AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #1 Skrevet 1. november 2017 Mannen min og jeg har vært sammen i fire år og har to herlige barn sammen. De siste årene har han begynt å kalle meg ting når vi krangler eller diskuterer. Jeg har bedt ham om å ikke kalle meg ting, i hvert fall ikke si at jeg ER sånn og sånn. Han kan jo mene noe om min oppførsel, hva jeg sier eller det vi er uenige om. Men å si at jeg ER et dumt menneske, at jeg ER en drittkjerring og en fitte, det synes jeg er unødvendig. Og ikke minst veldig sårende. Jeg har tatt det opp med ham mange ganger, men det fortsetter bare. Det er min skyld at han sier sånt, for jeg provoserer ham. Det gjør meg så lei meg, for jeg kommer ingen vei med å snakke om dette. Alt er jo min skyld uansett. Datteren på fire år hører hvordan han snakker til meg. Og her om dagen ble hun skikkelig lei seg. Jeg snakket med henne, men mannen min bare overser det og finner på noe for å avlede henne. Jeg synes vel godt at han kan si unnskyld til henne også, og forklare. Når han legger skylden på meg uansett, hvordan får jeg ham til å slutte med dette? Anonymkode: a6f3d...e3e 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #3 Skrevet 1. november 2017 Jeg ville ikke vært i forholdet dersom det ikke bedrer seg. Tenk på hva dere viser barna deres er ok oppførsel å akseptere/utføre. Datteren deres vil kanskje også la seg behandles på denne måten av menn senere. Kanskje ta en tur på familievernkontoret? Anonymkode: 77057...e1f 16
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #4 Skrevet 1. november 2017 Det høres ikke ut som han har tenkt å gi seg, så her ville jeg faktisk svart tilbake med samme mynt. Ikke foran barna selvfølgelig, men når dere er alene. Så får du tenke hvordan du kan ta igjen på han, så han forstår at man faktisk ikke kan snakke til andre mennesker sånn. Angripe manndommen hans kanskje? Rakke ned på ting han ikke får til, osv. Det er ikke en veldig pedagogisk måte å ordne det på kanskje, men det er veldig viktig at han slutter å snakke sånn til deg. Hvis han ikke gir seg ville jeg faktisk gått fra ham. Anonymkode: 390a5...601 9
Maleficenta Skrevet 1. november 2017 #5 Skrevet 1. november 2017 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mannen min og jeg har vært sammen i fire år og har to herlige barn sammen. De siste årene har han begynt å kalle meg ting når vi krangler eller diskuterer. Jeg har bedt ham om å ikke kalle meg ting, i hvert fall ikke si at jeg ER sånn og sånn. Han kan jo mene noe om min oppførsel, hva jeg sier eller det vi er uenige om. Men å si at jeg ER et dumt menneske, at jeg ER en drittkjerring og en fitte, det synes jeg er unødvendig. Og ikke minst veldig sårende. Jeg har tatt det opp med ham mange ganger, men det fortsetter bare. Det er min skyld at han sier sånt, for jeg provoserer ham. Det gjør meg så lei meg, for jeg kommer ingen vei med å snakke om dette. Alt er jo min skyld uansett. Datteren på fire år hører hvordan han snakker til meg. Og her om dagen ble hun skikkelig lei seg. Jeg snakket med henne, men mannen min bare overser det og finner på noe for å avlede henne. Jeg synes vel godt at han kan si unnskyld til henne også, og forklare. Når han legger skylden på meg uansett, hvordan får jeg ham til å slutte med dette? Anonymkode: a6f3d...e3e Gå 13
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #6 Skrevet 1. november 2017 Høres jo ikke akkurat ut som at han har tenkt til å gi seg med det første. Hadde gått jeg. Jeg nekternå være i et forhold hvor en mann snakker til meg på en sånn måte, barn eller ikke barn. Det går ut over det psykiske til slutt Anonymkode: 9e339...6c3 11
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #7 Skrevet 1. november 2017 Fitte??? Ingen kaller meg fitte, han hadde ikke blitt gammel her. Anonymkode: 4dba4...62f 15
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #8 Skrevet 1. november 2017 Dere har vært sammen i fire år og har en datter på fire år? Anonymkode: 0a803...0fe 1
Maleficenta Skrevet 1. november 2017 #9 Skrevet 1. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dere har vært sammen i fire år og har en datter på fire år? Anonymkode: 0a803...0fe Noen ganger skjer ting kjapt 4
Maleficenta Skrevet 1. november 2017 #10 Skrevet 1. november 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Høres jo ikke akkurat ut som at han har tenkt til å gi seg med det første. Hadde gått jeg. Jeg nekternå være i et forhold hvor en mann snakker til meg på en sånn måte, barn eller ikke barn. Det går ut over det psykiske til slutt Anonymkode: 9e339...6c3 Jeg tenker hun må gå nettopp pga barnet siden han er et dårlig forbilde. Han kaller jo ts stygge ting foran barnet 11
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #11 Skrevet 1. november 2017 Slutt å krangle. Hvis det er du som setter i gang spetakkelet. Så slutt med det. Hvis det er noe du lurer på eller syns dere skal bli enige om. Så ta det opp på en ordentlig måte og snakk om det. Er det du som setter i gang en krangel. Så går han i forsvar med alt han har og kan kalle deg ting. Men er det han som går til angrep. Så ikke heng deg på, og vent til ting har roet seg. Så kan dere ta det opp igjen da. Er vel bare å si at du ikke vil diskutere dette på denne måten. Eller bare jatt med men hold deg til saken. Ikke la det spore avb til andre ting. Anonymkode: c6ed5...86a 2
exictence Skrevet 1. november 2017 #12 Skrevet 1. november 2017 Jeg tier bare still og går min vei hvis mannen kaller meg stygge ting. Da kommer han ingen vei. Faktisk har det sluttet omtrent helt. Jeg jatter ikke med eller lar ham "vinne", hvis noen tror det. Jeg bare hever meg over den slags. Jeg sier tydelig ifra om at den oppførselen er uhørt og uakseptabelt. Så går jeg vekk. 9
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #13 Skrevet 1. november 2017 Jeg har nettopp kommet ut av et forhold hvor dette var vanlig. «Du er så jævla dum» var hverdagskost. Prøvde jeg å gå eskalerte det iallefall og satte jeg foten ned hånlo han bare. Nå som jeg endelig klarte å gå kjenner jeg så tydelig at dette er FEIL! Ingen skal fortelle meg at jeg er dum! Jeg har godt betalt jobb og utdanning- jeg er ikke dum en plass! Hvis det går å snakke med han og ta opp at dette er alvor dette finner du deg ikke i, så gjør det nå! Jeg lot det gå altfor langt og fikk ødelagt selvfølelsen. Gikk på tå hev for at han ikke skulle klikke for noe. Endelig fri! Anonymkode: b6034...c23 8
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #14 Skrevet 1. november 2017 22 minutter siden, Maleficenta skrev: Jeg tenker hun må gå nettopp pga barnet siden han er et dårlig forbilde. Han kaller jo ts stygge ting foran barnet Ja det å. Er ikke akkurat bra for barn å vokse opp i et hjem for foreldrene snakker stygt til hverandre, fin oppskrift på å få barn som vokser opp til å bli slik Anonymkode: 9e339...6c3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #15 Skrevet 1. november 2017 Hva er det du gjør når han kaller deg disse tingene? Noen ganger er man jo faktisk en drittkjerring Anonymkode: b57bc...ddb 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #16 Skrevet 1. november 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva er det du gjør når han kaller deg disse tingene? Noen ganger er man jo faktisk en drittkjerring Anonymkode: b57bc...ddb Noen menn er faktisk rasshull også.. Anonymkode: 5a677...33b 6
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #17 Skrevet 1. november 2017 Sitat Det er min skyld at han sier sånt, for jeg provoserer ham. Dette er faktisk det jeg reagerer mest på her. En ting er at han sier stygge ting, det er ille, men han tar jo ikke ansvar for det! Han legger skylden på DEG for at han sier stygge ting. Et særs usympatisk trekk. Virker som han mangler både normal folkeskikk og evne til refleksjon. En ting er at det kan renne over for noen og en hver i en opphetet diskusjon, men han synes jo egentlig ikke at han gjør noe galt. Han angrer ikke, han endrer seg ikke. Han oppfører seg totalt respektløst mot deg. Rett og slett. Anonymkode: 30d42...05e 6
Djungelvrål Skrevet 1. november 2017 #18 Skrevet 1. november 2017 Krangler dere foran en unge på 4 år?? Stakkars, stakkars unge som må lide slik. 8
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #19 Skrevet 1. november 2017 TS her. Nja, vi har diskutert når hun er i naborommet, helt rolig. Men mannen min klarer da ikke bare ha en vanlig samtale, og hever stemmen og blir sint og kaller meg ting. Som oftest bare går jeg. Og da er det selvfølgelig feil. Da er jeg feig som "går fordi jeg innser at jeg tar feil". Ang hvem som starter krangelen: jeg antar at vi begge kan ha litt kort lunte noen ganger? Jeg føler vel ikke at noen begynner og en bare hiver seg på. It takes two. Jeg synes også det som er fælt er at han bare skylder på meg. Det kan renne over for alle innimellom, men da må man ta ansvar for at man selv bestemmer hvordan man reagerer. Og i det minste øve seg på et annet reaksjonsmønster. Men det gjør han ikke. Jeg hadde helt sikkert gitt samme råd til en venninne. Gå i fra ham når det tydelig ikke bedrer seg. Men jeg vil jo ikke det. Jeg vil bare at vi skal kunne diskutere og være uenige på en ordentlig måte. Man kan bli sint eller irritert, men man kaller ikke ektefellen sin stygge ting. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få ham til å slutte. Kanskje jeg bare på snu ryggen til med en gang, som ble foreslått her... (Og ja, jeg ble gravid etter vi hadde vært sammen i 5 måneder 😉) Anonymkode: a6f3d...e3e
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #20 Skrevet 1. november 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Fitte??? Ingen kaller meg fitte, han hadde ikke blitt gammel her. Anonymkode: 4dba4...62f Gud å tøff på nett! Anonymkode: 198da...531 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå