Sjefen hintet til at jeg tar meg ekstra pauser

[AnonymBruker]

Under en samtale jeg hadde med sjefen, spør sjefen plutselig ut av det blå om jeg tar meg ekstra pauser på jobben. Kjenner jeg blir litt overrasket i det sjefen spør og må forsikre meg om at jeg hører rett. Svarer «nei det gjør jeg ikke, kun den halvtimen». Likevel kommer sjefen med en liten «moralprek» om at vi kun har den halvtimen som er ubetalt lunsj til disposisjon, og at på jobben skal vi jobbe. Sjefen fortsetter også med å si at selv om jeg er (deltid) student ved siden av, må jeg ikke jobbe med skole på jobb utenom pausene. Jeg står igjen veldig sjokkert, demotivert og egentlig litt lei meg.

Hadde saken vært at jeg faktisk hadde tatt meg ekstra pauser, så hadde det vært greit. Men saken er at jeg så vidt rekker å ta pause den halvtimen, da jeg har langt mer arbeid enn hva den 100% stillingen min tilsier at jeg skal ha. Jeg har faktisk droppet den halvtimen opp til flere ganger pga. tidsmangel. Jeg verdsetter jobben høyt og jobber bokstaveligtalt «ræva av meg» enkelte dager. Føler dette var som et slag i trynet.

Jeg føler meg feil oppfattet, og jeg er redd for at sjefen min har fått dette inntrykket av meg. Er avhengig av god referanse da jeg kun er i denne stillingen midlertidig før jeg skal tilbake 100 % på skolebenken. Jobber også derfor ekstra noen helger. Forstår ikke hvordan sjefen har kommet frem til dette. Tenker at jeg bør ta dette opp med sjefen, men er usikker på om det er innafor? Hva bør jeg i så fall si? Det frister egentlig ikke å dra på jobb igjen imorgen..

Anonymkode: 9cc37...d91

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet der folk driter i deg og er rask ute med å kjefte om du gjør feil, eller i ditt tilfelle, ikke har gjort feil en gang. Å ha jobb er ifølge KG selve meningen med livet, så dette er det som skal være hovedkilden din til glede de neste 50 årene. Lykke til

Anonymkode: 938a3...77e

[Carrot]

Var dette en formell samtale? Eller uformell? 

Dersom den var formell be om referat, var den uformell be om en formell medarbeidersamtale og ta det opp i din tilbakemelding til sjefen.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Velkommen til arbeidslivet der folk driter i deg og er rask ute med å kjefte om du gjør feil, eller i ditt tilfelle, ikke har gjort feil en gang. Å ha jobb er ifølge KG selve meningen med livet, så dette er det som skal være hovedkilden din til glede de neste 50 årene. Lykke til

Anonymkode: 938a3...77e

dust!

Anonymkode: 0d91d...e7d

[Gjest Mass]

Det er lett for å tenke i etterkant hva man burde sagt, spurt. Og her ville jeg spurt om det var en grunn for at han spurte. Men ja, synes det er helt innafor å gå tilbake til sjefen og spørre om hvorfor hen tok dette opp med deg. Og fortelle det du forteller her. 

Jeg er heller ikke særlig begeistret for slike misoppfattelser så det der hadde jeg glatt gjort.

[Gjest Overrasket]

Jøss. 

Punkt 1. Du må ikke grue deg til morgendagen! Det er bare å møte opp som vanlig, hilse på alle som vanlig og være deg selv. Dette er kun jobb, ikke noe som du skal ta tungt personlig. Se sjefen i øynene og si hei på morgenen. 

Litt utpå dagen når alle har hatt tid til å sjekke e-post og komme i gang, så tar du initiativ til en kort prat med sjefen. Ikke noe om og men, men rett på sak. "Det vi pratet om vedr. pauser, det plaget meg faktisk litt. Har du noe konkret grunnlag som går på meg spesifikt? Ford jeg mener selv at jeg gjør en bra jobb" (utdyp, konkretiser, spør om mer info). Så skravler dere sikkert litt og så er saken ute av verden. 

Ikke la det plage deg, dette fikser du! Husk at sjefen er bare et menneske, ikke en Gud som du må trå varsomt rundt. 

Endret 7. november 2017 av Overrasket

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

dust!

Anonymkode: 0d91d...e7d

Du kommer til å bli en bra sjef, du har allerede de grunnleggende evnene til å snakke ned om andre. Thumbs up

Anonymkode: 938a3...77e

[AnonymBruker]

Stopp han og spør hvor han har det fra at du tar ekstra pauser. Si det som det er at i blant tar du ikke pauser fordi du syns du har så mange ansvarsområder på jpbb allerede. Og at du vil ha dette skriftlig om det er det han mener. Gjerne med hvilke tid du skal ha tatt ekstra pauser. 

Kan være en sjef eller en kollega som prøver å ødelegge for deg. Det er min erfaring.

Anonymkode: 6d995...5b2

[AnonymBruker]

Som flere sier, be sjefen om en kort prat.

Noen ganger er det helt greit å bare være ærlig. Har du ditt på det rene, desto mer. Jeg ville sagt noe slikt som;

"Jeg ville bare slå av en prat for jeg føler at det er en del vi ikke fikk klarhet i igår. Jeg har nok ikke hatt så mange slike medarbeidsamtaler før og opplever det ganske formelt. Da jeg ble konfrontert om tidsbruk og unnasluntring følte jeg meg så stilt til veggs at jeg ikke klarte å svare for meg. Men jo mer jeg har tenkt på det, jo mer sikker ble jeg på at jeg burde ta det opp. Jeg jobber mer enn jeg er oppført at jeg skal, og ofte går det utover pausene. Ofte har jeg ikke pause engang, fordi jeg ikke har tid. Derfor lurer jeg på hvor disse spørsmålene dine kommer fra. Er det noe jeg har gjort eller sagt som har sådd tvil? Eller har noen andre sagt noe?".

Forhåpentligvis klarer sjefen å være ydmyk her. Er h*n ikke det, synes jeg du skal sette deg i respekt og presse litt tilbake. Si at du ofte jobber mer enn du skal, men du ser gjennom fingrene på det fordi du vet du bare er student og midlertidig ansatt, og heller vil overlevere enn å kreve for mye. Så ville jeg rett og slett krevet å vite hvor alt dette her kommer fra. Det høres jo ut som en kollega har sagt noe.

Anonymkode: a6728...d52

[SunnivaOslo]

Sikkert en av kollegaene dine som har spredd dette.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Som flere sier, be sjefen om en kort prat.

Noen ganger er det helt greit å bare være ærlig. Har du ditt på det rene, desto mer. Jeg ville sagt noe slikt som;

"Jeg ville bare slå av en prat for jeg føler at det er en del vi ikke fikk klarhet i igår. Jeg har nok ikke hatt så mange slike medarbeidsamtaler før og opplever det ganske formelt. Da jeg ble konfrontert om tidsbruk og unnasluntring følte jeg meg så stilt til veggs at jeg ikke klarte å svare for meg. Men jo mer jeg har tenkt på det, jo mer sikker ble jeg på at jeg burde ta det opp. Jeg jobber mer enn jeg er oppført at jeg skal, og ofte går det utover pausene. Ofte har jeg ikke pause engang, fordi jeg ikke har tid. Derfor lurer jeg på hvor disse spørsmålene dine kommer fra. Er det noe jeg har gjort eller sagt som har sådd tvil? Eller har noen andre sagt noe?".

Forhåpentligvis klarer sjefen å være ydmyk her. Er h*n ikke det, synes jeg du skal sette deg i respekt og presse litt tilbake. Si at du ofte jobber mer enn du skal, men du ser gjennom fingrene på det fordi du vet du bare er student og midlertidig ansatt, og heller vil overlevere enn å kreve for mye. Så ville jeg rett og slett krevet å vite hvor alt dette her kommer fra. Det høres jo ut som en kollega har sagt noe.

Anonymkode: a6728...d52

Jeg har faktisk opplevd at en "konflikt" (sjefen ble sur fordi han innbilte seg at jeg tok mange fridager uten å finne ut om det i det hele tatt stemte) ble verre etter at jeg tok det opp og oppklarte det. Jeg hadde rett, men sjefer har gjerne ego, samt at når man først har bestemt seg for å mislike noen er det noen mennesker som ikke klarer rette opp i eget skeive inntrykk

En av mine mange gleder i arbeidslivet. Etter å hatt ulike jobber ble jeg til slutt utbrent i slutten av 20-årene. Ikke gjør samme feil som meg- ikke stå på og gjør en ekstrainnsats og tro at du vil bli verdsatt for det. Lær først som sist at de fleste driter i deg og gjør minimum av innsats. Det er ingen som belønner deg for å jobbe deg ihjel til du blir utbrent. Har selv blitt syk, og mistenker at dette er sykdom som er delvis forårsaket av stress (man ser sammenheng mellom stress og negative effekter på det autoimmune systemet https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16019592)

Om du jobber innenfor et område der du har spesialkompetanse som andre er avhengig av er det selvsagt annerledes. Men som ufaglært er du stort sett søppel i sjefenes øyne. Joda, de kan smile og være vennlige mot deg- så lenge du gjør en bra jobb og gjør som de vil. 

Anonymkode: 938a3...77e

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk opplevd at en "konflikt" (sjefen ble sur fordi han innbilte seg at jeg tok mange fridager uten å finne ut om det i det hele tatt stemte) ble verre etter at jeg tok det opp og oppklarte det. Jeg hadde rett, men sjefer har gjerne ego, samt at når man først har bestemt seg for å mislike noen er det noen mennesker som ikke klarer rette opp i eget skeive inntrykk

En av mine mange gleder i arbeidslivet. Etter å hatt ulike jobber ble jeg til slutt utbrent i slutten av 20-årene. Ikke gjør samme feil som meg- ikke stå på og gjør en ekstrainnsats og tro at du vil bli verdsatt for det. Lær først som sist at de fleste driter i deg og gjør minimum av innsats. Det er ingen som belønner deg for å jobbe deg ihjel til du blir utbrent. Har selv blitt syk, og mistenker at dette er sykdom som er delvis forårsaket av stress (man ser sammenheng mellom stress og negative effekter på det autoimmune systemet https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16019592)

Om du jobber innenfor et område der du har spesialkompetanse som andre er avhengig av er det selvsagt annerledes. Men som ufaglært er du stort sett søppel i sjefenes øyne. Joda, de kan smile og være vennlige mot deg- så lenge du gjør en bra jobb og gjør som de vil. 

Anonymkode: 938a3...77e

Er helt enig - vi har alle hatt våre kamper i arbeidslivet. Er selv i en situasjon nå der jeg ikke blir kompensert eller verdsatt i bedriften overhodet - og det til tross for at jeg faktisk har viktig kompetanse her. Sjefen forstår når ikke problemet fullt ut før jeg er vekk (hvilket jeg er så snart jeg får napp et annet sted).

I TS' situasjon tenker jeg likevel at det ikke er noe å tape på å ta det opp. Er det slik at sjefen misliker henne, så gjør h*n det allerede. Så lenge det tas opp på en ok måte blir det ikke verre.

Det er også en sjanse for at det er en kollega som har ymtet frempå med noe, og sjefen har dette inntrykket så lenge det ikke er blitt motsagt. Var jeg TS så ville jeg lagt det frem med den forbauselsen hun faktisk har, uten å hinte til noe, og kanskje få sjefen til å innse at dette handler om noen interne, sosiale greier, som så ofte oppstår mellom jenter.

Anonymkode: a6728...d52

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk opplevd at en "konflikt" (sjefen ble sur fordi han innbilte seg at jeg tok mange fridager uten å finne ut om det i det hele tatt stemte) ble verre etter at jeg tok det opp og oppklarte det. Jeg hadde rett, men sjefer har gjerne ego, samt at når man først har bestemt seg for å mislike noen er det noen mennesker som ikke klarer rette opp i eget skeive inntrykk

En av mine mange gleder i arbeidslivet. Etter å hatt ulike jobber ble jeg til slutt utbrent i slutten av 20-årene. Ikke gjør samme feil som meg- ikke stå på og gjør en ekstrainnsats og tro at du vil bli verdsatt for det. Lær først som sist at de fleste driter i deg og gjør minimum av innsats. Det er ingen som belønner deg for å jobbe deg ihjel til du blir utbrent. Har selv blitt syk, og mistenker at dette er sykdom som er delvis forårsaket av stress (man ser sammenheng mellom stress og negative effekter på det autoimmune systemet https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16019592)

Om du jobber innenfor et område der du har spesialkompetanse som andre er avhengig av er det selvsagt annerledes. Men som ufaglært er du stort sett søppel i sjefenes øyne. Joda, de kan smile og være vennlige mot deg- så lenge du gjør en bra jobb og gjør som de vil. 

Anonymkode: 938a3...77e

Måten man må gjøre det på, er å kreve dokumentasjon på påstått unnasluntring. Det bør TS gjøre, og så bør man for sin egen del føre et eget timeregister når man er på jobb til enhvertid, slik at man kan legge dette på bordet ved behov. 

Men ja, jeg er enig i at det ofte ikke lønner seg å overlevere, fordi man rett og slett ikke blir kompensert for det. Skal man overlevere, så gjør man det i en bedrift man starter selv. 

Anonymkode: f6e20...6e7

[AnonymBruker]

På 7.11.2017 den 18.16, AnonymBruker skrev:

Under en samtale jeg hadde med sjefen, spør sjefen plutselig ut av det blå om jeg tar meg ekstra pauser på jobben. Kjenner jeg blir litt overrasket i det sjefen spør og må forsikre meg om at jeg hører rett. Svarer «nei det gjør jeg ikke, kun den halvtimen». Likevel kommer sjefen med en liten «moralprek» om at vi kun har den halvtimen som er ubetalt lunsj til disposisjon, og at på jobben skal vi jobbe. Sjefen fortsetter også med å si at selv om jeg er (deltid) student ved siden av, må jeg ikke jobbe med skole på jobb utenom pausene. Jeg står igjen veldig sjokkert, demotivert og egentlig litt lei meg.

 

Hadde saken vært at jeg faktisk hadde tatt meg ekstra pauser, så hadde det vært greit. Men saken er at jeg så vidt rekker å ta pause den halvtimen, da jeg har langt mer arbeid enn hva den 100% stillingen min tilsier at jeg skal ha. Jeg har faktisk droppet den halvtimen opp til flere ganger pga. tidsmangel. Jeg verdsetter jobben høyt og jobber bokstaveligtalt «ræva av meg» enkelte dager. Føler dette var som et slag i trynet.

 

Jeg føler meg feil oppfattet, og jeg er redd for at sjefen min har fått dette inntrykket av meg. Er avhengig av god referanse da jeg kun er i denne stillingen midlertidig før jeg skal tilbake 100 % på skolebenken. Jobber også derfor ekstra noen helger. Forstår ikke hvordan sjefen har kommet frem til dette. Tenker at jeg bør ta dette opp med sjefen, men er usikker på om det er innafor? Hva bør jeg i så fall si? Det frister egentlig ikke å dra på jobb igjen imorgen..

 

Anonymkode: 9cc37...d91

Jøss, så gammeldags at dere ikke har betalt lunch! 😳😃😮

For å kunne jobbe må man spise, og det er klart at den halvtimen til spising må betales av arbeidsgiver! 

For en gammeldags, kjip og ekkel arbeidsgiver og sjef...😩😢

Anonymkode: 3dfc2...037

[AnonymBruker]

TS her. Takk for oppmuntrende ord og gode råd, og så vil jeg si en ekstra takk til @Overrasket, da det var akkurat det jeg trengte å høre for å kvinne meg opp. Dere er gode.

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering. Pratet med sjefen idag, og det viste seg at det faktisk var en annen kollega som hadde sagt det. Jeg er skuffet over kollegaen min, og særlig siden jeg har avlastet denne kollegaen med noe arbeid. Det er det i hvert fall slutt på fremover. Har ikke tatt det opp med kollegaen, men føler at jeg bør gjøre det siden det ikke er greit. Jeg er ikke særlig glad i slike konfrontasjoner, og siden dette er første gangen (og forhåpentligvis siste) vet jeg ikke helt hva jeg bør si. Har dere noen forslag?

Anonymkode: 9cc37...d91

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for oppmuntrende ord og gode råd, og så vil jeg si en ekstra takk til @Overrasket, da det var akkurat det jeg trengte å høre for å kvinne meg opp. Dere er gode.

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering. Pratet med sjefen idag, og det viste seg at det faktisk var en annen kollega som hadde sagt det. Jeg er skuffet over kollegaen min, og særlig siden jeg har avlastet denne kollegaen med noe arbeid. Det er det i hvert fall slutt på fremover. Har ikke tatt det opp med kollegaen, men føler at jeg bør gjøre det siden det ikke er greit. Jeg er ikke særlig glad i slike konfrontasjoner, og siden dette er første gangen (og forhåpentligvis siste) vet jeg ikke helt hva jeg bør si. Har dere noen forslag?

Anonymkode: 9cc37...d91

Det beste er å vente litt, sånn at du ikke er sint eller noe, men bare vis at du er skuffet, men opptre på en rolig og høflig måte. 

Hva sa sjefen din? 

Anonymkode: a8088...1db

[AnonymBruker]

Dersom en sjef tar en "klage" for god fisk uten å sjekke litt mer er det i mine øyne rom for forbedring av sjefen, håper dere fikk klarert og gått opp grensene i forhold til at om det er noe snakker han med deg først.

Jeg er mellomleder og lærte av min leder at hvis man får slike "klager" og de ansatte kommer med på de man jobber sammen med er det greit at de behandles på samme måte for alle. Med dette mener jeg at de må dokumenteres, det er ikke greit med "jeg føler" -  det må være noe konkret og håndfast som at en ansatt kommer sent og går tidlig, ikke leverer i hht avtale, gjør gjentagende samme feil osv. På den måten kan man ta tak i en forbedring på en konstruktiv måte for alle parter. Løsningsorientert.

Anonymkode: 0d91d...e7d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for oppmuntrende ord og gode råd, og så vil jeg si en ekstra takk til @Overrasket, da det var akkurat det jeg trengte å høre for å kvinne meg opp. Dere er gode.

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering. Pratet med sjefen idag, og det viste seg at det faktisk var en annen kollega som hadde sagt det. Jeg er skuffet over kollegaen min, og særlig siden jeg har avlastet denne kollegaen med noe arbeid. Det er det i hvert fall slutt på fremover. Har ikke tatt det opp med kollegaen, men føler at jeg bør gjøre det siden det ikke er greit. Jeg er ikke særlig glad i slike konfrontasjoner, og siden dette er første gangen (og forhåpentligvis siste) vet jeg ikke helt hva jeg bør si. Har dere noen forslag?

Anonymkode: 9cc37...d91

Ikke si noe til kollegaen, dropp det. Det skaper bare negativ stemning.

Jeg har hatt flere jobber ved siden av studier, og ingen av dem betød noe i referansesammenheng når jeg søkte relevante jobber etter endte studier.

Tenk på dette som en ren inntektskilde, og at du nå har fått en liten smak på dustete sjef og kollega. Sånn kan skje i en relevant jobb også.

Min erfaring etter endel år i arbeidslivet er at det alltid er "noe" på enhver arbeidsplass, det være seg kultur eller struktur. 

Jeg ville nok sagt til sjefen at han har fått feilaktig inntrykk, og du synes det blir feil å få kritikk når du faktisk har tatt arbeid for denne spesifikke personen. Så lar du han si hva enn han vil, og så avslutter du rolig med at du fortsatt tenker dette var tilbakemelding på feil grunnlag i ditt tilfelle, og ønsker at han tar kontakt igjen om samme vedkommende gir tilsvarende tilbakemelding så du kan ta det opp. Så går du tilbake til arbeidet ditt. 

Han kommer ikke til å endre seg, og kollegaen din er en rass. Du kommer til å ha masse andre jobber med tilsvarende duster her og der. Dessverre  

Jeg har selv en litt dårlig magefølelse på en referanse, og bruker derfor ikke ham. 

Anonymkode: c2239...139

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si noe til kollegaen, dropp det. Det skaper bare negativ stemning.

Jeg har hatt flere jobber ved siden av studier, og ingen av dem betød noe i referansesammenheng når jeg søkte relevante jobber etter endte studier.

Tenk på dette som en ren inntektskilde, og at du nå har fått en liten smak på dustete sjef og kollega. Sånn kan skje i en relevant jobb også.

Min erfaring etter endel år i arbeidslivet er at det alltid er "noe" på enhver arbeidsplass, det være seg kultur eller struktur. 

Jeg ville nok sagt til sjefen at han har fått feilaktig inntrykk, og du synes det blir feil å få kritikk når du faktisk har tatt arbeid for denne spesifikke personen. Så lar du han si hva enn han vil, og så avslutter du rolig med at du fortsatt tenker dette var tilbakemelding på feil grunnlag i ditt tilfelle, og ønsker at han tar kontakt igjen om samme vedkommende gir tilsvarende tilbakemelding så du kan ta det opp. Så går du tilbake til arbeidet ditt. 

Han kommer ikke til å endre seg, og kollegaen din er en rass. Du kommer til å ha masse andre jobber med tilsvarende duster her og der. Dessverre  

Jeg har selv en litt dårlig magefølelse på en referanse, og bruker derfor ikke ham. 

Anonymkode: c2239...139

Man kan kanskje se gjennom fingrene med tanke på en kollega som forteller uriktige opplysninger til sjefen første gangen, litt avhengig av hvor alvorlig anklagen var. Men det er viktig å sette grenser tidlig, slik at jeg ikke ser noe i veien for å ta det opp direkte med vedkommende hvis dette gjentar seg. Jeg syntes faktisk det er helt greit å fortelle en kollega at det å forsøke å plante ukorrekt informasjon ikke er greit. Ikke bare med tanke på at man bør kunne gi korrigerende beskjeder kolleger seg imellom, men også fordi man viser at man setter grenser. Gjør man det ikke, er min erfaring dessverre at man blir overkjørt i etterkant av en enkelthendelse også. Og jo lengre man lar seg overkjøre, jo verre kan det bli. Når man lar seg overkjøre, så viser man at man lar seg presse fra skanse til skanse, noe som kan bli meget utrivelig etterhvert, for det finnes dessverre noen mennesker som ikke skyr å benytte seg av eventuelle svakheter og ettergivenhet de finner i andre. 

Så TS bør være beinhard på å føre et strikt timeregime heretter. Dokumenter hvert eneste minutt som brukes på jobb - når man kommer, når man går og når man tar pause, og gjerne også hva man drev med til de ulike tidspunktene. Da er det ganske få som greier å arrestere deg på tidsbruk. 

Anonymkode: f6e20...6e7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si noe til kollegaen, dropp det. Det skaper bare negativ stemning.

Jeg har hatt flere jobber ved siden av studier, og ingen av dem betød noe i referansesammenheng når jeg søkte relevante jobber etter endte studier.

Tenk på dette som en ren inntektskilde, og at du nå har fått en liten smak på dustete sjef og kollega. Sånn kan skje i en relevant jobb også.

Min erfaring etter endel år i arbeidslivet er at det alltid er "noe" på enhver arbeidsplass, det være seg kultur eller struktur. 

Jeg ville nok sagt til sjefen at han har fått feilaktig inntrykk, og du synes det blir feil å få kritikk når du faktisk har tatt arbeid for denne spesifikke personen. Så lar du han si hva enn han vil, og så avslutter du rolig med at du fortsatt tenker dette var tilbakemelding på feil grunnlag i ditt tilfelle, og ønsker at han tar kontakt igjen om samme vedkommende gir tilsvarende tilbakemelding så du kan ta det opp. Så går du tilbake til arbeidet ditt. 

Han kommer ikke til å endre seg, og kollegaen din er en rass. Du kommer til å ha masse andre jobber med tilsvarende duster her og der. Dessverre  

Jeg har selv en litt dårlig magefølelse på en referanse, og bruker derfor ikke ham. 

Anonymkode: c2239...139

Når TS blir spurt av sjefen om det, så er det greit at personen som gav informasjonen  i utgangspunktet for vite hva dens handling gjorde, like gjerne i form av at dette nå er diskutert med sjefen og at TS ikke unnasluntrer, men nå må "bevise " at hun ikke gjør det, siden det er satt ut en påstand. Uansett hva den personens motiv er, bør den få tilbakemelding på handlingen.  Det lønner seg ikke å la slike ting gå i arbeidslivet, ved å være "en større person", da det kan signalisere at man er en person det er greit å tråkke over.

Anonymkode: 12888...273