Aargh, 5-åringen "liker" stadig mindre mat! :(

[Hundejente]

jeg er selv opptatt av mat og kosthold, og har helt siden vi fikk sønnen vår vært opptatt av å gi ham alle slags smaker og all slags mat. De første 2-3 årene spiste han også veldig mye rart.

jeg har alltid vært opptatt av at middagen er til alle, ikke egen "barnemat", og det har funka fint.

men det snudde, vet ikke akkurat når det begynte, men nå spiser han nesten ingenting lenger! og jeg blir syyykt frustrert!

altså, han spiser masse av brødmat, og frokostblanding, yoghurt o.l., men nesten alt av middag er uaktuelt! Han har fått det for seg at han ikke liker koke/stekte grønnsaker, og det er ikke snakk om å lure det i ham heller, altså i sauser/gratenger etc. Han finner det og piller det ut, eller han nekter å spise hvis han ser spor av grønnsaker. Og det er stadig noe nytt. I dag "likte han ikke" hamburger, noe som alltid har fått ned på høykant. Og det er heller ikke sånn at det går i perioder, én uke liker han ikke ditt, én uke liker han datt. Det går bare i én retning, og det er at det er stadig flere ting han nekter å spise.

Noen som har opplevd lignende? Ble det bedre med alderen, evt tips og råd til hva vi kan gjøre?

[AnonymBruker]

Gir du etter og gir noe annet da? 

Opplever det samme. Den ene dagen hater de foreksempel sopp og 2 uker etter har de kanskje fått det på besøk hos noen å elsker det. 

Vi prøver å være konsekvente her, gir ikke noe alternativ middag fordi man ikke liker pasta i dag. Det er det man får. 

Anonymkode: 39abc...bbe

[AnonymBruker]

Opplever det samme. Har ei på 4,5. 

Hun spiser plutselig ikke ting og det handler ikke om det at hun ikke liker det det handler om at de påvirker hverandre i barnehagen.

Hun liker plutselig ikke kokte gullerøtter, løsningen er å gi henne rå gullerot.

Skal plutselig ikke ha avokado til maten, løsningen er å gi henne en halv og skje til å spise den i hånda. 

Mais vil hun plutselig ikke ha, men hun må bare spise de som ''faller'' ut av skåla.

Osv osv..

Anonymkode: ea4a9...4a5

[AnonymBruker]

Helt normalt. Ikke gjør noe stor greie ut av det, ikke gi lage noe annet. 

Anonymkode: 44a49...692

[Gjest Mysticgirl]

Bare server og la de spise det de vil ha av det du serverer. Ikke tilby noe annet. Om de ikke spiser får de vente til neste måltid.. osv..

[AnonymBruker]

Min begynte sånn da han var ca 3, nå er han 5 og han har begynt så vidt å smake igjen. Min mellomste på 3 spiste alt frem til nå i august, og nå er alt æsj.

Ja tålmodighet, det løser seg.😂

Anonymkode: 577cd...4d5

[AnonymBruker]

Vesla her ga oss store utfordringer ved middagsbordet. Og vi kjempa i over et år. Hu fikk ikke servert noe annet, og måtte spise det samme som oss. Og om hun ble sulten før kveldsmat, fikk hun vente. Det høres kanskje brutalt ut, men nå er hu 7 år. Og spiser det meste. 

Anonymkode: 98028...d57

[AnonymBruker]

Mos det og si at han må spise det opp for å få det gode. For eksempel får han ikke is , eller får ikke mer bacon til maten før han har spist det opp. Spis det samme ved bordet foran han som han selv ikke vil spise, så han ser at dere får det i dere uten problem. 

IKKE la han få vilja si og bli kresen og bortskjemt! Det gjorde jeg og i en alder av 13 år utviklet jeg benskjørhet og kronisk sykdom, tror at om foreldrene mine hadde tvunget i meg grønnsakene jeg nektet å spise at det kunne forhindret mange helseproblemer for meg. 

Anonymkode: 5b575...52b

[AnonymBruker]

Her får de grei beskjed om at "neivel, men du kan spise det selv om du ikke liker det". Det er ikke farlig å spise mat man ikke liker, og ting MÅ ikke smake godt hele tiden. På akkurat samme måte som at de også må gjøre ting de ikke synes er gøy, som å pusse tenner, rydde rommet, osv. 

Det gis ikke alternativer til annen mat, og de får gå sultne til neste måltid. Da kan jeg fint finne på å ha spart på restene og servere dem det til neste måltid også. 

 

Anonymkode: 9c557...0fd

[AnonymBruker]

Helt typisk for den alderen. Det går over for de aller fleste. Ikke lag noe negativt ut av det.

Anonymkode: bb119...1a6

[AnonymBruker]

Høres ut som min 5-åring. Hn er et spetakkel å ha rundt middagsbordet:( Skal kun ha brød, i motsetning til sitt eldre søsken som elskwr all slags middag, alt fra supper til all slags sjømat. Hn setter stor pris på maten som lages og elsker å gå på restaurant selv som hn kun er 8 år. Den lillle lager alltid spetakkel under middag.

Anonymkode: 14a1e...0d3

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig, og antagelig en fordel for urmennesket at barn ble skeptiske samtidig som de ble selvstendige. Det går over. Hos oss er regelen at litt av alt må på fatet og ingen kommenterer hva andre spiser. Nå er han blitt 7 og kresenheten begynner å gå over igjen.

Anonymkode: ff902...13a

[AnonymBruker]

Dette er veldig veldig typisk av denne alderen der!  Mat er en av de få ting de kan kontrollere selv, og dette kan de være veldig sta over.   Hvis du sitter og maser og maser hele tiden når dere spiser blir den staheten til noe mer alvorlig spiseforstyrrelser.  Så, bare ha regler at det er greit å ikke like mat eller spise den, men om de er sulten en kort stund seinere blir de servert samme mat (men bare mat du vet han liker...hvis det er noe nytt og han virkelig ikke like det må det være ok og).  

Da vi sluttet med den evig mas om å spise og bare satt alt på bordet og latt han ta maten selv, gikk dette over.  Tok et par uker men etter at han sa at han kunne ikke irritere oss eller få oppmerksomhet ble det kjedelig å ikke spise.  Nå spiser han alt.  

Anonymkode: 20447...0d0

[AnonymBruker]

Dette er dessverre noe mange barn plukker opp i barnehagen. 

Barnet mitt har hele veien vært altetende. De få gangene det blir snakk om «æsj» eller «dette liker jeg ikke» så sier jeg at dette ikke er lov å si. Ellers promoterer jeg kraftig hvor bra egenskap det er å like forskjellige typer mat, og at det er barnslig å ikke like ting. Har fungert veldig godt til nå. 

Anonymkode: fac8e...eee

[Gjest Sisti]

Dette er veldig typisk for alderen, og ikke noe de bare plukker opp i barnehagen. Det er naturlig utvikling, husk at menneskehjernens utvikling ikke har hengt med i svingene de siste hundre/tusen-årene når det kommer til kosthold. Som noen nevner, for urmennesket var nok kresenhet en styrke, for å unngå å spise noe giftig. 

Det viktigste er å ikke gjøre en big deal ut av det. Noen over nevner at de skulle ønske foreldrene tvang dem til å spise. IKKE LURT. Ikke gjør mat til en maktkamp. Det blir det vanskelig å komme ut av. Ikke bruk mat som verken belønning eller straff. Ha et nøytralt forhold til mat. Ikke noe "nå var du flink til å spise" - da blir mat et maktmiddel, men også et middel til å håndtere følelser på. Det vil man ikke. Man spiser ikke for å være flink, og man er heller ikke et dårlig menneske om man ikke liker gulrøtter. 

Bare fortsett å servere det dere skal ha til mat. Ikke krev at han spiser, men si at han i det minste skal ha litt av alt på tallerkenen. Så får han selv avgjøre om og hva han spiser. Ikke nekt han dessert som straff, men tilby heller ikke dessert som belønning. Ved neste måltid skal forrige måltid være glemt, ikke mas om at "du spiste ikke sånn i sted, derfor må du spise slik nå". Fortid er fortid. 

Det er klart man blir stressa når man i media stadig blir pepret om hvor viktig det er at barna skal spise sunt og variert og slik og sånn, når naturen har gjort det slik at mange barn har lange perioder hvor de ikke spiser variert. Intensjonene går dessverre ikke alltid overens med instinktene. Ha et positivt og godt forhold til mat, der dere voksne viser nysgjerrighet på ulike smaker, så vil nok barnet ta dere igjen etter hvert.  

[AnonymBruker]

Dette her er helt naturlig, og du løser dette ved å ikke stresse. Bare ved å lese innlegget ditt merker jeg at du er veldig opptatt av dette. Det er ikke rart fordi du vil jo bare at barnet ditt skal være sunn, og få seg nok mat. Men du kan skape spisevegring hos barnet hvis du tvinger i barnet mat. Det er også en dårlig uvane hvis du lager noe annet til barnet.

Barn kan ha ganske så kjedelige ønsker i matveien, men man må bare fortsette å tilby. Ha fokus på å ha det hyggelig rundt bordet, og ikke hvor mange kjøttkaker han spiser. Tenk hvor hyggelig du ville syntes det var om noen rundt bordet skulle kommentere hva du spiste eller ikke hele tiden. Med tiden ville du blitt ganske irritert. Bare ikke gi opp å servere sunn mat. Så vil dette bli en fase, og det vil bli bedre etterhvert.

Du kan også gi barnet vitaminer hvis barnet spiser dårlig. MEN jeg vil råde deg til å gå til en lege om du er bekymret for helsetilstanden hans.

Og husk at barn suger til seg alt av inntrykk, og stemning. Du kan helt ubevist stresset for mye med dette.  Så mitt viktigste råd bare la barnet bestemme selv hva det skal spise, og hvor mye.

Lykke til.

 

Anonymkode: 7ae1b...638

[addict]

Haha helt likt her.

 

Nå er han 7 år og det har ikke endret seg. Pappaen satt i 3 TIMER her om dagen fordi han ikke fikk gå før gulerøttene var spist opp.

 

Det eneste som funker innimellom er at han selv får bestemme hvilken grønnsak han skal spise og gjerne være med å tilberede den. Også får han x antall han skal spise opp. Feks 7 søtpotetfries. 5 gulerotbiter. 3 brokkoli. Osv.

 

Baby steps hahaa...

[AnonymBruker]

2 minutes ago, addict said:

 

Nå er han 7 år og det har ikke endret seg. Pappaen satt i 3 TIMER her om dagen fordi han ikke fikk gå før gulerøttene var spist opp.

 

Ikke lurt... 

Anonymkode: 8c8e2...3b1

[addict]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke lurt... 

Anonymkode: 8c8e2...3b1

Noe du ikke kan vite noe som helst om da du hverken kjenner min sønn, hans far, situasjonen eller noe som helst rundt det :-)

[Brettspill]

Våres 6 åring fikk det også for seg. Eller han fikk det seint for seg, ikke før nå før jul i fjord. Så sier du at han skal smake. Og han svarer med "det har jeg gjort det!" "åh, ja? Når da?" "Når jeg var baby!!" og du kan ikke si den dritt på det, fordi du ler.

Men det skal vist gå over. Vi laget tandoori i går. Han spiste kun ris og saus. Ikke likte han kylling. Ikke likte han brokkoli, men det ville han ha alika vel noen biter av - til dessert. Og foccatia det var feil brød. Og aioli det hadde han aldri likt, angivlig. 

Hadde gutten fått velge, hadde vi levd på tomatsuppe, pølser og pizza.