Så skuffe over faren min nå! Kjæreste først, familie er vist ikke viktig

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort samt uten å bli gjenkjent.

Barndommen min var tøff med en psykisk syk mor som var voldelig om noen snakket i mot henne, samt en tøffel av en pappa som alltid var på jobb. Jeg har mye sinne mot moren min, men har hele veien sagt at jeg har lagt barndommen bak meg mot at foreldrene mine er nye personer i dag. Moren min er den hun er og har nesten bare blitt verre så vi har ikke kontakt. 

Først for 3 år siden i en alder av 22 fikk jeg kontakt med pappa igjen og. Da har jeg klart meg selv alene uten støtte fra noen av mine foreldre siden jeg flyttet hjemmefra som 16 åring. Pappa og jeg har pratet ut og det fine med han er at jeg kan prate om det vanskelige når jeg føler for det. Men han bidro aldri som noen støtte i barndommen, dvs jeg kan huske én gang at han har bedt mamma roe seg mot meg. Da kan man tenke seg hvor jeg daglig med psyket ned og nesten mobbet av min egen mor. 

I følge mamma så fikk pappa med seg at mamma slo meg i ansiktet da jeg var 12. Pappa sier han ikke har fått med seg noe sånt. Og sånn er det med det meste. Alle i pappas familie, flere venner av begge sider av familien samt mine barndomsvenner har fått med seg mammas behandling mot meg.  Anyway, pappa har alltid snudd ryggen til problemer fordi (som han sier selv) han hater kobflikter. Takler de ikke i det hele tatt og gjør alt han kan for å holde det hyggelig på overflaten.

 

Så kom stemor inn i bildet og det virket hyggelig i starten. Etter 6 mnd hadde jeg og stemor første uenighet som innebar at hun kastet arvegods som var mitt etter mine besteforeldre. Pappa unnskylder henne og saken er ute av verden. Hun gjør det hun kan for at jeg ikke skal føle meg velkommen. Så det første året de bor sammen så holder jeg meg langt unna. 

Så blir jeg lei av å liste meg rundt henne og ønsker et nærmere forhold til min far, men det innebærer at jeg må godta å bli behandlet dårlig. Jeg føler meg aldri velkommen, jeg får dritt slengt etter meg ofte, jeg må høre om at mine søsken mistrives der. Dette i mange år hvor pappa bare skru ryggen til. 

Etter 4 år med denne damen så ble det slutt ganske plutselig og da kunne jeg dele all min erfaring med pappa. De fleste i familien delte også sin erfaring og bekymring over henne og hennes måte å drive på. Så vi ble alle ganske sammensveiset igjen,noe som var godt. Det er familie som ikke ønsker å komme på besøk pga hennes måte å drive huset på. Det er ikke bare meg som har reagert med andre ord, til og med naboene reagerer sterkt. 

Så ble det noen rolige måneder, jeg så pappas humør endre seg til det bedre. Mindre stresset, mer glad, hadde tid til å komme på besøk til en forandring. Jeg så mine søsken løsne på sine humør osv. 

Men nå etter noen måneder så er hun tilbake i huset!! 

Jeg mister all respekt for min far! Er det virkelig mulig å alltid velge damen slik som han gjør? På bekostning av hele familien??

Anonymkode: 25ce7...431

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis et mønster i hvilke typer kvinner faren din går etter (eller som går etter han). Regner man han har problemer selv, om enn usynlige for dere. Han har sannsynligvis lavt selvbilde og ingen ryggrad som følge av det- kanskje ble han selv mishandlet i barndommen eller mobbet

Anonymkode: 575ec...4b4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er tydeligvis et mønster i hvilke typer kvinner faren din går etter (eller som går etter han). Regner man han har problemer selv, om enn usynlige for dere. Han har sannsynligvis lavt selvbilde og ingen ryggrad som følge av det- kanskje ble han selv mishandlet i barndommen eller mobbet

Anonymkode: 575ec...4b4

Ingen mishandling i den familien hans. Ikke i det hele tatt, barndommen så var pappa en av de mest populære. Han har i tillegg gjort det bra på skole og i jobb! 

Anonymkode: 25ce7...431

[AnonymBruker]

Men han fortelle selv at han har store problemer med å ta konflikter. Det bør bare skyves under teppet med en gang. 

Men han var nok gjennom det ene og det andre med moren min. De møttes rett etter pappa ble myndig og sammen i ganske mange år. 

Anonymkode: 25ce7...431

[AnonymBruker]

Det rare er da at hun slipper unna med sin oppførsel hvor pappa unnskylder hennes tøffe oppvekst. Samtidig som han sammenligner stemors mamma og min mamma. 

Men da jeg sleit med div ettervirkninger fra min barndom fikk jeg bare tips om å gå til psykolog og skjerpe meg. 

Mens hun får være som hun vil fordi hun har hatt det vanskelig.

Anonymkode: 25ce7...431

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Og jeg vet ikke annet enn det du skriver her, og jeg vet ikke hvorfor du og stemoren din kom på kan med hverandre.  Og du har all rett til å føle som du gjør når du merker at det går utover trivselen hos far. Men far er en voksne mann og han må neste selv velge sin partner.
Hvis det er henne han vil ha så man han nesten få lov til å velge henne og ikke la sine voksne barn bestemme. 
Jeg hadde truffet ham utenfor hjemmet, kan han ikke komme hjem til deg? Be ham på middag, treff ham på kafe osv. Snakk med ham på telefon, skriv sms, skype. I dag er det så mange muligheter for kontakt.

Anonymkode: 1f7e4...f06

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen mishandling i den familien hans. Ikke i det hele tatt, barndommen så var pappa en av de mest populære. Han har i tillegg gjort det bra på skole og i jobb! 

Anonymkode: 25ce7...431

Å gjøre det bra i skole eller på jobb er helt irrelevant til hvordan man har det på innsiden

Hvordan vet du om faren din har opplevd trauemr eller ikke?

Men uansett, det å være sammen med moren din har sannsynlgivis vært et traume i seg selv. Du forventer normal oppførsel fra et mennesker som sliter. Mennesker sliter på ulike måter, faren din klarer tydeligvis ikke løsrive seg fra andre dominante prsonligheter. Han er psykisk syk og et offer som deg selv

Anonymkode: 575ec...4b4

[AnonymBruker]

Klem til deg ts.  Etter et langt liv har jeg funnet ut at de fleste mannfolk er pyser og la seg blir totalt overstyrt av kvinner.  Du er bedre uten han i livet ditt.  

Anonymkode: f8d27...60a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen mishandling i den familien hans. Ikke i det hele tatt, barndommen så var pappa en av de mest populære. Han har i tillegg gjort det bra på skole og i jobb! 

Anonymkode: 25ce7...431

Du....ikke glem at han er ett offer for moren din han å...

Anonymkode: 0d846...fa8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gjøre det bra i skole eller på jobb er helt irrelevant til hvordan man har det på innsiden

Hvordan vet du om faren din har opplevd trauemr eller ikke?

Men uansett, det å være sammen med moren din har sannsynlgivis vært et traume i seg selv. Du forventer normal oppførsel fra et mennesker som sliter. Mennesker sliter på ulike måter, faren din klarer tydeligvis ikke løsrive seg fra andre dominante prsonligheter. Han er psykisk syk og et offer som deg selv

Anonymkode: 575ec...4b4

Vi er veldig åpne med hverandre og jeg har selv vært gjennom traumer og snakket med han om det. Han er bare en helt vanlig mann sånnsett. 

Det er så rart at han er så ute etter dominante mennesker. Bestemor var ei rolig og omsorgsfull dame, noe fjern men alltid tvers gjennom snill. Sånn som godtok alle uansett hvordan de var. Og bestefar jobbet ekstremt mye gjennom hele pappas barndom og oppvekst. 

Jeg har gode forhold til pappas søsken og, de er åpne om oppvekst og sier samme tingene. Onkel er evig singel og tante er nøyaktig som bestemor var. 

Anonymkode: 25ce7...431

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Og jeg vet ikke annet enn det du skriver her, og jeg vet ikke hvorfor du og stemoren din kom på kan med hverandre.  Og du har all rett til å føle som du gjør når du merker at det går utover trivselen hos far. Men far er en voksne mann og han må neste selv velge sin partner.
Hvis det er henne han vil ha så man han nesten få lov til å velge henne og ikke la sine voksne barn bestemme. 
Jeg hadde truffet ham utenfor hjemmet, kan han ikke komme hjem til deg? Be ham på middag, treff ham på kafe osv. Snakk med ham på telefon, skriv sms, skype. I dag er det så mange muligheter for kontakt.

Anonymkode: 1f7e4...f06

Det er fryktelig fæle ting hun har utsatt meg for, så mye kan jeg si. Ønsker ikke si alt. Men det er jo ikke bare jeg som reagerer. Pappas søsken, mine søskenbarn, bestefar, naboer. Alle har reagert på samme tingene! 😊 

Han hadde aldri tid til meg så lenge han var med henne, med livsstilen deres så ser jeg jo det. Livsstilen var vist noe av grunnen til at det ble slutt, det ble for mye for pappa. For mye mas hele tiden, han ønsket ikke leve det livet lengre sa han.

Så går det 6 mnd og snudd.

Anonymkode: 25ce7...431