2 måneder med dating..

[AnonymBruker]

.. og jeg har egentlig ikke fått noe særlig følelser eller føler meg forelska. Jeg var veldig betatt i starten, men det har ebbet ut. Er en del ting som gjør at jeg blir veldig usikker på om han er rett, men så tenker jeg at jeg kanskje ikke kan forvente fyrverki og at alt er perfekt heller..? 

F.eks. så har ingen av oss behov for å sees ofte(han er nok ikke så forelska han heller), han kommer ALDRI under sex, men må runke på egenhånd for å få utløsning hver gang og da kan han holde på med runkingen i opptil 20 minutter.. 

Bør jeg avslutte dette nå?:( eller gi det mer tid? Har vært singel i 4 år og dette er første mannen jeg har datet i så «lang» tid.. de fleste dates ender etter 1-2 dater liksom..

Anonymkode: 04590...f5d

[AnonymBruker]

Blir du lei deg av tanken på å eventuelt aldri se ham igjen? Ser du for deg et langt liv sammen med ham?

Jeg tror ikke dette forholdet er liv laga basert på det du skriver.

Anonymkode: f1aa9...437

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

.. og jeg har egentlig ikke fått noe særlig følelser eller føler meg forelska. Jeg var veldig betatt i starten, men det har ebbet ut. Er en del ting som gjør at jeg blir veldig usikker på om han er rett, men så tenker jeg at jeg kanskje ikke kan forvente fyrverki og at alt er perfekt heller..? 

F.eks. så har ingen av oss behov for å sees ofte(han er nok ikke så forelska han heller), han kommer ALDRI under sex, men må runke på egenhånd for å få utløsning hver gang og da kan han holde på med runkingen i opptil 20 minutter.. 

Bør jeg avslutte dette nå?:( eller gi det mer tid? Har vært singel i 4 år og dette er første mannen jeg har datet i så «lang» tid.. de fleste dates ender etter 1-2 dater liksom..

Anonymkode: 04590...f5d

Samme greia her. Tenker å avslutte det.. 

Anonymkode: 65323...d2a

[AnonymBruker]

-

Anonymkode: 113bf...4c1

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme båt, tror jeg. Med eksene mine har det vært stormforelskelse med én gang, men det var igjen usunne og destruktive forhold hvor de behandlet meg dårlig så snart som de hadde meg rundt lillefingeren og jeg var blitt blind av forelskelse. Nå dater jeg en som jeg er veldig betatt av, men jeg tror jeg har laget meg et bilde av hvordan det "skal være" med tanke på tidligere forhold. Det er ikke noe drama eller usikkerhet, alt er så trygt og rolig med han. Det var kanskje all dramaet og slikt som gjorde de andre "spennende" og litt utfordrende og mer intenst. Men det er jo ikke slik jeg ønsker å ha det. Jeg vil ha det stabilt og trygt, og å føle meg elsket. Så derfor tenker jeg at jeg bare skal slutte å tenke så mye, for jeg er veldig sånn som må "kjenne etter" om jeg savner han og om jeg er glad i han, men da føler jeg jo ikke noe som helst. Men derimot når han spør om å møtes blir jeg glad og jeg gleder meg, og jeg har det fantastisk sammen med han. Tror jeg er blitt altfor vandt til å være singel nå, ikke vandt til å tenke på en annen lenger 🤔

Anonymkode: 61359...c49