AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #1 Skrevet 1. november 2017 Jeg er alene med 2 barn i alder 11 mnd og 3 år. Mannen min døde brått fra oss 2 dager før minste tulla ble født . Opp i sorgen merker jeg at jeg ikke gleder meg så mye over ungene som jeg burde. Jeg elsker de altså, men jeg syns det er slitsomt å være alene, slitsomt å måtte dele seg i to, samtidig som jeg bearbeider min egen sorg. Føler meg helt klaustrofobisk av å aldri kunne gjøre noe alene, om så bare gå på do. I dag begynte jeg å gråte når minste våkner for 3. Gang denne kvelden og var lysvåken, bare fordi hun spiser av «min» tid til å være bare meg. Har ikke familie i nærheten, homestart hadde ingen ledige frivillige og hans familie bor i utlandet. Er det noe sted man kan oppsøke for å få litt hjelp? Anonymkode: be844...5ba
Gjest Vilunich Skrevet 1. november 2017 #2 Skrevet 1. november 2017 2 minutes ago, AnonymBruker said: Jeg er alene med 2 barn i alder 11 mnd og 3 år. Mannen min døde brått fra oss 2 dager før minste tulla ble født . Opp i sorgen merker jeg at jeg ikke gleder meg så mye over ungene som jeg burde. Jeg elsker de altså, men jeg syns det er slitsomt å være alene, slitsomt å måtte dele seg i to, samtidig som jeg bearbeider min egen sorg. Føler meg helt klaustrofobisk av å aldri kunne gjøre noe alene, om så bare gå på do. I dag begynte jeg å gråte når minste våkner for 3. Gang denne kvelden og var lysvåken, bare fordi hun spiser av «min» tid til å være bare meg. Har ikke familie i nærheten, homestart hadde ingen ledige frivillige og hans familie bor i utlandet. Er det noe sted man kan oppsøke for å få litt hjelp? Anonymkode: be844...5ba Først : KLEM!!!! Du er i sorg, og i tillegg er du i en situasjon som hadde vært tung selv med barnefar der. Du må få hjelp hos psykolog, og du må snakke med fastlegen om avlastning. Ikke la dette gå lenger. Du må få hjelp - be om hjelp. Barna dine er i en alder som er veldig sårbar - de første to leveårene former hvordan de er for alltid. Du er i en altfor vanskelig situasjon TS. Du fortjener en skulder å lene deg på du fortjener tid til å bearbeide sorgen din barna dine fortjener en balansert mamma
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #3 Skrevet 2. november 2017 Selvfølgelig må du få hjelp! Du kan be om avlastningshjem. Jeg kjenner selv noen som har bedt om der fordi far reiste fra dem. Dere legger opp ennplan for hvor mye avlastning du trenger (f.eks. en dag i uken eller en helg i mnd). Lykke til TS ❤ Anonymkode: 764b8...1c1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #4 Skrevet 2. november 2017 Huff Ts, så trist. Du har krav på avlastning naturligvis! vet barnevernet kan hjelpe med det, eller om du må via fastlegen først muligens? Uansett så ville jeg kontaktet familievernkontoret da de ofte har psykologer der du kan prate med uten henvisning og lang ventetid. Du har gått sånn i 11 måneder nå, ikke rart du er utslitt! Anonymkode: 05182...f1e
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #5 Skrevet 2. november 2017 Avslasting og sorgterapi. Du trenger kanskje begge. Gå til fastlegen din, fortell hvordan du har det. Tar de ikke tak der så bytt lege og ta gjerne med en god venn som kan støtte deg opp og forklare hvis du sliter med det. Dette må være tøft for deg. klem til deg Anonymkode: e6fc4...1d3
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #6 Skrevet 2. november 2017 Om du har et greit forhold til familien din tror jeg at jeg hadde pakket sakene mine og flyttet.. Anonymkode: de9c2...415
Lúthien Tinúviell Skrevet 2. november 2017 #7 Skrevet 2. november 2017 Huff.. Dette høres vanskelig ut TS.. Du kan definitivt spørre om avlastningshjem. Jeg skal til å melde meg opp som det. Har en jente på 18 mnd selv. Hvor I landet bor du? Skulle gjerne hjelpt deg med barnevakt om du var i nærheten. Stor klem til deg. Du er kjempesterk. Og det er ingen nederlag å be om hjelp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå