AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2017 #1 Del Skrevet 31. oktober 2017 Før 2009 var Stortinget inndelt i Odelsting og Lagting. Jeg skjønner hvilke oppgaver de hadde og den typen forskjeller, men ikke helt sammensetningen. Hva gjorde at noen satt i Odelsting og noen i Lagting? Var de i Odelstinget akkurat de samme som i Lagtinget, og det var tilfeldig hvor man havnet, eller? Gjerne historisk sett, og hvordan det var på 2000-tallet. Anonymkode: 9c35e...238 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #2 Del Skrevet 1. november 2017 ? Anonymkode: 9c35e...238 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #3 Del Skrevet 1. november 2017 https://no.wikipedia.org/wiki/Odelstinget https://no.wikipedia.org/wiki/Lagtinget Anonymkode: 3f0ec...df0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #4 Del Skrevet 1. november 2017 Det ble inndelt av partiene etter valget, og man fordelte representantene slik at styrkeforholdet ble ganske likt i Odelstinget og Lagtinget. Det kunne jo bli litt klønete når partier hadde for få mandater til at man fikk gjort det slik, men det bød sjelden på problemer. I utgangspunktet var det ikke store forskjeller i sammensetningen, men tendensen var at de som satt i Lagtinget (altså den minste avdelingen) var de yngre og mindre erfarne. Rett og slett fordi partiene ville ha sine mest rutinerte kort i Odelstinget: Det var kun de som satt i Odelstinget som la frem lovforslag personlig, Lagtinget bekreftet igrunn bare det Odelstinget hadde vedtatt ved å stemme over det de også. Siden styrkeforholdet var noenlunde likt var det i praksis sjelden (henimot aldri) spenning knyttet til behandlingen i Lagtinget, og siden man visste at stemmegivningen ville bli lik det den hadde vært i Odelstinget var det sjelden noen ordentlig debatt i Lagtinget uansett. Så man fikk egentlig ikke så mye ut av en slik toinstansbehandling, siden man i Norge har tradisjon for å bruke partipisken fremfor at representantene stemmer etter personlig overbevisning (slik man f.eks. ser i USA, der det er vanligere at representantene bryter med egen partilinje). Derfor kuttet man til slutt ut ordningen. Men den var ikke noe kjempestort problem heller, og det var grunnlovsfestet, derfor ble det hengende igjen så lenge som det gjorde. I dag har man erstattet systemet med at lovforslag først gikk til votering i Odelstinget og så ble bekreftet i Lagtinget til at Stortinget i plenum stemmer over forslaget to ganger med noen dagers "tenkepause" mellom voteringene. I teorien kan man jo si at det er et svakhet at det er nøyaktig samme instans som stemmer over forslaget to ganger, men siden Lagtinget bare fulgte partilinjer og bekreftet Odelstingets vedtak før også er det egentlig ingen praktisk forskjell. Annet enn at alle 169 nå stemmer over et forslag to ganger fremfor en og at alle 169 kan legge frem forslag. I tillegg medførte overgangen til at alle voteringer over lovforslag skjer i plenum noen samtidige endringer i saksgangen og ansvarsinndelingen i riksrettssaker, men det er sjelden aktuelt uansett. Så er det også viktig å huske på at denne inndelingen kun gjaldt når man behandlet lovforslag, ikke i behandling av andre saker. Da satt man i plenum den gang også. Så det var ikke slik at stortingsrepresentantene som satt i Lagtinget ikke fikk gjort noe annet enn å si "Ja, samme som partiet mitt sa i Odelstinget", det var bare ved lovforslag at det var sånn. Anonymkode: 3c7a5...5d7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #5 Del Skrevet 1. november 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Det ble inndelt av partiene etter valget, og man fordelte representantene slik at styrkeforholdet ble ganske likt i Odelstinget og Lagtinget. Det kunne jo bli litt klønete når partier hadde for få mandater til at man fikk gjort det slik, men det bød sjelden på problemer. I utgangspunktet var det ikke store forskjeller i sammensetningen, men tendensen var at de som satt i Lagtinget (altså den minste avdelingen) var de yngre og mindre erfarne. Rett og slett fordi partiene ville ha sine mest rutinerte kort i Odelstinget: Så man fikk egentlig ikke så mye ut av en slik toinstansbehandling, siden man i Norge har tradisjon for å bruke partipisken fremfor at representantene stemmer etter personlig overbevisning (slik man f.eks. ser i USA, der det er vanligere at representantene bryter med egen partilinje). Anonymkode: 3c7a5...5d7 Tusen takk! Det var det jeg lurte på Anonymkode: 9c35e...238 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #6 Del Skrevet 1. november 2017 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk! Det var det jeg lurte på Anonymkode: 9c35e...238 Bare hyggelig! Anonymkode: 3c7a5...5d7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå