Trenger hjelp til å vurdere

[Gjest anonym nå]

Jeg klarer ikke vurdere mitt eget forhold lenger. Jeg vet ikke om jeg må bryte ut eller bli.

Jeg elsker han, tror jeg... Vi har det bra når vi ikke krangler. Men vi har som oftes en liten krangel hver dag.

Problemet mitt er at han ikke siler hva han sier. Han sier ofte, "jammen du maser sånn"(på en sint måte). Jeg er så lei av hans kroniske negavie holdning og uttalelser om ALTMULIG! Hvorfor kan han ikke bare tenke seg om!! Orker jeg være med en så til tider negativ person??

Jeg har nesten gjort det slutt flere ganger, men klarer det ikke. Jeg har liksom alltid en tro på at han skal bli bedre. Blir han det?

Vi har samme tanker om fremtiden og samme mål i livet, så ingenting sånn skurrer. Men det er bare disse kranglene om helt ubetydelige ting. Det virker som om vi ikke fungerer på dette punktet.

Hva kan vi/ jeg gjøre??? Vær så snill å hjelp meg.

[Gjest TomKrus]

Problemet mitt er at han ikke siler hva han sier. Han sier ofte, "jammen du maser sånn"(på en sint måte). Jeg er så lei av hans kroniske negavie holdning og uttalelser om ALTMULIG! Hvorfor kan han ikke bare tenke seg om!! Orker jeg være med en så til tider negativ person??

I hvilke situasjoner er det han mener du maser? Har det alltid vært krangler hver dag, eller er det noe som har skjedd nylig? I så fall, har du spurt deg hvorfor?

Min erfaring med slike ubetydelig krangler er at det ligger noe og murrer under overflaten. Man sier ikke nødvendigvis det man har på hjertet, og eventuelle frustrasjoner over forholdet, eller annet ved sin livssituasjon, får sitt utløp i unødvendige krangler. Og da er man i en ond sirkel, siden slike krangler ofte kan få den ene parten til å føle seg urettferdig behandlet og usaklig beskylt noe som får denne igjen til å sette opp forsvaret, og runddansen fortsetter.

Som alltid er det den gode gamle praten som nok må til, men det er forståelig at det ikke er lett å initiere den, da man er redd for at det hele bare ender i nok en krangel.

[Gjest Anonymous]

Takker for svar.

Han sier at han bare kan slenge ut en kommentar om at jeg maser hvis han har blitt sint eller noe og at han ikke mener det. Men hvorfor sier han det da?? Han må da ha en sperre på hva som kommer ut han som alle andre?

Hvorfor vi krangler kan være mange ting. Jeg har muligens blitt litt mer sårbar og trenger mer trygghet og omsorg de siste årene (noe familie greier som har skjedd) Men dette vet han om. Andre ting kan være at vi er begge ganske sta. Vi har hatt krangler før, men det er nå i det siste at dette har blitt mye verre.

Vi har pratet om dette mange ganger og sagt at vi skal prøve å forbedre oss. Jeg tror han, men så skjer det igjen. Jeg føler jeg gjør en real innsats (selvfølgelig feiler vi begge innimellom) og er blitt mer bevisst min måte å være på. Men hvorfor ikke han?

En annen ting er at han med en gang jeg vil ta opp noe som har litt mer alvorlig karakter så blir han unnvikende.

Jeg har bare lyst å grine nå!

Han er jo ellers så snill og omsorgsfull, men hvorfor ikke alltid?

[Gjest TomKrus]

Det er vel ikke alle som har den samme velutviklede sperren som andre. Men om sperren hadde vært der, hadde det vært noe bedre? Hvis han holdt det inni seg? Noe må jo skape dette sinnet. Noe må gjøre ham frustrert. Usikkerhet på jobben. Usikkerhet i forholdet. Problemer med å sette ord på tanker og følelser. Alt sammen frustrasjonsgrunner.

Blir han sint av maset som han kaller det? Eller kommer maset av at han er sinna?

Hvordan kan han bli mer bevisst sin væremåte, tror du? Hvis man ikke helt vet hva de faktiske årsakene til sinnet og frustrasjonen er, eller ikke vil prate om dem, tror jeg det er vanskelig å styre følelsene. De vil alltid ha et behov for å uttrykke seg. Jeg har selv vært gjennom slike samtaler, og jeg har selv følt at ingen av oss har klart å virkelig si det vi egentlig føler, sette ord på hva vi egentlig ønsker og begge unnveket sakens egentlig kjerne. Og da holder slike samtaler bare for en liten stund, før frustrasjonene igjen blomstrer opp.

Du sier han blir unnvikende når du vil ta opp noe alvorlig, men blir han sinna? Hvis ikke ville jeg ha forsøkt å formidlet min frustrasjon over og ønsker om forholdet, og spurt ham hvordan han vil ha det. Dette er nok ikke en ønskesituasjon for ham heller. Men med to sta personligheter er det kanskje vanskelig å være ydmyk i en slik situasjon. Har dere vurdert å prate med noen?

[Gjest Anonymous]

Det hadde vært bedre om sperren var der og silte ting han faktisk ikke mener, men bare sier i sinne. Jeg vet rett og slett ikke hva som skaper dette sinnet hos han. Kanskje det rett og slett er meg, og da er det jo ikke bra!

Jeg spør han veldig ofte hvordan han vil at jeg skal reagere hvis han blir sint, bare for å gjøre alt riktig, men jeg føler ikke at det hjelper så mye.

Om det er maset eller sinnet som kommer først tror jeg er veldig varierende. Jeg kan mase om rydding f.eks. og han kan bli sint, men han kan og bli plutselig sint og jeg kan så kanskje "mase" om at han skal fortelle hva som er galt.

Jeg har prøvd å gi han tips om hvordan han kan bli mer bevisst på hvordan han er, men det funker ikke. Han tar det ikke til seg og fortsetter som før.

Han kan fort bli sint når jeg vil ta opp ting jeg synes er viktig.

Jeg har vurdert å prate med noen (har hørt at det finnes noe parsamtale man kan gå til) men han er ikke mottakelig for dette. Kan hende han synes det er et stort nederlag. Jeg mener at det er bedre å prøve dette enn at det skal ende med av vi gjør det slutt. (vi har vært sammen i 5 år.)

[Gjest Kaffegjesten]

Be kjæresten din om å lese boken "Ditt liv og mitt liv - sammen" av Bente Træen og Dagfinn Sørensen - etter at du har lest den. Boken handler om kommunikasjon i forhold - mest verbalt, men også kroppsspråk. Ganske billig løsning å kjøpe den hvis den kan være en BEGYNNELSE til å redde forholdet ditt. Skjønner du ikke det som står i boken - og heller ikke kjæresten din - da er nok alt håp ute. Hvis dere ikke klarer å omsette noe av det dere leser fra boken til deres eget forhold blir det nok vanskelig i fremtiden..............

Familieterapi er da ikke noe nederlag, snarer det motsatte synes jeg. Trodde poenget for de som gikk til slik terapi var for å forsøke å få et forhold til å fungere! Slik terapi kan skje i regi av familievernkontor i kommunene du bor i eller f eks kikk på hjemmesiden til Nasjonalforeningen for folkehelse.

[Gjest gjesta]

Uff.. Jeg hadde blitt gal om vi hadde krangla HVER dag..

Sikker på at dere passer sammen?

[Gjest Kaffegjesten]

Jo der er sant - jeg må slutte meg til siste "taler". Hadde kona og jeg kranglet hver dag hadde jeg blitt sprø! Det er det jo mange som mener likevel, men...........

[Gjest Anonymous]

Det er jo derfor jeg skriver her, fordi jeg holder på å miste motet. Men vi elsker hverandre å da er det vel verd å prøve?

[Gjest trådstarter igjen]

Rettelse: vi krangler ikke hver dag, det går perioder uten krangling, men så kommer vi inn i en dårlig periode igjen og har små krangler/ diskusjoner (gjerne daglig)

[Gjest gjesta]

Det er jo derfor jeg skriver her' date=' fordi jeg holder på å miste motet. Men vi elsker hverandre å da er det vel verd å prøve?[/quote']

Spørs hvor lenge dere har prøvd kanskje... Kommunikasjon er det viktigste i et forhold.. og at han forstår deg og omvendt.. Håper alt ordner seg!

[Gjest Anonymous]

Men hva mer kan jeg gjøre for dette forholdet? Bare akseptere at dette er hverdagen vår?

[Gjest gjesta]

Men hva mer kan jeg gjøre for dette forholdet? Bare akseptere at dette er hverdagen vår?

Nei, ingen bør akseptere at det skal være såpass mye krangling. Prøv å snakk sammen. Få typen til å forstå, og lytt til hva typen sier. Kvinner er fra venus og menn er fra mars. Så det er mulig at det blir endel krangler pga dumme misforståelser..

[Gjest Madam Felle]

Sett dere ned og bli enige, om hva som er viktig å diskutere. Noen ganger kan vi kvinner henge oss opp i de minste detaljer, og forventer at mannen skal mene at det er helt ok. Det er ikke sikkert det er helt ok for han, og kanskje han ønsker å diskutere når det virkelig er noe å diskutere.

For han så blir det kanskje mas om du tar opp alt mulig, og noe kan du kanskje droppe.

Det er ikke dermed sagt at dine problemer er mindre viktige, men at dere må bli enige om hva dere skal diskutere, og hva dere kan droppe.