Venninne som sliter

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å få noen gode råd til hvordan jeg kan hjelpe en av mine nærmeste venninner. 

Hun er i 30-årene og har vært samboer med mannen noen år. De har ingen felles barn men har hvert sitt fra før. Jeg og min mann er en del sammen med dem, og utad virker ting egentlig greit, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg har sett at han kan snakke nokså nedlatende til henne, og ved en anledning brølte han til henne at hun skulle ti stille mens han pekte på henne, foran oss og foran barna deres. Vi ble forskrekket for vi fikk ikke med oss hva som skjedde, men det var visst en uenighet mellom min venninne og hennes stedatter som er i tenårene. Jeg ser at han generelt har en dominerende holdning både mot henne og barna. Datteren hans bor hos dem og har nesten ingen kontakt med moren. 

For noen helger siden tok jeg og venninnen min litt vin sammen og jeg prøvde da å prate litt med henne om hvordan hun har det. Hun sa bl.a at mannen ofte sier til henne at hun må prate med han hvis hun har noe hun vil ta opp, men de gangene hun gjør det så brøler han til henne, f.eks hvis hun sier noe han ikke er enig i. Dette fører til at hun har begynt å stenge ting inn i seg og ikke orker å ta opp ting, da han hever stemmen og snakker ufint til henne. Hun fortalte og en ting jeg reagerte veldig på, og det er at han er slik mot barna og, både sin egen datter og hennes barn. Han setter opp regler til dem foran henne, og hun sa det noen ganger føltes som å være i en militærleir hvor hun ikke hadde noe hun skulle ha sagt. Han og datteren hadde ofte noen heftige krangler. Jenta har kraftig adhd, noe som går ut over veldig mye i hverdagen deres, og hun er i tillegg veldig umoden for alderen. Dette har vi sett flere ganger; hun maser hele tiden, prater som en foss, skaper krangler og er veldig utadgerende. Ellers er hun en veldig søt og snill jente. Men, venninnen min sa at en kveld hun kom hjem fra jobb, var helvetet løs i heimen. Mannen hennes og dattera kranglet og dattera gråt. Jenta kom til stemoren sin, altså venninnen min, helt "utgrått" og ba om å bli kjørt til bestemoren sin, noe mannen hadde nektet venninnen min å gjøre. Stedatteren hadde sagt til venninnen min at faren hadde sparket henne og kastet ting på henne. Og som hun sa til meg at:" det er ikke første gang han har vært voldelig". Han hadde visst slått, kjøpet henne, "kastet" henne, tatt kvelertak på henne, kastet emne ut i snøen osv. Hun sa at hun lurte på hvem pokker hun kunne prate med. Hun er fortvilet og redd. Hadde hun sagt noe til jentas bestemor, altså svigermoren sin, så hadde hun nok ikke trodd henne, og mannen ville ha lagd et helvete. Hun ville snakke med læreren til jenta eller psykologen hennes på abup, men regnet med at de ville kontakte barnevernet og fryktet både for mannens reaksjon, og om de også ville blandet seg inn i henne selv og hennes barn. Hun er ikke voldelig mot barnet sitt eller noe sånt, men hun var redd likevel siden hun bodde sammen med denne mannen. Hun lar visst også skjelden barnet sitt være hjemme hvis hun selv ikke er henne. F.eks vis hun skal jobbe kveld, så er barnet hos hennes foreldre. Han hadde også sagt til datteren sin flere ganger at hun ikke var velkommen mer, at hun fikk se å flytte, eller at han skulle kjøre henne så langt til skogs at hun måtte bruke hele natta på å finne veien hjem igjen, truet henne med juling osv.

jeg kjenner ikke venninnen min igjen lenger. Hun var bestandig så blid før, nå virker hun deprimert, tom og likegyldig. Jeg tror hun føler seg fanget og maktesløs. Hvordan kan jeg hjelpe henne? Jeg frykter det er mer her enn hva jeg vet. 

Anonymkode: cdef5...d6c

[AnonymBruker]

Hun må flytte fra ham for å ivareta sitt eget barn. Deretter prøve å hjelpe eks-stedatter. 

Anonymkode: 9a2ba...7d4

[AnonymBruker]

Har du spurt henne hvordan du kan hjelpe henne? Hun må jo ut derfra.

Anonymkode: f6d38...907

[AnonymBruker]

Både hun og datteren, samt stedatteren må ut derfra. Å bo med en slik kar kommer til å mentalt og psykisk ødelegge dem alle.

Hvor er mora til stedatteren? Barnevernet bør tipses.

Mor og datter må flytte ut. Kan de bo hos dere eller noen andre i en overgangsperiode. De vil nok trenge en del støtte.

Er dem veldig kuet av han? I så fall vil nok mora trenge at noen er med henne når dem skal gjøre opp, hente sine ting ut etc. Leier eller eies det?

De kan, med hjelp, rent praktisk få ut alle tingene dems mens han er ute av huset, feks. jobb. Økonomisk ordner det seg, de må komme seg ut og kutte kontakten med han.

 

Anonymkode: b98eb...1a6

[ForestRun]

Det må sendes bekymringsmelding ang stedatter. Om venninnen din flytter fra han, må hun sørge for at stedatter også kommer seg bort fra sin voldelige far 

[Gjest O.G.]

For guds skyld ikke legg deg opp i det, denne mannen kan komme etter deg også.

[Eneri]

Du kan kjøre din venninne m datter og stedatter til et krisesenter mens han er på jobb. Så får hun hjelp derfra til veien videre. Kanskje dette er en grei løsning hvis du nå er redd for at mannen hennes skal ta ut raseriet sitt på deg. 

Politiet kan anmelde vold mot stedatter hvis de får vite om den, jenta trenger ikke anmelde sin far.  

[AnonymBruker]

Jeg vet jo ikke om det er så ille at de må på krisesenter. Hun sa hun var bitter på hvordan livet hennes ble, og hun sliter med dårlig samvittighet ovenfor sitt barn for å ha puttet det i et sånt "galehus", som hun kalte det. Jeg tror hun er redd for å gå konkurs hvis hun går fra ham og, jeg vet ikke. De eier bolig, har lån til oppover ørene, barna på privatskole osv. Og mannen hadde visst fremstilt seg selv som den perfekte stefar for hennes barn ovenfor sin familie, mens han nedsnakker henne som en dårlig stemor. Hun merker at familien hans ikke er særlig interessert i å prate noe særlig med henne, inkludere henne i samtaler i familieselskaper. Han har selv sagt til henne at de ikke synes hun er bra nok for stedatteren, selv om hun har gjort så godt hun kunne, tross stedatterens ekstreme adferd. På meg virker det som at han prøver å fremme seg selv som en helt, men så er det han som kanskje er roten til mye av datterens problemer. Moren bor noen timer unna og er ikke i stand til å ta vare på jenta. Hun har bodd hos faren siden hun var liten. 

Jeg merker bare hvordan venninnen min har forandret seg. Hun er ikke lykkelig. Hun vil heller ikke prate så mye om det heller. Jeg tror det er mer enn jeg vet. I sommer prøvde jeg å snakke litt til mannen hennes om hans oppførsel, etter noe jeg så, og prøvde å forklare ham at dama hans tross alt har følelser og blir lei seg, for det virker nesten ikke som at han skjønner seg på sånt. Men han hisset seg bare opp og begynte å kjefte og kverulere. Han er veldig kverulant og vanskelig å diskutere med.

Ts.

Anonymkode: cdef5...d6c

[AnonymBruker]

Han høres jo virkelig ikke helt normal ut.

Anonymkode: f6d38...907