Evig student og dyp depresjon.

[AnonymBruker]

Hei, 

Vet ikke om dette er helt riktig kategori, men dette er da situasjonen: 

Jeg er det man kan kalle evig student, da jeg til nå har studert i 8.5 (!) år. Har veldig nylig passert 30, og føler meg egentlig helt håpløs. 

De tre første årene (Bachelor nr. 1) gikk ganske bra - vi var et mindre kull med god samhold, og studiene var ellers spennende. Jeg likte stoffet, og var ganske motivert. Fikk en liten dupp i karakteren de to siste semestrene, gode nok til å komme inn på Master. 

Mastergraden jeg begynte var veldig annerledes, og jeg krasjet helt på første året. Strøk på det meste, og måtte tenke meg godt om...greide omsider å ro meg inn, og fikk tatt alle fag ila. 3 år (Ble anbefalt å ta Mastergraden over 3 år, da det ikke var direkte innpass), utenom selve Masteroppgaven, denne har jeg enda ikke fått tatt. På dette tidspunktet var jeg helt utbrent på stoffet, og var kraftig umotivert til å fortsette. Hadde bare oppgaven igjen, men av div. grunner har jeg ikke fått utført denne, planen er at jeg skal få skrevet denne i nær framtid. 

Fra år 6 og til nå (Siste 2.5 år) har jeg jobbet på en annen Bachelor, for å få en tverrfaglig utdannelse, etter planene skulle denne være ferdig til våren...men her kommer da problemet: 

Jeg kjenner at jeg er 120% utbrent. Er i dyp depresjon, greier ikke å utføre noe som helst. Stryker i fag fordi jeg ikke makter å jobbe med noe, og rett og slett mister fristene. Har sluttet helt å dra på Universitetet pga. depresjonen, og snakker egentlig ikke så mye med venner eller familien lenger. Jeg får uansett alltid de samme spørsmålene: "Er ikke du ferdig å studere?","Er du enda ikke i arbeid","Når skal du gjøre deg ferdig?","Skulle ikke du være ferdig i fjor?", osv. 

Det ble heller ikke lettere når jeg nylig fant et årskurs (60 studiepoeng) som essensielt ville gitt samme kvalifikasjon som den nye Bachelorgraden, siden jeg har en annen fra før av. 

Alt i alt føler jeg at de siste 5.5 årene har vært totalt bortkastet, samt et massivt pengesluk. Har studert 8.5 år, og har bare en Bachelorgrad å vise fram til. Har egentlig bare lyst til å jobbe med noe relevant, men sitter også med tanken om unødvendige 300000 kr i studielån, og 5 år med tapt arbeidsinntekt. Dersom jeg ikke gjør noe ferdig, så vil dette være totalt bortkastet. Og, i tillegg, hvem vil ansette noen med mitt studieløp? Utdanningen min er attraktiv nok, men hva hjelper det. 

Har forøvrig sterk mistanke om at jeg har ADD, og skal til utredning for det. 

Noen som har tips eller råd? Hva ville du gjort? Om noe skulle være uklart, så er det bare å spørre. 

 

Anonymkode: 9b80d...0bd

[Boodelooap]

[Sheherasade]

Kanskje gå til en studentpsykolog og snakk om dette? Kanskje du trenger å ta en pause og gjøre noe helt annet en periode, f.eks. jobbe? Deretter ville jeg nok rådet deg til å bli ferdig med mastergraden. I arbeidslivet er det nyttigere å ha en mastergrad enn flere bachelor-grader uansett. Lykke til!

[AnonymBruker]

Fokuser på masteren fremover (om ikke akkurat nå, men det neste du tar for deg av studier). Det var nok ikke et sjakktrekk å hoppe på en ny bachelor, men sånn er livet i blant. Ting går ikke som man ser for seg, og man ser i ettertid at man kanskje burde ha gjort noe annerledes. Selv om mange av årene føles bortkastet er det viktigste at de fremtidige årene ikke føles som det. Dette er en følelse du sitter med akkurat nå. Når du begynner å komme deg på riktig vei igjen vil du nok i større grad akseptere at veien var litt knotete med unødvenige sidespor. Når du er ferdig og er i jobb blir dette kapittelet av livet ditt mindre og mindre fremtredende. 

Ikke kutt ut venner og familie. Å isolere seg selv gjør situasjonen enda verre. Det er viktig å ha et godt nettverk rundt seg. 

Ellers bør du absolutt oppsøke helsehjelp. Jeg ville ha tatt turen først innom fastlege. Dette fordi situasjonen din høres veldig omfattende og belastende ut. Ofte er studenttilbudene til samskipnaden mer rettet mot lettere psykiske plager. 

Anonymkode: e7b5d...110

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sheherasade skrev:

Kanskje gå til en studentpsykolog og snakk om dette? Kanskje du trenger å ta en pause og gjøre noe helt annet en periode, f.eks. jobbe? Deretter ville jeg nok rådet deg til å bli ferdig med mastergraden. I arbeidslivet er det nyttigere å ha en mastergrad enn flere bachelor-grader uansett. Lykke til!

Nåja...

Anonymkode: b1e2c...617

[AnonymBruker]

Du må ta aktivt tak i deg selv, første bud er og ikke bry seg om hva andre sier

Jobb med depresjon, driv med selvutvikling, fokuser på det som er positivt, sett deg konkrete mål, gjør ting som gir deg glede.se  komedier. 

Anonymkode: b7d4f...b43

[Sheherasade]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nåja...

Anonymkode: b1e2c...617

Eh... jo. Det er mange jobber i dag hvor mastergrad er minimumskrav. Da funker det ikke med flere bachelor-grader, sorry. For man vil ha noen som har kompetansen som en mastergrad gir, på et høyere og mer komplekst nivå enn bachelor-grad. Hilsen ei som har vært med på mange rekrutteringer i en bransje som veldig mange ønsker å komme inn i, hvor de aldri vil nå helt opp uten mastergrad. 

[Nyttig]

Nå må du tenke på din egen helse, den kommer foran utdannelse. Det er mange jobber du kan få uten en mastergrad, en jobb med hverdagliv hadde kanskje fått psyken din til å lette litt. Å få en mening i livet i stedet for å jage etter utdanning, siden du ikke har noen arbeidserfaring så blir det kanskje ikke så lett. Men en deltidsjobb kan være en løsning.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Sheherasade skrev:

Eh... jo. Det er mange jobber i dag hvor mastergrad er minimumskrav. Da funker det ikke med flere bachelor-grader, sorry. For man vil ha noen som har kompetansen som en mastergrad gir, på et høyere og mer komplekst nivå enn bachelor-grad. Hilsen ei som har vært med på mange rekrutteringer i en bransje som veldig mange ønsker å komme inn i, hvor de aldri vil nå helt opp uten mastergrad. 

Det spørs likevel hva du har bachelorgrader i. Passer gradene sammen så kan man stille veldig sterkt.

Anonymkode: b1e2c...617

[Sheherasade]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs likevel hva du har bachelorgrader i. Passer gradene sammen så kan man stille veldig sterkt.

Anonymkode: b1e2c...617

Ja, men du vil aldri kunne få en stilling som krever en mastergrad, spesielt ikke i bransjer hvor det er sterk konkurranse. 

Endret 6. november 2017 av Sheherasade

[AnonymBruker]

Har du lyst til å studere da?

Anonymkode: fdc04...dd0

[AnonymBruker]

Snap out of it -> Løp og les og så blir du crazy.

 

---------

Er evighetsstudent jeg og. Har studert lengre enn deg  

Nyt studielivet for arbeidslivet suger balle. 

Virker som du bryr deg for mye om hva andre syns om deg. Du ser også på studier som et middel til å nå et mål. Jeg driter i hva folk synser om meg og studielivet er livet. Det eneste målet vi alle kommer til er døden. Og jeg har ikke noe hast med å komme der, så jeg tar meg god tid!

Hilsen mannen

Anonymkode: 27bf5...619

[AnonymBruker]

TS Her: Bare for å forklare min motivasjon bak den andre Bachelorgraden: 

Jeg var først utdannet prosessingeniør, og valgte så å ta en Master i petroleum. Når jeg skulle være ferdig med Master, gikk jobbmarkedet rett vest. Absolutt ingen jobber å finne (dette var i perioden 2014 / 2015), som gjorde at jeg startet på en Bachelor i Økonomi/Ledelse. De jeg har snakket med på jobbmesser virker svært entusiastiske når jeg forteller om denne bakgrunnen, og er ivrige på at jeg skal ta kontakt etter endt utdanning. Har også tatt et par data/programmeringsfag for å få mer dybde der, på siden av alt, men disse tok jeg siste år på Master. Jeg fant i ettertid et årskurs / etterutdanning i Økonomi og Ledelse, siktet mot folk med Bachelor eller Master i Ingeniørfag. Dette er på 60 poeng, og ville egentlig gjort nøyaktig samme nytten for meg - Jeg ser i ettertid at en full Bachelorgrad i Økonomi blir "overkill" dersom jeg uansett har lyst å jobbe med teknologiledelse. 

Det var dessverre svært mange fra mitt kull som enten startet på ny Master, eller måtte jobbe med noe helt annet. Det var virkelig en uheldig periode å utdanne seg innen petroleum, eller prosess for den saks skyld. 

Anonymkode: 9b80d...0bd

[AnonymBruker]

TS igjen:

Kan forøvrig tilføye; Den største grunnen til at jeg stryker i fag akkurat nå, er rett og slett at jeg ikke greier å nå frister. Selve oppgavene eller arbeidet er ikke spesielt tungt, men jeg greier ikke finne motivasjonen eller konsentrasjonen til å faktisk sette meg ned med oppgaven før det er en dag eller noen timer igjen. Prokrastineringen er totalt ødeleggende for meg, pr. i dag. Har en haug med symptomer som tilsier ADD, så ble anbefalt å utredes for dette. 

 

Anonymkode: 9b80d...0bd

[AnonymBruker]

Jeg har selv en haug med utdannelse. Men det nytter ikke for jeg har ikke arbeidserfaring. Jeg jobber selv med noe annet nå.

Det du burde gjøre er å søke på jobber enn å ta mer utdannelse..Erfaring er mer verdt.

Anonymkode: 64a67...42c