Nylig oppstartet vennskap brutt like raskt ned

[Cermet]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Anonymkode: 97775...46a

Jeg og dette siteringssystemet på mobil samarbeider ikke i dag. 

Det er jo ingen her som kan si hvorfor noen gjør som de gjør, det tror jeg vi er enige om. 

Problemet mitt med at du insisterer på å kun få svar fra de med lignende bakgrunn slik at du kan forstå en spesifikk menneskegruppe, er at jeg får inntrykk av at du spesifikt er ute etter relasjoner med "svake" mennesker. Jada, jeg har fått med meg at du er åpen og elsker mennesker og at du ikke har en spesiell hensikt i din relasjon med dine medmennesker, og at du tar det som det kommer, og ikke setter folk i bås. Men det at kravspesifikasjonene her er depresjon, vanskelig fortid, psykolog, problemer med medmenneskelige forhold er litt... skummelt. Intenst, til og med. Hvorfor? Fordi det virker som om du aktivt oppsøker mennesker med disse 'kvalitetene'. Hvorfor ellers skulle du ønske å forstå akkurat disse bedre, og basere deg på deres forholdsmønster for å bli en bedre versjon av deg selv? Og ved å bruke så lang tid, så mange sider, på å prøve å analysere denne 'mennesketypen', så får jeg inntrykk av at du vil bruke dette til å utnytte dem, ikke bli en bedre versjon av deg selv. Hele dette avsnittet baserer seg på at du igjen og igjen tar opp dette med drama og fortid og psykiske plager. Det har ikke noe med måten du formulerer deg på. 

Du har selv sagt at du har 100% avvisningsrate hos kvinner. Er alle disse 100% kvinner med depresjoner og dramatisk fortid? Eller er det sånn at kvinner uten disse egenskapene og den dramatiske fortiden avviser deg raskere enn de med, slik at du føler du har større sjanse for en bedre rate dersom du prøver deg på de med depresjoner? Jeg, som mange andre av de som svarer i denne tråden, skjønner bare ikke hvorfor du er så opphengt i fortiden deres? 

Jeg er ganske sikker på at jeg oppfyller de fleste kravene dine med tanke på hvem som får svare på fenomenet ditt sine vegne. Jeg kan relatere til hendelsen (ha kjemi med noen, ha en god, åpen (flørtende?) tone, møtes uten premisser, og så gjøre en helomvending og ghoste/slette den andre parten, og dermed være leksikonbeskrivelsen av selvmotsigelse), og jeg kan komme på mange grunner til hvorfor det fenomenet oppstår, og hvorfor "vi" unnskylder det for oss selv. 

Jeg ser bare ikke hvordan det skal hjelpe deg å bli en bedre versjon av deg selv, mest på grunn av den følelsen jeg har av at du er litt "skummel" i relasjon med "sånne som oss", men også fordi mine grunner ikke direkte kan overføres til noen andre. 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Men de som har opplevd det samme som du skriver, kan jo ikke vite hvordan et annet menneske tenker, selv om de har opplevd det samme ( altså depresjoner,og drama i fortid) ?? Selv om to mennesker lider av samme sykdom, er de ikke identiske som personer og i følelsesliv, veldig merkelig at du ikke forstår dette?

Anonymkode: 69723...4f0

Det som i hvert fall er sikkert er at de har flere fellestrekk, enn de som er eksterne (du, jeg og så og si hele tråden her).

''Hei! Jeg skal se på ETT eksempel og beskrive verden!'' = Umulig.

''Hei! Jeg skal se på EN spesifikk gruppe i samfunnet om gangen, og deretter forstå sosiale samspill bedre!'' = Lettere.

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg anser deg for å være lite empatisk. Hvis du hadde vært empatisk så hadde du i mye større grad vært i stand til å sette deg inn i denne kvinnen sine følelser. Du forstår henne overhodet ikke slik jeg ser det, siden du tror at alle som har slitt med depresjoner og drama tenker helt likt når det kommer til å avvise andre personer. Det er så forenklet at det blir banalt. Det blir som om jeg trodde at alle som har en tendens til å utheve visse ord i et innlegg ( som du ofte gjør ), er like i tankegangen, så hvis jeg forstod en av disse personene så forstod jeg også deg og alle andre personer med den samme tendensen.

Anonymkode: 69723...4f0

Det er vel kanskje empati for medmennesker jeg har, når jeg forstår selvinnsikt nok til å si at ''Oi! Jeg står faktisk 50 % ansvarlig for det som skjedde! Hva kan jeg gjøre for å bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv, så jeg ikke gjør samme feil med slike type mennesker igjen?''.

8 hours ago, Cermet said:

Det er jo ingen her som kan si hvorfor noen gjør som de gjør, det tror jeg vi er enige om. 

Problemet mitt med at du insisterer på å kun få svar fra de med lignende bakgrunn slik at du kan forstå en spesifikk menneskegruppe, er at jeg får inntrykk av at du spesifikt er ute etter relasjoner med "svake" mennesker. Jada, jeg har fått med meg at du er åpen og elsker mennesker og at du ikke har en spesiell hensikt i din relasjon med dine medmennesker, og at du tar det som det kommer, og ikke setter folk i bås. Men det at kravspesifikasjonene her er depresjon, vanskelig fortid, psykolog, problemer med medmenneskelige forhold er litt... skummelt. Intenst, til og med. Hvorfor? Fordi det virker som om du aktivt oppsøker mennesker med disse 'kvalitetene'. Hvorfor ellers skulle du ønske å forstå akkurat disse bedre, og basere deg på deres forholdsmønster for å bli en bedre versjon av deg selv? Og ved å bruke så lang tid, så mange sider, på å prøve å analysere denne 'mennesketypen', så får jeg inntrykk av at du vil bruke dette til å utnytte dem, ikke bli en bedre versjon av deg selv. Hele dette avsnittet baserer seg på at du igjen og igjen tar opp dette med drama og fortid og psykiske plager. Det har ikke noe med måten du formulerer deg på. 

Du har selv sagt at du har 100% avvisningsrate hos kvinner. Er alle disse 100% kvinner med depresjoner og dramatisk fortid? Eller er det sånn at kvinner uten disse egenskapene og den dramatiske fortiden avviser deg raskere enn de med, slik at du føler du har større sjanse for en bedre rate dersom du prøver deg på de med depresjoner? Jeg, som mange andre av de som svarer i denne tråden, skjønner bare ikke hvorfor du er så opphengt i fortiden deres? 

Jeg er ganske sikker på at jeg oppfyller de fleste kravene dine med tanke på hvem som får svare på fenomenet ditt sine vegne. Jeg kan relatere til hendelsen (ha kjemi med noen, ha en god, åpen (flørtende?) tone, møtes uten premisser, og så gjøre en helomvending og ghoste/slette den andre parten, og dermed være leksikonbeskrivelsen av selvmotsigelse), og jeg kan komme på mange grunner til hvorfor det fenomenet oppstår, og hvorfor "vi" unnskylder det for oss selv. 

Jeg ser bare ikke hvordan det skal hjelpe deg å bli en bedre versjon av deg selv, mest på grunn av den følelsen jeg har av at du er litt "skummel" i relasjon med "sånne som oss", men også fordi mine grunner ikke direkte kan overføres til noen andre. 

1. Det er vi helt enige om! Den eneste som sitter på svaret er jo den som var den aktuelle andre part i relasjonen. Når denne personen pyser unna å forklare hvorfor hun er selvmotsigende, så må vi jo så absolutt prøve nest-beste mulighet; nemlig å forstå denne typen mennesker, hvorfor de gjør som de gjør; slik at jeg DERETTER får bedre forståelse for hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Det er jo ingen hemmelighet at når jeg spør på KG fordi hovedkilden ikke gir svar, så får jeg ikke 100 % forklaringen? Det håpte jeg at sa seg selv. Hvor mange ganger har jeg innrømmet svakheten nå ved å spørre på KG?

2. Det har vel mer å gjøre med at nå ser jeg at jeg bruker mine 50 % av en relasjon ''feil'' generelt sett i mitt liv, og nå ønsker jeg å prøve å forstå hva som er årsak hos den andre til å handle som den gjør. Kanskje jeg utløser noen følelsesankere eller andre psykologiske mekanismer ved ord/handlinger, som på enkelte grupper mennesker slår positivt/negativt ut på enn de andre med motsatt effekt? Jeg er ikke ''ute etter'' svake mennesker. Jeg synes ordet svak også er ganske negativt å bruke. Det er bare (ut av en annen verden) tilfeldig siste huskede hendelse hadde opplevd visse ting i livet sitt. Det kunne vært en hvilken som helst annen, og da ville også tråden handle om noe helt annet igjen. Det er kun tilfeldigheter at den handler om det den handler om.

3. Jeg har såpass respekt for meg selv i mitt eget liv til å si at jeg ikke ser på enkelte mennesker som ''enklere'' enn andre. Det er også en hån mot mennesker som faktisk er, ja, mennesker i vårt samfunn. Jeg har aldri tenkt på scenariet du skisserer, og det sier kanskje sitt. Jeg hadde bare en litt mer åpen intensjon, og så på det å KUNNE få følelser for en venn som noe positivt, ikke en straff. Hverken mer eller mindre. Om mennesker UTEN påvirkning i gjennomsnitt har en mer åpen intensjon selv, det må det forskes på, så det forbeholder jeg som en hypotese, som i seg selv i denne tråden egentlig er irrelevant uansett.

4. Du sier du ''består kravene'' til å svare. Da spør jeg et utrolig enkelt spørsmål: Hvorfor har du ikke brukt hele innlegget ditt, ... - nettopp på å besvare? 

At du sier at dine grunner ikke direkte kan overføres vet vi begge bare er tull. Hvis du selv er så overbevist om at du kan forstå visse typer mennesker bedre enn meg, ... svar? Dine svar sin overføringsverdi har jo absolutt VERDI i forhold til resten her som 1. endrer spørsmålet, 2. endrer utgangspunktet, og 3. ikke godtar generelt at tråden er som den er. Ditt svar kan i hvert fall da forstås av meg som kan relatere det direkte til en relasjon, fremfor å bruke enda mer tid på å prøve å redde min egen tråd til å handle om nettopp det den skal handle om. Så nå som du ikke har noe å se på som ''skummelt for'', så kan du bare svare :-)

 

Anonymkode: 97775...46a

[AnonymBruker]

Men du blir jo avvist av ALLE jenter, som du skrev tidlig i tråden. Hvorfor henge seg opp i akkurat henne her? Har du planer om å date stort sett damer med dramatisk og depressiv fortid? 

Anonymkode: 30fad...3c4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel kanskje empati for medmennesker jeg har, når jeg forstår selvinnsikt nok til å si at ''Oi! Jeg står faktisk 50 % ansvarlig for det som skjedde! Hva kan jeg gjøre for å bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv, så jeg ikke gjør samme feil med slike type mennesker igjen?''.

Det er jo bare fraser og ord, og det er ikke nødvendig slik at man har 50 - 50 prosent skyld hvis et vennskap går på tverke, det kan være 80 - 20 osv.

Anonymkode: 69723...4f0

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare lest litt her inne, men HERREGUD TS! Er det mulig å legge så mye i et treff? Det må være ufattelig slitsomt å være deg om du knytter så sterkt til fremmede etter bare et par treff! Unnskyld meg, men her trengs det ikke å spekuleres lenger. Det er DU som er problemet. 

Regner med at du ikke har sovet siden alt dette skjedde siden det har gått sånn inn på deg?😂😂

Anonymkode: 9e0c7...03a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Det er vi helt enige om! Den eneste som sitter på svaret er jo den som var den aktuelle andre part i relasjonen. Når denne personen pyser unna å forklare hvorfor hun er selvmotsigende, så må vi jo så absolutt prøve nest-beste mulighet; nemlig å forstå denne typen mennesker, hvorfor de gjør som de gjør; slik at jeg DERETTER får bedre forståelse for hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Det er jo ingen hemmelighet at når jeg spør på KG fordi hovedkilden ikke gir svar, så får jeg ikke 100 % forklaringen? Det håpte jeg at sa seg selv. Hvor mange ganger har jeg innrømmet svakheten nå ved å spørre på KG?

Så hvis jeg kjenner en som har for vane å utheve ord i meldinger, og jeg vet at denne personen er aggressiv, intens og selvgod, så må du være lik, siden dere har dette trekket til felles?

Anonymkode: 69723...4f0

[Cermet]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Det er vi helt enige om! Den eneste som sitter på svaret er jo den som var den aktuelle andre part i relasjonen. Når denne personen pyser unna å forklare hvorfor hun er selvmotsigende, så må vi jo så absolutt prøve nest-beste mulighet; nemlig å forstå denne typen mennesker, hvorfor de gjør som de gjør; slik at jeg DERETTER får bedre forståelse for hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Det er jo ingen hemmelighet at når jeg spør på KG fordi hovedkilden ikke gir svar, så får jeg ikke 100 % forklaringen? Det håpte jeg at sa seg selv. Hvor mange ganger har jeg innrømmet svakheten nå ved å spørre på KG?

Ok, men la oss nå si at du får et svar du er fornøyd med, et svar på hvorfor denne typen mennesker gjør som de gjør. Hvordan skal du bruke det i videre samhandling med medmennesker? For hvis vi nå har fastslått at du ikke er "ute etter" folk med depresjoner og dramatisk fortid, så er det vel trygt å konkludere med at denne mennesketypen utgjør kanskje.... 0.01% av alle mennesketypene du noen gang kommer til å møte i fremtiden? Hvis denne prosentandelen mennesker er 150 forskjellige personer, så vil du se 150 forskjellige reaksjoner i møte med deg. Fordi, som du selv sier: man blir formet av fortid (og også bl.a. miljø). Og uansett hvor depressiv en person er, og uavhengig av hvor dramatisk fortiden er, så vil den ikke være identisk med en annens. Og selv om den var det, så er det andre variabler som gjør at to personer vil takle samme ting på forskjellig måte.

Sitat

2. Det har vel mer å gjøre med at nå ser jeg at jeg bruker mine 50 % av en relasjon ''feil'' generelt sett i mitt liv, og nå ønsker jeg å prøve å forstå hva som er årsak hos den andre til å handle som den gjør. Kanskje jeg utløser noen følelsesankere eller andre psykologiske mekanismer ved ord/handlinger, som på enkelte grupper mennesker slår positivt/negativt ut på enn de andre med motsatt effekt? Jeg er ikke ''ute etter'' svake mennesker. Jeg synes ordet svak også er ganske negativt å bruke. Det er bare (ut av en annen verden) tilfeldig siste huskede hendelse hadde opplevd visse ting i livet sitt. Det kunne vært en hvilken som helst annen, og da ville også tråden handle om noe helt annet igjen. Det er kun tilfeldigheter at den handler om det den handler om.

Ok, du bruker dine 50% av en relasjon feil. Bør vi ikke da se på deg, og ikke på henne/fenomenet/gruppen mennesker? Hvordan skal vi komme til bunns i hva som er galt med deg, om vi bruker 23 sider på å diskutere hvorfor en annen person gjør som den gjør? (Jeg vet det ikke handler om henne, hun er bare en hendelse, men la meg bruke et øyeblikk på å slippe å generalisere): Ja, hun stakk. Ja, hun var falsk. Nei, du vil ikke få noen svar på hvorfor det ble som det ble. Hvordan skal hun og hennes væremåte på noen som helst måte hjelpe deg å bli bedre? Hvorfor tar du ikke ansvar for deg selv? Vi vet jo ikke hvilke ord du brukte feil i denne relasjonen. Vi vet ikke om de samme ordene er feil i neste relasjon. 

Sitat

3. Jeg har såpass respekt for meg selv i mitt eget liv til å si at jeg ikke ser på enkelte mennesker som ''enklere'' enn andre. Det er også en hån mot mennesker som faktisk er, ja, mennesker i vårt samfunn. Jeg har aldri tenkt på scenariet du skisserer, og det sier kanskje sitt. Jeg hadde bare en litt mer åpen intensjon, og så på det å KUNNE få følelser for en venn som noe positivt, ikke en straff. Hverken mer eller mindre. Om mennesker UTEN påvirkning i gjennomsnitt har en mer åpen intensjon selv, det må det forskes på, så det forbeholder jeg som en hypotese, som i seg selv i denne tråden egentlig er irrelevant uansett.

Hvor har du det egentlig fra, at det å få følelser for en venn er en straff for noen? I ditt scenario så hadde dere møttes 2 ganger. Chattet før, mellom og etter møtene. Alt dette over en tidsperiode på noen drøye uker. Det er ikke engang lenge nok til å settes i båsen "venner". Dere var bekjente. I beste fall på vei til å bli venner. Hvordan går du fra venner (møte 1) til potensielle følelser (eller nysgjerrighet omkring dette, møte 2), på så kort tid, og i tillegg hopper rett til konklusjonen at fordi hun ikke var interessert i noe annet enn et vennskap (og nå ikke det engang), så ser hun (vi?) på det som en straff å kunne få følelser for en venn? Er dette noe hun uttrykte fordi hun hadde en ekskjæreste som startet som venn? Og med uttrykte så mener jeg spesifikt i retning av "Jeg følte det som en straff å bli forelsket i min venn som nå er en eks, det skal jeg aldri gjøre igjen", og ikke "Jeg hadde en venn som jeg ble kjæreste med, men nå er vi ikke sammen lenger", for sistnevnte er veldig åpen for tolkning. 

Sitat

4. Du sier du ''består kravene'' til å svare. Da spør jeg et utrolig enkelt spørsmål: Hvorfor har du ikke brukt hele innlegget ditt, ... - nettopp på å besvare? 

Det svarte jeg på i siste avsnitt i innlegget mitt, og du har til og med svart på det under her: 

Sitat

At du sier at dine grunner ikke direkte kan overføres vet vi begge bare er tull.

Mine grunner kan ikke direkte overføres til en annen persons følelsesliv og handlinger. Det er ikke tull.

Sitat

Hvis du selv er så overbevist om at du kan forstå visse typer mennesker bedre enn meg, ... svar?

Jeg sier ikke at jeg kan forstå visse typer mennesker bedre enn deg, jeg sier jeg oppfyller kravene du setter til vanskelig fortid med mye dramatikk, påfølgende depresjoner (jeg har forresten angst også, hvis det gir bonuspoeng), psykolog- og terapierfaring og har vært falsk og selvmotsigende akkurat som i ditt fenomen.

Sitat

 

Dine svar sin overføringsverdi har jo absolutt VERDI i forhold til resten her som 1. endrer spørsmålet, 2. endrer utgangspunktet, og 3. ikke godtar generelt at tråden er som den er. Ditt svar kan i hvert fall da forstås av meg som kan relatere det direkte til en relasjon, fremfor å bruke enda mer tid på å prøve å redde min egen tråd til å handle om nettopp det den skal handle om. Så nå som du ikke har noe å se på som ''skummelt for'', så kan du bare svare :-)

Anonymkode: 97775...46a

 

Greit, la oss rangere svarene fra hva du mest sannsynlig vil høre til det du kommer til å ignorere eller vende på (og igjen tar jeg utgangspunkt i din jente og relasjonen til henne, jeg holder det ikke generelt nå, du får ta deg av det å overføre det til det generelle selv):

- Hun er skadet av sin fortid, og er redd for å la noen komme inn på henne, se hvem hun virkelig er og ta ned murene sine. Hun er vant til å bli skuffet av de rundt seg, og tror, i en forvridd, skadet fantasi av seg selv, at hun ikke fortjener bedre. Hun tror alle har andre hensikter enn det som fremstilles, og blir redd for å bli såret igjen. Hun vet ikke hvordan hun skal håndtere dine åpne og ærlige intensjoner ansikt til ansikt. Det var lett over nett, på meldinger. I virkeligheten blir det for virkelig, og hun trekker seg unna i frykt for at hun ikke fortjener et ekte forhold til et ekte menneske. 

- Hun er opptatt av å bli likt, og setter status høyere enn sine egne preferanser. Derfor går hun for det hun kjenner, og risikerer å bli såret igjen, for å få den bekreftelsen hun er ute etter, av folkene hun ser opp til.

- Hun tør ikke la andre relasjoner komme i veien for den relasjonen hun i dette øyeblikket setter høyest: han som hun dater. 

- Hun fikk vibber fra deg som hun ikke likte, og i stedet for å være åpen og ærlig om det for å unngå misforståelser, så avsluttet hun relasjonen (men dette kan vi ikke vite på bakgrunn av informasjonen gitt).

- Hun ble ukomfortabel med endringen i intensjonene dine etter at hun (ganske tydelig for oss andre) holdt deg på venne-avstand ved å snakke om datene sine og bli skuffet over at det ikke fungerte med de du traff. 

               Grunnen til at du var i friendzonen in the first place kan være: 

                - Hun hadde delt for mye av seg selv på for kort tid, og det trygge valget er å ha deg som venn, slik at du ikke kan bruke det mot henne ved feks et brudd

               - Hun har for vane å "ødelegge" forhold fra tidligere, og ville beholde forholdet med deg så lenge som mulig, ved å ikke gjøre det romantisk

               - Hun fant deg ikke attraktiv i utseendet

               - Hun syns ikke du var "kul nok"

 

 

Det var de grunnene som kom fra toppen av hodet mitt, men jeg setter pris på om jeg også får svar på de spørsmålene jeg har stilt nedover fra toppen av innlegget. Siteringen fungerer forøvrig utmerket på pc kontra mobil. 

[AnonymBruker]

Man er ikkevenner etter å ha truffet hverandre én gang. Da er man bekjente. 

Anonymkode: 691e5...bc8

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Men du blir jo avvist av ALLE jenter, som du skrev tidlig i tråden. Hvorfor henge seg opp i akkurat henne her? Har du planer om å date stort sett damer med dramatisk og depressiv fortid? 

Anonymkode: 30fad...3c4

Har det noen gang skadet å forstå andre mennesker og hvorfor de gjør som de gjør vs. andre mennesker som ikke har opplevd det de har opplevd?

Mine interesser i livet er sosialt samspill, medmennesker og årsak til atferd.

Andres interesser kan være kunst, reiser og samlemani. Hva er galt i å ønske å forstå MINE interesser i MIN tråd? Hvorfor må dere prøve å få tråden MIN til å handle om alt annet enn det den handler om? Opprett egne scenarier i egne tråder, dere.

Nei, som sagt går jeg ikke aktivt etter visse typer mennesker, og det er ikke slik at jeg aktivt søker kjæreste heller; jeg har bare en åpnere intensjon enn den andre part viser det seg til. Men om det er LURT å forstå enkelte mennesker i samfunnet så godt som mulig for å unngå eventuelle senere feil? Gjett om!

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo bare fraser og ord, og det er ikke nødvendig slik at man har 50 - 50 prosent skyld hvis et vennskap går på tverke, det kan være 80 - 20 osv.

Anonymkode: 69723...4f0

Nei, det er en hån mot relasjoner og et medmenneske å si at denne samhandlingen handler kun om deg eller de.

Hvis jeg påtar meg 100 % av en relasjon, så består hverken fysisk eller psykisk den relasjonen av andre enn meg, faktisk. Jeg kan da selvfølgelig legge all skyld på meg, og kan ta all ære selv for alt som går bra.

Hvis jeg gir den andre 100 % ansvar, så er ikke jeg med hverken fysisk eller psykisk, og kan da frasi meg all skyld, men også alt som skulle gå bra.

Akkurat nå er det en i et annet land som har scoret vinnermålet i en fotballkamp, og han gratuleres av sine medspillere. Jeg som er ekstern, står for 0 % i den relasjonen. Jeg har ingen grunn til å feire, men jeg ville heller ikke hatt noen grunn til å deppe ved tap, fordi jeg regelrett ikke noen gang har vært en del av relasjonen.

Akkurat nå (før jeg skrev dette innlegget) leste jeg til eksamen. Der handler alt 100 % om meg mot mine medstudenter (fremtidige konkurrenter på arbeidsmarkedet). Stryker jeg er det min skyld. Består jeg feirer JEG med god samvittighet.

En relasjon består 50/50, å si noe annet er et hån mot det andre medmennesket. Det trengs ikke drøftes fordeler og ulemper ved om det er 50/50 eller 80/20, for det er 50/50 uansett, selv om vi alle til diverse settinger skulle sett det annerledes kanskje.

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har jeg bare lest litt her inne, men HERREGUD TS! Er det mulig å legge så mye i et treff? Det må være ufattelig slitsomt å være deg om du knytter så sterkt til fremmede etter bare et par treff! Unnskyld meg, men her trengs det ikke å spekuleres lenger. Det er DU som er problemet. 

Regner med at du ikke har sovet siden alt dette skjedde siden det har gått sånn inn på deg?😂😂

Anonymkode: 9e0c7...03a

Jeg lagde først et innlegg på KG på 5 linjer. Der fikk jeg ingen svar, for de ønsket et lengre innlegg med et eksempel.

Hele tråden siden jeg postet HI har hovedfokuset vært på å få folk til å akseptere at tråden er som den er, jeg som i over halvparten av tråden har trådd det var manglende opplysninger det sto på forsto veldig sent at dere hele tiden hadde forstått tråden, bare ikke akseptert den, og akkurat DET kan ikke jeg gjøre så mye med. Jeg har brukt tråden mest for å oppklare misforståelser, ja. For mer informasjon om situasjonen får dere ikke, og der klyper jeg meg selv litt i armen for å ha så stor respekt for medmennesker, når de rent logisk sett kanskje ikke fortjente det. Har sovet bra, takk :-)

2 hours ago, AnonymBruker said:

Så hvis jeg kjenner en som har for vane å utheve ord i meldinger, og jeg vet at denne personen er aggressiv, intens og selvgod, så må du være lik, siden dere har dette trekket til felles?

Anonymkode: 69723...4f0

Det kan dessverre ikke sammenlignes. Dette er veldig enkelt 1 enkelt opplysning vs. en god del andre ting du lærer om andre mennesker bare i løpet av minutter. Men dette vet du egentlig selv er en elendig (egentlig ikke-gyldig) sammenligning, så da lar vi det ligge her :-)

1 hour ago, Cermet said:

Ok, men la oss nå si at du får et svar du er fornøyd med, et svar på hvorfor denne typen mennesker gjør som de gjør. Hvordan skal du bruke det i videre samhandling med medmennesker? For hvis vi nå har fastslått at du ikke er "ute etter" folk med depresjoner og dramatisk fortid, så er det vel trygt å konkludere med at denne mennesketypen utgjør kanskje.... 0.01% av alle mennesketypene du noen gang kommer til å møte i fremtiden? Hvis denne prosentandelen mennesker er 150 forskjellige personer, så vil du se 150 forskjellige reaksjoner i møte med deg. Fordi, som du selv sier: man blir formet av fortid (og også bl.a. miljø). Og uansett hvor depressiv en person er, og uavhengig av hvor dramatisk fortiden er, så vil den ikke være identisk med en annens. Og selv om den var det, så er det andre variabler som gjør at to personer vil takle samme ting på forskjellig måte.

Ok, du bruker dine 50% av en relasjon feil. Bør vi ikke da se på deg, og ikke på henne/fenomenet/gruppen mennesker? Hvordan skal vi komme til bunns i hva som er galt med deg, om vi bruker 23 sider på å diskutere hvorfor en annen person gjør som den gjør? (Jeg vet det ikke handler om henne, hun er bare en hendelse, men la meg bruke et øyeblikk på å slippe å generalisere): Ja, hun stakk. Ja, hun var falsk. Nei, du vil ikke få noen svar på hvorfor det ble som det ble. Hvordan skal hun og hennes væremåte på noen som helst måte hjelpe deg å bli bedre? Hvorfor tar du ikke ansvar for deg selv? Vi vet jo ikke hvilke ord du brukte feil i denne relasjonen. Vi vet ikke om de samme ordene er feil i neste relasjon. 

Hvor har du det egentlig fra, at det å få følelser for en venn er en straff for noen? I ditt scenario så hadde dere møttes 2 ganger. Chattet før, mellom og etter møtene. Alt dette over en tidsperiode på noen drøye uker. Det er ikke engang lenge nok til å settes i båsen "venner". Dere var bekjente. I beste fall på vei til å bli venner. Hvordan går du fra venner (møte 1) til potensielle følelser (eller nysgjerrighet omkring dette, møte 2), på så kort tid, og i tillegg hopper rett til konklusjonen at fordi hun ikke var interessert i noe annet enn et vennskap (og nå ikke det engang), så ser hun (vi?) på det som en straff å kunne få følelser for en venn? Er dette noe hun uttrykte fordi hun hadde en ekskjæreste som startet som venn? Og med uttrykte så mener jeg spesifikt i retning av "Jeg følte det som en straff å bli forelsket i min venn som nå er en eks, det skal jeg aldri gjøre igjen", og ikke "Jeg hadde en venn som jeg ble kjæreste med, men nå er vi ikke sammen lenger", for sistnevnte er veldig åpen for tolkning. 

Det svarte jeg på i siste avsnitt i innlegget mitt, og du har til og med svart på det under her: 

Mine grunner kan ikke direkte overføres til en annen persons følelsesliv og handlinger. Det er ikke tull.

Jeg sier ikke at jeg kan forstå visse typer mennesker bedre enn deg, jeg sier jeg oppfyller kravene du setter til vanskelig fortid med mye dramatikk, påfølgende depresjoner (jeg har forresten angst også, hvis det gir bonuspoeng), psykolog- og terapierfaring og har vært falsk og selvmotsigende akkurat som i ditt fenomen.

Greit, la oss rangere svarene fra hva du mest sannsynlig vil høre til det du kommer til å ignorere eller vende på (og igjen tar jeg utgangspunkt i din jente og relasjonen til henne, jeg holder det ikke generelt nå, du får ta deg av det å overføre det til det generelle selv):

- Hun er skadet av sin fortid, og er redd for å la noen komme inn på henne, se hvem hun virkelig er og ta ned murene sine. Hun er vant til å bli skuffet av de rundt seg, og tror, i en forvridd, skadet fantasi av seg selv, at hun ikke fortjener bedre. Hun tror alle har andre hensikter enn det som fremstilles, og blir redd for å bli såret igjen. Hun vet ikke hvordan hun skal håndtere dine åpne og ærlige intensjoner ansikt til ansikt. Det var lett over nett, på meldinger. I virkeligheten blir det for virkelig, og hun trekker seg unna i frykt for at hun ikke fortjener et ekte forhold til et ekte menneske. 

- Hun er opptatt av å bli likt, og setter status høyere enn sine egne preferanser. Derfor går hun for det hun kjenner, og risikerer å bli såret igjen, for å få den bekreftelsen hun er ute etter, av folkene hun ser opp til.

- Hun tør ikke la andre relasjoner komme i veien for den relasjonen hun i dette øyeblikket setter høyest: han som hun dater. 

- Hun fikk vibber fra deg som hun ikke likte, og i stedet for å være åpen og ærlig om det for å unngå misforståelser, så avsluttet hun relasjonen (men dette kan vi ikke vite på bakgrunn av informasjonen gitt).

- Hun ble ukomfortabel med endringen i intensjonene dine etter at hun (ganske tydelig for oss andre) holdt deg på venne-avstand ved å snakke om datene sine og bli skuffet over at det ikke fungerte med de du traff. 

               Grunnen til at du var i friendzonen in the first place kan være: 

                - Hun hadde delt for mye av seg selv på for kort tid, og det trygge valget er å ha deg som venn, slik at du ikke kan bruke det mot henne ved feks et brudd

               - Hun har for vane å "ødelegge" forhold fra tidligere, og ville beholde forholdet med deg så lenge som mulig, ved å ikke gjøre det romantisk

               - Hun fant deg ikke attraktiv i utseendet

               - Hun syns ikke du var "kul nok"

 

 

Det var de grunnene som kom fra toppen av hodet mitt, men jeg setter pris på om jeg også får svar på de spørsmålene jeg har stilt nedover fra toppen av innlegget. Siteringen fungerer forøvrig utmerket på pc kontra mobil. 

Jeg forstår ikke hvorfor det er så svart-hvitt for dere. Det kan være elementer fra alle ''gradene'' som spiller inn?

Det morsomme er at det nærmeste sannheten FAKTISK blir de mest ironiske svarene, og her kommer kanskje informasjonsglippen min til syne. Jeg vet at hvis jeg fortalte hver millimeter av de ukene, så ville svarene blitt totalt annerledes.

1. Folk med depresjoner, drama og fortid utgjør mer enn under 0 % av befolkningen. Å forstå folk med depresjoner, drama og fortid gir bedre forståelse for mennesker (som er ulike) som sliter med depresjoner, drama og fortid, fremfor å forstå enkeltmennesker ut i fra verdens befolkning generelt f.eks.

Hvordan bruke det i videre samhandling? Jeg tenker litt sånn: ''Skader det å forstå hvorfor medmennesker gjør som de gjør? Nei. Bra! Da skader det ikke å PRØVE å forstå andre medmennesker i et samfunn. Vi er jo tross alt sosiale skapninger :-)''.

2. Jeg forstår det kan virke forvirrende for enkelte at tråden handler om alle andre enn meg selv, men jeg som enkeltmenneske og privatperson fungerer slik at mine 50 %, grunnlaget for at jeg kan bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv i mitt eget liv, ligger faktisk i å forstå medmennesker (jf. interesser nevnt i en tidligere quote). Ved å forstå hva den andre gjør galt, og dens årsak til handling, lærer jeg meg å forstå hvordan jeg skal håndtere slike typer mennesker ved en senere anledning. 

I grad av eksponeringen den ''senere anledning'' tilpasser jeg meg og aktivt lærer, hvis dere forstår (99,99 % av dere forstår det nok, men vil kverulere fordi det derimot står på viljen, .... - igjen). Fremfor å få en oppskrift på forhånd basert på alt JEG gjør galt, så prøver jeg, i stedet for å gjøre alt riktig, å unngå feil neste gang. Derfor prøver jeg å forstå visse typer mennesker, slik at jeg gjennom selve neste relasjon, kan unngå samme feil.

Noen liker nok å høre at de er feil i alt, og den andre er fritatt all mulig skyld. Jeg derimot er litt mer åpen, realistisk og ærlig. Jeg innser at jeg står ansvarlig for mitt, og jeg kjenner meg selv bedre enn andre mennesker, derfor vil det å forstå andre menneskers årsak til handling føre til at jeg forstår meg selv bedre. Tro det om dere vil eller ei.

3. Hun sa at enten var man venn eller date. Jeg har ALLTID hatt en åpen og nysgjerrig intensjon. Det er slik jeg er som menneske. Jeg vil ikke gifte meg med alle jeg møter, men jeg vil derimot ALDRI stenge noen dører :-)

Siden hun ble sammen med eksen sin i et dårlig forhold, som startet som venn, så forstås det jo tydelig at hun anser å bli forelsket i en venn, er en straff. Erfaringene er dårlige, og verdiene tilsier at ''man kan jo ikke bli forelsket i en venn, når man er så bevisst på å putte folk i båser''.

Siden hun går inn i et nytt forhold, uten sammenligningsgrunnlag, og gjør dette egentlig mest i hovedsak av å ikke være ensom (dere får selv velge om man bør finne lykken i seg selv, eller om den alltid må gå eksternt via andre, og hva som er sunnest/usunt her, altså; dette er kanskje mer et verdisyn) viser også det tydelige skillet mellom hvem hun vil satse på eller ikke, og da blir det lettere å velge fra ''riktig ramme'' tydeligvis.

4. Det er faktisk slik at folk som deler samme erfaringene i sitt liv, handler mer likt sin gruppe enn det de kanskje vil innrømme. Men det er jo absolutt ingen fare å være ærlig på dette. Du er resultatet av dine 5 nærmeste venner, erfaringer osv. osv. (standard barneskole-pensum). At det skal gjøre så vondt for folk som faktisk KUNNE svart, å svare, det er forståelig og trist, men det er objektivt sett ingenting å skamme seg over, og ei heller kan jeg stå til ansvar for hvordan det ''føles'' for dere å innrømme likheter til andre mennesker svakheter. Bare det å opprette tråden her viser selvinnsikt fra min side. Det var jo absolutt ikke lett å være så ærlig og åpen, men jeg kommer meg jo gjennom det.

Årsak 1 og 2 er nok ganske nære sannheten, faktisk.

Årsak 3 er irrelevant, da jeg som sagt har en ÅPEN intensjon, og den gjelder begge veier. Jeg kan fint være venn, som sagt. Den rollen er jeg kjent med å innta.

Årsak 4 er ganske uaktuell. Dere kunne kanskje i en optimal verden trengt mer informasjon der, ja.

Årsak 5 er nok ikke helt riktig med tidslinjen. Jeg trodde at hun ved å prate om datene sine sa til meg ''Vis intensjon eller gå hjem'', men siden jeg ikke var en annen Tinder-date (riktig ramme), men kom via vennskapet (feil ramme), så betydde det nok sett i etterpåklokskapens lys ''Ta 3 steg tilbake, du putter for mye spenning på meg når jeg ikke er like åpen selv''. Og for å være helt konkret, intensjonen min ble aldri endret. Den er bare åpen til enhver tid. Det er ingen vits å endre intensjonen sin hvis den i utgangspunktet er fleksibel (man merker i hvert fall ikke selv at man føler å endre den).

Friendzone-forklaring 1: Jeg har såpass tiltro til mennesker, at det kan jo virkelig ikke være aktuelt. Hva tror hun om meg?

Friendzone-forklaring 2: Jeg kom fra feil ramme, hun satset jo på et forhold mer med en hun ironisk hadde kjent kortere.

Friendzone-forklaring 3: Det har garantert spilt inn. Prater av erfaring her.

Friendzone-forklaring 4: Hvem var hun til å velge kulest venner, når hun var den som ble forlatt av venninner og aktivt måtte ut og søke nye bekjentskaper? Det er litt sånn... det er kanskje på tide å være ydmyk, og forstå hvorfor man blir forlatt av venner, har dårlige forhold, og psykiske problemer. Forstå at det kanskje er dem selv fremfor alle andre det er noe galt med. Med selvinnsikt så ville hun kanskje vært mer ydmyk i kravene sine til hvem hun kaster bort. Jeg sier IKKE (som nevnt før) at hun ikke kan velge folk selv, mer at det å avslutte det på en falsk og selvmotsigende måte kanskje forteller mer om henne enn meg.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Man er ikkevenner etter å ha truffet hverandre én gang. Da er man bekjente. 

Anonymkode: 691e5...bc8

Jeg aksepterer forskjellige definisjoner av begreper, ja. Så tilfeldig at det var nettopp HUN som ordrett sa hun hadde puttet meg i vennebåsen og ikke kjæreste-, eller bekjentbåsen, da.

Anonymkode: 97775...46a

[Cermet]

Er det bare meg, eller er det nesten så vi begynner å komme noen steder her, nå? 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Folk med depresjoner, drama og fortid utgjør mer enn under 0 % av befolkningen. Å forstå folk med depresjoner, drama og fortid gir bedre forståelse for mennesker (som er ulike) som sliter med depresjoner, drama og fortid, fremfor å forstå enkeltmennesker ut i fra verdens befolkning generelt f.eks.

Hvordan bruke det i videre samhandling? Jeg tenker litt sånn: ''Skader det å forstå hvorfor medmennesker gjør som de gjør? Nei. Bra! Da skader det ikke å PRØVE å forstå andre medmennesker i et samfunn. Vi er jo tross alt sosiale skapninger :-)''.

...bortsett fra her da, for jeg skjønner jo også det at folk med drama og depresjoner utgjør en større prosentandel. Poenget mitt var ikke statistikken over folk med dramatisk fortid, det var at andelen av disse du har et forhold til, er liten. 

Sitat

 

2. Jeg forstår det kan virke forvirrende for enkelte at tråden handler om alle andre enn meg selv, men jeg som enkeltmenneske og privatperson fungerer slik at mine 50 %, grunnlaget for at jeg kan bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv i mitt eget liv, ligger faktisk i å forstå medmennesker (jf. interesser nevnt i en tidligere quote). Ved å forstå hva den andre gjør galt, og dens årsak til handling, lærer jeg meg å forstå hvordan jeg skal håndtere slike typer mennesker ved en senere anledning. 

I grad av eksponeringen den ''senere anledning'' tilpasser jeg meg og aktivt lærer, hvis dere forstår (99,99 % av dere forstår det nok, men vil kverulere fordi det derimot står på viljen, .... - igjen). Fremfor å få en oppskrift på forhånd basert på alt JEG gjør galt, så prøver jeg, i stedet for å gjøre alt riktig, å unngå feil neste gang. Derfor prøver jeg å forstå visse typer mennesker, slik at jeg gjennom selve neste relasjon, kan unngå samme feil.

Noen liker nok å høre at de er feil i alt, og den andre er fritatt all mulig skyld. Jeg derimot er litt mer åpen, realistisk og ærlig. Jeg innser at jeg står ansvarlig for mitt, og jeg kjenner meg selv bedre enn andre mennesker, derfor vil det å forstå andre menneskers årsak til handling føre til at jeg forstår meg selv bedre. Tro det om dere vil eller ei.

 

Ok, ja, greit, du tar ansvar for dine 50% av en relasjon og ønsker å lære å kjenne forskjellige typer mennesker. Samtidig syns jeg du er så opptatt av å forstå ihjel DENNE relasjonen og DETTE fenomenet, at du ikke gir de resterende 50% av ansvaret til den andre parten. 

Sitat

3. Hun sa at enten var man venn eller date. 

Det er noe jeg også ville sagt til en person jeg ikke ønsker et forhold til, men som jeg heller ikke vil såre ved å si det rett ut til. Selv om jeg mener noe annet.

Sitat

Jeg har ALLTID hatt en åpen og nysgjerrig intensjon. Det er slik jeg er som menneske. Jeg vil ikke gifte meg med alle jeg møter, men jeg vil derimot ALDRI stenge noen dører :-) Siden hun ble sammen med eksen sin i et dårlig forhold, som startet som venn, så forstås det jo tydelig at hun anser å bli forelsket i en venn, er en straff. Erfaringene er dårlige, og verdiene tilsier at ''man kan jo ikke bli forelsket i en venn, når man er så bevisst på å putte folk i båser''.

Du snakker mye om at vi ser ting svart-hvitt, men det virker som om du låser deg litt når vi prøver å peke på nyansene vi ser. I hennes neste relasjon er hun åpen og nysgjerrig i sine intensjoner, fordi hun potensielt ser på den personen som noen hun kunne innledet et forhold til. Bare fordi man har ett dårlig forhold som startet som vennskap, så betyr ikke det at alle vennskap må forbli vennskap. Du var ikke aktuell for henne som noe annet enn venn (i utgangspunktet), men det betyr ikke at hun ser på det som en straff å bli forelsket i en annen venn. 

Sitat

Siden hun går inn i et nytt forhold, uten sammenligningsgrunnlag, og gjør dette egentlig mest i hovedsak av å ikke være ensom (dere får selv velge om man bør finne lykken i seg selv, eller om den alltid må gå eksternt via andre, og hva som er sunnest/usunt her, altså; dette er kanskje mer et verdisyn) viser også det tydelige skillet mellom hvem hun vil satse på eller ikke, og da blir det lettere å velge fra ''riktig ramme'' tydeligvis.

Igjen fremstår du som låst her. Hun har vært i forhold tidligere. Det betyr at hun har noe å sammenligne med. Bare fordi hun ikke velger å date deg, så betyr ikke det at hun mangler sammenligningsgrunnlag. Bare fordi hun ikke dater flere forskjellige samtidig, så betyr ikke det at hun "slår seg til ro med" det første og beste. La meg trekke inn friendzone-grunn nummer 3, siden jeg leste hele innlegget før jeg begynte å svare. Jeg antar fra nå av og ut, at hun ikke finner deg attraktiv. Dermed kan vi trekke deg fra hele det fiksjonelle sammenligningsgrunnlaget. Det er lite poeng i å sammenligne et potensielt forhold med deg med noe som helst, dersom det forholdet aldri kommer til å skje. Det er egentlig ikke noe mer å diskutere, engang. Hun ønsket aldri et forhold til deg, fordi hun ikke er tiltrukket av deg. Det jeg forholder meg til videre nå, er at hun også brant broen med tanke på et vennskap til deg.

Sitat

4. Det er faktisk slik at folk som deler samme erfaringene i sitt liv, handler mer likt sin gruppe enn det de kanskje vil innrømme. Men det er jo absolutt ingen fare å være ærlig på dette. Du er resultatet av dine 5 nærmeste venner, erfaringer osv. osv. (standard barneskole-pensum). At det skal gjøre så vondt for folk som faktisk KUNNE svart, å svare, det er forståelig og trist, men det er objektivt sett ingenting å skamme seg over, og ei heller kan jeg stå til ansvar for hvordan det ''føles'' for dere å innrømme likheter til andre mennesker svakheter. Bare det å opprette tråden her viser selvinnsikt fra min side. Det var jo absolutt ikke lett å være så ærlig og åpen, men jeg kommer meg jo gjennom det.

Til å være så redd for å bli satt i bås, så er du jaggu god til å sette andre i bås. Det skal du ha. Men bra du kommer deg gjennom det.

Sitat

Årsak 1 og 2 er nok ganske nære sannheten, faktisk.

Ja, det antok jeg at du skulle mene, derfor satte jeg dem øverst. 

Sitat

Årsak 3 er irrelevant, da jeg som sagt har en ÅPEN intensjon, og den gjelder begge veier. Jeg kan fint være venn, som sagt. Den rollen er jeg kjent med å innta.

Ja, da stryker vi den, og årsak 4. 

Sitat

Årsak 5 er nok ikke helt riktig med tidslinjen. Jeg trodde at hun ved å prate om datene sine sa til meg ''Vis intensjon eller gå hjem'', men siden jeg ikke var en annen Tinder-date (riktig ramme), men kom via vennskapet (feil ramme), så betydde det nok sett i etterpåklokskapens lys ''Ta 3 steg tilbake, du putter for mye spenning på meg når jeg ikke er like åpen selv''. Og for å være helt konkret, intensjonen min ble aldri endret. Den er bare åpen til enhver tid. Det er ingen vits å endre intensjonen sin hvis den i utgangspunktet er fleksibel (man merker i hvert fall ikke selv at man føler å endre den).

Det var det du trodde, men det var nok ikke det hun mente. Som jeg har sagt før, og som mange andre også har påpekt, så er den hintingen (uansett hvor irriterende vi alle kan være enige i om at hinting er) et helt vanlig signal om at "jeg forteller deg om mitt kjærlighetsliv for å signalisere til deg at du står på utsiden av det". 

Sitat

Friendzone-forklaring 1: Jeg har såpass tiltro til mennesker, at det kan jo virkelig ikke være aktuelt. Hva tror hun om meg?

Ja, for du med din fortid har stor tro på mennesker. Andre, med sin fortid, har liten tro på mennesker, og har opplevd, og er åpne for å tro, at hvis man deler for mye av seg selv til noen andre så misbruker de dette til sin fordel. Hennes x, y og z har gjort at dette er en naturlig ting å ha et forsvar for. Din x, y og z gjør at du ikke engang kan tenke deg det.

Sitat

Friendzone-forklaring 2: Jeg kom fra feil ramme, hun satset jo på et forhold mer med en hun ironisk hadde kjent kortere.

...og som hun følte seg tiltrukket til. 

Sitat

Friendzone-forklaring 3: Det har garantert spilt inn. Prater av erfaring her.

Det er jo en ærlig sak, og kanskje ikke noe du kan gjøre så mye med for å bli en bedre versjon av deg selv, men det er en forklaring.

Sitat

Friendzone-forklaring 4: Hvem var hun til å velge kulest venner, når hun var den som ble forlatt av venninner og aktivt måtte ut og søke nye bekjentskaper? Det er litt sånn... det er kanskje på tide å være ydmyk, og forstå hvorfor man blir forlatt av venner, har dårlige forhold, og psykiske problemer. Forstå at det kanskje er dem selv fremfor alle andre det er noe galt med. Med selvinnsikt så ville hun kanskje vært mer ydmyk i kravene sine til hvem hun kaster bort.

Hun var en med fortid x, y og z. Det er kanskje på tide å være ydmyk, og kanskje hun er det. Vi vet jo ikke hva hun har lært fra hele dette fenomenet. Kanskje har du gjort henne til et bedre menneske, ubevisst. Det vet vi ikke, og det får vi aldri svar på.  

Sitat

Jeg sier IKKE (som nevnt før) at hun ikke kan velge folk selv, mer at det å avslutte det på en falsk og selvmotsigende måte kanskje forteller mer om henne enn meg.

Anonymkode: 97775...46a

Ja, 100%. Det er jo det som er kjernen i problemet her. Du kan ikke bli et bedre menneske basert på hva ETT menneske gjør i relasjon med deg. Og ja, ja, ja, jeg vet det er et fenomen, en mennesketype, et eksempel. Jeg vet du er dårlig til å formulere deg skriftlig, at vi måtte ha et eksempel så vi hadde noe å gå ut ifra. Men nå har du fått svar på hvorfor hun kanskje opptrådte slik hun gjorde, lær det du kan ut ifra det, putt det inn i andre relevante relasjoner i fremtiden. 

Men gi nå den andre personen like mye av ansvaret for en relasjon som du tar, da. Det burde ikke tatt deg 23 sider å komme til konklusjonen at en annen persons oppførsel sier mer om den enn om deg.

 

Til slutt: Hva har du egentlig lært så langt, som du kan bruke til å bli den beste versjonen du kan av deg selv? 

Det jeg lurer på etter å ha fulgt tråden siden den ble opprettet, er om du skjønner at du kanskje er for åpen med intensjonene dine? Jeg sier ikke at ikke du skal være åpen i den forstand at du er nysgjerrig og kan tilpasse deg forholdet i den ene eller den andre retningen. Jeg mener at du kanskje må roe ned hvor tydelig du er når intensjonene kanskje heller den ene eller den andre retningen. For meg virker det som om det er det som er det som gjør det vanskelig: Du tolker det til at du må vise intensjonene eller at jenta flørter og du må respondere, jenta oppfatter det som at du tråkker over en (for deg veldig svak, for henne helt åpenbar) grense, og hun klarer ikke hente seg inn etter det. Den enkle løsningen er en avvisning som ikke er mulig å mistolke. 

[Caelyn]

@Cermet Du er helten min!    

Du får fram så mye bra og treffer spikeren på hodet veldig godt her, føler jeg. Og at du klarer å uttrykke deg på en slik måte at både TS og jeg (og resten av KG?) forstår og er med på poengene og resonnementene dine. OG jeg synes du oppfører deg på en veldig saklig og forståelsesfull måte. 

Nå er kanskje ikke jeg den "rette" til å skrive dette (), men jeg har vært ganske engasjert i tråden og er glad for at det kommer noe nyttig fram her. Takk for at du deler, Cermet.

 

[AnonymBruker]

9 hours ago, Cermet said:

Er det bare meg, eller er det nesten så vi begynner å komme noen steder her, nå? 

...bortsett fra her da, for jeg skjønner jo også det at folk med drama og depresjoner utgjør en større prosentandel. Poenget mitt var ikke statistikken over folk med dramatisk fortid, det var at andelen av disse du har et forhold til, er liten. 

Ok, ja, greit, du tar ansvar for dine 50% av en relasjon og ønsker å lære å kjenne forskjellige typer mennesker. Samtidig syns jeg du er så opptatt av å forstå ihjel DENNE relasjonen og DETTE fenomenet, at du ikke gir de resterende 50% av ansvaret til den andre parten. 

Det er noe jeg også ville sagt til en person jeg ikke ønsker et forhold til, men som jeg heller ikke vil såre ved å si det rett ut til. Selv om jeg mener noe annet.

Du snakker mye om at vi ser ting svart-hvitt, men det virker som om du låser deg litt når vi prøver å peke på nyansene vi ser. I hennes neste relasjon er hun åpen og nysgjerrig i sine intensjoner, fordi hun potensielt ser på den personen som noen hun kunne innledet et forhold til. Bare fordi man har ett dårlig forhold som startet som vennskap, så betyr ikke det at alle vennskap må forbli vennskap. Du var ikke aktuell for henne som noe annet enn venn (i utgangspunktet), men det betyr ikke at hun ser på det som en straff å bli forelsket i en annen venn. 

Igjen fremstår du som låst her. Hun har vært i forhold tidligere. Det betyr at hun har noe å sammenligne med. Bare fordi hun ikke velger å date deg, så betyr ikke det at hun mangler sammenligningsgrunnlag. Bare fordi hun ikke dater flere forskjellige samtidig, så betyr ikke det at hun "slår seg til ro med" det første og beste. La meg trekke inn friendzone-grunn nummer 3, siden jeg leste hele innlegget før jeg begynte å svare. Jeg antar fra nå av og ut, at hun ikke finner deg attraktiv. Dermed kan vi trekke deg fra hele det fiksjonelle sammenligningsgrunnlaget. Det er lite poeng i å sammenligne et potensielt forhold med deg med noe som helst, dersom det forholdet aldri kommer til å skje. Det er egentlig ikke noe mer å diskutere, engang. Hun ønsket aldri et forhold til deg, fordi hun ikke er tiltrukket av deg. Det jeg forholder meg til videre nå, er at hun også brant broen med tanke på et vennskap til deg.

Til å være så redd for å bli satt i bås, så er du jaggu god til å sette andre i bås. Det skal du ha. Men bra du kommer deg gjennom det.

Ja, det antok jeg at du skulle mene, derfor satte jeg dem øverst. 

Ja, da stryker vi den, og årsak 4. 

Det var det du trodde, men det var nok ikke det hun mente. Som jeg har sagt før, og som mange andre også har påpekt, så er den hintingen (uansett hvor irriterende vi alle kan være enige i om at hinting er) et helt vanlig signal om at "jeg forteller deg om mitt kjærlighetsliv for å signalisere til deg at du står på utsiden av det". 

Ja, for du med din fortid har stor tro på mennesker. Andre, med sin fortid, har liten tro på mennesker, og har opplevd, og er åpne for å tro, at hvis man deler for mye av seg selv til noen andre så misbruker de dette til sin fordel. Hennes x, y og z har gjort at dette er en naturlig ting å ha et forsvar for. Din x, y og z gjør at du ikke engang kan tenke deg det.

...og som hun følte seg tiltrukket til. 

Det er jo en ærlig sak, og kanskje ikke noe du kan gjøre så mye med for å bli en bedre versjon av deg selv, men det er en forklaring.

Hun var en med fortid x, y og z. Det er kanskje på tide å være ydmyk, og kanskje hun er det. Vi vet jo ikke hva hun har lært fra hele dette fenomenet. Kanskje har du gjort henne til et bedre menneske, ubevisst. Det vet vi ikke, og det får vi aldri svar på.  

Ja, 100%. Det er jo det som er kjernen i problemet her. Du kan ikke bli et bedre menneske basert på hva ETT menneske gjør i relasjon med deg. Og ja, ja, ja, jeg vet det er et fenomen, en mennesketype, et eksempel. Jeg vet du er dårlig til å formulere deg skriftlig, at vi måtte ha et eksempel så vi hadde noe å gå ut ifra. Men nå har du fått svar på hvorfor hun kanskje opptrådte slik hun gjorde, lær det du kan ut ifra det, putt det inn i andre relevante relasjoner i fremtiden. 

Men gi nå den andre personen like mye av ansvaret for en relasjon som du tar, da. Det burde ikke tatt deg 23 sider å komme til konklusjonen at en annen persons oppførsel sier mer om den enn om deg.

 

Til slutt: Hva har du egentlig lært så langt, som du kan bruke til å bli den beste versjonen du kan av deg selv? 

Det jeg lurer på etter å ha fulgt tråden siden den ble opprettet, er om du skjønner at du kanskje er for åpen med intensjonene dine? Jeg sier ikke at ikke du skal være åpen i den forstand at du er nysgjerrig og kan tilpasse deg forholdet i den ene eller den andre retningen. Jeg mener at du kanskje må roe ned hvor tydelig du er når intensjonene kanskje heller den ene eller den andre retningen. For meg virker det som om det er det som er det som gjør det vanskelig: Du tolker det til at du må vise intensjonene eller at jenta flørter og du må respondere, jenta oppfatter det som at du tråkker over en (for deg veldig svak, for henne helt åpenbar) grense, og hun klarer ikke hente seg inn etter det. Den enkle løsningen er en avvisning som ikke er mulig å mistolke. 

1. Det er dessverre bare deg.

2. Det har ikke du grunnlag for å si. Hvis jeg avslutter her, ikke får vite hvordan jeg skal være mot folk med fortid senere, og i morgen møter en med fortid... så synd man ikke brukte den ene sjansen man hadde til å bli den beste versjonen man kan bli av seg selv, da. DETTE (denne selve tråden) er min måte å forstå hvordan jeg skal behandle visse medmennesker på i samfunnet. Og tro det eller ei; det er ikke opp til noen andre enn meg å vite at, ja, selv med ETT eksempel, så kan jeg relatere det. Dette i størst bakgrunn av å ha holdt tilbake mye informasjon. Det gir kanskje lite mening for dere, men for meg...

3. De resterende 50 % kan jeg ikke gi til parten, den andre parten har de konstant. Det går mer ut på å forstå hva de har gjort feil. Som sagt: JEG (mine 50 %) bedres ved å forstå de andre (den andres relasjons 50 %). Nå må du nesten ta stilling til om du velger å akseptere at jeg fungerer slik, eller ikke, for det er faktisk slik det er, og da må vi nesten ta det utgangspunktet.

4. Selvfølgelig ønsket hun ikke forhold. Hun sa rett ut at hun plasserte folk i båser. Hva som er mest sårende å si er en diskusjon. Fakta er at jeg kom dessverre fra feil ramme. Fakta. Det som også er 100 % sikkert som hele KG kan skrive under på: ''Følelser er ikke en bryterknapp du kan skru av/på etter frivillig ønske; uavhengig av hvor lyst/ikke-lyst du besitter, desverre/heldigvis''.

Derfor kunne hun gå inn i et dårlig forhold via en venn tidligere, og hvis hun er så følsom som hun sier, så er det jo absolutt ikke i NOENS makt hvem hun får følelser for; det har derimot med hvem man vil tillatte seg å risikere å få følelser for, og der kom jeg fra feil ramme.

Kanskje et viktig notat til uttalelsen; det var faktisk det at hun sa hun datet andre, som gjorde at jeg tolket det som ''Vis intensjon eller dra hjem'' (hvis jeg hadde vært Tinder-date) og nettopp begynte å vise en tydeligere intensjon. Grunnet at jeg kom fra feil ramme, betydde setningen mer at jeg måtte godta rollen som venn inntil videre. Dere kan faktisk ikke si at vennskapet ALDRI kan utvikle seg over tid, det blir faktisk feil å si, uansett hvor mye vi vil/ikke vil at det skal stemme/ikke stemme.

Det handler bare mer om at noen evner å putte i bås, mens andre er åpne.

5. Selvfølgelig var jeg ikke aktuell som noe annet (i utgangspunkt); - Parentes ut av en annen verden., hvem har sagt noe som helst annet? Et utgangspunkt er origo på et matematikk-ark, det er kun et utgangspunkt, ja. Enig i det.

6. Det er noe i ordtaket ''Første og beste'', for det som er litt av greia er at hvis du satser på den første du treffer, så vil den automatisk bli den beste. Skjønner? Det er like riktig å si ''Første og værste'', men vi er jo opplært fra barndom av til å være positive i ordtakene våre, så ikke rart man overser den praktiske betydning bak de.

Det blir nok dessverre litt feil å anta videre at hun ikke ser på meg som attraktiv; det vet innerst inne kun hun, ikke jeg, og i hvertfall ikke du. Men for din egen del, hvis det gir mening for det du skriver, kjør på. Men bare poengter at dette er et eventuelt utgangspunkt i innleggene dine senere, så jeg vet at du prater ut i fra et eget scenarie.

7. Det frister sykt å avsløre hele henne og hele situasjonen, for da må dere spise et par bowlerhatter. Men jeg velger heller å godta at dere svarer på egne utgangspunkt (som du fint er på vei med til ref. 6), og har jo prøvd å få tråden min i 23 sider til å handle om det den skal handle om, så da kan jeg like godt fortsette å kjempe om å få tråden inn på sporet igjen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg respekterer mennesker så høyt som ikke engang respekterer seg selv, men da har vi en avtale: Jeg fortsetter å oppklare misforståelser og få min egen tråd til å handle om det den skal handle om.

8. Kunne egentlig referert til denne over på et tidligere quote i innlegget, men du vet hvem jeg referer til der hun fortalte om kjærlighetslivet sitt, og jeg tolket det feil, fordi jeg ikke visste viktigheten hun la i å komme fra riktig ramme. Noe ekstremt sentralt er fortsatt tidslinjen her; det var ETTER hun sa det at jeg begynte å i hvert fall vise 00,01 % interesse og oppover.

9. Min x, y, z, møtte hennes x, y, z for å vise at jeg er til å stole på. Og det er jeg jo virkelig. Jeg kunne avslørt og ydmyket henne fullstendig her i offentligheten. Hva gjør jeg? Jo, jeg forstår at det hun har fortalt meg er sårbart, og tar det bevisste valget å heller godta hat, avsporinger av min egen tråd, og å måtte oppklare misforståelser over 23 sider, fremfor å sitte med 23 sider med kunnskap. Jeg vet virkelig ikke hva som signaliserer mer at man forstår at den andre personen er sårbar?

Jeg sitter her og klokka nærmer seg ett. Døgnrytmen er på vei til å bli rett før det er flere eksamner igjen. Jeg sitter her fortsatt for å prøve å oppklare misforståelser som gjør at dere drar drastiske konklusjoner som faktisk blir så feil at det ikke kan fortsette som utgangspunkt i tråden videre (i beste fall blir det ignorert), og alt dette i respekt av å skjerme et medmenneske.

10. Første og beste er beskrevet greit tidligere; ville heller erstattet fullføringen av quoten din med ''... og som kom fra riktig ramme''.

11. Verden er utseendefiksert, slik er evolusjon bygd opp, dessverre.

12. Tråden handler ikke om ''konklusjon: Den andres skyld er den andre skyld i''. Tråden handler om FORSTÅELSE for mennesker, og der er det lite konklusjoner, der deles erfaringer, livssyn, og verdier, som gjør at jeg forstår bedre hvordan enkelte mennesker fungerer forskjellig fra andre. Det å konkludere personlig utvikling blir feil, for meg er det en kontinuerlig reise faktisk hvor jeg jobber hver dag for å bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv, og nå har jeg faktisk muligheten til å forstå enkelte grupper mennesker på veien og lære meg å forstå de bedre. Hvor fantastisk er det ikke å se på mulighetene det gir? Bare synd ingen svarer i tråden, men at 23 sider går med på å prøve å redde min egen tråd.

13. Jeg er åpen, utadvendt og elsker mennesker. Jeg unnskylder ikke meg selv for å være den jeg er, altså.

Anonymkode: 97775...46a

[AnonymBruker]

Hei TS,

kan du ha sagt noe hun ble irritert/lei seg for? Kanskje noe som endret hennes syn på deg? Det trenger ikke å ha vært noe ufint, men noe uskyldig som kan oppfattes feil. Jeg spurte en gang en fra studiet mitt hva han hadde kjøpt i julegave til sin bror, det var noe veldig dyrt og jeg sa "oi det var en dyr gave", og etter det var han furten på meg i noen uker fordi han mente jeg ikke hadde noe med hvor mye han brukte på sin bror. Jeg hadde selvfølgelig ment at broren var heldig som fikk noe så fint, og kommenterte aldri prisen. Noen ganger kan folk anta noe som blir helt feil.

Har du selv noen gang blitt kjent med noen, og så har personen blitt "irriterende" eller "slitsom" etter en stund, selv om den personen bare er hyggelig og ikke har gjort noe som helst galt? Jeg kan nok passe litt inn i situasjonen til jenta, på enkelte punkter, og av og til synes jeg det kan bli for mye av det gode, selv om den andre personen bare er snill. Da kan jeg trekke meg unna, og så spør den andre personen hva som er galt/hvorfor jeg er stille, og så sier jeg at jeg er opptatt/trenger litt tid for meg selv/med andre venner/familien, men da blir den andre personen bekymret, eller tror han har gjort noe galt og så baller det på seg. Kan det være at noe slikt har skjedd her? (Det virker egentlig ikke sånn, men det kan jo være det har vært slik tidligere i andre situasjoner).

Lykke til på eksamen!

Anonymkode: 9e848...3a3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei TS,

kan du ha sagt noe hun ble irritert/lei seg for? Kanskje noe som endret hennes syn på deg? Det trenger ikke å ha vært noe ufint, men noe uskyldig som kan oppfattes feil. Jeg spurte en gang en fra studiet mitt hva han hadde kjøpt i julegave til sin bror, det var noe veldig dyrt og jeg sa "oi det var en dyr gave", og etter det var han furten på meg i noen uker fordi han mente jeg ikke hadde noe med hvor mye han brukte på sin bror. Jeg hadde selvfølgelig ment at broren var heldig som fikk noe så fint, og kommenterte aldri prisen. Noen ganger kan folk anta noe som blir helt feil.

Har du selv noen gang blitt kjent med noen, og så har personen blitt "irriterende" eller "slitsom" etter en stund, selv om den personen bare er hyggelig og ikke har gjort noe som helst galt? Jeg kan nok passe litt inn i situasjonen til jenta, på enkelte punkter, og av og til synes jeg det kan bli for mye av det gode, selv om den andre personen bare er snill. Da kan jeg trekke meg unna, og så spør den andre personen hva som er galt/hvorfor jeg er stille, og så sier jeg at jeg er opptatt/trenger litt tid for meg selv/med andre venner/familien, men da blir den andre personen bekymret, eller tror han har gjort noe galt og så baller det på seg. Kan det være at noe slikt har skjedd her? (Det virker egentlig ikke sånn, men det kan jo være det har vært slik tidligere i andre situasjoner).

Lykke til på eksamen!

Anonymkode: 9e848...3a3

1.

Det er faktisk ikke opp til meg å bestemme.

Hvis visse typer mennesker pga. x, y, z, tolker ting slik og sånn... det er jo DERFOR jeg har opprettet hele tråden her, og dropper lesingen til eksamen, fordi det er så provoserende å faktisk måtte redde sin egen tråd til å handle om det den skal handle om. Jeg ser mange tråder på KG som avspores, men de blir rettet på. Dette er mer kapring, og ingenting skjer.

Btw: For de som lurer på om hvis kjønnene var byttet om, så ville svarene blitt annerledes; selv jeg ser at det de siste dagene har dukket opp mange tråder angående temaet innenfor alle relasjonsforumene her. Bare å lese i vei.

2.

Det å chatte bare for å chatte driver jeg ikke med, så det kan ikke ha vært noe før og mellom treffene. 

I beste tilfelle skaper det mer tillit (men langt i fra så mye som skapes når man møter en person i virkeligheten). I verste fall skriver du for mye, for feil, og en et smilefjes kan tolkes negativt.

3.

Jeg var ærlig på hvordan tidligere treff hadde gått (som nevnt før i tråden) og at jeg kanskje ble misforstått til tider (som nevnt før i tråden), hvor hun viste forståelse for det (ergo; hun kunne fritt frem si i fra hvis noe ble sagt ''feil'') og fortalte hvor lite hun likte folk som bare stakk uten gyldig grunn (men, som sagt før i tråden, så stakk hun selv, uten å si nevnte parantes over; altså hva som var galt). Morsomt hvor mye jeg svarer på her, som er blitt nevnt flere ganger tidligere. Det er ikke slik at svarene mine til deres misforståelser endrer seg, altså, hvis det var det dere håpte på. Situasjonen er dessverre som den ble.

4.

Nei.

5.

Jeg vet ikke hva ''For mye av det gode'' egentlig legges i? Jeg chatter som sagt ikke kun for chattingens del, så argumentet deres om masing er allerede tapt. Alle mine første treff med personer er på kafeer i offentligheten for å bli bedre kjent med den andre personen du ellers kun har snakket med over tekst, og å finne ut om det er noen felles verdier og og interesser. Jeg fokuserer vel mer på å finne likheter enn forskjeller hos folk, men det er vel bare slik jeg fungerer. Ikke noe stressende stemning på noen av mine treff med noen medmennesker i samfunnet, selv om jeg prøver å se det fra en tredjeparts syn og se det i etterkant når det har gått en stund (slik som nå f.eks).

6.

Jeg spurte hva som var galt, men det blir jo tøft for henne å svare når hun er selvmotsigende. Det blir litt som å representere FrP og Rødt på Stortinget, samtidig, over tid. Det argumentet man ender opp med er ikke automatisk et gjennomsnitt av ekstremer den ene eller andre veien, det man overført til sosiale relasjoner ender (endte) opp med, var bare selvmotsigende, og ergo ikke noe man trekke en kvart konklusjon ut av, dessverre.

I ditt tilfelle hadde jo personen åpenbart gjort noe galt, og du velger å gå rundt grøten og si resten av verden, unntatt det svaret som faktisk besvarer spørsmålet. Du tror vel ikke genuint den andre part er så dum at h*n ''tror'' på forklaringen? Selvfølgelig vet vi at det er noe mer. Dere har lite tiltro til mennesker. Dere tror den andre part er like følsom, sårbar, og konfliktsky som dere selv, men sannheten er at hvis den andre parten spør mer enn 1 gang, så ønsker h*n det usensurerte svaret, og det er h*n selv som faktisk må stå til ansvar for å takle mottagelsen av svaret selv.

Hvis jeg blir spurt hva jeg ønsker meg til jul, og jeg ikke svarer noe spesielt, får noe jeg ikke vil ha; så er det jo virkelig jeg selv som har lagt opp til at resultatet blir misfornøyd.

Hvis jeg blir spurt hva jeg ønsker meg til jul, og svarer noe spesielt, men får ærlig tilbake at det kan jeg ikke få, men jeg kan (evnt.) få noe annet/ingenting; så er det jo absolutt opp til mitt ansvar i mitt eget liv å håndtere det ''avslaget''.

Like vanlig som å gi julegaver til jul, er det å gi svar når folk stiller spørsmål. Kanskje jeg skal gjøre det på eksamen? Jeg får jo mange spørsmål, men jeg svarer bare blankt sier vi.

Det å fikse sosiale relasjoner og forstå mennesker, meg selv og sosialt samspill bedre er en større prioritet enn skole, egentlig. Vi ER sosiale dyr, men vi ER ikke vår utdanning og våre interesser. Noen ganger må man prioritere det viktigste.

Anonymkode: 97775...46a

[Gjest Terence]

Orker ikke lese igjennom hele tråden, så dette svaret er kun basert på åpningsinnlegg et ditt. Det er også mulig at det jeg kommer til å si nå har blitt sagt mange ganger før i tråden:

Problemet ditt er at du er uærlig og falsk overfor jenter, men mest av alt overfor deg selv. Stort sett virker det som at du egentlig skjønner hvordan ting henger sammen her, men da må du begynne  å handle på det også. Du vet f.eks. at du ikke kan ta omveien via vennesonen for å skaffe deg mus, men allikevel er det akkurat det du prøver på. Og for å rettferdiggjøre det overfor deg selv og henne, har du overbevist deg selv om at du "gjerne vil ha henne som venn". Men det er bare noe forbannet tøv, og det vet du godt. 

For det første: Svært få jenter duger som vennemateriale for menn. Det har de aller fleste jenter ikke de personlige egenskapene til, og det gjelder spesielt fysisk attraktive jenter du vil ligge med. Disse jentene har aldri hatt behovet for å utvikle en interessant personlighet, og derfor har de heller aldri utviklet en. "Nød lærer naken kvinne å spinne". Så hvis vil ha en jentevenn, finn deg en schtøgg jente du ikke er interessert i å ligge med.

For det andre: Denne jenta, og alle andre jenter som har "puttet deg i vennesonen" (det er forresten du selv som har puttet deg der), er på ingen måte dine venner. Du er bare hora deres, tidshora deres. De snylter på det mest dyrebare du har å tilby: din tid og din oppmerksomhet. Du er en mann, hvilket betyr at din tid og din oppmerksomhet er til for å utrette store ting i livet. Det er derfor vi menn faktisk kan fokusere, og kvinner ikke kan det (det kvinner kaller "multitasking" er bare mangel på fokus). Du skal ikke skusle dette bort på å være venner med jenter som egentlig ikke har noe annet interessant å tilby deg enn musa si, og som ikke engang vil gi deg musa si, men som allikevel vil forsyne seg av din tid.

Du må ha mer respekt for deg selv, gutt, og ikke minst må du ha mer respekt for din egen tid. For på samme måte som at menn er ute etter det kvinner har mellom beina, så er kvinner ute etter menns tid. De er tidstyver av rang, og de vil søke ulike måter å terrorisere deg på for at du skal gi dem din tid. Så din tid er ikke noe du skal selge billig. Skal du gi dem det mest dyrebare du har, skal de også gi deg det mest dyrebare de har. Hvis ikke er du bare en hore, en tidshore, en åh-kan-du-ikke-hjelpe-meg-med-hore, en alle-de-andre-fyrene-jeg-knuller-behandler-meg-som-dritt-hore.

Og ja, jeg vet du har overbevist deg selv om at du er forelsket i denne jenta. Men det er du ikke, du bare begjærer henne. Så ta deg sammen, slutt å sette jenter opp på en pedestal. Så fordømt spesielle er de ikke, så ha litt mer respekt for deg selv. For alt i alt er du mye bedre enn dem. Det er nettopp derfor de vil ha din tid og ditt platoniske "vennskap". For selv når de ikke begjærer deg, har du faktisk noe å tilby dem. Og det er mer enn hva man kan si om jenter.

Kutt henne ut av ditt liv, og gjør det samme med alle andre tidsterrorister i ditt liv. Bare ghost dem alle som en, og behold kun de jentevennene du ikke fysisk begjærer. For de er faktisk de eneste jentene som er verdt å ha som venner ettersom du har dem i livet ditt av de rette grunnene. Og i det øyeblikket du begynner å behandle din egen tid med mer respekt, vil du også lykkes mye bedre med kvinner.

Lykke til.

[Gjest Marsvinet]

Kanskje hun ble redd for deg, og derfor ikke turte å avvise deg direkte? Måten du skriver om og anklager en person som du har møtt kun ett par ganger, er ganske skremmende for å være ærlig. Du skriver at du ville akseptert det om hun hadde vært ærlig fra første stund, men ville du egentlig det? Du høres ut som en desperat stalker, spør du meg. Kanskje farlig også? Du virker usunt opphengt i denne jenta, og ikke minst bitter og anklagende. De røde varsellampene lyser, for å si det sånn. Hvis du i tillegg har nektet å la henne gå, og konstant har bombardert henne med meldinger, spørsmål og anklager, kan jeg virkelig forstå om hun ble redd. Det at du ble blokkert er jo et ganske sterkt signal om at du har opptrådt på en måte som til slutt ble ubehagelig for henne.

Dessuten kan det godt hende at hun har vært helt åpen om intensjonene sine hele tiden, men du har nektet å akseptere det fordi du er for psycho til å akseptere virkeligheten når ting ikke går slik som du vil.

Jeg skjønner jenta godt. Run girl, run! 

[AnonymBruker]

Er denne tråden fortsatt såpass aktiv?  Jeg skjønner ikke hva det er å diskutere?

Anonymkode: 790f2...407

[AnonymBruker]

På ‎09‎.‎12‎.‎2017 den 13.28, AnonymBruker skrev:

En relasjon består 50/50, å si noe annet er et hån mot det andre medmennesket. Det trengs ikke drøftes fordeler og ulemper ved om det er 50/50 eller 80/20, for det er 50/50 uansett, selv om vi alle til diverse settinger skulle sett det annerledes kanskje.

Så hvis jeg slår en venninne i hodet med en hammer fordi hun irriterer meg, så må hun ta 50 % av skylden for min handling, siden hun irriterte meg på forhånd?

Anonymkode: 69723...4f0

[AnonymBruker]

5 hours ago, Terence said:

Orker ikke lese igjennom hele tråden, så dette svaret er kun basert på åpningsinnlegg et ditt. Det er også mulig at det jeg kommer til å si nå har blitt sagt mange ganger før i tråden:

Problemet ditt er at du er uærlig og falsk overfor jenter, men mest av alt overfor deg selv. Stort sett virker det som at du egentlig skjønner hvordan ting henger sammen her, men da må du begynne  å handle på det også. Du vet f.eks. at du ikke kan ta omveien via vennesonen for å skaffe deg mus, men allikevel er det akkurat det du prøver på. Og for å rettferdiggjøre det overfor deg selv og henne, har du overbevist deg selv om at du "gjerne vil ha henne som venn". Men det er bare noe forbannet tøv, og det vet du godt. 

For det første: Svært få jenter duger som vennemateriale for menn. Det har de aller fleste jenter ikke de personlige egenskapene til, og det gjelder spesielt fysisk attraktive jenter du vil ligge med. Disse jentene har aldri hatt behovet for å utvikle en interessant personlighet, og derfor har de heller aldri utviklet en. "Nød lærer naken kvinne å spinne". Så hvis vil ha en jentevenn, finn deg en schtøgg jente du ikke er interessert i å ligge med.

For det andre: Denne jenta, og alle andre jenter som har "puttet deg i vennesonen" (det er forresten du selv som har puttet deg der), er på ingen måte dine venner. Du er bare hora deres, tidshora deres. De snylter på det mest dyrebare du har å tilby: din tid og din oppmerksomhet. Du er en mann, hvilket betyr at din tid og din oppmerksomhet er til for å utrette store ting i livet. Det er derfor vi menn faktisk kan fokusere, og kvinner ikke kan det (det kvinner kaller "multitasking" er bare mangel på fokus). Du skal ikke skusle dette bort på å være venner med jenter som egentlig ikke har noe annet interessant å tilby deg enn musa si, og som ikke engang vil gi deg musa si, men som allikevel vil forsyne seg av din tid.

Du må ha mer respekt for deg selv, gutt, og ikke minst må du ha mer respekt for din egen tid. For på samme måte som at menn er ute etter det kvinner har mellom beina, så er kvinner ute etter menns tid. De er tidstyver av rang, og de vil søke ulike måter å terrorisere deg på for at du skal gi dem din tid. Så din tid er ikke noe du skal selge billig. Skal du gi dem det mest dyrebare du har, skal de også gi deg det mest dyrebare de har. Hvis ikke er du bare en hore, en tidshore, en åh-kan-du-ikke-hjelpe-meg-med-hore, en alle-de-andre-fyrene-jeg-knuller-behandler-meg-som-dritt-hore.

Og ja, jeg vet du har overbevist deg selv om at du er forelsket i denne jenta. Men det er du ikke, du bare begjærer henne. Så ta deg sammen, slutt å sette jenter opp på en pedestal. Så fordømt spesielle er de ikke, så ha litt mer respekt for deg selv. For alt i alt er du mye bedre enn dem. Det er nettopp derfor de vil ha din tid og ditt platoniske "vennskap". For selv når de ikke begjærer deg, har du faktisk noe å tilby dem. Og det er mer enn hva man kan si om jenter.

Kutt henne ut av ditt liv, og gjør det samme med alle andre tidsterrorister i ditt liv. Bare ghost dem alle som en, og behold kun de jentevennene du ikke fysisk begjærer. For de er faktisk de eneste jentene som er verdt å ha som venner ettersom du har dem i livet ditt av de rette grunnene. Og i det øyeblikket du begynner å behandle din egen tid med mer respekt, vil du også lykkes mye bedre med kvinner.

Lykke til.

Jeg er veldig glad for at jeg har brukt 23 sider på å oppklare misforståelser, for hvis dette er det genuine svaret gjennomsnittet ville gitt basert på førsteinnlegget er jeg evig takknemlig for at du besøkte tråden først nå. For noen misforståelser!

Har kun ETT notat til deg: Les tråden, der står alle misforståelser forklart, og forklarte misforståelser som misforstås igjen står forklart på nytt. Alt du har skrevet er skrevet før, og blitt besvart flere ganger. Jeg kan komme tilbake igjen til ditt evnt. senere innlegg :-)

4 hours ago, Marsvinet said:

Kanskje hun ble redd for deg, og derfor ikke turte å avvise deg direkte? Måten du skriver om og anklager en person som du har møtt kun ett par ganger, er ganske skremmende for å være ærlig. Du skriver at du ville akseptert det om hun hadde vært ærlig fra første stund, men ville du egentlig det? Du høres ut som en desperat stalker, spør du meg. Kanskje farlig også? Du virker usunt opphengt i denne jenta, og ikke minst bitter og anklagende. De røde varsellampene lyser, for å si det sånn. Hvis du i tillegg har nektet å la henne gå, og konstant har bombardert henne med meldinger, spørsmål og anklager, kan jeg virkelig forstå om hun ble redd. Det at du ble blokkert er jo et ganske sterkt signal om at du har opptrådt på en måte som til slutt ble ubehagelig for henne.

Dessuten kan det godt hende at hun har vært helt åpen om intensjonene sine hele tiden, men du har nektet å akseptere det fordi du er for psycho til å akseptere virkeligheten når ting ikke går slik som du vil.

Jeg skjønner jenta godt. Run girl, run! 

Wow... dette var faktisk sterke personangrep mot meg som enkeltmenneske og privatperson. Du kjenner virkelig ikke meg som privat, ei henne, eller situasjonen. Men kan likevel svare deg, selv om jeg stort sett ignorerer hat uten bakgrunn.

Nei, hun ble nok ikke redd meg. Jeg er ikke noe å være redd for.

Jeg anklager ikke en person, jeg bruker over 23 sider på å oppklare misforståelser, fremfor å avsløre og ydmyke en person som har åpnet seg for meg. Hadde jeg gitt dere all info om situasjonen, så hadde tråden blitt besvart på det som det faktisk spørres om. Men meg og min respekt for medmennesker altså...

Ja, jeg var ærlig på at jeg ville akseptert vennerollen hvis den ble tildelt tidligere og det var full ærlighet på at utseende gjorde det uaktuelt å bli sammen med meg.

Stalker? Hvordan? Jeg har ikke prøvd å nå henne siden tråden ble opprettet. Tråden er min måte å gå videre på, selv om det virker som at dere vil jeg skal bli stående igjen.

Farlig? Nei.

Opphengt i jenta? Bitter og anklagende? Jeg stiller et spørsmål på et offentlig forum for å få svar på noe jeg lurer på, for å forstå hvorfor folk gjør som de gjør, og om det er noen med samme bakgrunn? Det er vel alt annet enn opphengt, bitter og anklagende.

Røde varsellamper og konstant prøving for å få ny kontakt? Hvor har du dette fra? Nå krever jeg faktisk at du referer til innlegget jeg skrev at jeg konstant prøver å få kontakt med henne uansett metode, for det sitatet finnes ikke. Det finnes derimot sitat hvor folk har misforstått slik du har, og jeg må oppklare at jeg aldri prøve å legge henne til noe mer.

Det var ET PAR (bokstavelig talt) meldingsutvekslinger. Det var ikke ukesvis med stalking og masing, slik du på en eller annen helt utrolig måte greier å skissere det som. Det var et par meldinger frem og tilbake, hvor hun resulterte i å slette meg. Jeg prøvde en (-1!-) gang å legge henne til igjen, og ble blokket. Men som sagt: Når du er selvmotsigende så blir det tøft å svare på selv et par spørsmål, for som sagt; skal du representere FrP og Rødt på Stortinget samtidig tror jeg du får forklaringsproblemer ovenfor dine medmennesker og deg selv og din ærlighet, ja.

Nei, det var ikke ikke-aksept av intensjonen.

4 hours ago, AnonymBruker said:

Er denne tråden fortsatt såpass aktiv?  Jeg skjønner ikke hva det er å diskutere?

Anonymkode: 790f2...407

Jeg prøver fortsatt å oppklare misforståelser.

Anonymkode: 97775...46a

[Gjest yeans]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er denne tråden fortsatt såpass aktiv?  Jeg skjønner ikke hva det er å diskutere?

Anonymkode: 790f2...407

Det er jo ts som drar den opp gang på gang. Virkelig ett av de trådene jeg ønsker å blokkere!