Dere som jobber på sykehjem / Helsefagarbeider verdt det?

[AnonymBruker]

Jeg skal nå til januar starte på helsefagarbeider (voksenopplæring) på dagtid. Har tidligere jobbet 3 år på sykehjem og stortrivdes. Var kun assistent med en fast helg stilling, men jobbet hver eneste måned nesten 100%. Dette var 4 år siden, fordi jeg fikk en fast stilling på en annen jobb i noe helt annet.

Jeg har ingen utdanning fra før, ikke fullført videregående. Jeg har jo gamle venner som forteller at helsefagarbeiene ikke får så lett høye % stillinger, altså stabil fast jobb/inntekt. Dette skremmer meg litt, samtidig som jeg vet at jeg kommer tilbake til noe jeg kommer til å trives med. Jeg vil jo en gang få barn og ha andre å tenke på enn bare meg selv, så en fast/sikker inntekt blir jo målet etterhvert. Har hørt at det kan være fordel at jeg er mann, men ikke noe jeg tror helt på! Selv om jeg fikk høre det flere ganger av avdelingslederne da jeg var assistent og fikk nesten så mange vakter jeg ville, "det er fint å ha menn på jobb".

Jeg skal nå si opp min faste stilling på en lagerjobb hos Asko som jeg har hatt de 4 siste årene, med 550000-650000/året. Kommer forsatt til å jobbe noen kvelder. Kan ikke jobbe fast siden jeg vil ha en utdanning, selv om dette bare en enkel utdanning så er det det jeg vil. Har gruet meg til å komme på jobb de 3 siste årene hele tiden og ser kun frem til dagen er over hver eneste dag.... Det har lenge vært slitsomt å være i en jobb jeg ikke trives i. Asko betaler så klart bra men jeg er ikke lykkelig.

Jeg er 26år og har hatt noen jobber gjennom åra. Aldri før har jeg følt meg så happy som da jeg jobbet på sykehjem fra jeg var 19-22. Jeg følte jeg gjorde en svær betydningsfull jobb og følte meg bra hver gang jeg kom til jobb og gikk fra jobb  

Jobben ga meg overskudd for resten av dagen.

Jeg savner de hektiske dagvaktene, de koselige kveldsvaktene og de rolige nattvaktene på sykehjem.

Jeg savner å jobbe med mennesker og ikke maskiner!!!!!

Jeg savner pasienter med litt vanskelige utfordringer som jeg og mine kollega måtte løse  

Jeg savner de eldre og deres historier

Jeg savner å gi disse menneske en verdig og bra slutt på det siste kapittelet i livet. Jeg savner å kunne gjøre en forskjell mot alt det dårlige man hører om sykehjemmene. Få de til å le, smile, være med på aktiviteter, gi dem trygghet og mye mer, men mest av alt bare gjøre dagen dems så bra som mulig.

 

Så... Til alle dere engler som står på på sykehjemmene, dere gjør en ekstremt viktig jobb som settes stor pris på! Jeg gleder meg til å bli en av dere igjen. Jeg vet jeg stilte et spørsmål på Topic om det er verdt det? Egentlig så har jeg allerede svaret men vil gjerne høre om åssen dere har det på arbeidsplassen?

Hva er det beste med å jobbe på sykehjem for deg? Trives du?

Hva er de største forskjellene på assistent og helsefagarbeier? 

Har du en fast stilling? Hvis ja, hvor mange %?

Var det lett å få stilling eller måtte du jobbe lenge før du fikk det? 

Hva ligger lønnen på for en med 100% stilling? Lurer på om jeg klarer boliglånet på huset og resten av utgiftene.

Takk for svar og ha en fin dag/kveld/natt 

 

 

 

Anonymkode: 49cb3...6db

[NØKTERN]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal nå til januar starte på helsefagarbeider (voksenopplæring) på dagtid. Har tidligere jobbet 3 år på sykehjem og stortrivdes. Var kun assistent med en fast helg stilling, men jobbet hver eneste måned nesten 100%. Dette var 4 år siden, fordi jeg fikk en fast stilling på en annen jobb i noe helt annet.

Jeg har ingen utdanning fra før, ikke fullført videregående. Jeg har jo gamle venner som forteller at helsefagarbeiene ikke får så lett høye % stillinger, altså stabil fast jobb/inntekt. Dette skremmer meg litt, samtidig som jeg vet at jeg kommer tilbake til noe jeg kommer til å trives med. Jeg vil jo en gang få barn og ha andre å tenke på enn bare meg selv, så en fast/sikker inntekt blir jo målet etterhvert. Har hørt at det kan være fordel at jeg er mann, men ikke noe jeg tror helt på! Selv om jeg fikk høre det flere ganger av avdelingslederne da jeg var assistent og fikk nesten så mange vakter jeg ville, "det er fint å ha menn på jobb".

Jeg skal nå si opp min faste stilling på en lagerjobb hos Asko som jeg har hatt de 4 siste årene, med 550000-650000/året. Kommer forsatt til å jobbe noen kvelder. Kan ikke jobbe fast siden jeg vil ha en utdanning, selv om dette bare en enkel utdanning så er det det jeg vil. Har gruet meg til å komme på jobb de 3 siste årene hele tiden og ser kun frem til dagen er over hver eneste dag.... Det har lenge vært slitsomt å være i en jobb jeg ikke trives i. Asko betaler så klart bra men jeg er ikke lykkelig.

Jeg er 26år og har hatt noen jobber gjennom åra. Aldri før har jeg følt meg så happy som da jeg jobbet på sykehjem fra jeg var 19-22. Jeg følte jeg gjorde en svær betydningsfull jobb og følte meg bra hver gang jeg kom til jobb og gikk fra jobb  

Jobben ga meg overskudd for resten av dagen.

Jeg savner de hektiske dagvaktene, de koselige kveldsvaktene og de rolige nattvaktene på sykehjem.

Jeg savner å jobbe med mennesker og ikke maskiner!!!!!

Jeg savner pasienter med litt vanskelige utfordringer som jeg og mine kollega måtte løse  

Jeg savner de eldre og deres historier

Jeg savner å gi disse menneske en verdig og bra slutt på det siste kapittelet i livet. Jeg savner å kunne gjøre en forskjell mot alt det dårlige man hører om sykehjemmene. Få de til å le, smile, være med på aktiviteter, gi dem trygghet og mye mer, men mest av alt bare gjøre dagen dems så bra som mulig.

 

Så... Til alle dere engler som står på på sykehjemmene, dere gjør en ekstremt viktig jobb som settes stor pris på! Jeg gleder meg til å bli en av dere igjen. Jeg vet jeg stilte et spørsmål på Topic om det er verdt det? Egentlig så har jeg allerede svaret men vil gjerne høre om åssen dere har det på arbeidsplassen?

Hva er det beste med å jobbe på sykehjem for deg? Trives du?

Hva er de største forskjellene på assistent og helsefagarbeier? 

Har du en fast stilling? Hvis ja, hvor mange %?

Var det lett å få stilling eller måtte du jobbe lenge før du fikk det? 

Hva ligger lønnen på for en med 100% stilling? Lurer på om jeg klarer boliglånet på huset og resten av utgiftene.

Takk for svar og ha en fin dag/kveld/natt 

 

 

 

Anonymkode: 49cb3...6db

 Fint at du vill jobbe på sykehjemme med eldre folk. ......skal bare si en ting. Hvis du vil forsatt å tjene 550000-650000/året for å kunne klare deg i hverdagen utgifter boliglån ....osv  burde du beholde din nåværende jobb. Helsefagarbeideren tjener ikke mye som du tjener nå. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, NØKTERN said:

 Fint at du vill jobbe på sykehjemme med eldre folk. ......skal bare si en ting. Hvis du vil forsatt å tjene 550000-650000/året for å kunne klare deg i hverdagen utgifter boliglån ....osv  burde du beholde din nåværende jobb. Helsefagarbeideren tjener ikke mye som du tjener nå. 

Fullt klar over det  Målet mitt er at pengene jeg tjener nå ikke gjør meg lykkelig. Tipper helsefagarbeider har rundt 300000/året?

Også klar til å selge huset og flytte inn til leilighet eller hus litt utafor byen

Anonymkode: 49cb3...6db

[AnonymBruker]

Hvorfor velger du ikke å bli praksiskandidat istedenfor å ta helsefagarbeider på dagtid? 😜 Du har jo jobbet år på sykeheim, og mangler bare 2 år for å bli praksiskanditat. Også tar du en teorieksamen etter det, så har du fagbrev i helsefagarbeiderfaget. 

https://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/praksiskandidat

Anonymkode: b1b64...609

[AnonymBruker]

Helt ærlig, lite vits å bli faglært da det søren meg ikke er jobber å få annet enn helgestillinger osv. Har du mulighet ta heller studiekompetanse og sykepleierskolen. Du kan jobbe ved siden av, ta opp studielån og du kan velge og vrake mellom jobber. 

Anonymkode: 254fd...6ce

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg har jobbet som assistent i 4 år på samme sykehjem (fra jeg var 18 til nå når jeg er 22 år), men flyttet nylig til en ny by og har ikke turt å få meg jobb her enda (sliter med angst, og da er det veldig vanskelig å finne seg en ny arbeidsplass). Savner virkelig sykehjemmet jeg jobbet på, både brukerne og kolleger. Det er en fryktelig givende og god jobb, samtidig som det er utfordrende. Jeg trivdes utrolig godt og håper jeg en dag klarer å utdanne meg til sykepleier, jeg går per nå påbygning til generell studiekompetanse. Jeg velger å bli sykepleier fremfor hjelpepleier fordi jeg føler mulighetene er større som sykepleier, da med tanke på videreutdanning (og ikke minst jobbmuligheter, men jobbmulighetene som hjelpepleier er også store). Jeg har også vært inne på å bli jordmor, psykiatrisk sykepleier, akuttsykepleier og lignende, i tillegg til at jeg vil være sykepleier på sykehjem. Har blitt frarådet dette av kolleger som er helsefagarbeidere dog, de mener jeg bør jobbe på sykehus med tanke på hvor belastende og travelt det er å jobbe på et sykehjem.... Men det er jo en så fin jobb. Travelt og til tider svært tungt både fysisk og psykisk, men åh, så givende. Å trives i jobben sin er utrolig viktig, og jo bedre man trives, jo bedre gjør man det. Det virker som om du virkelig trivdes på sykehjem, så jeg foreslår at du begynner å jobbe der igjen, jeg!  Sykehjemmene trenger folk som er glade i å jobbe der. Der er nok av gretne helsefagarbeidere med 30 års arbeidserfaring som er lut leie og fulle i slitasjeskader både i skuldre, nakke og rygg, og som bare går å snakker om hvor mye de gleder seg til å pensjonere seg...  Gjelder selvfølgelig ikke alle, altså!! 

Det jeg likte best med å jobbe på sykehjem var å gi omsorg. Jeg elsket å ta vare på andre mennesker, gi dem det de trengte, få dem til å le, sørge for at deres behov ble dekket så godt som mulig. Jeg er en omsorgsfull person som dessverre har gått på for mange smeller i tenårene som har skadet/såret meg dypt, og for meg er det i dag vanskelig å vise omsorg ovenfor enkeltmennesker i livet mitt - men i jobbsammenheng, som på sykehjemmet, var det ikke noe problem. Var som om noe i hjernen løsnet, og jeg fikk føle meg som meg selv, uten redsel for å bli utnyttet, brukt, tråkket på, såret. Mennesker som kjenner meg privat ser på meg som et kaldt og innesluttet menneske, mens i jobben er jeg det stikk motsatte. Jeg er introvert, asosial og stille, men på jobb.. Helt annerledes, hehe. Der kan jeg gi så mye jeg kan av meg selv, og jeg vet det blir satt pris på. Jeg vet at jeg lyser opp dagen til noen. Jeg jobbet mest med helt pleietrengende brukere som er avhengige av alt av hjelp, og det var en god følelse å kunne gi disse brukerne den hjelpen de trengte, og ikke minst trygghet. Det som ikke er gøy med å jobbe på sykehjem derimot er når tiden ikke strekker til. Det er ikke alltid man rekker å sette seg ned med en bruker og ha en fin samtale, det er ikke alltid man rekker å gjøre de aktivitetene og det man har lyst til for brukeren på grunn av underbemanning, økonomiske grunner og mangel på ressurser. 

Det er også et stort ansvar å jobbe på et sykehjem, og ansvaret blir større som faglært. Jeg vil si det er den største forskjellen, ettersom det er du som må ta valg om hvordan ting skal gjøres og hva som må gjøres. Om du har opplæring/tatt kurs i å gi medisiner må du gi medisiner og håndtere medisinene, og du må vurdere en brukerens helsesituasjon om det skjer noe, men så klart i samarbeid med sykepleier og lege. Ansvarsfordelingen er vell slik at det er assistent -> helsefagarbeider -> sykepleier -> lege. Som helsefagarbeider vil du også ha ansvar for eventuelle vikarer som er ufaglærte, og ansvar for å gi dem tilstrekkelig opplæring og veiledning slik at de blir dyktige i jobben. Forskjellen er vell også den generelle kompetansen og kunnskapen, en helsefagarbeider har gjerne gått skole og lært ting i teorien som vi assistenter ikke har lært, men som vi derimot lærer gjennom praksis og å jobbe på sykehjemmet. Ved død og terminale brukere er det helsefagarbeider og sykepleier som har ansvaret. Som helsefagarbeider må du takle døden, stelle døde brukere og lignende. Jeg tror kanskje det er den tøffeste delen av jobben, men jeg tror også at man etterhvert som man får erfaring, hardner litt. Døden er jo noe av det mest naturlige her i livet, om ikke det mest naturlige. 

Jeg har to tanter som er helsefagarbeidere. Hun ene tjener i overkant av 400000,- i året, og hun har en 80% stilling og tar en del ekstra innimellom. Hun syns det er greit å bare ha 80%, for da kan hun ta ekstra i tillegg, da gjerne nattevakter som er svært godt betalt. På turnusen hennes er det noen nattevakter i året, jeg vet ikke nøyaktig hvor mange, men syns hun jobber ofte natt. I fjor hadde hun vell 450000,-, og det året jobbet hun mye natt. Hun er forøvrig enslig, ingen barn og klarer fint å betale lån på bil, hus osv. Hun klager mye over økonomien da, men jeg mistenker at det er fordi hun ikke klarer å prioritere riktig. Å leve et ok liv på helsefagarbeider lønn vil jeg påstå er mulig, iallefall om du ikke har barn og andre store økonomiske utgiftsposter. Jeg vil iallefall tro at du klarer deg med helsefagarbeiderlønn, men du klarer deg kanskje ikke like godt som lønnen du har hatt hittil, 100-200000 i forskjell er jo litt. Men du vil nok aldri få lavere enn 350000,- i året iallefall. Holder en knapp på 400000,- og litt over, det er det som er mest normalt når man jobber heltid/høy stilling. Jeg personlig ville ikke hatt en 100% stilling om jeg var faglært, heller 80% som jeg selv kunne gjøre til 100% når det var behov, men så klart, her handler det om smak og behag og hva man har overskudd til. Man tjener definitivt best på nattevakter, så å jobbe mye natt kan være lurt økonomisk, men kanskje ikke når det kommer til helsa. Selv har jeg aldri jobbet nattevakter da jeg har vært ufaglært assistent, og på det sykehjemmet jeg jobbet på kunne man ikke jobbe natt når man er ufaglært. 

Husk forresten å ta vare på deg selv om du velger å bli helsefagarbeider og får, la oss si en 100% stilling. Det er stor fare for slitasje i skuldre, rygg og nakke, så egenomsorg på privaten er utrolig viktig! Da tenker jeg på trening og diverse for å forhindre skader.  Jeg som bare er 22 år hadde tidvis problemer med korsryggen når jeg jobbet 100% (og til og med mer, var harde tider en stund), og jeg trente ikke eller drev med fysisk aktivitet på fritiden. Det ville nok hjulpet mye på helsen. 

På arbeidsplassen min var der en del helsefagarbeidere som konstant klaget over hvor travelt det var, gledet seg til pensjon, kunne ikke vente med å komme hjem og diverse. Men disse hadde også en ganske bitter innstilling og evnet ikke helt å se det positive i situasjoner følte jeg. I tillegg hadde et par av dem store slitasjeskader, de har jobbet i mange, mange år og var rett og slett slitne. Men mange andre trivdes med turnusordningen og mengden utfordringer på arbeidsplassen. 


Nå ville vell du kanskje ha svar fra helsefagarbeidere, men jeg kunne ikke dy meg. Savner sånn sykehjemmet jeg jobbet på, hehe. Jeg skal iallefall i fremtiden fortsette å jobbe med eldre (og andre mennesker), for å gi andre mennesker (og spesielt eldre) glede og et smil i hverdagen, omsorg og trygghet, det er noe av det beste jeg vet. Lykke til med valget ditt!!  

 

Anonymkode: d754e...ca2

[AnonymBruker]

Jeg fikk fast 100 % med en gang, men jeg var veldig heldig! Har ca 400000 med alle tillegg. En fantastisk jobb, jobber dog som fagarbeider på sykehus. 

Anonymkode: 7c2e4...682

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig, lite vits å bli faglært da det søren meg ikke er jobber å få annet enn helgestillinger osv. Har du mulighet ta heller studiekompetanse og sykepleierskolen. Du kan jobbe ved siden av, ta opp studielån og du kan velge og vrake mellom jobber. 

Anonymkode: 254fd...6ce

Min rådgiver nevnte også studiekompetanse + sykepleie. Men etter å ha jobbet 3 år på sykehjem og sett hvor MYE ansvar sykepleierne har så kunne jeg aldri tenkt meg den jobben... Var veldig ofte det var kun 1 sykepleier på 60 pasienter i huset på kveldsvaktene. Det er ganske synd for man kunne se at sykepleierne slet seg ut og ble sykmeldt... Snakket også med 2 venninner for litt siden som jobber på sykehjem, det er forsatt svært tøft for sykepleiere der....

Sykepleierne`s kompetanse er ekstremt viktig på sykehjem, men det er en helt annen jobb. De har ikke den samme kontakten som vi assistenter og hjelpepleierne/helsefagarbeidene har ovenfor brukerne.

Så klart hadde jeg ville jobbet andre steder så hadde jeg lett tatt valget om å gå sykepleiern, men det sykehjem jeg ønsker som min arbeidsplass  

Anonymkode: 49cb3...6db

[AnonymBruker]

Jeg er helsefagarbeider med 6 års annsinitet i kommunen. Jeg har 93% stilling og jeg jobbet som vikar i nesten 5 år før jeg fikk stillingen jeg har nå, og det var fordi jeg la inn et krav om stilling. Grunnlønnen i 100% stilling, 0 års ansinitet ( altså uten kveld/natt/helgetillegg) er 333 300,- 

Jeg har som sagt 6 års annsinitet, og 93%, og min grunnlønn er 318 000. Og det er litt ekstra pga lokala lønnsforhandlinger. Med tilleggene mine tjener jeg ca 19 000,- i mnd, etter skatt. 

 

Anonymkode: 71143...5aa

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hei TS! Jeg har jobbet som assistent i 4 år på samme sykehjem (fra jeg var 18 til nå når jeg er 22 år), men flyttet nylig til en ny by og har ikke turt å få meg jobb her enda (sliter med angst, og da er det veldig vanskelig å finne seg en ny arbeidsplass). Savner virkelig sykehjemmet jeg jobbet på, både brukerne og kolleger. Det er en fryktelig givende og god jobb, samtidig som det er utfordrende. Jeg trivdes utrolig godt og håper jeg en dag klarer å utdanne meg til sykepleier, jeg går per nå påbygning til generell studiekompetanse. Jeg velger å bli sykepleier fremfor hjelpepleier fordi jeg føler mulighetene er større som sykepleier, da med tanke på videreutdanning (og ikke minst jobbmuligheter, men jobbmulighetene som hjelpepleier er også store). Jeg har også vært inne på å bli jordmor, psykiatrisk sykepleier, akuttsykepleier og lignende, i tillegg til at jeg vil være sykepleier på sykehjem. Har blitt frarådet dette av kolleger som er helsefagarbeidere dog, de mener jeg bør jobbe på sykehus med tanke på hvor belastende og travelt det er å jobbe på et sykehjem.... Men det er jo en så fin jobb. Travelt og til tider svært tungt både fysisk og psykisk, men åh, så givende. Å trives i jobben sin er utrolig viktig, og jo bedre man trives, jo bedre gjør man det. Det virker som om du virkelig trivdes på sykehjem, så jeg foreslår at du begynner å jobbe der igjen, jeg!  Sykehjemmene trenger folk som er glade i å jobbe der. Der er nok av gretne helsefagarbeidere med 30 års arbeidserfaring som er lut leie og fulle i slitasjeskader både i skuldre, nakke og rygg, og som bare går å snakker om hvor mye de gleder seg til å pensjonere seg...  Gjelder selvfølgelig ikke alle, altså!! 

Det jeg likte best med å jobbe på sykehjem var å gi omsorg. Jeg elsket å ta vare på andre mennesker, gi dem det de trengte, få dem til å le, sørge for at deres behov ble dekket så godt som mulig. Jeg er en omsorgsfull person som dessverre har gått på for mange smeller i tenårene som har skadet/såret meg dypt, og for meg er det i dag vanskelig å vise omsorg ovenfor enkeltmennesker i livet mitt - men i jobbsammenheng, som på sykehjemmet, var det ikke noe problem. Var som om noe i hjernen løsnet, og jeg fikk føle meg som meg selv, uten redsel for å bli utnyttet, brukt, tråkket på, såret. Mennesker som kjenner meg privat ser på meg som et kaldt og innesluttet menneske, mens i jobben er jeg det stikk motsatte. Jeg er introvert, asosial og stille, men på jobb.. Helt annerledes, hehe. Der kan jeg gi så mye jeg kan av meg selv, og jeg vet det blir satt pris på. Jeg vet at jeg lyser opp dagen til noen. Jeg jobbet mest med helt pleietrengende brukere som er avhengige av alt av hjelp, og det var en god følelse å kunne gi disse brukerne den hjelpen de trengte, og ikke minst trygghet. Det som ikke er gøy med å jobbe på sykehjem derimot er når tiden ikke strekker til. Det er ikke alltid man rekker å sette seg ned med en bruker og ha en fin samtale, det er ikke alltid man rekker å gjøre de aktivitetene og det man har lyst til for brukeren på grunn av underbemanning, økonomiske grunner og mangel på ressurser. 

Det er også et stort ansvar å jobbe på et sykehjem, og ansvaret blir større som faglært. Jeg vil si det er den største forskjellen, ettersom det er du som må ta valg om hvordan ting skal gjøres og hva som må gjøres. Om du har opplæring/tatt kurs i å gi medisiner må du gi medisiner og håndtere medisinene, og du må vurdere en brukerens helsesituasjon om det skjer noe, men så klart i samarbeid med sykepleier og lege. Ansvarsfordelingen er vell slik at det er assistent -> helsefagarbeider -> sykepleier -> lege. Som helsefagarbeider vil du også ha ansvar for eventuelle vikarer som er ufaglærte, og ansvar for å gi dem tilstrekkelig opplæring og veiledning slik at de blir dyktige i jobben. Forskjellen er vell også den generelle kompetansen og kunnskapen, en helsefagarbeider har gjerne gått skole og lært ting i teorien som vi assistenter ikke har lært, men som vi derimot lærer gjennom praksis og å jobbe på sykehjemmet. Ved død og terminale brukere er det helsefagarbeider og sykepleier som har ansvaret. Som helsefagarbeider må du takle døden, stelle døde brukere og lignende. Jeg tror kanskje det er den tøffeste delen av jobben, men jeg tror også at man etterhvert som man får erfaring, hardner litt. Døden er jo noe av det mest naturlige her i livet, om ikke det mest naturlige. 

Jeg har to tanter som er helsefagarbeidere. Hun ene tjener i overkant av 400000,- i året, og hun har en 80% stilling og tar en del ekstra innimellom. Hun syns det er greit å bare ha 80%, for da kan hun ta ekstra i tillegg, da gjerne nattevakter som er svært godt betalt. På turnusen hennes er det noen nattevakter i året, jeg vet ikke nøyaktig hvor mange, men syns hun jobber ofte natt. I fjor hadde hun vell 450000,-, og det året jobbet hun mye natt. Hun er forøvrig enslig, ingen barn og klarer fint å betale lån på bil, hus osv. Hun klager mye over økonomien da, men jeg mistenker at det er fordi hun ikke klarer å prioritere riktig. Å leve et ok liv på helsefagarbeider lønn vil jeg påstå er mulig, iallefall om du ikke har barn og andre store økonomiske utgiftsposter. Jeg vil iallefall tro at du klarer deg med helsefagarbeiderlønn, men du klarer deg kanskje ikke like godt som lønnen du har hatt hittil, 100-200000 i forskjell er jo litt. Men du vil nok aldri få lavere enn 350000,- i året iallefall. Holder en knapp på 400000,- og litt over, det er det som er mest normalt når man jobber heltid/høy stilling. Jeg personlig ville ikke hatt en 100% stilling om jeg var faglært, heller 80% som jeg selv kunne gjøre til 100% når det var behov, men så klart, her handler det om smak og behag og hva man har overskudd til. Man tjener definitivt best på nattevakter, så å jobbe mye natt kan være lurt økonomisk, men kanskje ikke når det kommer til helsa. Selv har jeg aldri jobbet nattevakter da jeg har vært ufaglært assistent, og på det sykehjemmet jeg jobbet på kunne man ikke jobbe natt når man er ufaglært. 

Husk forresten å ta vare på deg selv om du velger å bli helsefagarbeider og får, la oss si en 100% stilling. Det er stor fare for slitasje i skuldre, rygg og nakke, så egenomsorg på privaten er utrolig viktig! Da tenker jeg på trening og diverse for å forhindre skader.  Jeg som bare er 22 år hadde tidvis problemer med korsryggen når jeg jobbet 100% (og til og med mer, var harde tider en stund), og jeg trente ikke eller drev med fysisk aktivitet på fritiden. Det ville nok hjulpet mye på helsen. 

På arbeidsplassen min var der en del helsefagarbeidere som konstant klaget over hvor travelt det var, gledet seg til pensjon, kunne ikke vente med å komme hjem og diverse. Men disse hadde også en ganske bitter innstilling og evnet ikke helt å se det positive i situasjoner følte jeg. I tillegg hadde et par av dem store slitasjeskader, de har jobbet i mange, mange år og var rett og slett slitne. Men mange andre trivdes med turnusordningen og mengden utfordringer på arbeidsplassen. 


Nå ville vell du kanskje ha svar fra helsefagarbeidere, men jeg kunne ikke dy meg. Savner sånn sykehjemmet jeg jobbet på, hehe. Jeg skal iallefall i fremtiden fortsette å jobbe med eldre (og andre mennesker), for å gi andre mennesker (og spesielt eldre) glede og et smil i hverdagen, omsorg og trygghet, det er noe av det beste jeg vet. Lykke til med valget ditt!!  

 

Anonymkode: d754e...ca2

Tusen tusen takk for utfyllende svar!

Kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon! Jeg er også introvert og liker å holde for meg selv på fritiden. Når jeg jobbet på sykehjem så var jeg helt annerledes, på et måte den personen jeg egentlig alltid har lyst til å være. Følte jobben gjorde meg til en bedre person. Jeg var blid, hjelpsom, omsorgsfull, morsom, pliktoppfyllende og en real gledesspreder  både mot brukerne og kollegaer.

Døden er no helt spesielt ja! Allerede som 19 år begynte jeg med nattvakter og er godt kjent med døden. Satt ofte fastvakt,, for at brukern ikke skulle dø alene når pårørende ikke kunne være der. Det er noe helt magisk og spesielt når du sitter der alene med brukern og han/hun tar sin siste åndedrag. Det er noe med energien i rommet som er vanskelig å beskrive, men for meg svært spennende.

Mine venner og familie er bekymret for den store forskjellen på lønnen.... Jeg bor jo alene men har ikke all verdens med utgifter, kun bolig, strøm, trening, internett og kollektiv transport. Er ganske sikker på at 400000/året holder massevis. Har heller ikn imot å jobbe på røde dager og slenge på et par nattvakter i ny og ne. Har jo også min lagerjobb ved siden som kan jobbes både dag, kveld og natt, en dobbelvakt en gang iblant så sover jeg godt når jeg kommer hjem  

Gleder meg til å komme tilbake på sykehjem! Håper savnet ditt for å komme tilbake i jobb på sykehjem er stor nok til at du tar steget en gang!  Vi trenger absolutt flere personer med din positive innstilling! Lykke til! 

Anonymkode: 49cb3...6db

[Luckiness]

Bare et tips dersom du ikke får full stilling med en gang: Du kan ta vakter på lageret du arbeider på nå samtidig som du arbeider på et sykehjem. I bunn og grunn kan du faktisk jobbe 100% på et sykehjem og 100% på lageret. Få som klarer det da...Men du kan hvertfall jobbe ekstra begge steder for å tjene bedre dersom du trenger høyere inntekt  Og du kan nok ta ekstravakter på andre avdelinger enn akkurat den du evt. får fast stilling på. Selvsagt bør du prioritere ekstravakter på din faste avdeling, men om de ikke kan tilby nok. Så lenge man viser at man er engasjert, har kunnskap, kan samarbeide og generelt er flink i sin egen avdeling og avdelinger man har ekstravakt på så kommer det godt med når de må spørre noen om de har mulighet for ekstravakt. Det samme dersom de får en ledig stilling med høyere stillingsprosent. 
Husk også at du kan i løpet av ett år ha rett på høyere stillingsprosent: http://www.fagforbundet.no/tema/arbeidsliv/?article_id=138018 

En annen viktig ting er å være flink til å lytte og høre kollegaers tanker om ulike problemstillinger. Det er fort gjort å bli overengasjert i ulike problemstillinger og på min arbeidsplass opplever jeg at noen er mest opptatt av hva de selv synes uten å høre etter hva andre tenker og eventuelt vurdere om det også er en mulig løsning. Husk også at alle valg man tar må kunne begrunnes faglig. Nå har ikke jeg opplevd det som et problem hos nyutdannete helsefagarbeidere...Men dessverre opplever jeg dette ofte hos de som har mange år i faget. Erfaring kommer selvsagt godt med, men de er gjerne ikke helt oppdatert på alle områder og er mest opptatt av at sine løsninger skal brukes enn å vurdere andres forslag og innse at kanskje ting kan ha endret seg siden de selv var nyutdannet Spesielt er det blitt stort fokus på lovverket. Både hva bruker- og pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Dessverre opplever jeg at en del ikke er oppdatert på det området. 

[Audacity]

Heihei. 😄💊 Sykepleierstudent på 1.året, her.

Hva er det beste med å jobbe på sykehjem for deg? De snille beboerne og kunnskapsrike kollegaene mine (helsefagarbeidere og hjelpepleiere💕) Trives du? Til de grader. 

Hva er de største forskjellene på assistent og helsefagarbeier? Helsefagarbeidere kan prosedyrer og medikamentregning. De setter eks. insulinsprøyte. Assistent må ha praksiserfaring, og driver mest pleie og henter mat osv.

Har du en fast stilling? Hvis ja, hvor mange %? Det er nok dessverre vanskeligere for helsefagarbeidere å få både fast og høy stilling. Flere avd. jeg har sett foretrekker ansettelse av hjelpepleiere og sykepleierstudenter. 

Var det lett å få stilling eller måtte du jobbe lenge før du fikk det? Studerte sykepleie i 2 måneder og fikk jobb på den 2. CV-en jeg sendte ut. 

Hva ligger lønnen på for en med 100% stilling? Vet ikke med helsefagarbeider, dere tjener vel litt mer enn meg i året? 301.000.

Håper dere tar opp kampen for bedre behandling, lønn og anerkjennelse. Helsefagarbeidere er en enormt viktig ressurs, men for mange videreutdanner seg til sykepleiere eller dropper ut under praksis (tidligere ca. 50% av kandidater) pga. dårlige forhold.