassen har vært kjip med henne over tid e.l. så opplever jeg at det tillegges vekt at jeg bare har ett barn, og derfor garantert er overbeskyttende overfor datteren min. Når hun imponerer med noe, f.eks fag hun er god i på skolen eller idretten hun driver med, så får jeg høre at det bare er fordi vi har all verdens tid til å følge henne opp. Hvis hun blir sur eller lei seg i en situasjon, så er grunnen alltid (i følge andre) at hun ikke har så god sosial trening fordi hun ikke har søsken. 

Er det virkelig sånn at hele verden av mødre der ute avskriver meg som mor fordi jeg tilfeldigvis «bare» har ett barn?

(interessant nok får ikke mannen min noen tilsvarende kommentarer, og pappaer jeg kjenner kommer heller aldri med sånne kommentarer til meg, det er kun en mamma-greie virker det som)

Anonymkode: ecd14...85f

[AnonymBruker]

Så slitsomt. Det er nok de samme folka som sier ting som "du aner ikke hva sliten er" til de som ikke har barn. En liten klapp på sin egen skulder kanskje, for at de er så flinke å ha flere barn? Det er jo ikke noe å bry seg om, og om det er venninner av deg så ville jeg sett meg om etter noen nye. Om et barn sliter er det vel samme om barnet har søsken eller ikke..

Anonymkode: 78e7d...a0c

[Gjest yeans]

Dette er bare hersketeknikker. Selvfølgelig er du mamma på ordentlig. Antall barn har ikke mye å si i det store bildet. Dine erfaringer rundt ditt barn og kunnskapen du sitter på teller for ditt barn.  

Hvem er det som kommer med noe slikt? Lærere? Andre mødre? 

[Minlillesky]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mamma til en jente på 8 år, og opplever at jeg stadig vekk blir «avskrevet» som mamma fordi jeg «bare» har ett barn. Jeg har visst ingenting jeg skulle ha sagt om noe som helst, for de som har to eller flere barn vet alltid bedre. Og hvis jeg våger å ta opp noe som gjelder min datter, f.eks at hun trenger med utfordring på skolen, at en gutt i klassen har vært kjip med henne over tid e.l. så opplever jeg at det tillegges vekt at jeg bare har ett barn, og derfor garantert er overbeskyttende overfor datteren min. Når hun imponerer med noe, f.eks fag hun er god i på skolen eller idretten hun driver med, så får jeg høre at det bare er fordi vi har all verdens tid til å følge henne opp. Hvis hun blir sur eller lei seg i en situasjon, så er grunnen alltid (i følge andre) at hun ikke har så god sosial trening fordi hun ikke har søsken. 

Er det virkelig sånn at hele verden av mødre der ute avskriver meg som mor fordi jeg tilfeldigvis «bare» har ett barn?

(interessant nok får ikke mannen min noen tilsvarende kommentarer, og pappaer jeg kjenner kommer heller aldri med sånne kommentarer til meg, det er kun en mamma-greie virker det som)

Anonymkode: ecd14...85f

Har vært borti sånne mennesker før ja. De fikk tilsnakk av meg så fort de sa noe sånt tull, og de holdt kjeft i ettertid. Heldigvis bor vi nå på et annet sted, der jeg bare har vært borti fantastiske, flotte foreldre  Min jente begynte i 1.klasse denne høsten. Foreldre med flere barn, vet nødvendigvis ikke bedre/best. Det som de vet og kan, fungerer nødvendigvis ikke for deg og ditt barn vettu  

 

[AnonymBruker]

Det at noen sier det er fordi du bare har ett barn og har tid til å følge opp er jo positivt. Altså det er alt for mange som får mange barn, men ikke klarer å følge de opp. Jeg ville bare vært glad jeg hadde klart å følge opp mitt eget barn. Tenk på de med tre barn som egentlig burde bare ha ett, og går rundt med konstant dårlig samvittighet.

Om noen sier noen slike kommentarer kan du ta opp kampen hvis du gidder. Spørre hva de egentlig mener med det. Jeg tror ikke det stikker så dypt eller de mener å være frekke. Tror det blir kommentarer de sier fordi selv kjenner på hvor tøft det er å ha flere barn.

Men alle har rett til å klage eller være stolt uansett om du barn eller ikke.

Jeg hadde heller vridd det om til et kompliment. At jeg har selvinnsikt til å bare ha ett barn jeg vet jeg kan følge opp, og ta vare på. Jeg føler jeg får i pose og sekk. Har et familieliv, og kjenner på det å ha barn. Samtidig ha mulighet og tid til å gjøre andre ting også. 

Anonymkode: 0ce8e...3f0

[Christina82]

Det har jeg ikke opplevd. Har ei snuppe på 5. 

[Hårstrikk79]

I alle dager. Merkelig krets du vanker i. Jeg er mamma til en på snart 5. Aldri opplevd noe slikt. Mamma er man uansett om man har én eller ti unger:)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mamma til en jente på 8 år, og opplever at jeg stadig vekk blir «avskrevet» som mamma fordi jeg «bare» har ett barn. Jeg har visst ingenting jeg skulle ha sagt om noe som helst, for de som har to eller flere barn vet alltid bedre. Og hvis jeg våger å ta opp noe som gjelder min datter, f.eks at hun trenger med utfordring på skolen, at en gutt i klassen har vært kjip med henne over tid e.l. så opplever jeg at det tillegges vekt at jeg bare har ett barn, og derfor garantert er overbeskyttende overfor datteren min. Når hun imponerer med noe, f.eks fag hun er god i på skolen eller idretten hun driver med, så får jeg høre at det bare er fordi vi har all verdens tid til å følge henne opp. Hvis hun blir sur eller lei seg i en situasjon, så er grunnen alltid (i følge andre) at hun ikke har så god sosial trening fordi hun ikke har søsken. 

Er det virkelig sånn at hele verden av mødre der ute avskriver meg som mor fordi jeg tilfeldigvis «bare» har ett barn?

(interessant nok får ikke mannen min noen tilsvarende kommentarer, og pappaer jeg kjenner kommer heller aldri med sånne kommentarer til meg, det er kun en mamma-greie virker det som)

Anonymkode: ecd14...85f

Vet ikke hvordan det er som foreldre til enebarn da jeg ikke har barn enda selv, men jeg kjenner igjen holdningene som enebarn. Jeg har blitt forhåndsdømt, basert på det faktum at jeg ikke har søsken, hele livet. Til tider litt sårende.

Anonymkode: fced9...bc6

[AnonymBruker]

Har et enebarn, men aldri hørt dette. Tvert i mot fått mange gode råd av mine venninner som har tre hver (jeg starter sent). Kjenner forresten mange med bare ett barn også... 

Anonymkode: 45a8f...257

[AnonymBruker]

Æsj så kjipt! Jeg er enebarn selv og har hørt sånne kommentarer i oppveksten selv. Jeg fikk ofte høre at jeg var bortskjemt feks, noe jeg i voksen alder har forstått at jeg ikke var. Foreldrene mine ga meg kun det nødvendige, gaver var forbeholdt jul og bursdag og jeg gikk i arvede klær hele veien. Jeg er heller ikke vandt til å få viljen min, men vi reiste nok kanskje på flottere ferier feks. Og foreldrene mine arrangerte annerledes og morsomme bursdager.  Foreldrene mine var godt voksne og godt utdannet, med en unge har man jo da mer penger. Jeg tenker tilbake på det som sjalusi og enker det er det samme i din situasjon. Hev deg over det, finn eventuelt et comeback du kan smelle tilbake. Det er faktisk lov å si "jeg er så lei vi at dere alltid skal sette datteren min i bås for mitt og pappaens valg, vennligst hold dere for gode til det". 

Anonymkode: d6ce3...2c3

[AnonymBruker]

Jepp det der kjenner jeg igjen. ALL VERDENS TID JA: Jeg ble barnevakt for halve klassen for mitt barn fordi jeg hadde jo ikke noe mer enn bare 1 barn så jeg hadde all verdens tid til å passe deres barn og ikke minst alltid kunne kjøre barna deres på aktiviteter. Aldri kunne jeg sende mitt barn til dem for å leke, det passet ikke og det passet aldri.. ikke at de kjørte min til aktivitetene heller. Da satte jeg foten ned for alt, så skal de pina dø få ta all jobben selv. Det var mer enn 1 forelder som ble rasende etterhvert. 

Anonymkode: b9958...9be

[GammelKaktus]

Dette har jeg aldri vært borti, men han er jo bare seks år så det er ennå sjanse for at jeg for høre noe slikt, men det er jo så tåpelig at jeg kaster ikke bort en kalori på det. Noen har bare lite omløp i hodet, enkelt og greit.🤗

[AnonymBruker]

Aldri hørt, har en på 7 år og er enebarn selv.

Hev deg over det, og finn deg nye venner.

Anonymkode: 97bce...a0a

[AnonymBruker]

Hvis noen sier at du har all verdens tid til å følge opp så tenker jeg umiddelbart at det er sin egen dårlige samvittighet de føler på. Og det er jo ikke ditt problem. Og når det gjelder å skjemme bort eller overbeskytte så gjør foreldre med flere barn også det.

Anonymkode: 426ac...9f7

[AnonymBruker]

Da håper jeg de foreldrene som sier sånt tull treffer på to av kollegaene mine. Han ene kollegaen har tvillinger, og med en gang noen klager over hvor hardt og vanskelig det er å være småbarnsforelder, så skal han påpeke at haha, du tror DU er sliten, ja, men å bare ha ett barn om gangen er jo INGENTING, det er tusen ganger verre med tvillinger, så du aaaner ikke hva stress og slitenhet egentlig er, du... Så fikk vi en ny kollega. Han har trillinger..... 

Noen folk er idioter. Ignorer dem, og legg enhver "diskusjon" død. Selvsagt er ettbarnsforeldre like mye foreldre som tobarnsforeldre. 

Du kan jo evt kontre med å komme med kommentarer om at du har to/flere barn har det jo kjempeenkelt, siden ungene kan leke med hverandre, og du slipper å leke så mye med dem. 

Anonymkode: 0400c...9ba

[AnonymBruker]

Det er litt rart ja... Da vårt barn trasset som 3-åring var det selvsagt fordi han var bortskjemt. Om søskenbarnet (med søsken) gjorde akkurat det samme, så var det alderen. At vårt barn trasset mye mindre var det selvsagt ingen som la merke til.

Nå går han i 2. klasse og vi sliter litt med å få han til å bli mer selvstendig, bli raskere med å kle på seg osv. Og da får vi høre at det er fordi vi alltid har gjort alt for ham fordi han er enebarn. Sannheten er tvert imot at vi har vært svært bevisst på å la ham klare mest mulig selv fra veldig tidlig. Og i motsetning til mange andre så har vi så godt som aldri dårlig tid, så det er sjelden vi bare må gjøre ting for ham for å rekke noe. Men siden han er enebarn, så må det selvfølgelig være derfor, det kan ikke være at han rett og slett har ekstra utfordringer på dette området, slik andre kan ha på andre områder.

Anonymkode: 754f8...183

[Wit]

Har heldigvis aldri hørt dette. Jeg har en datter på 14 år, og det er andre utfordringer vi med kun ett barn har, som de med mange barn ikke kjenner til. For eksempel har de ingen andre med på ferie som de kan leke med. De må lære seg å bli mer selvstendige. De er akkurat like like og forskjellige som alle andre barn.

Overhør de du, og tenk at det er de som har utfordringer og ikke du. Man er akkurat like mye mamma om man har ett eller ti barn. Og det kan til tider være krevende å ha kun ett barn også. Akkurat fordi dette ene barnet kan ha egne utfordringer som gjør at det krever mye oppfølging og tid.

Jeg tror ikke nødvendigvis at de med flere barn nødvendigvis bruker like mye tid på hvert barn som vi gjør på vårt ene. Tiden blir hverken mer eller mindre ut fra antall barn.

[Outlander]

Dessverre er mange mødre total kjerringer, bortskjemte og selv opptatte - mammamartyr brigade kombinert med instagramsykdom og stor konkurranse om hvem er den beste moren.  Helt sykt. 

Endret 10. november 2017 av Outlander

[bettsa]

23 minutter siden, Outlander skrev:

Dessverre er mange mødre total kjerringer, bortskjemte og selv opptatte - mammamartyr brigade kombinert med instagramsykdom og stor konkurranse om hvem er den beste moren.  Helt sykt. 

Jeg vet. Kjenner til flere av dem og de er slitsomme.

[AnonymBruker]

Det har aldri falt meg inn å tenke på mødre med ett barn som annerledes enn andre mødre. Nei jeg ser absolutt ikke på ettbarnsforeldre som mindre erfarne 

Anonymkode: 16847...62a