Er han "den rette" ?

[Gjest Frustert og forvirra]

Jeg er 19, han er 21. Vi har vært sammen i snart 2 år. Har aldri vært stormende forelska egentlig.. Selv om det var mere intenst i første enn det er nå.

Han bor fremdeles hjemme. (han er typisk mammadalt. Smører ikke matpakka si selv engang. Det gjør meg kvalm) Og han vil IKKE flytte! Han SKAL sove hver ettermiddag, minst 2timer. Vekker jeg han blir han DRITsur og fly forbanna. Han foreslår aldri å finne på noe, alt han vil er å sove eller sitte foran datan.

Vi trener sammen... og går på kino... og det er det. Vi har ALDRI spist en romantisk middag bare oss 2. Og jeg får aldri komplimenter eller små søte gaver.

Romantikk er et fremmedord.

Han er ikke kresen med penger.. og har betalt noe for meg som kosta 20 000. Det var bare et lån dog..som han vil ha tilbake..han hjelper meg med lappen nå..og de pengene skal han også ha tilbake. Men han har kjøpt tlf, sko osv til meg. Vil vel ikke si han er spesielt gavmild..men han er heller ikke gjerrig. (spørs hvem man sammenligner med dog)

Uansett; jeg begynner å tvile om om det er "meningen" at det skal bli oss to. Den tafatte, mammadalt holdningen hans irriterer meg mer og mer.. og det er han aldri sier noe pent til meg, gjør at jeg ikke får lyst til å si noe pent til han eller. Det er noe som mangler ... :-?

Men allikevel er det ikke slik at det er kaldt hele tiden eller... han kan jo holde rundt meg iblant og sånn. Og da kjenner jeg at jeg ER faktisk glad i han.

Men det er lenge siden han har fått hjertet mitt til å slå fortere..... :-?

Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt. For jeg er glad i han..vet bare ikke om jeg elsker han lengre... og jeg er redd for å bli alene... (at han eier både telefonen og datan min og at jeg står i gjeld til han er heller ikke spesielt gøy :oops: )

[lena24]

det høres nesten ut som om det skulle vært jeg som hadde skrevet dette, uten om mammadalt greia og at vi bor sammen.. vet ikke hva jeg skal annbefale men jeg kjente meg godt igjen. hvertfall data.. jeg har nå gjort det slutt og skal flytte fra han. lykke til. håper ikke du får det som meg til slutt... gutter er noen kjipe dyr..

[Gjest Trådstareren ja..]

Uff...

Det skal vist ikke være lett dette greiene her.. :-(

Han irriterer meg utrolig noenganger..spesielt det med å flytte osv. Han kan IKKE planlegge NOE som helst! Fremtiden er vist et tabu emne å snakke om... Og det sårer meg..for jeg elsker å planlegge....

[smil]

Synes du skal ta deg en ordentlig prat med ham jeg. I første omgang uten å nevne at du tenker på å forlate ham. Forsøk å ikke være anklagende, men fortell ham hva du savner i forholdet. Du kan jo også spørre ham om det er noe du kunne forandret. Det er veldig viktig at du går varsomt fram. Hvis du bare klager over alt du er misfornøyd med, risikerer du at han inntar forsvarsposisjon, og da kommer det ingenting godt utav samtalen. Si heller hvordan du ønsker å ha det, fremfor å si hva du ikke liker.

Når det gjelder den stormende forelskelsen som ikke er tilstede hos dere, så kan jeg jo berolige deg med at den uansett ikke er noe å bygge et forhold på. Forelskelse går over etter en tid. Mener ikke at den blir helt borte. Men følelsene forandrer seg med tiden. Forhåpentligvis blir de sterkere og dypere, men hjertebanken er det ikke sikkert du får merke så mye til.

Lykke til!

Håper det ordner seg.

[Gjest Trådstarter igjen ...]

Takk .. Jeg får prøve.

Er ekstremt dårlig med ord, og veldig sjenert av meg. Så det blir vel kanskje ikke så lett... (liker best slike samtaler med lysa av :oops: )

[smil]

Du kan jo ta det en gang dere ligger under dyna med lyset av, men da risikerer du at han sovner da... Sikkert lurt å tenke litt igjennom hva du vil si, men du må ikke glemme å lytte til ham heller. Kanskje problemet ligger i at dere har forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Det er ikke sikkert kjæresten din forstår hvor mye f.eks små gaver betyr for deg. Vil anbefale deg å lese en bok som heter "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman. Jeg lærte mye av den. Kanskje dere kan lese den sammen?

[Gjest Tråd starter]

Jeg har lest Menn er fra Mars, Kvinner er fra Venus.... tror jeg skal be han om å lese den. Vet ikke om han gidder men... Han leser ikke Donaldblader engang.. han sier han hater å lese..

Men om jeg sier at det kan redde forholdet vårt burde han jo være villig til å prøve.

[Gjest Anonymous]

Enig med Smil. Snakk med han om hva du tenker. Kanskje han ikke er voksen nok, at dere er på forskjellige stadier. Det høres sånn ut. Jeg er noen år eldre enn dere, og har hatt liknende bekymringer om min egen kjæreste - det ER vanskelig å være sammen med en som ikke vil noenting, som er fornøyd (?) med å være lat, uselvstendig og tafatt. Kjæresten min var heldigvis voksen nok til å forandre på de tingene som plagde meg med (manglende initiativ, soving), samtidig som jeg har måttet skjerpe meg for å se hva jeg er glad i, og hvorvidt jeg irriterer meg over HAN eller over at JEG ikke har det bra med meg selv.

[Gjest Frustert og forvirra]

Vi snakket litt i går, og ble "enige" om at jeg skulle kjefte mindre (jeg har en tendens til å begyne å klage og kjefte for hver minste ting vistnok :oops: ) og han skulle bli flinkere til å si fine ting... Et slags kompromiss .

Så får vi se da... om jeg klarer å holde meg i skinnet når jeg kjenner sjalusien/frustrasjonen/irritasjonen boble opp.

Blir helt matt av å sitte og lese om alle de "perfekte" (altså tilnærmet perfekte) kjærestene til noen av folka på forummet her... Blomster, romantikk, fremtidsplaner, romantiske reiser... Når jeg leser om sånt blir jeg litt som "Jeg vil OGSÅ ha!"

Typen min er ikke typen som kunne overaska meg med f.eks en romantisk weekendtur til Paris Han liker ikke å reise og er ikke romantisk. Og det synes jeg er litt trist og leit.. for den tette hjernen min har innbildt meg at hvis et mannfolk ikke er myk, følsom og øm - så elsker han meg ikke.

Alle de som skriver at de har funnet Mannen med stor M, krangler dere aldri? Er dere alltid superromantiske?

ER han perfekt??

Av alle veninnene mine har jeg den mest "normale" kjæresten... de andre har eiesyke kontrollfreaker. MEN tilogmed disse eiesyke freakene er romantiske! De har planer om forlovelse og samboerskap (de som ikke allerede bor sammen) mens typen min ikke vil snakke om sånt.

Så uintressert som han virker i fremtiden begynner jeg nesten å tvile på om han elsker meg.. For hadde han elska meg hadde han vel hatt lyst til å tenke litt fremover og ?

[smil]

Folk er jo forskjellige da. Kanskje han forsøker å vise deg kjærlighet på sin måte. Les den boka jeg anbefalte. Den er skikkelig bra

Hørtes ut som dere hadde en fin prat da. Lykke til videre.