Hva er det kjipeste som har skjedd deg?

[AnonymBruker]

Hva er det kjipeste som har skjedd deg, altså hendelser som bare er så sinnsykt irriterende, dumme, verden er urettferdig og på feil sted til feil tid osv osv..?

Anonymkode: 0deb3...920

[Gjest Cocosa]

Alvorlig sykdom jeg må leve med.

[AnonymBruker]

Det å bli bedt med til middag av ei venninne.. når vi kom dit så fikk jeg beskjed av verten at jeg ikke var bedt så derfor var det ikke mat til meg. Følte meg råteit der jeg satt helt alene borti sofaen mens de andre, åtte stk satt med matbordet og hadde det riktig så hyggelig med god mat og drikke..

De spiste ikke opp alt da så jeg fikk litt mat etterpå, rester.. var kjipt å sitte der helt alene å spise..

 

Anonymkode: 4ccd6...8da

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å bli bedt med til middag av ei venninne.. når vi kom dit så fikk jeg beskjed av verten at jeg ikke var bedt så derfor var det ikke mat til meg. Følte meg råteit der jeg satt helt alene borti sofaen mens de andre, åtte stk satt med matbordet og hadde det riktig så hyggelig med god mat og drikke..

De spiste ikke opp alt da så jeg fikk litt mat etterpå, rester.. var kjipt å sitte der helt alene å spise..

 

Anonymkode: 4ccd6...8da

Slutt a. Ødelegge andres innlegg sånn

Anonymkode: 6ff1e...654

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slutt a. Ødelegge andres innlegg sånn

Anonymkode: 6ff1e...654

Hvaaa?

Anonymkode: 4ccd6...8da

[AnonymBruker]

Å bli kronisk syk

Anonymkode: 246c0...f2b

[AnonymBruker]

Eks som brukte meg som en brukt sokk når jeg var ganske ung og helt vilt forelsket. Satt dype spor. Far som har mishandlet meg og søsken bla. En eks og en god venn dumpet meg samtidig. 

Anonymkode: 18f31...eac

[AnonymBruker]

Å bli presset til en abort mot min vilje. Det er noe jeg aldri kommer til å tilgi eller ha forståelse for at noen kan finne på å gjøre mot noen. 

Anonymkode: 326ad...1e3

[AnonymBruker]

Ødelagt vaginaen min for alltid grunnet fødsel, tenker ofte at jeg heller skulle ønske jeg var død enn ødelagt.

Anonymkode: c8b76...848

[AnonymBruker]

At min egen mor utviklet paranoid schizofreni og ble psykotisk, i barndommen. Foreldrene mine ble skilt og jeg satt på mange måter med ansvaret for henne hele oppveksten og ungdomstiden. Sliter fortsatt med å forholde meg til henne, og må støtt og stadig sende inn bekymringsmeldinger til legen og har ved flere anledninger måttet legge henne inn på akutt prykriatisk. Er veldig vanskelig å egentlig vite noe som helst pga. taushetsplikten, samt at min mor nekter for å være syk og aldri snakker om det. Helsevesenet, legene og barnevernet har aldri plukket opp situasjonen min, aldri hatt en eneste samtale med noen utenom legen hennes på telefonen som svarer «jeg kan ikke uttale meg om din mors situasjon, men skal ta bekymringmeldingen din videre. Takk). ingen har egentlig brydd seg om meg som barn i denne posisjonen, noe som er og har vært ekstremt sårt. Følte meg på mange måter som helt alene i en så håpløs situasjon. 

Anonymkode: 0b492...078

[AnonymBruker]

At ei venninne av meg oppdaget at jeg forsøkte å ta mitt liv, hun ble hysterisk, før hun hentet faren sin som truet med å ringe ambulanse hvis jeg ikke ble med til sykehus. Jeg skulle aldri ha åpnet døren for henne...

Anonymkode: 410fc...eea

[AnonymBruker]

Å måtte velge mellom mamma og søsteren min. 
Kort fortalt: bilulykke, de var hardt skadd jeg var så å si uskadd fordi jeg satt bak og vi front kolliderte. Var rundt 5-7 minutter alene før flere kom til stedet. Jeg sto imellom mamma og søsteren min og måtte velge hvem jeg skulle hjelpe først. Gikk bort til mamma får hjelpe og hun sendte meg til søsteren min. Har skyldfølelse for å ha valgt mamma først, og skyldfølelse for å ha hjulpet søsteren min da mamma også trengte hjelp. 

Begge to er ufør pga skadene de fikk. Om det sier noe om omfanget. Var mye blod og gørr.  Lite trafikk på stedet og viste ikke hvor lenge jeg kom til å være alene. Begge to hadde alvorlige blødninger og mamma døde nesten, fikk hjertestans i luftambulansen fordi hun hadde mistet mye blod. Den kvelden fikk vi beskjed om å forberede oss på det verste. For mamma var veldig svak og skadet. Søsteren min ble erklært kritisk med stabil ganske tidlig. 

Anonymkode: 10dea...b79

[AnonymBruker]

Når endelig unger var voksne og selvhjulpne og at jeg endelig kunne prioritere meg selv så ble jeg kronisk syk. Da faren til ungene fikk seg jobb etter at den yngste var ferdig på videtegående. Der hadde han undratt seg barnebidrag i alle år ved å velge å leve på sosialstønad. Jeg betalte både konfirmasjon, briller og tannregulering alene.

Anonymkode: 306be...dd6

[minister-mio]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å måtte velge mellom mamma og søsteren min. 
Kort fortalt: bilulykke, de var hardt skadd jeg var så å si uskadd fordi jeg satt bak og vi front kolliderte. Var rundt 5-7 minutter alene før flere kom til stedet. Jeg sto imellom mamma og søsteren min og måtte velge hvem jeg skulle hjelpe først. Gikk bort til mamma får hjelpe og hun sendte meg til søsteren min. Har skyldfølelse for å ha valgt mamma først, og skyldfølelse for å ha hjulpet søsteren min da mamma også trengte hjelp. 

Begge to er ufør pga skadene de fikk. Om det sier noe om omfanget. Var mye blod og gørr.  Lite trafikk på stedet og viste ikke hvor lenge jeg kom til å være alene. Begge to hadde alvorlige blødninger og mamma døde nesten, fikk hjertestans i luftambulansen fordi hun hadde mistet mye blod. Den kvelden fikk vi beskjed om å forberede oss på det verste. For mamma var veldig svak og skadet. Søsteren min ble erklært kritisk med stabil ganske tidlig. 

Anonymkode: 10dea...b79

Du kunne ikke gjort noe annerledes 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ødelagt vaginaen min for alltid grunnet fødsel, tenker ofte at jeg heller skulle ønske jeg var død enn ødelagt.

Anonymkode: c8b76...848

Ødelagt for alltid? Hvordan da?

Anonymkode: 0effa...67c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, minister-mio skrev:

Du kunne ikke gjort noe annerledes 

Jeg vet, familien og psykologen sier det samme. Allikevel så har jeg skyldfølelse. Vet så inderlig godt at det hadde vært slik om jeg valgte annerledes. Hjalp mamma og ikke søsteren min. 
Skulle bare ønske at jeg slapp å ta det valget. I mange år så ønsket jeg at jeg var skadet som dem. Slik at jeg slapp å hjelpe noen. Aldri vært glad for å komme utav det så å si uskadd. Jeg byttet plass med søsteren min ved rasteplassen like før. fordi jeg var trøtt og ville sove litt. Så hun satt foran for å snakke med mamma, for hun ble søvnig av å kjøre langt. En halvtime senere krasjet vi. 

Anonymkode: 10dea...b79

[minister-mio]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet, familien og psykologen sier det samme. Allikevel så har jeg skyldfølelse. Vet så inderlig godt at det hadde vært slik om jeg valgte annerledes. Hjalp mamma og ikke søsteren min. 
Skulle bare ønske at jeg slapp å ta det valget. I mange år så ønsket jeg at jeg var skadet som dem. Slik at jeg slapp å hjelpe noen. Aldri vært glad for å komme utav det så å si uskadd. Jeg byttet plass med søsteren min ved rasteplassen like før. fordi jeg var trøtt og ville sove litt. Så hun satt foran for å snakke med mamma, for hun ble søvnig av å kjøre langt. En halvtime senere krasjet vi. 

Anonymkode: 10dea...b79

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å måtte velge mellom mamma og søsteren min. 
Kort fortalt: bilulykke, de var hardt skadd jeg var så å si uskadd fordi jeg satt bak og vi front kolliderte. Var rundt 5-7 minutter alene før flere kom til stedet. Jeg sto imellom mamma og søsteren min og måtte velge hvem jeg skulle hjelpe først. Gikk bort til mamma får hjelpe og hun sendte meg til søsteren min. Har skyldfølelse for å ha valgt mamma først, og skyldfølelse for å ha hjulpet søsteren min da mamma også trengte hjelp. 

Begge to er ufør pga skadene de fikk. Om det sier noe om omfanget. Var mye blod og gørr.  Lite trafikk på stedet og viste ikke hvor lenge jeg kom til å være alene. Begge to hadde alvorlige blødninger og mamma døde nesten, fikk hjertestans i luftambulansen fordi hun hadde mistet mye blod. Den kvelden fikk vi beskjed om å forberede oss på det verste. For mamma var veldig svak og skadet. Søsteren min ble erklært kritisk med stabil ganske tidlig. 

Anonymkode: 10dea...b79

Du gjorde det rette. Det er helt naturlig at hun som mor er mest opptatt av dere. Hvis søstra di hadde dødd fordi du hjalp mora di, ville det vært mora di som ikke hadde kunnet tilgi seg selv. Mødre vil ikke overleve sine barn..det bare er sånn. Begge overlevde selv om det ble kritisk for mora di. Men det er garantert noe din mor lever bedre med en å miste noen av dere.

Anonymkode: 326ad...1e3

[AnonymBruker]

Når jeg leser alt det alvorlige dere skriver om her i denne tråden så må jeg si at jeg beklager at jeg kødda i begynnelsen av tråden. 

Unnskyld!

Anonymkode: 4ccd6...8da

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare lyst til å gi dere alle en klem Verden kan være så grusomt urettferdig. 

Jeg ble mobbet på barneskolen. Pleide å være et veldig sosialt barn, snakket med alle, kjente og ukjente. Var veldig oppmerksomhetssøkende. Så flyttet vi da jeg var 7 år. Bodde der i 3 år. Der ble jeg mobbet av hele klassen. Hadde én venn, men husker det var flere ganger hun ikke støttet meg mot de andre.. så følte meg veldig alene. Mange i klassen kunne være hyggelige om jeg hadde de på tomannshånd, men de ble alltid fæle så lenge de var en flokk. Forsto aldri hvorfor de hadde plukket ut meg som «taperen». 

Så flyttet vi igjen, ikke i sammenheng med mobbingen, men det var i det minste vekk fra den klassen. Så kom jeg til en ny klasse, som tok meg veldig godt imot. Fullførte både barneskole og ungdomsskole med den klassen. De var alltid veldig snille med meg. Men etter mobbingen var jeg ødelagt. Jeg utviklet angst, ble veldig stille og sjenert, turte ikke å være meg selv fordi jeg ville jo så gjerne at den nye klassen skulle like meg. Men jeg ble egentlig bare distansert fra klassen, jeg klarte jo ikke å prate med dem. 

Jeg bærer ikke nag til de i den mobbeklassen i dag, for vi var jo barn alle sammen. Men jeg lurer veldig på hva slags person jeg hadde vært i dag om jeg aldri hadde opplevd mobbingen. Den jeg var før vi flyttet dit, og den jeg var da vi flyttet vekk derifra, er så forskjellig som natt og dag. Men ting ble nå som de ble. 

Anonymkode: 54124...8c7