Talent- men liker likevel ikke å drive med det

[AnonymBruker]

Gjennom hele oppveksten fikk jeg høre at jeg burde bli forfatter eller journalist, eller eventuelt noe annet der jeg kunne skrive. Jeg har alltid vært veldig flink til å uttrykke meg skriftlig, jeg begynte å skrive allerede i fireårsalder, og jeg fikk alltid toppkarakterer både i norsk og engelsk mens jeg gikk på skolen. Jeg har også god fantasi, noe som alltid har vært til stor hjelp ved stil-skriving.

Men selv om dette er noe som tydeligvis alltid har kommet lett for meg, har jeg aldri syntes det var spesielt gøy..! Som barn «jattet jeg med» de voksne, og sa alltid at jeg skulle bli journalist hvis noen lurte på hva jeg ville bli når jeg ble stor. 

Jeg begynte på journaliststudiet som 20-åring (egentlig fordi jeg følte det var «forventet» av meg), og gjorde det veldig bra der også. Men etter omtrent halvannet år fant jeg ut jeg absolutt ikke ønsket å drive med det resten av livet. Jeg begynte da på en annen utdanning, fullførte en mastergrad noen år senere, og jobber nå i all hovedsak med tall, statistikk og analyser- men lite skriftlig produksjon. Og jeg elsker jobben min!

Det hender imidlertid fortsatt at jeg må skrive ting, som brev, rapporter o.l., og sjefen min ber ofte meg (fremfor mine kolleger) om å gjøre de skriftlige tingene, siden han mener jeg er så flink til å formulere meg. Og ja, jeg er jo tydeligvis det, men likevel synes jeg skriving er vanvittig kjedelig..! 

Er det noen andre som har det likt? At det er noe dere er kjempeflinke til, og tydeligvis har et talent for, men som dere likevel ikke er spesielt begeistret for å gjøre? 

Jeg føler liksom det er en slags allmenn oppfatning om at det man har talent for, det liker man også å drive med. Men det stemmer iallfall ikke i mitt tilfelle..!

Anonymkode: 705ae...5f5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste er at du gjør noe du trives med! Vær glad for alle talenter og ferdigheter du har - men du trenger ikke bruke mye tid på det hvis det ikke gir deg noe ☺️

Anonymkode: cd384...daa

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har noe særlig talent, men fikk høre både på ungdomsskolen og vgs at jeg er flink og har god forståelse for matte og diverse realfag. Lærerene i de fagene oppmuntret meg sterkt til å fortsette en utdanning i den retning. Om det var fordi de selv har det, fordi jeg er jente eller om jeg faktisk har et lite talent, det vet jeg ikke. Men jeg har aldri hatt noen større interesse for det. Joda, det var spennende å endelig forstå de ulike temaene og å fordype seg litt, men jeg er mye mer interessert i samfunnsfaglige fag, og har derfor valgt å studere jus, noe jeg trives svært godt med!

Anonymkode: 2f30c...791

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette kan sammenlignes med det du skriver, men for meg er det slik at det andre forventer at jeg skal gjøre det har jeg ikke lyst til å gjøre. Jeg ønsker å ha en indre drive og motivasjon for det jeg skal gjøre. Kan det være noe lignende du opplever? 

Anonymkode: 19e90...2d0

[AnonymBruker]

Jepp, har det samme med skriving selv faktisk. "Alle" har alltid sagt at jeg må bli forfatter eller journalist (er i tillegg "velsignet" med to journalister til foreldre). Jeg prøvde å begynne på et par bøker da jeg var sykemeldt, men nei, jeg liker det ikke. Driver med noe helt annet, og har heldigvis talent for det også  

Anonymkode: 820e6...8eb

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere som har svart  Interessant å se at det er flere som har opplevd det samme- og ja, jeg er kanskje litt «trassig» i tankegangen min rundt dette også- jeg skal liksom ikke ha noe av at andre skal bestemme at jeg skal skrive  

TS

Anonymkode: 705ae...5f5

[AnonymBruker]

Mange vokser opp og hører at de har talent eller gode evner i noe, og i mange tilfeller betyr det abre at man utmerker seg litt i en klasse på 20 elever. Jeg ville ikke lagt for stor vekt på det. Men uansett så er det ikke slik at talent = interesse. Det er ingen genetisk eller biologisk link mellom disse to som gjør at et menneske føler seg ekstremt motivert og interessert i det talentet man har. Mange vil nok aldri finne ut hva deres talent er en gang. For eks kan en person ha talent på piano, men aldri rørt et instrument

Anonymkode: 61c01...e18

[Knirke]

Jeg fikk alltid høre at jeg burde bli arkitekt da jeg var liten fordi jeg alltid tegnet hus (til tross for at jeg bare tegnet plantegninger, og ikke hvordan husene så ut på utsiden). Har aldri hatt interesse for arkitektur, og ble heller aldri arkitekt. Har også fått høre at jeg er flink til å skrive, men jeg bruker så lang tid på å få formuleringene riktig at det ville blitt særdeles dårlig timebetaling hadde jeg hatt det som jobb.

Jeg tror foreldre ser det de vil se i barna, og leter etter små spirer til noe som kan gi en respektabel og trygg jobb i fremtiden. De fleste barn er jo meget flinke til å spille Playstation, men du hører ikke så mange foreldre som går rundt og sier til barna at de bør bli spillutviklere av den grunn. Men så snart de viser litt evner for noe "nyttig", som f.eks bandasjering av et sår, så ser foreldrene straks for seg at poden skal bli lege.

[Gjest C.Tramell]

Jeg tenker at de som sier sånt kanskje ikke har så mange talenter selv. Nei jeg mener absolutt ikke at de mangler evner og ikke duger til noe, men det er veldig mange som er jevnt flinke på veldig mange ting men ikke virkelig utmerker seg på noe felt. De folkene er ofte raske til å se talent hos andre, og jeg tror ofte slike kommentarer handler mest om deres egne drømmer.