Lærer til mitt barn er min tidligere mobber.

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig vanskelig situasjon. For å fortelle litt fra min fortid så kan jeg si dette:

Jeg ble mobbet i mange år igjennom hele grunnskolen pga utseende mitt og alt annet de kunne finne å mobbe meg for. Jeg er en helt vanlig jente, men var den stille og sjenerte jenta som var litt grå mus, så jeg fikk gjennomgå. Jeg hadde det så vondt den tiden, og den tiden var de ikke like flinke på skolene å ta tak i mobbing. Jeg sto ganske alene i det i alle de årene fra 1-10 klasse. Det preget meg så mye i lang tid, og det er ikke før nå de siste årene at jeg virkelig har følt jeg har kommet meg helt over det. Men såklart, jeg glemmer det aldri. 

Barnet mitt startet på skolen nå i høst, og jeg fikk litt bakoversveis når jeg så hvem som var barnet lærer. Det virket som hun ble sjokkert også når hun så meg. Det var en av jentene som hadde mobbet meg på det groveste. Men jeg tenkte at jeg har ikke sett henne siden vi var 16 år, og det er nå 14 år siden. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle la fortid være fortid og gi hun en sjanse, jeg tenkte at hun garantert var blitt en flott dame. 

Problemet er at det har hun ikke blitt. Hun overser meg som regel totalt, ser ofte stygt på meg når hun tror jeg ikke ser, og når hun snakker til meg så er det i veldig nedlatende tone. Og det er ikke jeg som overdriver på noen måte fordi hun er den hun er, jeg prøver virkelig å snakke med hun og er alltid blid og imøtekommende med hun. Jeg har gjort mitt for å vise at alt skal være greit mellom oss.

Idag igjen overså hun meg da jeg skulle gi hun en rask beskjed om barnet mitt. Hun snudde faktisk ryggen til meg mens jeg snakket, og svarte meg ikke i det hele tatt. Hun fikk med seg at jeg prøvde å snakke med hun fordi hun så meg i øynene da jeg begynnte med beskjeden, så det var ikke det. Beskjeden jeg ga var ganske viktig. Jeg sto der og ventet svar av en kald rygg der hun sto og bare leste noe på en lapp for å se ut som hun gjorde noe, og da jeg forstod at hun ikke kom til å svare følte jeg meg så dum. Jeg sa hadet, og hun svarte ikke da heller. Jeg valgte da og gi beskjeden til en annen lærer på vei ut. 

Nå sitter jeg her, og føler meg som jeg gjorde for mange år siden. Lei meg og oversett av noen som tydeligvis mener at jeg fortsatt er søppel. Som de kalte meg den gangen. 

Jeg kjempet så hardt i mange år for å komme over mobbingen, skape et godt liv for meg selv og kommer over sosialangst og depresjoner som kom pga mobbingen. Idag har jeg en god utdannelse, en god jobb, et flott hjem, flott samboer og flotte barn. Og ja det prøver jeg å fokusere på, jeg er veldig fornøyd med hvem jeg selv er idag, men jeg kan ikke noe for at når ting er som dette nå-så føler jeg meg så lite verdt. Kan hun ikke være voksen, slutte å dømme meg og tenke at hun skal opptre profesjonelt som lærer. Jeg føler jeg er redd for at hun leter etter feil i meg når hun oppfører seg som hun gjør, og jeg føler at jeg heller ikke kan ta det opp med hun fordi det bare blir ord mot ord. Og hun er ikke akkurat snakkesalig med meg. Må legge til at jeg ser hun er kjempe blid og hyggelig mot andre foreldre. 

Jeg er så lei meg, jeg føler meg så tatt tilbake i fortiden- bare denne gangen er vi ikke elever på samme skole lenger, hun er nå lærer til mitt barn. Hun virker til å behandle barnet mitt bra, men jeg legger merke til at hun har favorisert noen andre. Men det viktigste er jo at barnet mitt blir behandlet rettferdig av hun og at barnet mitt har det bra med hun som lærer. Men dette er tøft for meg, det er det virkelig. 

Anonymkode: 9b9a8...83a

[AnonymBruker]

Innlegget ble veldig langt, håper noen tar seg tid til å lese

Jeg spør ikke akkurat om noe konkret her, men jeg tar gjerne imot råd eller erfaringer. Evt trengte jeg bare å få luftet tankene litt. 

TS.

Anonymkode: 9b9a8...83a

[AnonymBruker]

Her ville jeg gått til rektor og bedt om et felles møte med rektor samt denne læreren, og fortalt akkurat hva du sier her. Så får det blir skolens ansvar å endre hvordan du blir behandlet. Læreren må skjønne at det er hun som er den profesjonelle parten, og det tror jeg du kun får frem om du går oppover i systemet på skolen. 

Dette må være utrolig vanskelig for deg, og det er faktisk fullt forståelig. 

Anonymkode: d1a9f...dbf

[Gjest The ceiling lamp]

Det du forteller er så ille og uheldig at man skulle tro det ikke er sant! Men jeg skjønner jo at det er nettopp det det er. 

En ting er iallefall sikkert - og det er at det ikke er deg det er noe i veien med. Så rett ryggen og hev hodet - så tar du deg en tur til rektor og forteller historien din. Det finnes nok en løsning på problemet. F.eks kassebytte. 

Lykke til!

 

[Outlander]

Uff- for det første STOR KLEM TIL DEG.  Det er tøff å komme over grov mobbing som dette, og ja, jeg skjønner at det er ikke noe mann kan bare glemme. Ligg bak deg ja, glemmer...aldri.  

Men, det som er viktig her er hvordan du oppfatter situasjonen og hvordan situasjonen virkelig er.  Siden det er så utrolig mye fra fortiden ville jeg ha enkelt snakket med rektoren og bedt de å flytte barnet til en annen lærer.  

 

[Outlander]

Og en ting - ikke la fortiden definere hvordan du er nå. STÅ OPP FOR DEG SELV. Nå har du en mulighet å ikke la en mobber ødelegge livet ditt enda mer.  Stå sterk, og la henne se at du har blitt en flott menneske til tross det du har opplevd fra denne kjerringen der.  

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å bytte klasse eller skole. Ble mobbet hele grunnskolen, og det er en av grunnene til at jeg har flyttet til et gudsforlatt sted i indre nynorskland der jeg er ganske sikker på at jeg aldri møter noen av mobberne igjen.

Anonymkode: ddc89...ca5

[Gjest Ørnefaren]

Kontakt rektor. Luft problemstillingen der, og be om et møte med rektor og læreren. 

 

[AnonymBruker]

Stå støtt i deg selv ts.

Anonymkode: d912c...927

[Antoinette]

Støtter forslaget om å be om et møte mellom deg, den aktuelle læreren og rektor. Legg problemstillingen frem rolig og saklig. Da vet rektor om situasjonen og om noe skulle oppstå kommer det ikke som lyn fra klar himmel og ikke minst, læreren vet at hun bør av hensyn til jobben holde seg på matta for nå er sjefen hennes involvert og vet hva hun tidligere hr drevet med. 

[AnonymBruker]

Oi oi oi. Nesten så man håper at denne læreren får sparken grunnet sin utrolige uprofesjonalitet!!!

Anonymkode: 5d630...a6c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ville jeg gått til rektor og bedt om et felles møte med rektor samt denne læreren, og fortalt akkurat hva du sier her. Så får det blir skolens ansvar å endre hvordan du blir behandlet. Læreren må skjønne at det er hun som er den profesjonelle parten, og det tror jeg du kun får frem om du går oppover i systemet på skolen. 

Dette må være utrolig vanskelig for deg, og det er faktisk fullt forståelig. 

Anonymkode: d1a9f...dbf

Det høres så fint ut, men tviler på at det hjelper. Denne læreren vil garantert kjøre en taktisk og manipulerende linje, og bli trodd. Hun er jo i følge TS, hyggelig mot andre mødre. Og dette har nok alle merket seg..

Den mobbingen hun holder på med, er nok bare noe hun og TS vet om. Ingen har verken sett eller hørt noe..

Anonymkode: ab2f7...82a

[prill]

Oj, dette skjønner jeg godt er vanskelig for deg! Selv om læreren skulle holde seg på matta, så blir det jo vanskelig å få et bra samarbeid når hun tydeligvis ikke har vokst opp. Tror også jeg vil råde deg til å ha et møte med rektor, men kanskje uten læreren. Så får rektor ta det opp med lærer på den måten han/hun mener er mest hensiktsmessig. Er det flere klasser på trinnet? Kanskje er det mulig å bytte til parallell-klassen?

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en veldig vanskelig situasjon. For å fortelle litt fra min fortid så kan jeg si dette:

Jeg ble mobbet i mange år igjennom hele grunnskolen pga utseende mitt og alt annet de kunne finne å mobbe meg for. Jeg er en helt vanlig jente, men var den stille og sjenerte jenta som var litt grå mus, så jeg fikk gjennomgå. Jeg hadde det så vondt den tiden, og den tiden var de ikke like flinke på skolene å ta tak i mobbing. Jeg sto ganske alene i det i alle de årene fra 1-10 klasse. Det preget meg så mye i lang tid, og det er ikke før nå de siste årene at jeg virkelig har følt jeg har kommet meg helt over det. Men såklart, jeg glemmer det aldri. 

Barnet mitt startet på skolen nå i høst, og jeg fikk litt bakoversveis når jeg så hvem som var barnet lærer. Det virket som hun ble sjokkert også når hun så meg. Det var en av jentene som hadde mobbet meg på det groveste. Men jeg tenkte at jeg har ikke sett henne siden vi var 16 år, og det er nå 14 år siden. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle la fortid være fortid og gi hun en sjanse, jeg tenkte at hun garantert var blitt en flott dame. 

Problemet er at det har hun ikke blitt. Hun overser meg som regel totalt, ser ofte stygt på meg når hun tror jeg ikke ser, og når hun snakker til meg så er det i veldig nedlatende tone. Og det er ikke jeg som overdriver på noen måte fordi hun er den hun er, jeg prøver virkelig å snakke med hun og er alltid blid og imøtekommende med hun. Jeg har gjort mitt for å vise at alt skal være greit mellom oss.

Idag igjen overså hun meg da jeg skulle gi hun en rask beskjed om barnet mitt. Hun snudde faktisk ryggen til meg mens jeg snakket, og svarte meg ikke i det hele tatt. Hun fikk med seg at jeg prøvde å snakke med hun fordi hun så meg i øynene da jeg begynnte med beskjeden, så det var ikke det. Beskjeden jeg ga var ganske viktig. Jeg sto der og ventet svar av en kald rygg der hun sto og bare leste noe på en lapp for å se ut som hun gjorde noe, og da jeg forstod at hun ikke kom til å svare følte jeg meg så dum. Jeg sa hadet, og hun svarte ikke da heller. Jeg valgte da og gi beskjeden til en annen lærer på vei ut. 

Nå sitter jeg her, og føler meg som jeg gjorde for mange år siden. Lei meg og oversett av noen som tydeligvis mener at jeg fortsatt er søppel. Som de kalte meg den gangen. 

Jeg kjempet så hardt i mange år for å komme over mobbingen, skape et godt liv for meg selv og kommer over sosialangst og depresjoner som kom pga mobbingen. Idag har jeg en god utdannelse, en god jobb, et flott hjem, flott samboer og flotte barn. Og ja det prøver jeg å fokusere på, jeg er veldig fornøyd med hvem jeg selv er idag, men jeg kan ikke noe for at når ting er som dette nå-så føler jeg meg så lite verdt. Kan hun ikke være voksen, slutte å dømme meg og tenke at hun skal opptre profesjonelt som lærer. Jeg føler jeg er redd for at hun leter etter feil i meg når hun oppfører seg som hun gjør, og jeg føler at jeg heller ikke kan ta det opp med hun fordi det bare blir ord mot ord. Og hun er ikke akkurat snakkesalig med meg. Må legge til at jeg ser hun er kjempe blid og hyggelig mot andre foreldre. 

Jeg er så lei meg, jeg føler meg så tatt tilbake i fortiden- bare denne gangen er vi ikke elever på samme skole lenger, hun er nå lærer til mitt barn. Hun virker til å behandle barnet mitt bra, men jeg legger merke til at hun har favorisert noen andre. Men det viktigste er jo at barnet mitt blir behandlet rettferdig av hun og at barnet mitt har det bra med hun som lærer. Men dette er tøft for meg, det er det virkelig. 

Anonymkode: 9b9a8...83a

Du virker som en utrolig flott og oppegående person, TS😊 Dette er det ingen grunn til å tvile noe på! 

Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke verdiget denne bedritne læreren noe oppmerksomhet. Kutt henne ut, og forhold deg til andre lærere. Er det noen mulighet for at du Jan avtale med en annen forelder/venn om å bli med som vitne(i hemmelighet)? Da kan du be vedkommende om å stå skjult et sted, slik at han/hun får med seg hva som skjer når du snakker med læreren. 

Anonymkode: ab2f7...82a

[Tatja]

Hårreisende å lese. Dette kan ramme barnet ditt. Jeg ville tatt saken videre. Start med rektor. Håper du har god dialog med andre lærere. Jeg hadde blitt rasende, det har du også rett til å bli.

[Gjest tidevann]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres så fint ut, men tviler på at det hjelper. Denne læreren vil garantert kjøre en taktisk og manipulerende linje, og bli trodd. Hun er jo i følge TS, hyggelig mot andre mødre. Og dette har nok alle merket seg..

Den mobbingen hun holder på med, er nok bare noe hun og TS vet om. Ingen har verken sett eller hørt noe..

Anonymkode: ab2f7...82a

Kjære deg, dette er jo en helt forferdelig følelse. Men du? Klarer du og samle nok styrke til og faktisk gi henne grei beskjed? Noe ala: (når læreren snur seg bort mens du snakker med henne) så sier du: vet du! Nå holder jeg faktisk på og gi deg en beskjed her, da synes jeg det er uhøflig at du snur deg bort og ikke tar en imot. Dette er ikke første gang du gjør dette, har du tenkt å skjerpe deg? Eller må jeg ta din oppførsel videre til rektor? 

[Gjest tidevann]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres så fint ut, men tviler på at det hjelper. Denne læreren vil garantert kjøre en taktisk og manipulerende linje, og bli trodd. Hun er jo i følge TS, hyggelig mot andre mødre. Og dette har nok alle merket seg..

Den mobbingen hun holder på med, er nok bare noe hun og TS vet om. Ingen har verken sett eller hørt noe..

Anonymkode: ab2f7...82a

Unnskyld, trodde du var TS 😌 Beklager at jeg siterte deg.

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd desverre. Jeg har merket meg opp igjennom at en del lærere er mobbere av en eller annen grunn. Har vært borti noen av de. Og de plukker ut enkelte som hat objekt. Alderforskjell spiller visst ingen rolle heller virker det som. Kanskje  er det 1 gang mobber alltid mobber? 

Anonymkode: 475f3...9f8

[Ild]

Klem til deg TS! 

Du virker som en veldig sterk og flott person, og som til tross for forferdelige hendelser har klart deg veldig bra. 

Jeg har ett soleklart råd til deg; vær god til å nettverke med de andre foreldrene slik at du har et sterkt og godt nettverk til det beste for barnet ditt. Det værste som kan skje er at læreren fortsetter mobbeadferden mot ditt barn, og det å kjenne foreldre og barna i klassen veldig godt kan du hindre, fange opp og evt håndtere mobbing av ditt barn.

Vi har vært på tilbudssiden i våre klasser, og det har vi fått veldig god bruk for da vårt eget barn mobbet et annet barn (foreldrene sa i fra og vi hjalp barna til å komme ut av det, tror ikke vi hadde håndtert det så bra og så tidlig dersom vi ikke kjente hverandre så godt)

De tingene vi har gjort (ment som inspirasjon); 

-invitere gatas barn, foreldre, søsken på halloween 

- invitert foreldre og søsken på middag når vi hadde de første familiegruppene (veldig enkelt med pasta og kjeks/is  til dessert, jo enklere jo bedre er min erfaring. Folk setter pris på at ikke alt trenger å være 'perfekt')

-inviterte foreldre til kaffe etter barnebursdag 

-ha felles barnebursdag med barn født nært i dato (skaper bånd mellom fireldrene)

-invitere mammaene på tapas (alle tar med egen rett) eller ost/vin eller ta initiativ til å møtes på en kafe.  

-etterhvert som dere blir bedre kjent, invitere familier på middag

-invitere barn ned hjem og invitere foreldrene inn på kaffe når de henter

-trene med mammaer i klassen (vi har meldt oss på løp, veldig sosialt)

 

Hvis du bor i et område med flere skoler ville jeg vurdert å bytte skole. 

Jeg ville vært forsiktig med å involvere rektor som første steg. Jeg ville bedt om en prat med læreren på tomannshånd og sagt tydelig hva du forventer fra henne samt si at du ikke har glemt hva hun har gjort mot deg, men at du har gått videre og at du forventer at hun oppfører seg profesjonelt og høflig mot deg og din familie i fremtiden (dersom det er dette du mener.) Og at ved minste mistanke om at barnet ditt ikke har det bra, komner du til å dele hele din historie med rektor. Det er lov å gjøre hemmelig opptak av samtaler man selv deltar i, jeg føler at denne saken er såpass alvorlig og viktig at jeg personlig ville tatt opptak av denne samtalen med læreren. (Og det sier litt, jeg har aldri vurdert dette i noen andre situasjoner)

 

[KatteLatte]

Ser mange skriver at klassebytte kan være aktuelt. Men hvorfor skal det gå utover dattera di at læreren er en dritt? Den som må bytte klasse er læreren, ikke eleven. Hun skal fortsette i samme klasse som vennene sine. Jeg ville ikke vært trygg på at læreren var god mot denne jenta, når hun oppfører seg slik mot mora.