Dårlig selvbilde/sjenert?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva det er med meg. Jeg er veldig flink til å småprate, og være sosial med nye folk jeg ikke bryr meg om liker meg. Men med en gang det er en/flere personer jeg faktisk kunne tenkt meg å bli venn med, blir jeg med en gang veldig usikker, mer sjenert enn jeg vanligvis er, og holder liksom tilbake. Jeg klarer rett og slett ikke være helt meg selv har jeg funnet ut.

Hvorfor er det sånn? Det er jo utrolig irriterende for meg - blir jo en mye tyngre prosess å bli kjent med folk jeg kunne vært interessert i å være venn med, enn det i utgangspunktet kunne vært. Jeg vil kunne slå meg litt mer løs, være mer frittalende, mindre sjenert og mindre tilbakeholden. Jeg blir rett og slett mer fokusert på meg selv og min væremåte, det er utrolig irriterende.

Jeg vil være en av disse selvsikre personene som egentlig driter i hva andre tenker om deg. Vet ikke om det er det som er problemet mitt? Lurer på om det har noe med den sosiale rangstige å gjøre (fælt å si, men må bare fortelle hva mine analyseringer har kommet frem til). Folk jeg tolker som "under meg", bryr jeg meg ikke om jeg sier noe teit fremfor. Men med en gang det er noen som er "likeverdig" eller "over meg" blir jeg veldig bevisst på meg selv og min væremåte - tør liksom ikke slippe meg selv helt løs.

 

Noen som har gode teknikker for å bli kvitt dette? Merker det ødelegger mye for meg, desverre..

Anonymkode: c16a9...8ac

[aghj]

Akkurat sånn jeg har det også!! Møter jeg noen jeg har lyst å bli bedre kjent med så er det noe som skjer med meg. Møter jeg noen jeg virkelig har lyst å snakke mye med og dele tanker og opplevelser med, så blir jeg helt rar. 

..og så kommer noen inn i rommet som jeg ikke bryr meg om på den måten og DA kan jeg naturlig snakke med de om alt. Spørre og bry meg, og jeg får også til å le mye og spøke. Det er jo den utgaven av meg jeg vil vise til de andre også. De opplever meg nok som uinteressert og kjedelig. 

Har alltid hatt dette problemet med jenter. Gutter har jeg aldri hatt problemer med å være naturlig/ interessert og flørtete rundt.. kjærester har ikke vært et problem, men det å knytte vennskap med jenter jeg virkelig har lyst å bli kjent med. 

 

 

[winnie89]

Me too!

Har lurt på det samme. En tanke da, det er ikke sikkert du "rangerer" deg selv riktig i forhold til andre. Det kan være mange som ser opp til deg uten at du er klar over det. Liker egentlig ikke å tenke at det er et slikt system, men det er liksom litt sånn. 

Jeg har også lettere for å snakke med gutter enn jenter, men jeg vet det er fordi jeg kan føle meg truet av jenter. Rett og slett litt misunnelig også, siden jeg ofte henger meg opp i at de er penere enn meg osv. 

Vet ikke, har ingen svar, men er glad det ikke bare er meg!

[Algecira]

På 7.11.2017 den 23.19, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva det er med meg. Jeg er veldig flink til å småprate, og være sosial med nye folk jeg ikke bryr meg om liker meg. Men med en gang det er en/flere personer jeg faktisk kunne tenkt meg å bli venn med, blir jeg med en gang veldig usikker, mer sjenert enn jeg vanligvis er, og holder liksom tilbake. Jeg klarer rett og slett ikke være helt meg selv har jeg funnet ut.

Hvorfor er det sånn? Det er jo utrolig irriterende for meg - blir jo en mye tyngre prosess å bli kjent med folk jeg kunne vært interessert i å være venn med, enn det i utgangspunktet kunne vært. Jeg vil kunne slå meg litt mer løs, være mer frittalende, mindre sjenert og mindre tilbakeholden. Jeg blir rett og slett mer fokusert på meg selv og min væremåte, det er utrolig irriterende.

Jeg vil være en av disse selvsikre personene som egentlig driter i hva andre tenker om deg. Vet ikke om det er det som er problemet mitt? Lurer på om det har noe med den sosiale rangstige å gjøre (fælt å si, men må bare fortelle hva mine analyseringer har kommet frem til). Folk jeg tolker som "under meg", bryr jeg meg ikke om jeg sier noe teit fremfor. Men med en gang det er noen som er "likeverdig" eller "over meg" blir jeg veldig bevisst på meg selv og min væremåte - tør liksom ikke slippe meg selv helt løs.

 

Noen som har gode teknikker for å bli kvitt dette? Merker det ødelegger mye for meg, desverre..

Anonymkode: c16a9...8ac

Hei,

jeg tror alle mennesker til en viss grad tenker på hva andre tenker om dem.Selv toppsjefer gjør det og kan føle seg som en bløff som ikke kan noenting. Jeg tolker det slik at du blir litt usikker på hva du skal snakke om når det gjelder personer du anser som likeverdige eller "over deg". Prøv istedet å tenke "for et fantastisk mennesker,hun kan jeg sikkert lære mye av!" Prøv å være vennlig og åpen. Når man er usikker ovenfor dem man mener er bedre enn seg selv, så bunner det i selvfølelsen. Men det vil alltid være dem som er bedre enn deg, men tenk på at kanskje du også har egenskaper de skulle ønske innerst inne at de hadde-kanskje det kan hjelpe?:)  Vis interesse, og våg å foreslå at dere finner på noe sammen.Noe ufarlig som å ta en øl eller se en film dere begge har lyst til å se. Prøv å finne ut om dere har noen feller hobbyer eller venner. Det er jo slett ikke uvanlig av at man får nye venner gjennom venner/bekjente man allerede har. Lykke til:)