Fadder - hvem har ansvar for å følge opp?

[Stein-saks-papir]

Når man blir spurt om å være fadder til venners eller litt fjerne slektningers barn. Hvem må passe på at kontakten er god gjennom hele oppveksten? 

I mitt tilfelle flyttet jeg bort, til nærmeste storby, noen timers reise. Jeg var veldig flink til å besøke i helgene, men barnet var ofte bortreist uten at jeg visste det. Hadde allikevel mye med de å gjøre, men dabbet av etterhvert. Ringte alle bursdager og kom innom før jul med gaver. En bursdag for noen år siden husket ikke barnet hvem jeg var når jeg ringte. Mulig fordi h*n kjenner mange med samme navn. Etter dette sluttet jeg å ringe. Familien har aldri besøkt meg, sier som regel ikke fra når de er i byen heller. Tror aldri det har skjedd når de har hatt med barnet. De har nær familie her, så er her ofte. 

Nå er kontakten veldig dårlig (med barnet). Bør jeg ha dårlig samvittighet?

Endret 6. november 2017 av Stein-saks-papir

[AnonymBruker]

Drit i det.

Anonymkode: 54d0d...ba5

[Minlillelykke]

Jeg har det på samme måte, men her er set barnemor som nekter oss kontakt. Jeg tenker at det er foreldrenes jobb i første rekke. Vi sørger ihvertfall for regelmessige møter/ facetime samtaler med fadderene til vår sønn. Hun ene bor i nærheten, men hun andre bor på nord vest landet

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke hvem min fadder var før jeg var 30. Jeg tror ikke det er noe mer enn en greie ved dåpen og ingen forventer at man skal trå til og stille opp som om det var en niese eller nevø.

Anonymkode: 223ec...afc

[AnonymBruker]

Jeg bor på andre siden av Norge for mine to fadderbarn. En er 11 og en 6. Jeg ser dem kanskje en gang i året, men har ukentlig+ kontakt på nett og tlf med foreldrene. 

Jeg følger ikke opp med annet enn gaver til jul og bursdag og litt sparepenger til fondene deres. 

Anonymkode: 85b00...c8c

[Måbarefåsiat...]

Jeg er fadder for barn til venninner av meg. Vi har normal venninnekontakt, men jeg er ikke spesielt stolt av egen innsats hva gjelder fadderoppgaver. 

Fadderne til min unge holder kontakten selv - bortsett fra en venninne som i en godt voksen alder, ble som en trassig unge og "slo opp" med oss.

[AnonymBruker]

Jeg er fadder for et barn (ungdom nå) i eksens familie. Jeg har ikke kontakt med dette barnet eller familien overhodet lengre, siden bruddet med eksen var vondt og vanskelig. Jeg synes det er trist at det ble sånn, det har jo ingenting med barnet å gjøre. Men situasjonen ble så vanskelig at jeg ikke så annet valg enn å kutte båndet fullstendig. Jeg har bodd på en annen kant av landet siden bruddet også. 

Anonymkode: 34a8f...831

[minister-mio]

du har gjort en innsats, la det gå

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Stein-saks-papir skrev:

Når man blir spurt om å være fadder til venners eller litt fjerne slektningers barn. Hvem må passe på at kontakten er god gjennom hele oppveksten? 

I mitt tilfelle flyttet jeg bort, til nærmeste storby, noen timers reise. Jeg var veldig flink til å besøke i helgene, men barnet var ofte bortreist uten at jeg visste det. Hadde allikevel mye med de å gjøre, men dabbet av etterhvert. Ringte alle bursdager og kom innom før jul med gaver. En bursdag for noen år siden husket ikke barnet hvem jeg var når jeg ringte. Mulig fordi h*n kjenner mange med samme navn. Etter dette sluttet jeg å ringe. Familien har aldri besøkt meg, sier som regel ikke fra når de er i byen heller. Tror aldri det har skjedd når de har hatt med barnet. De har nær familie her, så er her ofte. 

Nå er kontakten veldig dårlig (med barnet). Bør jeg ha dårlig samvittighet?

Foreldrene velger faddere, og de velger å legge til rette for kontakt mellom fadder og barn. 

Etter mitt syn bør ikke foreldre velge å døpe barna sine dersom de ikke velger faddere de kan opprettholde kontakten mellom barn og fadder i forhold til. 

Anonymkode: 25781...dd8

[Biloba]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene velger faddere, og de velger å legge til rette for kontakt mellom fadder og barn. 

Etter mitt syn bør ikke foreldre velge å døpe barna sine dersom de ikke velger faddere de kan opprettholde kontakten mellom barn og fadder i forhold til. 

Anonymkode: 25781...dd8

Dåpen handler ikke om å sveise babyen sammen med faddere da. 

[Maleficenta]

3 timer siden, Stein-saks-papir skrev:

Når man blir spurt om å være fadder til venners eller litt fjerne slektningers barn. Hvem må passe på at kontakten er god gjennom hele oppveksten? 

I mitt tilfelle flyttet jeg bort, til nærmeste storby, noen timers reise. Jeg var veldig flink til å besøke i helgene, men barnet var ofte bortreist uten at jeg visste det. Hadde allikevel mye med de å gjøre, men dabbet av etterhvert. Ringte alle bursdager og kom innom før jul med gaver. En bursdag for noen år siden husket ikke barnet hvem jeg var når jeg ringte. Mulig fordi h*n kjenner mange med samme navn. Etter dette sluttet jeg å ringe. Familien har aldri besøkt meg, sier som regel ikke fra når de er i byen heller. Tror aldri det har skjedd når de har hatt med barnet. De har nær familie her, så er her ofte. 

Nå er kontakten veldig dårlig (med barnet). Bør jeg ha dårlig samvittighet?

Mine faddere hadde fint lite kontakt med meg. Litt fjern familie. Er det nøye. Fadder er jo bare en symbolsk greie

[Maleficenta]

Hvorfor må man ha fadder liksom?

[AnonymBruker]

Skal ikke fadderen passe på at barnet får en kristen oppdragelse, og sørge for at barnet lærer å be?

Anonymkode: 771d9...90a

[AnonymBruker]

Fadderordningen ved dåp er kun en formalitet. De færreste påser at barnet får en kristen oppdragelse, og man ender ikke opp med barnet dersom foreldrene faller fra.

 

Anonymkode: dfa1a...576

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal ikke fadderen passe på at barnet får en kristen oppdragelse, og sørge for at barnet lærer å be?

Anonymkode: 771d9...90a

I teorien ja. I praksis not so much. Er jo mange som døper bare for tradisjonen sin skyld

[AnonymBruker]

Jeg blir helt forundret over hvor stor greie dette fadderoppleggget ser ut til å være for en del på KG. Jeg er vant til at en fadder er en peron (som regel i slekta) som sier ok til å stå og lyge ved døpefonten om at de skal hjelpe til å oppdra barn i kristen tro, og etter at dåpsseremonien er over, har fadderen da overhodet ingen plikter eller forventninger til seg. 

Du har ikke noen som helst plikt til å følge opp barnet på noe som helst vis. Det kan hende foreldrene synes det er helt merkelig at du viser så mye interesse for barnet. De ser jo ikke ut til å være interessert i at du skal ha så mye med barnet å gjøre. 

Så her synes jeg rett og slett du skal ta hintet, og innse at de legger noe helt annet i å være fadder enn hva du gjør. 

Anonymkode: bc002...37d

[Stein-saks-papir]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt forundret over hvor stor greie dette fadderoppleggget ser ut til å være for en del på KG. Jeg er vant til at en fadder er en peron (som regel i slekta) som sier ok til å stå og lyge ved døpefonten om at de skal hjelpe til å oppdra barn i kristen tro, og etter at dåpsseremonien er over, har fadderen da overhodet ingen plikter eller forventninger til seg. 

Du har ikke noen som helst plikt til å følge opp barnet på noe som helst vis. Det kan hende foreldrene synes det er helt merkelig at du viser så mye interesse for barnet. De ser jo ikke ut til å være interessert i at du skal ha så mye med barnet å gjøre. 

Så her synes jeg rett og slett du skal ta hintet, og innse at de legger noe helt annet i å være fadder enn hva du gjør. 

Anonymkode: bc002...37d

I dette tilfellet tror jeg faktisk de forventer at jeg skal engasjere meg mye mer enn jeg gjør. Og at de mener at de (foreldrene) ikke har noe ansvar for å holde kontakten med meg. Ikke fordi de ikke vil ha kontakt, men fordi de mener det er jeg som må oppsøke dem, slik at det blir lettere for de. Mye de har sagt tyder på dette. Hvis ikke hadde jeg ikke stilt dette spørsmålet. Jeg er av og til i området, og da forventer de at jeg alltid kommer innom, noe jeg ikke lenger gjør, da jeg har andre ting å gjøre. Da blir de sure.