Blondie1 Skrevet 2. november 2017 #1 Skrevet 2. november 2017 Hei! Har noe jeg ønsker andre sine meninger om. Vi har en liten en på 19 mnd. Så lenge han har levd er det kun jeg som har stått opp med han (det finnes unntak, men de er få). Jeg har i tillegg nattammet ham helt til nå, selv om det har gjort at jeg blir sliten pga. mange oppvåkninger om natten. Samboer har en krevende jobb med mye ansvar, jeg er student på universitetet og kan gå glipp av en forelesning innimellom uten at det er krise. Men er det fortsatt riktig at jeg tar lille på både natt og hver morgen? Jeg er kjempesliten nå, og har mistet veldig mye lesing og skole fordi jeg er så sliten, snart eksamen også. Samboer er også sliten, pga. presset på jobben. Hva tenker dere? Skal han få sove HVER dag, eller burde han ta han like mye som meg?
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #2 Skrevet 2. november 2017 Jeg tenker at man er jo to om å få barn, så selvfølgelig skal han ta halve jobben. Anonymkode: bdc11...13b 23
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #3 Skrevet 2. november 2017 Det er noe dere to må finne ut av sammen. Det er ingen burde/ikke burde som noen andre har noe med. Anonymkode: c63b1...839 4
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #4 Skrevet 2. november 2017 Ja jeg er enig. Nå er nr 2 på vei her også, så da han han jo snart ikke noe valg. Selv under den verste kvalmen og trøttheten under graviditet nr 2 nå har jeg hatt småen både natt og hver morgen. Jeg er så sinnsykt sliten nå... 1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #5 Skrevet 2. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at man er jo to om å få barn, så selvfølgelig skal han ta halve jobben. Anonymkode: bdc11...13b Da tenker jeg at man jo er to om å stifte familie, så da skal selvfølgelig TS dekke halvparten av alle familiens driftsutgifter. Anonymkode: c63b1...839 1
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #6 Skrevet 2. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er noe dere to må finne ut av sammen. Det er ingen burde/ikke burde som noen andre har noe med. Anonymkode: c63b1...839 Ja er enig der også. Lurer mest på hva andre syns egentlig. Har snakket med han om det, men han mener jeg burde ta han siden jeg har mulighet til å sove på dagen. Men det har jo gått fryktelig mye utover skolen..
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #7 Skrevet 2. november 2017 Du er dønn sliten ,og da må selvsagt faren også trå til, men du må kreve det av ham, ellers vil jo ingenting skje. Anonymkode: 6a7e2...01c 8
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #8 Skrevet 2. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du er dønn sliten ,og da må selvsagt faren også trå til, men du må kreve det av ham, ellers vil jo ingenting skje. Anonymkode: 6a7e2...01c Ja ikke sant, men han er også dønn sliten. Derfor det er vanskelig å kreve noe.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #9 Skrevet 2. november 2017 Noe uenig i at han skal ta like mye av morgenansvaret. Han jobber hardt slik at du får muligheten til å studere, du har også mulighet til å gå glipp av forelesninger. Forstår godt at nattamming er viktig for noen mødre/barn, men ville heller begynt å tenke på å slutte med dette når barnet er såpass gammelt. Spesielt siden det sliter deg helt ut slik som du forteller. Akkurat det med å amme barnet på 19 måneder er ikke nødvendig slik som jobben til sin samboer er men i helgene/fridagene bør han naturligvis ta sine skift om morgenen slik st du får sovet ut også. Anonymkode: 9f5a6...631 15
Minlillelykke Skrevet 2. november 2017 #10 Skrevet 2. november 2017 Jeg mener man må dele på det. Her tar jeg 6 av 7 morgner i uka, fordi mannen skal på jobb og jeg er per nå i permisjon. Jeg tar morgnene ellers også, fordi jeg starter senere på jobb. Men nettene deles på og jeg får sove ut hver søndag. Her må du kreve hjelp av mannen din. Evt høre om noen besteforeldre som kan hjelpe 3
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #11 Skrevet 2. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noe uenig i at han skal ta like mye av morgenansvaret. Han jobber hardt slik at du får muligheten til å studere, du har også mulighet til å gå glipp av forelesninger. Forstår godt at nattamming er viktig for noen mødre/barn, men ville heller begynt å tenke på å slutte med dette når barnet er såpass gammelt. Spesielt siden det sliter deg helt ut slik som du forteller. Akkurat det med å amme barnet på 19 måneder er ikke nødvendig slik som jobben til sin samboer er men i helgene/fridagene bør han naturligvis ta sine skift om morgenen slik st du får sovet ut også. Anonymkode: 9f5a6...631 Takk for reflektert svar! Vi begynte avvenning med nattpuppen for 2-3 uker siden, siden jeg er så sliten. Og så har dårlig søvn pga graviditet overtatt, så da er vi like langt! Er også enig i at han i det minste skulle tatt en morgen i helgen. Skulle ha krevd det for lengesiden! Nå ser jeg enda mer frem til helgen som kommer!
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #12 Skrevet 2. november 2017 3 minutter siden, Minlillelykke skrev: Jeg mener man må dele på det. Her tar jeg 6 av 7 morgner i uka, fordi mannen skal på jobb og jeg er per nå i permisjon. Jeg tar morgnene ellers også, fordi jeg starter senere på jobb. Men nettene deles på og jeg får sove ut hver søndag. Her må du kreve hjelp av mannen din. Evt høre om noen besteforeldre som kan hjelpe Det syke er at når min mann var hjemme i permisjon i 4-5 mnd tok jeg han fortsatt hver morgen, selv om jeg skulle på skolen. Han høres jo skikkelig lat ut, men tror det er mer at jeg er for "myk" og tar alt på min kappe. Kanskje en ide å slutte med det ja 3
Minlillelykke Skrevet 2. november 2017 #13 Skrevet 2. november 2017 7 minutter siden, Blondie1 skrev: Det syke er at når min mann var hjemme i permisjon i 4-5 mnd tok jeg han fortsatt hver morgen, selv om jeg skulle på skolen. Han høres jo skikkelig lat ut, men tror det er mer at jeg er for "myk" og tar alt på min kappe. Kanskje en ide å slutte med det ja Du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Snakk med mannen, her må dere begge på banen med både nattevåk og morgner. 12
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #14 Skrevet 2. november 2017 Etter at mini begynte i barnehagen så er det stortsett får som står opp med han. Men dette er litt med at jeg begynner på jobb 1 time før barnehagen åpner pluss jeg har en del reise vei også. Men vi har gjort det slik i helgene at vi hver har vår dag der vi kan sove 100% ut og få ladet batteriene mens den andre står opp med guttungen. Vår er nå 14 månder og er en god stund siden han har fått mat på nattestid. Når han sluttet med nattemåltidene fikk vi begge foreldrene mye mer energi. Merket også stor forskjell på min nattesøvn når han begynte og sove på eget rom. Anonymkode: bb186...fae
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #15 Skrevet 2. november 2017 Kutt ut ammingen helt (i hvert fall på natten!), bestem et tidspunkt som er "dagen" (6.30 for eksempel), ikke stå opp med barnet før det, men ro han/hun i sengen hvis han/hun våkner før. Etter 6.30 er det bare å stå opp. Far og du må jo stå opp om morgenen uansett på hverdager, så akkurat morgenstellet kan dere bytte på. I helgene syns jeg du kan få sove mest mulig fordi du er gravid, du trenger det. Legg barnet på eget rom. Må dere inn til barnet mange ganger om natten, kan dere ta annenhver natt. Anonymkode: a0e18...624 5
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #16 Skrevet 2. november 2017 Og du, rettferdig er ikke et godt uttrykk eller tenkemåte. Pass på at dere ikke havner i "hvem-er-mest-sliten"-konkurransen, hvem er det mest synd på, hvem "fortjener" å sove, hvem har det verst "det er URETTFERDIG at du bare går hjemme" . Begge fortjener å sove. Begge må bidra. Begge får snart to barn. Begge må støtte hverandre og være sammen om hele familien og få alt til å fungere. Familien er ikke tjent med at du er helt utslitt. Det hjelper ikke om han er helt utslitt i tillegg, men dere må dele på belastningene og støtte hverandre. Ikke krangle om dette, forsøk å være pragmatisk: Hvordan kan alle tre, snart 4 får det bedre? Få skikk på nettene. Få skikk på morgenene. Sammen. Anonymkode: a0e18...624 14
Blondie1 Skrevet 2. november 2017 Forfatter #17 Skrevet 2. november 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Og du, rettferdig er ikke et godt uttrykk eller tenkemåte. Pass på at dere ikke havner i "hvem-er-mest-sliten"-konkurransen, hvem er det mest synd på, hvem "fortjener" å sove, hvem har det verst "det er URETTFERDIG at du bare går hjemme" . Begge fortjener å sove. Begge må bidra. Begge får snart to barn. Begge må støtte hverandre og være sammen om hele familien og få alt til å fungere. Familien er ikke tjent med at du er helt utslitt. Det hjelper ikke om han er helt utslitt i tillegg, men dere må dele på belastningene og støtte hverandre. Ikke krangle om dette, forsøk å være pragmatisk: Hvordan kan alle tre, snart 4 får det bedre? Få skikk på nettene. Få skikk på morgenene. Sammen. Anonymkode: a0e18...624 Veldig bra skrevet! Og er veldig enig. Lett å glemme i en hektisk hverdag. Takk!
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #18 Skrevet 3. november 2017 Jeg tolker deg sånn at han har hatt deg hjemme også da han hadde permisjon. Sånn at han nesten hadde "ferie" under permisjonen sin, mot at han var "barnevakt" når du var på forelesninger.. Han har altså ikke kjent på hvor slitsomt det faktisk er med barn. Jeg tror som flere andre her at dette må du og han snakke om. Dere er 3, men skal bli 4. Han har en slitsom jobb, og du skal både være primærforelder og student. Men har han da EN slitsom jobb, og du egentlig nesten 2? Og hva skal skje når barn nr 2 kommer? Skal du ta begge barna, mens han fortsatt skal legge hovedinnsatsen på jobb? Eller må han også tilpasse seg småbarnstilværelsen? OK, du kan miste en og annen forelesning uten at det er krise. Men om dette nå er så ille at det nå går ut over studiene, så må dere snakke om det. Vi må anta at han også er interessert i at du skal bli ferdig med studiene, og at du får deg en jobb og bidrar økonomisk til familien. (Så han kan jobbe mindre?) Eller er han egentlig av typen som ønsker at du blir "evig student" (les: hjemmeværende mor) Så han kan bruke all sin tid på sin karriere, mens du holder familien i gang på hjemmefronten? Dette kommer jo til å forplante seg videre. Du tar alle netter, alle morgener, alle planleggingsdager, alle skoleferier, og alle sykt barn dager. (For hans jobb er viktigere enn din. Han KAN ikke være borte så mye som en time.) Finn en løsning som passer for dere, og som dere kan leve med. Kanskje kan det være at dere får sove lenge annenhver helg, eller at dere passer på å få barnevakt/barnet sover borte, enkelte dager i måneden. (Så begge får sovet ut.) Anonymkode: d85c0...ad6 9
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #19 Skrevet 3. november 2017 Hvem har mest fritid inkl søvn? Jeg synes dere skal fordele jobb, studier, husarbeide, barnepass slik at dere har noenlunde lik mengde fritid. Nattevåking bør trekkes fra fritid/søvn dere har, og defineres som barnepass. Står du opp tidlig på morgenen, så kan du legge deg nedpå senere når han står opp. Anonymkode: e0e3b...ddc
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #20 Skrevet 3. november 2017 Tillegg til innlegg over: Og du skal selvsagt ikke ta fri fra studier for å få tatt igjen søvn. Anonymkode: e0e3b...ddc 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå