Klikker det for meg? Jeg trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Lang historie kort : 

mye motgang. Sliten på hjemmebane. Motgang i familien. Krangel i familien utover kjernefamilien. Mistrives skikkelig på jobb og har en sjef som underbetaler meg og motarbeider meg. Sliten med helseutfordringer og hodet koker. Går til en psykolog men føler det ikke hjelper. 

I kveld skjedde det noe rart ... lagde middag og ventet på mannen. Han skrev på en SMS: på vei hjem. Det tok to timer! Så stod han der! Prinsippsak å spise middag med barn samlet. Maten var delvis ødelagt. Han spiser, reiser seg og sier at det går en viktig kamp på TV. Vi andre er ikke ferdig å spise. Hvorfor ventet jeg to timer på det??? Da skjedde det noe med meg... det svartnet!!! Det svartnet for meg så jeg selv ble skremt! Null hemninger! Jeg har i hele dag kjent på et tungt hode. En merkelig følelse av en hodepine jeg ikke har kjent før. Etter raserianfallet måtte jeg bare gå... og i timene etter har jeg slitt med pusten min. Jeg får ikke puste! Det sitter en stor klump i brystet mitt. Pusten kommer ikke forbi!!! Hodet mitt sprenger men det er ikke hodepine. Jeg er svimmel og føler at jeg vet ikke om jeg skal svime av eller miste pusten. Uvell følelse i hele kroppen. Jeg kjenner hjertet mitt slå ekstra fort. Jeg kjenner det virkelig slår hardt og mange ganger fortere etterhverande ujevnt. Men værste er pusten. Jeg klarer ikke trekke den!! Og kjeven min - på begge sider. Den gjør vondt. Den er anspent. Jrg prøvde å roe ned med et glass vin men selv ikke det hjalp! Jeg får vondt av å tenke på morgendagen. Alt er vondt å enke på. Alt man kan planlegge. Ordne. Jobb. Jeg får virkelig ikke puste her jeg ligger .... hva skjer med meg???????? Jeg er oppriktig bekymret 

Anonymkode: f560f...23f

[Gjest Anthrax]

Angstanfall.

[Gjest supernova_87]

Du sier til mannen din "Kjære, jeg holder på å få et sammenbrudd, når trenger jeg at du virkelig tar i et tak. Dette er ikke for å lesse mer over på deg, jeg skjønner at du også er sliten. Men det er som at det er noe galt i hodet mitt. Jeg tar en tur på legevakten nå, og hører hva han mener."

Så går du til legevakten og får deg en prat, si at du var veldig bekymret og følte at alt gikk i stykker (eller hvordan enn du vil beskrive det), og at du trengte å snakke med noen med kompetanse, både på om det kan være noe fysisk som gikk galt, men også for å roe deg psykisk. Så hører du jo på om legevakten har noen gode tips, får en sykemelding, om legen mener det er riktig. Så enten drar du hjem og sover og tar fri fra jobben i morgen, og fri fra familien (som om du var sengeliggende syk). Det skal du tenke på at det er lov å ta pause. Det er lov å slippe det man har i hendene hvis det er en stor gryte som bare brenner hull i sjelen din. 

Ta ansvar, for deg selv, helsa di og familien din. Ingen tjener på at du fortsetter inn i dette her, med å presse deg mer. Nå stopper du toget, trekker i nødbremsen og tar tak. Det klarer du. Få mannen med på laget, si at nå er det alvor. 

[Belle7]

Det virker som du har angst. Når beredskapssystemet i kroppen er overaktivt over tid som følge av stress produserer du krotisol og adrenalin som gjør at du kan få mange slike symptomer som du beskriver. Ikke uvanlig med hjertebank, stram kjeve, svimmelhet, ut av kroppen opplevelse, skjelvinger, pustebesvær osv.. symptomene på angst kan noen ganger ligne på symptomene på et hjerteinfarkt. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen for videre råd og veiledning. Du kan ikke ha det sånn. Sender en god klem! Hilsen en som også har kjent på det samme som deg til tider.

[heiheilillemei]

Dette kan være et angstanfall du beskriver. For meg hjelper det å holde pusten i 5 sekunder.. Gjerne 10, så "restarter" pusten seg litt. Jeg ville uansett ringt legevakt og snakket med dem. Det trenger ikke være noe farlig, men her høres det ut som du har bygd på noe i lenger tid. Du puster hardt, får for mye oksygen, og da kjenner det ut som du får mindre. Prøv å pust rolig. Men ring legevakt og snakk med mannen din. 

[AnonymBruker]

Ts. 

Angst..... skamfølelse....... eg klarer virkelig ikke prate om dette. Jeg klarer ikke sykeliggjøre meg hos en lege og sitte og si dette face to face. Skrive her er noe helt annet. Men å ringe inn til en lege og besvare spørsmålet om hvorfor jeg skal ha en time med at .... jeg klikker.... det klarer jeg ikke .. jeg er en som egentlig aldri prater om mine ting og da å sitte hos lege og si slik er for meg helt unaturlig. Selv ikke for mannen min. Han spurte om det gikk bra, jeg sa at det går ikke bra. Jeg får ikke puste. Han sa ; ikke tenke så mye... du gruer deg til jobb og hverdag. Gå å legg deg. Også har jeg tatt resten her hjemme... men på en annen måte enn til vanlig. Noe mangler inni meg nå... en drivkraft av noe..... føles tomt. Og hva kan en lege gjøre? Hva gjør man med angst? Jeg orker ikke mer psykolog for det virker ikke..... 

Anonymkode: f560f...23f

[heiheilillemei]

Dette høres veldig ufølsomt ut av din partner, men kan også være rett og slett at han ikke forstår, så dette skal jeg faktisk ikke uttale meg om. Jeg ville ringt lege og sagt : "Jeg tror jeg har et angstanfall, jeg vet ikke hva som foregår, jeg får ikke puste" beskriv også gjerne kroppslige symptomer som stramhet i brystkassen, om du har smerter, prikking, ømhet osv. Legevakten gjør en vurdering ut i fra det du beskriver om du burde komme en tur innom.. Jeg har selv gått til 10 forskjellige psykologer. Jeg ga opp på den 9. Men fikk en immenst lammende angst, og fikk tildelt en herre som hjalp meg. Jeg ble ikke tvunget, men heller overtalt til å prøve. Det finnes alltid et håp. Prøv len deg litt tilbake. Pust rolig. 

[Gjest supernova_87]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts. 

Angst..... skamfølelse....... eg klarer virkelig ikke prate om dette. Jeg klarer ikke sykeliggjøre meg hos en lege og sitte og si dette face to face. Skrive her er noe helt annet. Men å ringe inn til en lege og besvare spørsmålet om hvorfor jeg skal ha en time med at .... jeg klikker.... det klarer jeg ikke .. jeg er en som egentlig aldri prater om mine ting og da å sitte hos lege og si slik er for meg helt unaturlig. Selv ikke for mannen min. Han spurte om det gikk bra, jeg sa at det går ikke bra. Jeg får ikke puste. Han sa ; ikke tenke så mye... du gruer deg til jobb og hverdag. Gå å legg deg. Også har jeg tatt resten her hjemme... men på en annen måte enn til vanlig. Noe mangler inni meg nå... en drivkraft av noe..... føles tomt. Og hva kan en lege gjøre? Hva gjør man med angst? Jeg orker ikke mer psykolog for det virker ikke..... 

Anonymkode: f560f...23f

Hvorfor klarer du ikke å si at du klikker? 

Hva gjør man med angst? spør du. Vel: man snakker om det. Man trosser det. Noen ganger når man er litt fucka i hodet, og man klikker i hodet pga psykiske ting så er eneste måten å snakke om det. Eller trene hjelper også. Det er liksom som at du har fått så mye slaggstoffer oppe i hodet på en måte. Se for deg en sluk liksom. En skitten sluk, der det sitter fast masse hår og støv og dritt. Sånn har det hopet seg opp litt nå. Og med sluken så skrur man opp, kikker nedi og æsj og fy og fisker vekk alt dritet. Med angst og en psyke i vranglås gjør man dette med å snakke-snakke-snakke. Så går det bra igjen. 

Det er ikke farlig. Liksom, på en måte er det jo bare i hodet ditt. Og noen synes det er provoserende når man sier sånt, jeg synes det kan være beroligende om man lar være å bli provosert. Det er helt OK og lov og naturlig å bli satt ut av mye ytre press. Er som om hvis du skulle løfte masse masse vekter, og du bare hei hå jeg går rett på 200 kg, så ville du jo bukket under. Nå bare lesset det på for mye for deg. Det er helt OK altså, ikke noe å skamme seg over. 

Og jeg lurer liksom på, du sier det er helt unaturlig å snakke om ting, gjør du ikke det hos psykologen heller da? 

Andre ting som hjelper er å skrive en dagbok, kanskje det er enklere å "snakke" der. Fordi du ikke trenger å være redd for om noen dømmer deg. Men trening også som nevnt! Spring og løp. Fysisk anstrengelse løser opp kroppen. 

[AnonymBruker]

Ts her 

 

nei det er vel akkurat derfor psykolog ikke fungerer for meg ... for jeg får det ikke frem. Jeg svarer det psykologen vil høre og omformer svarene mine slik st de fremstår normale. Også går jeg derfra og innser at alt var ren løgn for meg selv ..... er rett og slett redd for å bli dømt! 

Jeg sliter fortsatt veldig med pusten og skal komme meg til sengs. Er det slik at jeg burdte ringe lege i morgen? Men da slår tankene om sjefen min inn. Han hater meg virkelig!  Null forståelse. er jeg ev hjemme med sykt barn får jeg beskjed Om at jeg kan bruke besteforeldre til slikt. 

Anonymkode: f560f...23f

[AnonymBruker]

Ja ring lege. Jeg ringte, dog annen grunn. Men jeg sa på legekontoret at jeg må ha en time, jeg tror jeg har ett sammenbrudd,det klikker for meg😂. Også tar du det derfra. Utbrent, angst, osv.. også må du se på livssituasjonen din. Der må det skje noe. Bytt jobb... evt mann🤷🏼‍♀️Du kan ikke ha det sånn.

Anonymkode: 9ef54...ca8

[heiheilillemei]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her 

 

nei det er vel akkurat derfor psykolog ikke fungerer for meg ... for jeg får det ikke frem. Jeg svarer det psykologen vil høre og omformer svarene mine slik st de fremstår normale. Også går jeg derfra og innser at alt var ren løgn for meg selv ..... er rett og slett redd for å bli dømt! 

Jeg sliter fortsatt veldig med pusten og skal komme meg til sengs. Er det slik at jeg burdte ringe lege i morgen? Men da slår tankene om sjefen min inn. Han hater meg virkelig!  Null forståelse. er jeg ev hjemme med sykt barn får jeg beskjed Om at jeg kan bruke besteforeldre til slikt. 

Anonymkode: f560f...23f

Hvis jeg hadde slitt med pusten og ikke greid å løse det selv relativt raskt ville jeg faktisk ringt til lege med en gang. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en for lite! Jeg fikk heller ikke mine ting frem. Det tok en stund før psykologen rev ned fasaden min. Men det var den første psykologen som gjorde det. Jeg ble "frisk" men kommer nok alltid til å ha en form for sosial angst så lenge jeg lever. Om du føler deg hatet av sjefen synes jeg du skal se etter annen jobb. Det er ikke rett at du skal føle dette. Mine sjefer hatet meg også Fordi jeg sa de imot. Men nå ble jo jeg syk av jobben den gang da. 

[Gjest supernova_87]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her 

nei det er vel akkurat derfor psykolog ikke fungerer for meg ... for jeg får det ikke frem. Jeg svarer det psykologen vil høre og omformer svarene mine slik st de fremstår normale. Også går jeg derfra og innser at alt var ren løgn for meg selv ..... er rett og slett redd for å bli dømt! 

Jeg sliter fortsatt veldig med pusten og skal komme meg til sengs. Er det slik at jeg burdte ringe lege i morgen? Men da slår tankene om sjefen min inn. Han hater meg virkelig!  Null forståelse. er jeg ev hjemme med sykt barn får jeg beskjed Om at jeg kan bruke besteforeldre til slikt. 

Anonymkode: f560f...23f

Hvis sjefen din gjør deg syk så må du prøve å finne en ny jobb. Synes du det er fornuftig at livet ditt skal gå til helvete fordi du bryr deg så mye om hva sjefen måtte mene om deg? Synes du at han er en idiot? Tenker du at det at du tenker ille om ham, kanskje hater ham skulle få ham til å klikke i hodet sitt? 

Du sier at du ikke klarer å snakke om dette, det er unaturlig, at du er redd for å bli dømt, men du sier ikke noe om hvorfor du tenker sånn. Hva er det med å bli dømt du er så redd for? Sei meg kaa-aaa er du redd for? (syngetone) Liksom. 

Det er ikke rart at terapi ikke fungerer når du ikke utnytter deg av det. Samtaleterapi er ikke som medisiner eller lysbehandling, eller cellegift, der man passivt mottar behandling, det er hardt jobbing selv. Jobbing med å gjøre ting som er ukomfortabelt, gå inn i ting som er ukomfortabelt. Hva med å prøve å skrive det i en dagbok dag, for da kan du ikke bli dømt. Få ut litt av tankene og prøv å være din egen terapeut litt. Meditasjon kan hjelpe.