AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #1 Skrevet 6. november 2017 I går overnattet min 5 åring hos venninnen sin for første gang. Hun hadde våknet ca kl 00 og vært lei seg for at mamma og pappa ikke var der. Så hadde mor til venninne tatt godt vare på henne så hun sovnet raskt igjen. Jeg sa når hun fortalte: du skulle bare ringt meg, og hun svarer neida, det gikk veldig fint. SPM: Ville dere ringt mor/far i denne situasjonen? Er en 5 åring for liten til å overnatte hos venninner? Ville du som mor/far blitt ringt til selv om barnet ble lei seg i løpet av natten? Anonymkode: 8b140...a78
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #2 Skrevet 6. november 2017 Når jeg var 6 år gammel overnattet jeg med en venninne. Jeg fikk fæl hjemlengsel, og ville så gjerne hjem. Det var ikke langt ifra der jeg bodde, og jeg kunne se huset mitt fra baderomsvinduet. Moren til venninnen min kom inn på badet og lurte på hva som var galt, da begynte jeg å gråte og sa at jeg savnet mamma og pappa. Da trøstet hun meg, sa at det gikk fint og jeg kunne få sove på rommet hennes med henne om jeg ville. Det føltes betryggende siden jeg likte veldig godt moren til venninnen min, hun var så snill og koselig, så jeg sov resten av natta i senga med henne. Anonymkode: ec4f8...392 6
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #3 Skrevet 6. november 2017 Hu sovna raskt igjen, så hvorfor skulle du blitt ringt? Anonymkode: 67e56...fdf 19
Gjest Mass Skrevet 6. november 2017 #4 Skrevet 6. november 2017 Det er helt naturlig at barnet blir lei seg, og jeg tenker at viss det finner roen fort igjen som nevnt her, så er det ingen vits å ringe meg som mor. Men viss barnet ikke roet seg, var utrøstelig, så hadde jeg ønsket at jeg ble oppringt så jeg kunne fått snakket med barnet og evt hentet det.
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #5 Skrevet 6. november 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hu sovna raskt igjen, så hvorfor skulle du blitt ringt? Anonymkode: 67e56...fdf Det var bare det første jeg sa, syns absolutt hun håndterte situasjonen riktig. Anonymkode: 8b140...a78 1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #6 Skrevet 6. november 2017 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: I går overnattet min 5 åring hos venninnen sin for første gang. Hun hadde våknet ca kl 00 og vært lei seg for at mamma og pappa ikke var der. Så hadde mor til venninne tatt godt vare på henne så hun sovnet raskt igjen. Jeg sa når hun fortalte: du skulle bare ringt meg, og hun svarer neida, det gikk veldig fint. SPM: Ville dere ringt mor/far i denne situasjonen? Er en 5 åring for liten til å overnatte hos venninner? Ville du som mor/far blitt ringt til selv om barnet ble lei seg i løpet av natten? Anonymkode: 8b140...a78 Er barnet hos voksne som kan ta vare på barnet og barnet er trygg på, så er det ikke nødvendig å ringe om barnet vokner og er ukomfortabel på grunn av savn en kort stund før det sovner igjen. De flrste barn sovner raskt igjen selv om de våkner på natta. Skal de da settes til med aktivitet så blir de gjerne mer våkne og vanskeligere å få til å sovne igjen, noe de fleste vet. Sett at rollene var byttet, og du hadde venninnen til barnet ditt på overnatting, hvordan ville du da løst saken? Anonymkode: 16849...365 3
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #7 Skrevet 6. november 2017 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er barnet hos voksne som kan ta vare på barnet og barnet er trygg på, så er det ikke nødvendig å ringe om barnet vokner og er ukomfortabel på grunn av savn en kort stund før det sovner igjen. De flrste barn sovner raskt igjen selv om de våkner på natta. Skal de da settes til med aktivitet så blir de gjerne mer våkne og vanskeligere å få til å sovne igjen, noe de fleste vet. Sett at rollene var byttet, og du hadde venninnen til barnet ditt på overnatting, hvordan ville du da løst saken? Anonymkode: 16849...365 Jeg ville ikke ringt selv. Anonymkode: 8b140...a78 1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #8 Skrevet 6. november 2017 Så lenge det lot seg løse såpass raskt, så ser jeg ingen grunn til å avbryte nattesøvnen til barnet mer enn nødvendig. Hadde barnet vært utrøstelig hadde jeg gjerne villet blitt ringt, men ikke sånn som du beskriver. Jeg tenker at det kunne gjort savnet til en større greie enn det egentlig var, og at det ville blitt vanskeligere for barnet å overnatte igjen selv om hun kanskje gjerne ville, siden hun "ikke klarte det" forrige gang. Og nei, en 5-åring er ikke for liten for overnatting hos venner. Sønnen min har overnattet hos bestevennen siden de var 4. Bestevennen har overnattet hos oss siden de var 2, men han er en litt tøffere type. Anonymkode: 628df...f5e 6
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #9 Skrevet 6. november 2017 Nei, dette var å forvente fra alle parter, femåringen skulle da ikke ringt(!), foreldrene skulle ikke ringt, jeg ville blitt høyst forbauset hvis jeg ble oppringt, hva var situasjonen mener du? En femåring er så liten at han/hun kan bare overnatte steder der man kan regne med foreldrene takler det slik (og barnet lar seg trøste av dem/er relativt trygg i huset). Anonymkode: eb67c...ff6 2
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #10 Skrevet 6. november 2017 Synes det virker som om denne mammaen håndterte det veldig greit, men om barnet ikke roet seg ved trøst, hadde jeg ringt. Det kommer egentlig helt an på hvilken relasjon ditt barn har til denne mammaen. Hvis de kjenner hverandre godt og barnet ditt er trygg på denne voksne, tenker jeg at det var helt greit. Også veldig fint at barnet fikk en erfaring med at deg går fint å overnatte, og at det er greit å bli trøstet av en annen trygg voksen. Anonymkode: be00d...5e9 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå