Søvntips til baby 16 mnd

[Oline12]

Jeg er så frustrert og det er ingen hjelp å få fra familie, venner eller helsestasjon. Barnet mitt har siden hun var 3 mnd slitt med å falle i søvn og sove lengre enn to timer i gangen. Familie og venner sier at "sånn er babyer". Javel? Da er det rart at ikke det er flere sykmeldinger ute å går. Rart at jeg ikke har hørt noe om at andre har det slik? Jeg fungerer ikke mer uten søvn. Jobber 100% og prøver mitt beste for å ikke kollapse. Nok om det. Noen sp. Har tips? Vi har gjort alt uten skrikekur. Slik har leggerutinen vært hele tiden:

Kveldsmat klokken 18. 

Rolig lek til 18.30. I denne tiden har hun alltid avføring.

Bad/kveldsstell frem til 18.50

Leser bok på senga, synger en sang og legges i senga på eget rom. 

Noen ganger er det ikke et problem, sovner kjapt. Men for det meste tuller/skriker/sutrer i en liten time. Vi sitter/står i rommet og gjentar at hun må legge seg. 

Våkner en time eller to senere. Sånn holder vi på hele natta. Hvis jeg må opp kl 06 hender det at hun legges i vår seng siden jeg blir mer sliten av å opp så my om natta. Har forsøkt lengre perioder med at hun er kun i egen seng. Våkner like mye. 

Har vært til kiropraktor. Rygg nakke bekken er bra. Har sjekket ører og matallergi. 

Sosial og blid på dagtid. Går i bhg. Sover dårlig der også. Våkner mye. 

Alle tips mottas med takk. Jeg orker ikke å spørre familie eller venner mer. Virker som de syns at jeg har misforstått hva det vil si å ha barn. Føler meg mislykket og lite "hard" som ikke takler å være våken om natta. Helsestasjon sier også at jeg må bare stå i det. Har mye migrene og lite energi nå. Begynte på jobb igjen i august etter perm. Tviler på at jeg holder ut helt til jul. 

[Gjest Sisti]

Det er vanlig at de våkner så ofte, jo, spørsmålet er mer hvor vanskelig det er å få dem til å sovne igjen. Jeg ammer min i søvn, i barselgruppa er det flere som gjør det samme. Det er det som funker best for oss,for jeg kan amme og sove samtidig. Men det funker jo dårlig som tips hvis du ikke allerede gjør det. Har dessverre ingen konkret råd, ville bare trøste med at det er ganske vanlig... Men skjønner godt du er sliten hvis du aktivt må få barnet til å sove flere ganger per natt. 

Hvordan er barnet når det våkner? Virker det plaget? Du er sikker på at det ikke feiler det noe (refluks, vondt i øret, tenner eller noe)? 

[Oline12]

Jeg sluttet med nattamming i august da jeg begynte på jobb. Men hun sovna aldri ved puppen likevel. Når hun våkner vil hun opp til oss. Er veldig sosial og kosete. Hun kunne greit fått sove med oss hele tiden, men hun våkner så mye og sover svært urolig så jeg syns ikke det er forsvarlig at hun er i senga vår. Har allerede klatret og falt ned på gulvet to ganger. Ørene er greie, og tror ikke det er refluks. Tenner er på gang hele tiden føler jeg. Men er det litt at jeg har misforstått da? Jeg trodde babyer skulle sove mer enn to timer i strekk når de ble over 1 og et halvt år. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er utrolig dumt at dere står inne hos henne til hun sovner. Da blir det interessant å være våken. Sier ikke at dere skal kjøre full skrikekur, men å stå utenfor noen minutter, og kun gå inn for å legge henne ned og si natta uten noe mer dikkedikk, kan hende funker. Vi må være konsekvente på det her. Står vi i rommet bare tuller han og vil opp. 

Anonymkode: e0248...7da

[Gjest Sisti]

6 minutes ago, Oline12 said:

Jeg sluttet med nattamming i august da jeg begynte på jobb. Men hun sovna aldri ved puppen likevel. Når hun våkner vil hun opp til oss. Er veldig sosial og kosete. Hun kunne greit fått sove med oss hele tiden, men hun våkner så mye og sover svært urolig så jeg syns ikke det er forsvarlig at hun er i senga vår. Har allerede klatret og falt ned på gulvet to ganger. Ørene er greie, og tror ikke det er refluks. Tenner er på gang hele tiden føler jeg. Men er det litt at jeg har misforstått da? Jeg trodde babyer skulle sove mer enn to timer i strekk når de ble over 1 og et halvt år. 

Nei det er altså veldig individuelt hvor ofte barn våkner på den alderen. Vet en del ikke begynner å sove rundt før de er 3-4 år. Det er rett og slett veldig individuelt når barna er i stand til å sove videre uten mer om og men når de våkner på natt. Vi voksne våkner også mange ganger på natta, men vi sovner igjen med en gang. Men det er altså en evne vi har lært oss/utviklet, ikke noe vi er født med. Noen barn lærer seg det kjapt, noen trenger mer tid.

Vurdert å kontakte en av de mange søvnekspertene som finnes som tilbyr tjenester? Ikke alle av dem er for skrikekurer. Barnas søvnservice for eksempel, så henne på snap en gang, hun virket hvertfall trivelig...

[AnonymBruker]

Søvn er jo et uuttømmelig tema med enormt mange meninger og gode råd. Det jeg opplever mye er at det er vanskelig å lese barna når de er trøtte og at de kan bli lagt for sent. Har dere prøvd å legge henne tidligere? Noen barn er jo veldig vare for å bli overtrøtte. Ser jo at hun sover urolig på dagen også, ville ha utelukket stille refluks i tillegg. 

Har hun "alltid" hatt urolig søvn? Jeg er enig med deg, TS, at dette ikke er så vanlig når barna er blitt 16 mnd, i alle fall ikke hvis det ikke alltid har vært sånn. Noen barn sover jo veldig lett/trenger mindre søvn, men da synes jeg det er noe som har vært helt siden de ble født. Forstår at dette er utrolig slitsomt. Har du en fastlege du kan prate med? Du skriver at barnet fungerer godt på dagtid, det er bra, men det er viktig å ta vare på seg selv også. 

Anonymkode: 7c6df...371

[Tørrfisk]

Vi gjorde som dere, men når barnet var rundt et år bestemte vi oss for å slutte å være i samme rom etter at vi hadde sagt god natt. Første kvelden skreik barnet i 2 timer, vi gikk inn og trøstet hvert 5./10.min. Andre kvelden tok det 15min før barnet sovnet. Tredje kvelden tok det 5min. Ingen skriking. Nå er barnet over 2 år gammelt og legger seg som en drøm hver kveld og våkner sjelden om natta. 

Jeg vet det høres fælt ut med den første dagen, og jeg skal ikke lyve, det var det. Men det ble bedre for både barnet og for oss, vi måtte bare komme oss gjennom den første kvelden og være hard (med oss selv, tror vi hadde det værre enn barnet). Barnet var selvfølgelig ikke redd, bare sint og ville vi skulle dulle. Sluttet å gråte med en gang vi gikk inn i rommet. 

Lykke til, håper dere finner ei løsning😄

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er utrolig dumt at dere står inne hos henne til hun sovner. Da blir det interessant å være våken. Sier ikke at dere skal kjøre full skrikekur, men å stå utenfor noen minutter, og kun gå inn for å legge henne ned og si natta uten noe mer dikkedikk, kan hende funker. Vi må være konsekvente på det her. Står vi i rommet bare tuller han og vil opp. 

Anonymkode: e0248...7da

Jeg er enig i denne. Vi styrte med legging i et par mnd i sommer når poden plutselig begynte å være i stand til å sette seg opp (og senere stå) i senga. Han hadde lenge vært kjempeenkel å legge, men når han ikke bare lå der passivt lengre, tok det plutselig lang tid for han å sovne. Vi prøvde lenge å være i rommet mens han sovnet, og prøvde aktivt å hindre han i å reise seg. For faren gikk det relativt kort tid før han sovnet, men jeg kunne lett bruke en time eller mer. Til slutt var jeg så lei at jeg besluttet at vi måtte skifte taktikk. Så jeg la han en kveld, sa god natt og gikk ut. Han reiste seg opp og begynte å sutre. Jeg gikk inn, la han ned, sa god natt og gikk ut igjen. Han reiste seg opp og sutret, jeg gikk inn... første kvelden tok det ca. 30 min før han sovnet, kvelden etterpå kanskje ti min, og tredje kvelden trengte vi ikke gå inn på rommet igjen etter at han var lagt. Nå er han like enkel å legge som før dette styret begynte. Vi kan høre han baler rundt i senga noen kvelder, men han sovner helt fint selv.

Nå løser ikke dette problemet med oppstykket søvn, men kanskje om hun lærer å sovne selv uten dere i rommet på kvelden, så blir det lettere for henne å sovne igjen om natten også? Vår sluttet faktisk også å våkne på natta ikke så lenge etter at vi sluttet med å stå inne på rommet til han sovnet (jeg slutta nattamming kanskje halvannen mnd før det igjen).

Anonymkode: 469a2...2a3

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst så er ungen min på 16 måneder ganske lik. Bruker laaaang tid på å sovne, har vært oppe i 1,5-2 timer før hun finner roa. Våkner hundreogførti ganger om natta, virker det som. 

Selv driver jeg med følgende, og det virker kanskje som det gir litt resultater (nede i 2-3 oppvåkninger om natta): lærer henne å sovne i egen seng. Nattapupp på stua, så kos, sang og suss i armene mine på soverommet før jeg legger henne ned i senga. Jeg står ved senga fordi hun er turbo og må legges ned 20-50 ganger før hun godtar det (men gradvis færre). Lar henne være så lenge hun ligger, uansett om hun spreller. Så holder jeg på å avvenne litt gradvis på natta. Hører an gråten om hun er helt våken eller om hun bare hikster litt i søvne og klarer å finne roen igjen. Havner hun i senga prøver jeg å holde puppen tilbake for å se om det går uten. Varierende hell, må jeg innrømme. Men jeg synes det går framover. Jeg klarer ingen harde metoder, og forlater jeg rommet ved legginga får hun panikk. 

Jeg vet ikke om det var sånn kjempemye til hjelp, men du skal vite at du ikke er alene! Øynene går i kryss av søvnmangel til tider. 

Anonymkode: ea9b5...817

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Tørrfisk skrev:

Vi gjorde som dere, men når barnet var rundt et år bestemte vi oss for å slutte å være i samme rom etter at vi hadde sagt god natt. Første kvelden skreik barnet i 2 timer, vi gikk inn og trøstet hvert 5./10.min. Andre kvelden tok det 15min før barnet sovnet. Tredje kvelden tok det 5min. Ingen skriking. Nå er barnet over 2 år gammelt og legger seg som en drøm hver kveld og våkner sjelden om natta. 

Jeg vet det høres fælt ut med den første dagen, og jeg skal ikke lyve, det var det. Men det ble bedre for både barnet og for oss, vi måtte bare komme oss gjennom den første kvelden og være hard (med oss selv, tror vi hadde det værre enn barnet). Barnet var selvfølgelig ikke redd, bare sint og ville vi skulle dulle. Sluttet å gråte med en gang vi gikk inn i rommet. 

Lykke til, håper dere finner ei løsning😄

Meg som svarte i innlegget over (ikke det jeg har sitert her). Vi gjennomførte uten skriking i det hele tatt. Han bare sutret litt, og før det fikk eskalere til gråt, gikk vi inn. Så jeg tror ikke det må gråt til.

Anonymkode: 469a2...2a3

[Tørrfisk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Meg som svarte i innlegget over (ikke det jeg har sitert her). Vi gjennomførte uten skriking i det hele tatt. Han bare sutret litt, og før det fikk eskalere til gråt, gikk vi inn. Så jeg tror ikke det må gråt til.

Anonymkode: 469a2...2a3

Jeg tror heller ikke det må gråt til, men dette var med første barnet, så vi hadde lest mye og bestemt oss for at vi bare måtte prøve. Leste om den typen der man skal gå inn etter 4min, så 8min, så 16min osv, men da var jeg redd barnet kom til å bli redd.. Hadde vi hatt problemet i dah hadde vi nok gjort som dere. Det er ikke bare bare å være førstegangsforeldre 😅

[Oline12]

Tusen tusen takk for mange gode svar, sympati og tips. Jeg skal sjekke ut barnas søvnsenter, stille refluks, og prøve å gå mer ut av rommet. Skriver igjen neste uke hvordan det går og hva vi har gjort. 

[AnonymBruker]

Prøvd å kutte ut soving på dagen?

Anonymkode: 2de38...9e7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Oline12 skrev:

Tusen tusen takk for mange gode svar, sympati og tips. Jeg skal sjekke ut barnas søvnsenter, stille refluks, og prøve å gå mer ut av rommet. Skriver igjen neste uke hvordan det går og hva vi har gjort. 

Tror ikke det holder "å gå mer ut av rommet" altså. Du må være konsekvent om det skal ha noe for seg tenker jeg.

Anonymkode: e0248...7da

[AnonymBruker]

Og så er det viktig å huske på at noen barn er bare ikk sovebabyer. Foreldrene til sovebabyer liker ofte å tro at det kun er deres fortjeneste at ungene sover godt, men det er faktisk en del av personlighetene deres. Noen sover tyngre enn andre og noen er mer mottakelige for rutiner enn andre. Noe  barn sover lett og er turbo. Det er liksom ikke sånn at vi som er foreldre til antisovebabyer ikke har PRØVD akkurat det samme som foreldrene til sovebabyer. Jeg husker at helsesøstera foreslo at jeg kunne nappe ut puppen og legge ned en døsig baby i senga da hun var mindre. HAHA. Nappe ut puppen når ungen er døsig = meget våken baby. 

Men hang in there! Det går seg til! prøv deg litt fram med de ulike rådene du har fått og se om det hjelper. Det lønner seg å holde seg til samme ting noen dager i strekk eller litt lenger, før du ser om det virker. Med mindre det blir fullstendig krise og ungen blir panisk da. 

Anonymkode: ea9b5...817

[Gjest Sisti]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg husker at helsesøstera foreslo at jeg kunne nappe ut puppen og legge ned en døsig baby i senga da hun var mindre. HAHA. Nappe ut puppen når ungen er døsig = meget våken baby. 

 

Anonymkode: ea9b5...817

Denne taktikken har jeg prøvd maaange ganger. Etter 15 mnd har det fortsatt ikke fungert en eneste gang. Blir som å fjerne hodeputen fra en voksen som akkurat holder på å sovne og si "sånn, NÅ kan du sove videre". 

Vår helsesøster foreslo også å bare holde en hånd på barnet, trøste og stryke. Yeah, right. For all del, gode råd, men ingen råd er universelle, dessverre. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Tørrfisk skrev:

Vi gjorde som dere, men når barnet var rundt et år bestemte vi oss for å slutte å være i samme rom etter at vi hadde sagt god natt. Første kvelden skreik barnet i 2 timer, vi gikk inn og trøstet hvert 5./10.min. Andre kvelden tok det 15min før barnet sovnet. Tredje kvelden tok det 5min. Ingen skriking. Nå er barnet over 2 år gammelt og legger seg som en drøm hver kveld og våkner sjelden om natta. 

Jeg vet det høres fælt ut med den første dagen, og jeg skal ikke lyve, det var det. Men det ble bedre for både barnet og for oss, vi måtte bare komme oss gjennom den første kvelden og være hard (med oss selv, tror vi hadde det værre enn barnet). Barnet var selvfølgelig ikke redd, bare sint og ville vi skulle dulle. Sluttet å gråte med en gang vi gikk inn i rommet. 

Lykke til, håper dere finner ei løsning😄

Vet du hva,det du anbefaler der er ikke bra for barna 😭 Barnet var selvfølgelig ikke redd,skriver du.. Det er snakk om små barn!

Min på 16 mnd er livredd om hun tror hun er alene,hjertet hennes hamrer. 

 

Død over skrikekurer! 

Til TS,dette med søvn går seg til! Plutselig en dag løsner det. Lykke til og prøv å stå i det. Spør familie igjen om mer hjelp og avlastning.

jeg har fire barn selv,noen av dem har sovet dårlig,men når de var 1,5-2 snudde det helt.

 

 

Anonymkode: 6e13c...72c

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sisti skrev:

Denne taktikken har jeg prøvd maaange ganger. Etter 15 mnd har det fortsatt ikke fungert en eneste gang. Blir som å fjerne hodeputen fra en voksen som akkurat holder på å sovne og si "sånn, NÅ kan du sove videre". 

Vår helsesøster foreslo også å bare holde en hånd på barnet, trøste og stryke. Yeah, right. For all del, gode råd, men ingen råd er universelle, dessverre. 

Hahaha, ja, det rådet fikk jeg også. Den hånda ble dytta bort raskt gitt, når hun først lå rolig nok til å få lagt på den hånda, altså.... 

I flere måneder var det mest effektive "trikset" rett og slett å begrense bevegelsesfriheten. Ligge ved siden av ungen med en fot liggende mykt over beina hennes så hun ikke fikk dem i været eller og sørge for at hun ikke fikk snudd seg helt over på magen og krabbet av gårde... Og fri tilgang på puppen. Og så ble hun løftet over i sprinkelsenga når hun hadde sovnet. Helt til det trikset slutta å virke...

Men sånn seriøst, TS, hvis du holder på å klikke av søvnmangel, gå til fastlegen og få deg en sykmelding på 1-2 uker. Bruk dagene til å sove ut. Er du alene eller har du mann? Hvis du har en mann, så få ham til å ta ungen om morgenen og levere I barnehagen, du sover bare videre så lenge du trenger. Hvis du er alene, lever i barnehagen og legg deg igjen etterpå. Det er fullstendig tortur med søvnmangel over lenger tid, og både barnet og arbeidsplassen er tjent med at du får hentet deg inn igjen. Har du sovet litt har du kanskje mer ro over deg ved leggetid også, sånt merker barna. Og du har kanskje større tålmodighet til å gjennomføre de tiltakene du har bestemt deg for. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har vurdert å slutte med nattamming selv, men bare flippet ut puppen igjen og igjen fordi det er enkleste måte å få sove mest der og da. Null energi til å prøve å slutte. Husk at du skal fungere som menneske, du også, og noen barn er mer krevende enn andre på søvn. 

Anonymkode: ea9b5...817

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet du hva,det du anbefaler der er ikke bra for barna 😭 Barnet var selvfølgelig ikke redd,skriver du.. Det er snakk om små barn!

Min på 16 mnd er livredd om hun tror hun er alene,hjertet hennes hamrer. 

Anonymkode: 6e13c...72c

Ja, og en mor/far som ikke får sove mer en 4-5 timer i løpet av 24 timer, i mange måneder/år er ikke bra heller.  Dritt i om barnet er redd, av og til fungere skrikekurer etter bare et par forsøk.  Hvis ikke det passe deg - bra - men jeg er ikke en mor som skal la barna henge på puppen til de er 20 bare for å få de til å sove. 

Anonymkode: 4dde5...ebd

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og en mor/far som ikke får sove mer en 4-5 timer i løpet av 24 timer, i mange måneder/år er ikke bra heller.  Dritt i om barnet er redd, av og til fungere skrikekurer etter bare et par forsøk.  Hvis ikke det passe deg - bra - men jeg er ikke en mor som skal la barna henge på puppen til de er 20 bare for å få de til å sove. 

Anonymkode: 4dde5...ebd

Nei,du er en mor som lar ungen din skrike seg i søvn. Deg om det.

Anonymkode: 6e13c...72c