Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #1 Skrevet 5. november 2017 (endret) Hei. Jeg ser at mange har fordommer mot oss som er uføre og dere mener at vi bare ligger på sofaen eller senga og spiser potetgull og drikker brus og hever trygd og "later oss" så her er min historie som jeg håper dere vil lese gjennom. Jeg har vært ung ufør siden oktober 2014, jeg er psykisk syk og min diagnose kan dateres helt tilbake til 1999, da gikk jeg på ungdomsskolen og ble mer og mer syk med sosial angst, dype tilbakevendende depressiv lidelse og engstelig personlighetsforstyrrelse. Mobbing, vold, utestengelse av diverse slag ble dagligdags på skolen. Jeg har helt siden starten av ungdomsskolen hatt oppfølging av fastleger, PPT, spesialhelsetjeneste. Jeg har pga mine lidelser ikke greid å fullføre videregående skole og har aldri hatt ordinær fast jobb. Jeg har vært i diverse tiltak gjennom det som nå heter NAV, helt siden jeg gikk ut 10. klasse har jeg vært på tiltak; På kjøkken på aldersheim, fiskeforfabrikk, barnehage, omsorgsassistent på et helsesenter og butikkmedarbeider (fra 1999 til 2014) Jeg har hatt oppfølginger og samtaler med behandlere og kontakter i NAV og PPT gjennom nesten alle mine tiltak. Jeg har også i mange år i tillegg til det psykiske slitt med vonde muskler (ikke noe diagnose på dette) og vet at mange i min familie har leddgikt. Ja, det har vært dager da jeg ikke har klart å vært på jobb da jeg og mitt hode ikke har fungert. Men det har mine "arbeidsgivere" blitt forklart og skjønt fullstendig da jeg har forklart de om mine diagnoser etc. Etter mange år der jeg stort sett kom meg opp om morgenen, gikk jeg på den berømte veggen og måtte få skikkelig diagnose på papiret for å søke om uføretrygd (ung ufør, da diagnosene har sin start helt tilbake i i ungdomsskolealder.) Jeg har aldri fått noe lønn utenom det jeg av stønader gjennom NAV (tiltakspenger, kvalifiseringspenger, arbeidsavklaringspenger og nå Ung ufør, pluss godtgjørelse for tilsvarende km med buss og bostøtte da jeg flyttet hjemmefra i 2003. (bostøtte får jeg ikke lenger. Altså i oktober 2014 fikk jeg, etter at mine diagnoser ble godkjent av NAV, innvilget ung ufør og min inntekt ble for første gang stabil og jeg kan nå leve i rolige omgivelser og tanker om at hvertfall min økonomi er stabil og grei. Så syns dere at jeg er og har vært lat? At jeg "ikke fortjener" å ha uføretrygd? Endret 5. november 2017 av A-K
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #2 Skrevet 5. november 2017 Jeg skjønner meg ikke på folk som til stadighet skal mene noe om andres uførhet? Saken er jo den at du har blitt ufør av en grunn, og det har ingen andre noe med. Uføretrygden skal jo bidra til en verdig hverdag for deg, hvordan du fyller dagene dine slik du mener er best, har ingen noe med. Jeg håper at livet vil smile mer til deg nå som du har en stabil og forutsigbar økonomisk hverdag. Hver enkelt kjenner best hvor skoen trykker. Anonymkode: 251b6...835 9
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #3 Skrevet 5. november 2017 (endret) Ja, det har alltid vært folk som har ment noe om meg og min uførhet helt siden jeg var 16 år og fikk min første "jobb" gjennom NAV (Aetat) Og det har ikke akkurat hjulpet på min depresjon at noen kommer og sier at jeg "stjeler" skattepengene til mine jevngamles foreldre og er grunnen til at deres far må jobbe overtid. (En i min klasse i ungdomsskole mente dette. Jeg føler nå at jeg har det greit, økonomisk hvertfall. Jeg har også en grei kontakt i psykisk helse i min kommune som jeg har en god tone med. Tusen takk for fine ord. Endret 5. november 2017 av A-K
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #4 Skrevet 5. november 2017 Beklager, men jeg orker ikke flere uføre-tråder, jeg. Men du får sikkert svar her. Anonymkode: e20b9...f0c 10
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #5 Skrevet 5. november 2017 (endret) Godt tips: Ignorer slike "dumme" tråder neste gang. Endret 5. november 2017 av A-K
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #6 Skrevet 5. november 2017 4 minutter siden, A-K skrev: Ja, det har alltid vært folk som har ment noe om meg og min uførhet helt siden jeg var 16 år og fikk min første "jobb" gjennom NAV (Aetat) Og det har ikke akkurat hjulpet på min depresjon at noen kommer og sier at jeg "stjeler" skattepengene til mine jevngamles foreldre og er grunnen til at deres far må jobbe overtid. (En i min klasse i ungdomsskole mente dette. Jeg føler nå at jeg har det greit, økonomisk hvertfall. Jeg har også en grei kontakt i psykisk helse i min kommune som jeg har en god tone med. Tusen takk for fine ord. Tenker at dette sier mest om evnenivået til den som uttaler seg slik. Ryggen rak og først i toget - og igjen lykke til!! Anonymkode: 251b6...835 2
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #8 Skrevet 5. november 2017 Jeg har et barn med klumpfot og når han var liten så fikk jeg høre det i perioder om hvordan jeg var en snylter, en blodigle i statskassen som sugde til meg så mange penger til behandlingen og at vi ikke burde få sånne barn. Ja, noen folk har problemer og da er det lureste å putte fingrene i ørene å late som man ikke hører dem. Jeg lar ikke andre definere meg som person. Noen skal mene alt om alt og alle. Anonymkode: 17f4f...5f9 3
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #9 Skrevet 5. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har et barn med klumpfot og når han var liten så fikk jeg høre det i perioder om hvordan jeg var en snylter, en blodigle i statskassen som sugde til meg så mange penger til behandlingen og at vi ikke burde få sånne barn. Ja, noen folk har problemer og da er det lureste å putte fingrene i ørene å late som man ikke hører dem. Jeg lar ikke andre definere meg som person. Noen skal mene alt om alt og alle. Anonymkode: 17f4f...5f9 Herregud. At det går an. Dessverre er mange tydeligvis så frekke at de kan lire ut av seg slike ting og påstander. Håper det går bra med ditt barn og deg da.
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #10 Skrevet 5. november 2017 18 minutter siden, A-K skrev: Herregud. At det går an. Dessverre er mange tydeligvis så frekke at de kan lire ut av seg slike ting og påstander. Håper det går bra med ditt barn og deg da. Det var ofte fyllikene på lokalpuben som mente noe om det. Babyer har gips og etterpå så har de skinne på seg mesteparten av dagen så det ble veldig synlig i den alderen der. Som sagt, noen folk har problemer. Sånn er det bare. Du vet hvem du er, du vet hva du har opplevd. Ikke la andre definere deg som person. Du vil alltid møte noen mennesker som er rimelig stygge mot andre, som elsker å dra andre ned i søla. Sånn er det bare. Anonymkode: 17f4f...5f9 1
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #11 Skrevet 5. november 2017 Jeg er selv ufør, og jeg provoserer meg på slike som deg. Engstelige folk som ikke bare skjerper seg. Hadde angst vært mitt eneste problem hadde jeg SELVFØLGELIG tatt meg sammen og bidratt til samfunnet. Tror du ikke mennesker i arbeidslivet også har redsler og angst for ting? Men de går da på jobb likevel! Vonde muskler får du vel av å ligge hjemme og slenge Anonymkode: 156f4...031 3
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #12 Skrevet 5. november 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det var ofte fyllikene på lokalpuben som mente noe om det. Babyer har gips og etterpå så har de skinne på seg mesteparten av dagen så det ble veldig synlig i den alderen der. Som sagt, noen folk har problemer. Sånn er det bare. Du vet hvem du er, du vet hva du har opplevd. Ikke la andre definere deg som person. Du vil alltid møte noen mennesker som er rimelig stygge mot andre, som elsker å dra andre ned i søla. Sånn er det bare. Anonymkode: 17f4f...5f9 Ja, de som har "rett til å mene noe fordi de er "eldst", ja. Ja, det er tydeligvis mange som "vet bedre enn andre" rundt omkring.
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #13 Skrevet 5. november 2017 (endret) 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er selv ufør, og jeg provoserer meg på slike som deg. Engstelige folk som ikke bare skjerper seg. Hadde angst vært mitt eneste problem hadde jeg SELVFØLGELIG tatt meg sammen og bidratt til samfunnet. Tror du ikke mennesker i arbeidslivet også har redsler og angst for ting? Men de går da på jobb likevel! Vonde muskler får du vel av å ligge hjemme og slenge Anonymkode: 156f4...031 Er angst mitt eneste "problem"? Nei, det er det ikke. Les enda en gang og se hvilke diagnoser jeg skriver. Jeg har også bidratt til samfunnet. Jeg har faktisk jobbet på steder uten å kreve lønn. Og betalt skatt av mine penger. Problemet er at jeg har "for mye" angst pluss de diagnoser jeg skriver i åpningsinnlegget. Mine vonde muskler har jeg hatt siden ungdomsskolen. Du er selv ufør og rakker ned på meg som faktisk i mange år har vært ute i arbeidslivet, bare på en annen måte enn faste ansatte. Endret 5. november 2017 av A-K
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #14 Skrevet 5. november 2017 Jeg ble også mobbet gjennom barneskolen, ungdomskoleb og vgs, og utviklet som sterk sosialangst og depresjoner pga av dette. Har klart å fullføre både vgs og høyskole til tross for Dette. det har ikke vært lett, men jeg har kommet meg gjennom det. Fikk etterhvert medisiner for angst og depresjon og jobber nå som pedleder i barnehage. Jeg sliter fortsatt og noen dager er verre enn andre. Går fortsatt på medisiner, men har sluttet hos psykolog. Hadde det ikke vært for at jeg hadde blitt kastet ut i Dette, så hadde jeg nok ikke kommet så langt som jeg er i da. Jeg tenker at om jeg hadde gitt opp og blitt hjemme istedenfor å fullføre skolegang og ikke kommet meg ut i jobb, så hadde jeg nok vært der du er i dag. Man blir mer syl av å ikke gjøre noe! Nå bruker jeg den erfaringen jeg har til å forme barna slik at de forhåpentligvis får et bedre utgangspunkt enn meg. Anonymkode: 8320b...3c1 5
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #15 Skrevet 5. november 2017 Autocorrect er ikke min venn ser jeg 😂 Anonymkode: 8320b...3c1
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #16 Skrevet 5. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg ble også mobbet gjennom barneskolen, ungdomskoleb og vgs, og utviklet som sterk sosialangst og depresjoner pga av dette. Har klart å fullføre både vgs og høyskole til tross for Dette. det har ikke vært lett, men jeg har kommet meg gjennom det. Fikk etterhvert medisiner for angst og depresjon og jobber nå som pedleder i barnehage. Jeg sliter fortsatt og noen dager er verre enn andre. Går fortsatt på medisiner, men har sluttet hos psykolog. Hadde det ikke vært for at jeg hadde blitt kastet ut i Dette, så hadde jeg nok ikke kommet så langt som jeg er i da. Jeg tenker at om jeg hadde gitt opp og blitt hjemme istedenfor å fullføre skolegang og ikke kommet meg ut i jobb, så hadde jeg nok vært der du er i dag. Man blir mer syl av å ikke gjøre noe! Nå bruker jeg den erfaringen jeg har til å forme barna slik at de forhåpentligvis får et bedre utgangspunkt enn meg. Anonymkode: 8320b...3c1 Så bra at du klarte å fullføre VGS og høyskole og nå har fast, god jobb, Jeg klarte ikke å fullføre utdanning, men jeg prøvde. Men det er ikke slik at jeg ikke har prøvd.
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #17 Skrevet 5. november 2017 5 minutter siden, A-K skrev: Er angst mitt eneste "problem"? Nei, det er det ikke. Les enda en gang og se hvilke diagnoser jeg skriver. Jeg har også bidratt til samfunnet. Jeg har faktisk jobbet på steder uten å kreve lønn. Og betalt skatt av mine penger. Problemet er at jeg har "for mye" angst pluss de diagnoser jeg skriver i åpningsinnlegget. Mine vonde muskler har jeg hatt siden ungdomsskolen. Du er selv ufør og rakker ned på meg som faktisk i mange år har vært ute i arbeidslivet, bare på en annen måte enn faste ansatte. Du nevner dette: "sosial angst, dype tilbakevendende depressiv lidelse og engstelig personlighetsforstyrrelse" + vonde muskler. For meg er det helt latterlig å skygge unna arbeidslivet for det. Når man er redd for ting er det dummeste man kan gjøre å la være! Anonymkode: 156f4...031 3
Gjest A-K Skrevet 5. november 2017 #18 Skrevet 5. november 2017 (endret) Det er da vel ikke latterlig å ha dette som diagnose og grunnlag for min uføretrygd! Og ser du ikke at jeg har vært ute blant folk og jobbet? Bare gjennom diverse tiltak NAV og helse-Norge ville at jeg skulle prøve slik at jeg ikke bare la meg ned med en gang? Å ha angst som kommer igjen og igjen og en depresjon som gnager livet gjennom er ikke godt å ha. Men jeg har prøvd. Endret 5. november 2017 av A-K
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #19 Skrevet 5. november 2017 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er selv ufør, og jeg provoserer meg på slike som deg. Engstelige folk som ikke bare skjerper seg. Hadde angst vært mitt eneste problem hadde jeg SELVFØLGELIG tatt meg sammen og bidratt til samfunnet. Tror du ikke mennesker i arbeidslivet også har redsler og angst for ting? Men de går da på jobb likevel! Vonde muskler får du vel av å ligge hjemme og slenge Anonymkode: 156f4...031 Er din sykdom mer gyldig enn andres? Anonymkode: e0b4b...b08 13
AnonymBruker Skrevet 5. november 2017 #20 Skrevet 5. november 2017 1 minutt siden, A-K skrev: Det er da vel ikke latterlig å ha dette som diagnose og grunnlag for min uføretrygd! Og ser du ikke at jeg har vært ute blant folk og jobbet? Bare gjennom diverse tiltak NAV og helse-Norge ville at jeg skulle prøve slik at jeg ikke bare la meg ned med en gang? Sier ikke at det er latterlig diagnose, men jeg tror ikke det fikser din sosiale angst eller engstelige PF å bare være hjemme og trykke alene. Da får du jo bare mer sosial angst. Jo, jeg ser det, men hvorfor fortsetter du ikke med det da? Anonymkode: 156f4...031
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå