Hvem får hunden vet evt samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboeren min har begynt å snakke om å kjøpe oss hund etterhvert, men vi vil først avtale hva som skjer hvis forholdet skulle ryke.. hvordan finner man den beste løsningen for dette? Begge er jo interessert i å beholde den.. 

 

På forhånd takk 😊

 

Anonymkode: 799f6...f73

[Nerine_]

Ofte får hunder en person de anser som leder i flokken, altså familien. Som oftest den som er mest med hunden, og lufter, mater osv. Jeg tenker at det er mest naturlig at den personen får beholde hunden om forholdene ligger til rette. Har dere blitt enig om at en av dere evnt skal ta hovedansvaret eller har dere tenkt å gjøre like mye?

Endret 8. november 2017 av Nerine_

[AnonymBruker]

Tommel opp for å ha tenkt på dette alt før dere kjøper hunden! 

Anonymkode: d22e9...003

[AnonymBruker]

Så bra dere tenker på det! Mange får faktisk delt omsorgsrett som de bestemmer selv, altså at hunden er litt hos begge, kanskje har et hovedhjem og så er på helger eller ferier hos den andre. Eller man bestemmer hvem som skal få han/henne før man anskaffer hunden. Som nevnt over er det ofte hunden knytter seg spesielt til en av personene som eier ham/henne, men det har ingenting med lederskap å gjøre, mer at det er den personen som altså gjør mest.

Samboer og jeg gjør omtrent like mye med hunden, og han virker nøyaktig like knytta til begge to, både under trening og tur, vi gjør det meste sammen. Vi har diskutert at vi må se på hvem som får best egnede boforhold, og den andre ha ham i helger og lignende, for han hadde ikke trivdes med to hjem. Men håper det aldri blir aktuelt, da!

Anonymkode: c30db...3a8

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar! Vi tenker å gjøre like mye med hunden, og ingen av oss har vanskelige arbeids-/skoletider, så regner med den biten går bra. Ja, tenker det er mye bedre å finne en løsning før vi får hunden, enn at vi skal krangle om det senere hvis noe skulle skje?

Anonymkode: 799f6...f73

[ForestRun]

Vår hund er mest knyttet til min samboer, og om forholdet ryker tenker jeg at det er han som tar hunden videre, hvis han kan det. 

Han står som eier på papiret også. Han sier at jeg kan skrive meg opp som eier også, men jeg ser ikke poenget, da det ikke er nå vits i å krangle om hvem som får hunden. La hunden velge  

Endret 8. november 2017 av ForestRun

[AnonymBruker]

Enkelt. La hunden velge! Vi har 4 hunder og gikk fra hverandre i fjor. Alle hundene står på meg og det er jeg som eier de på papiret. Men den ene hunden trives absolutt best sammen med mannen min og der han bor osv. Så jeg har 3 og han har den ene. Når vi reiser bort passer i hverandres sånn at det er trygt og godt for alle parter.

Jeg synes egentlig ikke det er noe å disktuere en gang... Det er hundens beste som skal komme først, så dere kan jo skrive det i avtalen.

Anonymkode: d960d...03e

[AnonymBruker]

For min del, så blir det meg ved et evt brudd. Dette fordi jeg har betalt for hunden, det er mitt navn på kontrakten, chip, NKK og jeg har stått for forsikringer + løpende utgifter. Mannen kan bare prøve seg på å overta hunden! 😂

Anonymkode: 5426b...264

[Nerine_]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, takk for svar! Vi tenker å gjøre like mye med hunden, og ingen av oss har vanskelige arbeids-/skoletider, så regner med den biten går bra. Ja, tenker det er mye bedre å finne en løsning før vi får hunden, enn at vi skal krangle om det senere hvis noe skulle skje?

Anonymkode: 799f6...f73

Den kommer uansett mest sannsynlig  til å knytte seg mest til en, og da er det mest rettferdig for hunden at den det gjelder beholder hunden ved evnt brudd. Jeg personlig syns dere skal være enige om å "la hunden velge" hvis det skulle bli sånn.  

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nerine_ skrev:

Den kommer uansett mest sannsynlig  til å knytte seg mest til en, og da er det mest rettferdig for hunden at den det gjelder beholder hunden ved evnt brudd. Jeg personlig syns dere skal være enige om å "la hunden velge" hvis det skulle bli sånn.  

Takk for svar alle! Har ikke tenkt over at hunden knytter seg mer til den ene, så dette var nyttig å lese. Har vokst opp med hunder som barn, men da er det jo foreldrene mine som har tatt alt ansvar.. så setter pris på tilbakemeldinger da det er litt nytt for meg å ha ansvar selv 😊 Er det sånn at hunden alltid knytter seg mer til den ene, selv hvis vi gjør like mye?  

Anonymkode: 799f6...f73

[Alanya]

Den som betalte for den og registrerer den i sitt navn er jo den rettsmessige eieren, men det er rimelig at den hunden har best forhold til ved brudd er den som tar den med seg ut av bruddet. Altså den som hunden anser som hovedlederen og er mest knyttet til. Hos oss var jeg rettsmessig eier, men eksen hadde best forhold til hunden, selv om det var leit for meg så ble det helt naturlig at det var eksen som beholdt hunden siden det var han som hadde gått mest turer med hunden, matet hunden og ble sett på som dens leder. Hunden pleide alltid å sove på min side av sengen og ligge i mitt fang i sofaen, men eksen min var fortsatt lederen. 

[KlaraTT]

Stein, saks og papir

 

[AnonymBruker]

Herlighet så mange flotte, ansvarsfulle og dyrekjære mennesker i denne tråden, både TS og dere som svarer. Blir varm om hjertet, og jeg har ikke hund engang  

Anonymkode: f7dde...953

[AnonymBruker]

Hunden knytter seg ikke alltid bare til den ene, vår er som sagt like knytta til begge to.

Anonymkode: c30db...3a8

[Portvinpiken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle! Har ikke tenkt over at hunden knytter seg mer til den ene, så dette var nyttig å lese. Har vokst opp med hunder som barn, men da er det jo foreldrene mine som har tatt alt ansvar.. så setter pris på tilbakemeldinger da det er litt nytt for meg å ha ansvar selv 😊 Er det sånn at hunden alltid knytter seg mer til den ene, selv hvis vi gjør like mye?  

Anonymkode: 799f6...f73

Det er ikke riktig at hunder knytter seg mer til den ene eller andre av de tobeinte. De kan gjøre det hvis en tilbringer en del mer tid med den, men det er på ingen måte en regel eller sånn det nødvendigvis er. Det er heller ikke en som er "leder" i så måte (det er litt gammeldags tenkning).

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelt. La hunden velge! Vi har 4 hunder og gikk fra hverandre i fjor. Alle hundene står på meg og det er jeg som eier de på papiret. Men den ene hunden trives absolutt best sammen med mannen min og der han bor osv. Så jeg har 3 og han har den ene. Når vi reiser bort passer i hverandres sånn at det er trygt og godt for alle parter.

Jeg synes egentlig ikke det er noe å disktuere en gang... Det er hundens beste som skal komme først, så dere kan jo skrive det i avtalen.

Anonymkode: d960d...03e

Jeg er i utgangspunktet helt enig i å la hunden velge. Det er jo det riktigste. Men noen ganger er det kanskje ikke åpenbart hvem hunden er mest knyttet til. Eller det er  kanskje ikke så lett å se når man står midt oppe i er brudd - begge er jo så glade i den. Det er jo nok av foreldre som ikke klarer å se barnas beste ved brudd også - så jeg ser helt klart at ikke alle vil kunne ta en "objektiv" avgjørelse når man står i det. 

Kan dette være noe som går inn i samboerkontrakten? 

Anonymkode: d22e9...003

[draug 75]

Jeg vil tro at en av dere kommer til å gå dressur med hunden (Begge er gjerne på kurset, men det er en som gjør øvelsene). Og den av dere som gjør det, er det hunden stiller seg mest inn på.

(Har dere ikke tenkt å gå dressur, så gjør det, og har dere tenkt å ikke gå dressur, så tenk en gang til).

Men det er en ting til. Hundene de tilpasser seg mye så lenge de har følelsen av å være velkomne og trygge. Så den som etter det (Gud forby) eventuelle bruddet bør ha hunden, må bli den som har de beste materielle rammene for å gi hunden et godt liv.

[happiest]

Jeg tenker det kommer an på hvem av dere som vil ha mest tid til hunden. F.eks den som har kortest arbeidsdager. Men det er jo ingenting i veien for at den som ikke har "omsorgen" (om jeg kan kalle det slik ) får låne hunden innimellom. Ser heller ikke problemet med å ha hunden 50/50 dersom hunden trives med dette, men da må dere være ærlige med dere selv om dere oppdager at det ikke fungerer. 

Men siden dere tenker på å skaffe hund, så ville jeg nok ikke skaffet en rase som blir mest tilknyttet til en eier. Dere bør fra begynnelsen være tydelig og bestemte begge to, slik at hunden ikke blir forvirret. Bli enig i hva dere synes er ok og ikke. Dra på kurs begge to osv. 

[Majott]

Begge hundene står i mitt navn, og det er jeg som går turer med dem, trener og lufter dem. Så ved skilsmisse så er begge mine, og han får være uten.

Selv om han koser seg stort med dem resten av døgnet. Men det betyr at han koser seg med dem når de har vært på tur, og han sitter i sofaen. Så selv om det blir et stort tap for han å ikke ha hunder, så blir det sånn ved en evt skilsmisse.

Det er jeg som har alt arbeid med dem. Da fortjener også å ha dem videre. Og ettersom han sjelden er villig til å bli med på tur, og for ikke å snakke om å gå tur med dem selv (det skjer kun når jeg er syk), så ser jeg at de vil ha det best hos meg.

Så for han er hundene kos i huset, og han har et godt og nært forhold til dem. Men han har minimalt med arbeidet hunder medfører.

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i utgangspunktet helt enig i å la hunden velge. Det er jo det riktigste. Men noen ganger er det kanskje ikke åpenbart hvem hunden er mest knyttet til. Eller det er  kanskje ikke så lett å se når man står midt oppe i er brudd - begge er jo så glade i den. Det er jo nok av foreldre som ikke klarer å se barnas beste ved brudd også - så jeg ser helt klart at ikke alle vil kunne ta en "objektiv" avgjørelse når man står i det. 

Kan dette være noe som går inn i samboerkontrakten? 

Anonymkode: d22e9...003

Dette er jo noe man bør snakke om hele veien, mens man fortsatt er venner. Da jeg og daværende fikk oss hund skulle dele henne, men vi så jo fort at hun var mer knytta til han. Og dette snakka vi jo om underveis. I det daglige dilta hun mellom oss, men la spesielt merke til når en av oss reiste vekk i forbindelse med jobb ol. Når jeg forsvant gikk livet videre, men når han var borte ble hun skikkelig deppa, og ble ikke glad igjen før han kom hjem, uansett hvor mye kvalitetstid vi hadde. Og det var så tydelig at jeg kunne jo aldri forestille meg å tvinge dem fra hverandre, uavhengig av hva som sto på papirene. Min erfaring er at de fleste hunder har en favoritt, men at det ikke alltid er så ekstremt som dette tilfellet da. 

Anonymkode: d44ed...390