Ha dere erfart at det lønner seg å holde seg på avstand fra folk?

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at jo mer jeg har hatt med folk å gjøre, desto frekkere har de blitt i mot meg. Fremmede mennesker har behandlet meg mye bedre, da de ikke greier å danne seg sin fullstendige mening om meg. De er bare uhyggelige når de blir kjent med min personlighet. 

Dette har ført til at jeg drar på shopping i andre byer. Skifter frisør ofte osv. Jo mer folk kjenner deg, desto mer legger de seg borti deg og ditt liv, og gjerne på en negativ måte.

Jeg ser generelt det at folk på KG forteller om venninner som dolker dem. Du skal ikke åpne deg mye før noen rekker å lage problemer for deg.

Ergo er det ikke noe poeng i å ha venner Jeg har bare møtt på skuffelser, og har nå bestemt meg for å holde meg på sidelinjen.

Hva med dere?

Anonymkode: f5709...3e9

[Supernova17]

Jeg har erfart det samme som deg. Men jeg vet om andre som har vært venner hele livet, så jeg ville ikke sagt dette om alle mennesker.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Supernova17 skrev:

Jeg har erfart det samme som deg. Men jeg vet om andre som har vært venner hele livet, så jeg ville ikke sagt dette om alle mennesker.

Ja, jeg har ingen problemer med å se at klikkene holder sammen😊 Vennskapene ble smitt fra barnehagen av, og gjerne spleiset sammen av foreldre..

Det er veldig vanskelig å bygge vennskap. Man skal være like i sinnet, og ha de samme meningene.

Anonymkode: f5709...3e9

[Nyttig]

Det du kanskje oppdager er hvor like mange er, man finner ut at personen bare var som alle andre. Det kan føles skuffende, vi mennesker er jo stort sett kopier av andre; omgivelsene våre. Vi blir et produkt av omgivelsene våre, skal du endre deg må du finne ut ting selv i livet. Prøv deg frem, reis ut, utforsk livet. Reising endret mitt liv, kom meg vekk fra A4/stereotype-livet. Nordmenn har også en ekstremt sterk sauflokkmentalitet der alle må gjøre det samme.

De fleste mennesker lever et kjedelig liv, går frem og tilbake til jobb, noen fritidsaktiviteter, spiser mat, ser på tv og sover. Neste dag det samme. Mange tror jobb er livet, jeg oppdaget at det bare var en del av livet. Heldigvis.

[AnonymBruker]

Jeg har erfart dette jeg også, og ønsker egentlig ikke å slippe folk inn på meg. Ensomhet er jo en ting som kommer av dette, men jeg klarer meg ved å være sosial uten å ha faste venner osv. 

Anonymkode: d474f...d9f

[Nyttig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har funnet ut at jo mer jeg har hatt med folk å gjøre, desto frekkere har de blitt i mot meg. Fremmede mennesker har behandlet meg mye bedre, da de ikke greier å danne seg sin fullstendige mening om meg. De er bare uhyggelige når de blir kjent med min personlighet. 

Dette har ført til at jeg drar på shopping i andre byer. Skifter frisør ofte osv. Jo mer folk kjenner deg, desto mer legger de seg borti deg og ditt liv, og gjerne på en negativ måte.

Jeg ser generelt det at folk på KG forteller om venninner som dolker dem. Du skal ikke åpne deg mye før noen rekker å lage problemer for deg.

Ergo er det ikke noe poeng i å ha venner Jeg har bare møtt på skuffelser, og har nå bestemt meg for å holde meg på sidelinjen.

Hva med dere?

Anonymkode: f5709...3e9

Hvor gammel er du?

[louisandsteve]

Føler mange utnytter mine svake sider når de blir kjent med meg..

[AnonymBruker]

Jeg har erfart det motsatte, men det lønner seg ikke når det gjelder energinivået mitt. Er introvert, men utadvendt og sjarmerende. Folk blir tiltrukket av min personlighet når de kommer i kontakt med meg. Men jeg blir sliten eller lei av dem etterhvert. 

Anonymkode: 3e706...828

[AnonymBruker]

Truffet dårlige folk da eller? 

Anonymkode: 0363a...b07

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nyttig skrev:

Hvor gammel er du?

Jeg er 31 år.

Hva har alder med saken å gjøre?

Anonymkode: f5709...3e9

[AnonymBruker]

Har du så veldig mye å dolke på da? Hva er det med personligheten din som gjør dette? Og skifte frisører..åpner du deg veldig mye for fremmede, for så å angre? 

Anonymkode: d9db9...517

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Truffet dårlige folk da eller? 

Anonymkode: 0363a...b07

De var i utgangspunktet ikke dårlige, men forandret etterhvert personlighet. De snudde plutselig helt om og behandlet meg som dritt..

Føler det aldri går an å stole på en sjel lengre. Det er greiest for meg å holde dem på avstand, slik at ingen får noe å utsette meg på. Man er jo hyggelige mot fremmede, ikke sant?   Føler jeg skåner meg selv fra mye, ved å distansere meg fra de som har gjort meg vondt.

Anonymkode: f5709...3e9

[AnonymBruker]

Men du er helt sikker på det ikke er du som er problemet?

Anonymkode: 77c93...04e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du så veldig mye å dolke på da? Hva er det med personligheten din som gjør dette? Og skifte frisører..åpner du deg veldig mye for fremmede, for så å angre? 

Anonymkode: d9db9...517

Jeg er oppvokst på et sted hvor vi er åpne og tillitsfulle. Men det betyr ikke at jeg snakker om f.eks personlige problemer, sykdommer osv   

Har forlengst forstått at nøytrale temaer er det eneste rette. At en ikke skal si meningen sin, eller ha vansker i hverdagen sin. Man må spille kostbar og mystisk Ellers blir du sett på som rar.

Anonymkode: f5709...3e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du er helt sikker på det ikke er du som er problemet?

Anonymkode: 77c93...04e

Vel, jeg har respekt for folk og er ikke frekk. Regner med det er derfor jeg reagerer så sterkt i det stille. Det hele føles jo så urettferdig. Jeg blir jo ikke mindre usikker på folk når de liker så godt å være slemme.

Anonymkode: f5709...3e9

[Gladius Veritatis]

Best å halde seg unna folk ja. Dei fleste berre latar som om dei vil ein vel, før dei dolkar i ryggen. Sosialt liv er som eit sjakkspel. Ein erfaren spelar ser tankane som ligg bak trekka fleire trekk fram. Når ein gjennomskodar den skjulte agendaen folk har, er det meiningslaust å late som ein er vener. Heller eit slag i trynet frå ein sann ven enn eit kyss frå ein falsk ven.   

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Gladius Veritatis skrev:

Best å halde seg unna folk ja. Dei fleste berre latar som om dei vil ein vel, før dei dolkar i ryggen. Sosialt liv er som eit sjakkspel. Ein erfaren spelar ser tankane som ligg bak trekka fleire trekk fram. Når ein gjennomskodar den skjulte agendaen folk har, er det meiningslaust å late som ein er vener. Heller eit slag i trynet frå ein sann ven enn eit kyss frå ein falsk ven.   

Veldig bra sakt! 

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk gidder dette spillet. Hadde aldri orket å gi meg ut med folk, bare for å høvle dem ned senere..

Hva er det de ønsker å vinne fram med dette, tror du?

 

Anonymkode: f5709...3e9

[AnonymBruker]

3 hours ago, Nyttig said:

Hvor gammel er du?

Hva har det med saken å gjøre?

hvor eldre personen er jo mer rett?

Anonymkode: f6cea...8f3

[Gjest Mass]

Det kan jo også handle om at når de blir ordentlig kjent med deg, så blir du også ordentlig kjent med dem. Før det punktet hvor man slapper av, så er man jo gjerne mer hyggelig og vennlig enn når man er trygg og kan slippe seg løs. Ikke at man ikke kan være det videre altså, men er man forbi det punktet så er man forbi det. 

Jeg kjenner svært lite til mye av problematikken som beskrives generelt her på kg (med noen få unntak) blant mine venner, venners venner, kolleger og familie. Tvert i mot så opplever jeg at åpenhet avler åpenhet, og det gjør det lettere for folk å snakke om ting og ta opp ting med meg. Der jeg opplever at det blir problemer er når ting alltid skal ties ihjel - og ser det ikke så det eksisterer ikke. Eller passiv aggressive handlinger for å vise eller statuere et eller annet eksempel, eller generelt bare kontrollere for mye. Eller viss folk er for hårsåre, eller viss folk hevner seg med silent treatment / utfrysning dersom du sa et galt ord en eller annen gang (får jo ikke vite nøyaktig hva og når fordi man blir plutselig utfryst, silent treatmentet, tiet ihjel, osv). Problemas! 

[bortebra]

Synes du det er frekt av venner å spørre deg om livet ditt? I så fall skjønner jeg at du foretrekker ensomheten. 

En stor del av mine vennskap går ut på å legge seg opp i hva de andre gjør. Ikke for å kritisere eller dømme, men fordi vi bryr oss om hverandre.