Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2005 #1 Skrevet 26. januar 2005 Jeg dater en dame som jeg har vært helt på knærne etter i lang tid, og vi har blitt ganske godt kjente nå. Men vi er så utrolig ulike. Vi trives sammen og har samme humor, men hun er en mye mer spontan og kreativ person enn meg. Jeg er en litt mer A4 type som planlegger ting og ikke tar alt på sparket. Jeg tenker for det meste det hjernen, mens hun følger hjertet. Vi snakker en del om dette nå i bli-kjent fasen, siden vi begge to merker store forskjeller. Hva tror dere? Passer to så forskjellige personligheter sammen, eller kan det hele bare ende i irritasjon og at vi går hverandre på nervene? Vet at vi må jo godta hverandre som vi er, men likevel..
Gjest Litjmæ Skrevet 26. januar 2005 #2 Skrevet 26. januar 2005 Tja, de sier jo at ulikheter tiltrekker hverandre, men hvis du lurer på om det funker selv så er det kanskje noe som skurrer... Jeg tror man må ha et minimum til felles i alle fall på humor og væremåte ellers...
Suzy Skrevet 26. januar 2005 #3 Skrevet 26. januar 2005 Så lenge dere er klar over at dere er forskjellige og ingen av dere har noen illusjoner om at den andre skal endre seg så kan det går helt fint det. Det gjelder å snakke om hvilke forventninger dere har til hverandre og forholdet før dere går tettere på hverandre - det kan forebygge mange senere problemer (se for deg frustrasjonen om fem år når hun mener du burde være mer spontan og du syns hun burde tenke litt mer over tingene - og ingen av dere sier det, men bare småkrangler om enkeltsituasjoner) Vær bevisst på hverandres styrker og svakheter og nyt det å fylle ut hverandre. Har dere et godt vennskap i bunnen og ikke forventer mirakler av hverandre går alt fint. Lykke til!
Gjest gjesta Skrevet 26. januar 2005 #4 Skrevet 26. januar 2005 Dere trives sammen og har lik humor. Ser ut som dere passer bra sammen
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2005 #5 Skrevet 26. januar 2005 Hvis dere begge hadde vært typen som må planlegge ting så kan det jo hende at dere ikke fikk gjort noe. Og hvis dere begge hadde vært den spontane som kaster seg ut i alt så kunne alt blitt bare kaos. Det kan fort bli kjedelig hvis begge er for like, og det samme hvis begge er for ulike. Fortsett å bli kjent med hverandre og ta det derfra, trenger ikke å gifte dere med en gang heller.
Gjest Bellatrix Skrevet 26. januar 2005 #6 Skrevet 26. januar 2005 Kanskje dere vil utfylle hverandre?
Gjest GreenSky Skrevet 26. januar 2005 #7 Skrevet 26. januar 2005 Det kan funke det. Selv tenker jeg som regel med hjertet og ikke hodet, så en fyr som tenker med hodet hadde passet bra til meg. Som Fighter sa, dere kan utfylle hverandre.
Gjest Leidulf Skrevet 26. januar 2005 #8 Skrevet 26. januar 2005 Står i litt samme situasjon selv for tiden - hvor jeg vurderer ei jente, som er ganske ulik fra meg mtp. spontanitet, energinivå etc.. Enig med Suzy, når hun skriver om at man bør snakke igjennom forventninger og slikt i forkant av et evt. forhold, og respektere hverandres forskjeller. Utgangspunktet, bør etter mitt syn være, at man er inneforstått med at den man satser på kanskje aldri vil forandre seg i det hele tatt. Det er lett å "skyve det foran seg"; altså tenke at man kan ta ting etterhvert... Samtidig, tror jeg en relasjon mellom dere potensielt kan bli svært givende - iom at dere utfyller hverandre. Kanskje kan hun dra deg med på nye ting, du aldri på eget initiativ (eller i sammen med ei jente som var mer lik din type) ville funnet på. Og så kan selvfølgelig du bringe mange bra ting i fra din personlighet inn i hennes liv. Jeg tenker nok, at du - hvis det går an å si det sånn - "i snitt" vil støte på flere utfordringer enn hvis du hadde valgt ei som var mer lik deg - men dette kan jo fort veies opp av alt hun i egenskap av sin person tilfører forholdet. Lykke til, uansett!
Gjest Gjesta Skrevet 26. januar 2005 #9 Skrevet 26. januar 2005 Jeg har 2 langvarige og 1 kortvarig forhold bak meg og felles for dem alle var at vi var som natt og dag. Det gikk greit en stund, men som du ser varte det ikke. Med min nåværende kjæreste var det full klaff fra dag 1 og vi er som to dråper vann og har aldri hatt det så bra. Så min ærfaring tilsier; like barn leker best.Men det er min ærfaring
Arkana Skrevet 26. januar 2005 #10 Skrevet 26. januar 2005 All forskning tilsier at det er aller størst sjanse for at man holder sammen om man er like. Det betyr ikke at motsetninger ikke kan leve et langt og lykkelig liv sammen, men de har ikke tallene på sin side.
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2005 #11 Skrevet 26. januar 2005 Det kommer jo an på hvilke områder man EGENTLIG er ulik på... Man kan godt være spontan i sosiale sammenhenger, men et petimeter på kjøkkenet, liksom. Og åde planleggeren og den impulsive kan trives best med å være hjemme i sofaen. Eller reise jorda rundt. Synes dere skal gi det litt tid, jeg, så merker dere det vel etter hvert. Kjæresten min og jeg er både like og ulike - det vanskeligste er kanskje at vi misforstår hverandre mens vi egentlig er enige, så vi har en god del unødvendige krangler.
Gjest første gjest Skrevet 27. januar 2005 #12 Skrevet 27. januar 2005 Takk for mange gode svar! Jeg har ett veldig langvarig forhold bak meg. Hun jeg var samboer med før og jeg var veldig like i væremåte og meninger, men vi hadde veldig ulike interesser. Det førte fatisk tilslutt at vi gjorde mindre og mindre ting sammen, noe som førte til et brudd. Hun jeg dater nå er det mye omvendt. Vi har mange felles interesser, men så har vi som sagt så ulike personligheter ellers. Heldigvis har vi like meninger om forskjellige ting (som politikk og samfunnsrelaterte problemstillinger). Hadde vi vært helt på skråplan der, ville nok ikke dette fungert. Jeg har ingen planer om å forandre en person, men i et forhold er det snakk om å tilpasse seg hverandre, og ikke bare kjøre sitt eget løp. Har vi litt for "spisse kanter", synes jeg vi kan prøve å file dem ned litt, gjøre dem litt mer runde. Jeg håper vi får dette til, for hun har gjort noe med meg som jeg har vanskelig å sette ord på. For å si det sånn; hun får meg til å slå salto!
Gjest Lady76 ikke innl Skrevet 27. januar 2005 #13 Skrevet 27. januar 2005 Takk for mange gode svar! Jeg har ett veldig langvarig forhold bak meg. Hun jeg var samboer med før og jeg var veldig like i væremåte og meninger, men vi hadde veldig ulike interesser. Det førte fatisk tilslutt at vi gjorde mindre og mindre ting sammen, noe som førte til et brudd. Hun jeg dater nå er det mye omvendt. Vi har mange felles interesser, men så har vi som sagt så ulike personligheter ellers. Heldigvis har vi like meninger om forskjellige ting (som politikk og samfunnsrelaterte problemstillinger). Hadde vi vært helt på skråplan der, ville nok ikke dette fungert. Jeg har ingen planer om å forandre en person, men i et forhold er det snakk om å tilpasse seg hverandre, og ikke bare kjøre sitt eget løp. Har vi litt for "spisse kanter", synes jeg vi kan prøve å file dem ned litt, gjøre dem litt mer runde. Jeg håper vi får dette til, for hun har gjort noe med meg som jeg har vanskelig å sette ord på. For å si det sånn; hun får meg til å slå salto! Det kommer til å gå så bra, det høres jo ut som dere passer perfekt sammen! Like interesser og meninger, samme humor, og kjemien er der. Dont worry
Gjest Anonymous Skrevet 28. januar 2005 #14 Skrevet 28. januar 2005 Motsetninger tiltrekkes av hverandre. Kan bli kjedelig om dere er helt like da. Tenker dere vil utfylle hverandre så forskellige dere er uanset. Lykke til jeg er impulsiv,min mann tenker først. Han drar meg ned fra taaket da jeg trenger det.
Gjest Ninakanin Skrevet 28. januar 2005 #15 Skrevet 28. januar 2005 Det hørtes ut som en forklaring av meg og sambo, egentlig! Vi har vært sammen i 3,5 år, bodd i sammen 1,5 av dem. I begynnelsen er alt så nytt å spennende, da la jeg ikke så mye merke til det. Men nå irriterer det av og til. Eller, jeg elsker ham over alt på jord, men noen dager blir jeg litt sånn..."aaargh". Føler jeg må dra ham med, jobbe så hardt når jeg vil finne på ting impulsivt. Jeg kan sitte i sofaen og plutselig sprette opp og si "kom vi går på ikea!!! Jeg vil ha en...duk!" og hopper ut på gangen og tar på meg skoene. Han blir sittenes i sofaen og ser ut som om jeg spurte om han ville være med å løpe opp trappene i Empire State Building, og sier "neeeei, vi trenger jo ikke deeeet..". Nei vi trenger ingen duk, men jeg vil bort fra TV'en, ha det litt morsomt, finne på noe sammen. Men samtidig så elsker jeg ham, så det går jo bra med oss Er bare noen ganger jeg får lyst å banke litt spontanitet inn i skallen hans.. Andre ganger takker jeg ham for at han holder meg nede litt når jeg mister bakkekontakten :oops:
mjau Skrevet 28. januar 2005 #16 Skrevet 28. januar 2005 Jeg har samme tingen med er fyr som er helt motsatt av meg. Han er skikkelig "laid back", stresser skjelden, tar ting som de kommer og er ikke sånn som spretter opp hvis folk ber han om det. Mns jeg derimot gjør det meste etter planen, og jeg planlegger ting for det meste, jeg er et ja-menneske som spretter oppnår folk ber om det, og jeg er ikke særlig laid back. De fleste vennene mine mener jeg kunne vært Monica i "Friends" hvis nab skulle finne noe å sammenligne med. Det viktigste er likevel at man koser seg når man er sammen, og at man bare blir kjent etterhvert. Lykke til!!!
glaciera Skrevet 28. januar 2005 #17 Skrevet 28. januar 2005 Kanskje du kan prøve å henge med på spontaniteten hennes noen ganger, og hun kunne gå med på å planlegge litt mer enn hun pleier innimellom? Alt kan gå hvis man vil det nok og strekker seg litt. Og hvis det ikke skulle holde i lengden kunne det jo likevel bli et lidenskapelig og stormfullt forhold en stund. Det er jo også fint, på sin måte
Gjest lurven Skrevet 28. januar 2005 #18 Skrevet 28. januar 2005 motsetninger tiltrekker jo hverandre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå