Kastrere hannhund pga bjeffing?

[AnonymBruker]

Jeg fikk to hunder (samtidig) for 1,5 år siden. Alt gikk fint i begynnelsen og jeg lurer på om det var fordi de kanskje følte seg "ny"/usikker? og pga. at de da var yngre (1 og 1,5år). Men så begynte de å bli mer vanskelig. F.eks på turer så bjeffer de så sinnsykt mye når de møter på andre hunder/katter/dyr. De gir seg ikke før vi er kommet flere meter vekk. Dette har jeg også trent på både på kurs og med hundetrener med privattimer. Det har gått ok innimellom, men så går de tilbake til det gamle. Vi går fremdeles jevnlig hos trener og jeg følger det som har blitt sagt. Det virker helt håpløst! De er snill som lam hjemme! 

Pga. av dette har jeg begynt å kjøre et stykke og gå turer på fjell/steder hvor det omtrent aldri ferdes andre. Jeg øver daglig på forbipassering osv også, men jeg prøver å holde den lengste turen til mer øde steder slik at vi får gått tur i fred, da det er ganske slitsomt å holde på slik hele tiden i løpet av en 1,5t tur. 

Jeg har en tispe (sterilisert) og en hannhund. Jeg lurer på om noe av problemet kan løses om han kastreres? De bjeffer mot hundene de møter på, men de bjeffer også mot hverandre i det de ser hunden komme og etter den er gått. Kan det ha med maktfordeling å gjøre?

Anonymkode: da138...028

[AnonymBruker]

Om du kommer til avgjørelsen om å kastrere så må du kjemisk kastrere først for å se etter om det hjelper. Kastrering kan fullstendig ødelegge en hund mentalt, og det er ikke gøy for noen. Jeg ville ikke sterilisert bare for bjeffing.

Anonymkode: deb5e...1bf

[Tabris]

Kastrering hjelper bare på problemer og stress som kommer av hormoner. Jeg tviler sterkt på at kastrering vil fjerne bjeffingen. Når det er sagt, så kan kastrering føre til at stressnivået går ned sånn at det blir lettere å nå gjennom med trening (det er min erfaring). Så kastrering er ikke en quick fix for problemer, men kan i flere tilfeller gjøre problemet lettere å jobbe med fordi stressnivået går ned. Du kan prøve en hormonchip for å se om det har noen effekt - den er reversibel og midlertidig, og kan dermed gi deg en pekepinn på om kirurgisk kastrering vil hjelpe.

Hvordan trener du i dag?

[AnonymBruker]

Kanskje du isteden burde finne ut hva som er det egentlig problemet til hunden? Hvorfor den faktisk holder på sånn som den gjør...                                         

Så kan dere forsøke å faktisk behandle problemene, isteden for å bsre kastrere dere vekk fra heile problemet...  

Anonymkode: 13ba2...16d

[Majott]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk to hunder (samtidig) for 1,5 år siden. Alt gikk fint i begynnelsen og jeg lurer på om det var fordi de kanskje følte seg "ny"/usikker? og pga. at de da var yngre (1 og 1,5år). Men så begynte de å bli mer vanskelig. F.eks på turer så bjeffer de så sinnsykt mye når de møter på andre hunder/katter/dyr. De gir seg ikke før vi er kommet flere meter vekk. Dette har jeg også trent på både på kurs og med hundetrener med privattimer. Det har gått ok innimellom, men så går de tilbake til det gamle. Vi går fremdeles jevnlig hos trener og jeg følger det som har blitt sagt. Det virker helt håpløst! De er snill som lam hjemme! 

Pga. av dette har jeg begynt å kjøre et stykke og gå turer på fjell/steder hvor det omtrent aldri ferdes andre. Jeg øver daglig på forbipassering osv også, men jeg prøver å holde den lengste turen til mer øde steder slik at vi får gått tur i fred, da det er ganske slitsomt å holde på slik hele tiden i løpet av en 1,5t tur. 

Jeg har en tispe (sterilisert) og en hannhund. Jeg lurer på om noe av problemet kan løses om han kastreres? De bjeffer mot hundene de møter på, men de bjeffer også mot hverandre i det de ser hunden komme og etter den er gått. Kan det ha med maktfordeling å gjøre?

Anonymkode: da138...028

Hvilke raser er dette da? Noen raser har det i seg at de reagerer mer enn andre, og det kan være vanskelig/umulig å trene bort.

Jeg har to hunder selv, og ser at når jeg går tur med begge to, så girer de hverandre opp. De er helt annerledes og greie når jeg tar bare en av de på tur langs veien. Da er de mer på lag med meg. Når de er to sammen, blir de en flokk, og om den ene begynner å reagere (bjeffe), så gjør den andre det også.

Jeg har to hunder som er veldig ulike når det gjelder instinkter. Den ene er en utpreget vokter/vakt-hund, og hun vil garantert reagere om det kommer noen i mot oss på en øde vei. Den andre er en labrador, og han bryr seg ikke så mye om folk, men blir med når hun reagerer. Ellers kan han gå løs i bygatene uten å bry seg om folk, han er ved min fot uansett.

Hun må gå i bånd i byen, men når jeg går med henne alene, så går hun ved foten min, og bryr seg lite om folk. Men jeg ser at hun passer på. 

Likevel ser jeg at de begge er mye mer beskjedne i bymiljø enn de er på øde landeveier. Så jeg kan fint gå med begge i bånd sammen i byen, uten at de reagerer så mye. Selv om vi møter andre hunder. Det er fordi det er så mye folk der at de ikke har tid til å fokusere på en bestemt.

Så det er enklere å gjøre det i by enn å gå med begge i bånd på veiene rundt her. Møter vi en person da, så er hun fokusert på denne, og han blir med på det. Møter vi en person med hund, er det enda verre, da girer de hverandre opp.

Møter jeg noen på en øde vei i nærområdet, med henne alene, så kan hun passere fint ved fot, selv om jeg vet at hun egentlig har lyst til å reagere veldig. Fordi det er en større trussel at vi møter noen alene i mørket enn på ei travel gate. Hun passerer også andre hunder vi møter på veien helt fint, og går ved fot. Men det skjer ikke når jeg går med begge. Da girer de seg opp på hverandre, og vil helst rase ut mot den hunden som kommer i mot.

Så det handler om situasjon, og det handler om det å være to. Når to hunder er sammen, så føler de seg langt sterkere enn når de er kun en. Og da reagerer de mer også.

Maja er 9 år, og vi har trent mye på passering. Og som du ser så går det helt greit når hun er alene. Fra jeg fikk Laffen (labrador) som valp da Maja var 4 år, så trente vi veldig mye på å gå tur sammen. På at de sammen skulle kunne passere andre fint. Og det gikk bra, til en viss grad. Jeg klarte aldri å få bort at de giret opp hverandre, og jeg opplever også at Maja er mye mer PÅ når hun går tur der Laffen er med.

Vi går mye i fjellet, og der treffer vi jo også andre. Vi går ofte i et område der det er mye folk og andre hunder. Så vi må regne med å møte andre når vi er på tur. Det opplever jeg som enklere enn når vi går tur langs veien, rart nok, for de reagerer ikke fullt så mye. Men igjen handler det om miljø. Og der er jeg jo alltid med begge to, og det går bra.

Nå er Maja 9 år, og til tross for mye trening, så er hun som hun er. Og det har vi lært oss å leve med. Altså en hund som vokter mye, og vil advare de hun møter om at hun er seriøs i sin vilje til å beskytte meg. Det ligger i rasen. Vi kan ikke gjøre så mye med det som ligger i rasen, og det er derfor jeg spør hvilken rase dine hunder er. For man kan ikke trene bort instinkter og det som er hundens personlighet.