Mamma klager over at hun ikke får pensjonere seg før hun er 67.

[AnonymBruker]

...og jeg skjønner at det er leit for henne at hun ikke får pensjonere seg nå. Hun ser alle vennene sine som gjerne har hatt andre jobber, jobbet lengre og som har ektefeller med penger pensjonere seg, mens hun fortsatt må gå på jobb. Hun har en fysisk jobb. Hun løfter mye rundt på ting, står og går... det er ikke tunge ting, men det går utover henne uansett. Mamma var hjemme med oss da vi var små, og jobbet da ikke. Hun og pappa var gift (de er skilt nå), og mamma gikk i "kvinnefella" i form at de ikke hadde avtale om pensjonssparing for mamma. Jeg skjønner at mamma er trist over at livet ikke helt ble som det skulle. Når hun først blir pensjonist om noen år nå så blir hun minstepensjonist (hun har ikke nedbetalt boliglån). Kroppen er sliten og lei. 

Samtidig er jeg også litt lei av å høre på at hun så ofte klager over det. Altså - hva forventer hun egentlig at hennes datter på 27 år skal si til det? Jeg blir bare så oppgitt av å høre om det! Jeg vil mamma alt godt, men samtidig er dette er jo ikke noe jeg kan gjøre noe særlig med. Hva skal jeg liksom si?! "Ja sånn er det, verden er urettferdig, sånn er livet, det er synd" er fraser jeg gjerne sier nå. 

Anonymkode: 42fd0...4c5

[Gjest yeans]

Hva med å finne på noe sammen en kveld eller noe som får henne til å glemme dette for en stund? Litt overraskelse? Det er jo grenser for hva du kan gjøre og si som du sier. Og veldig lett for henne å falle i den fella at hun bruker deg som klagepute. Derfor foreslår jeg at dere finner på noe hyggelig sammen slik at alt ikke er bare jobb og slit.

[potetstappe]

Mamma gjorde lenge det samme og hadde i likhet med moren din gått i "kvinnefella". Så ble hun arbeidsløs og slet lenge med å få ny jobb. Så nå har hun fått forståelse for å sette pris på hva hun har, en jobb i stedet for å fokusere på det hun ikke får, pensjonere seg tidlig med god pensjon. 

Kanskje du kan fortelle henne at hun er heldig som har jobb og alt det andre hun har? 

Synes ikke synd på hverken mamma eller moren din. Man har det ikke ille bare fordi det finnes andre som har det bedre økonomisk. 

 

Endret 31. oktober 2017 av potetstappe

[Gliffy]

Kanskje du kan prøve å råde henne til å prøve og fokusere på noe annet? Man får jo ikke gjort noe med denne situasjonen uansett, så det er  kjipt både for deg og henne at hun ikke kommer over det og ser framover.

[AnonymBruker]

Hun kan pensjonere seg, og leve mindre luksuriøst.

Anonymkode: ddbe8...81e

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Hun kan pensjonere seg, og leve mindre luksuriøst.

Anonymkode: ddbe8...81e

Hun kan ikke førtidspensjonere seg hvis hun ikke har mange nok år i arbeidslivet.

Anonymkode: f5354...34b

[AnonymBruker]

Hun er jo heldig som har helse som gjør henne istand til å jobbe. Minn henne på de som ikke har den muligheten. 

Anonymkode: 7cdab...5f7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

...og jeg skjønner at det er leit for henne at hun ikke får pensjonere seg nå. Hun ser alle vennene sine som gjerne har hatt andre jobber, jobbet lengre og som har ektefeller med penger pensjonere seg, mens hun fortsatt må gå på jobb. Hun har en fysisk jobb. Hun løfter mye rundt på ting, står og går... det er ikke tunge ting, men det går utover henne uansett. Mamma var hjemme med oss da vi var små, og jobbet da ikke. Hun og pappa var gift (de er skilt nå), og mamma gikk i "kvinnefella" i form at de ikke hadde avtale om pensjonssparing for mamma. Jeg skjønner at mamma er trist over at livet ikke helt ble som det skulle. Når hun først blir pensjonist om noen år nå så blir hun minstepensjonist (hun har ikke nedbetalt boliglån). Kroppen er sliten og lei. 

Samtidig er jeg også litt lei av å høre på at hun så ofte klager over det. Altså - hva forventer hun egentlig at hennes datter på 27 år skal si til det? Jeg blir bare så oppgitt av å høre om det! Jeg vil mamma alt godt, men samtidig er dette er jo ikke noe jeg kan gjøre noe særlig med. Hva skal jeg liksom si?! "Ja sånn er det, verden er urettferdig, sånn er livet, det er synd" er fraser jeg gjerne sier nå. 

Anonymkode: 42fd0...4c5

Hvor gammel er din mor og hvor lenge har hun jobbet?du er da bare 27. Har hun spart i pensjon siden hun begynte å jobbe? I fond eks. Bra sum å få med seg i pensjonsalder

Anonymkode: c9e6f...aad

[AnonymBruker]

Før var det ikke vanlig at kvinner fikk penger av mannen til pensjonssparing. Ikke av vond vilje, men ofte var det ikke økonomi til det, og ikke fokus på kvinnefella. 

Min mor er 62. Fikk barn tidlig. Ikke var det barnehager å ha ungene i. Om det var,så var det dyrt. Det var ikke lønnsomt for henne å jobbe. De jobbet for å få mat på bordet. Pensjon var ikke i tankene. Det var tre mnd barselpermisjon. Kom du ikke på jobb etter det, mistet du jobben.

Etter en tid fikk hun et barn i bhg. De måtte være tre år for å få plass. Så hadde hun to til to ulike dagmammaer. Og de bodde i hver sin retning. 

Så ble hun alene med ungene. Da ble det for slitsomt,og hun ble hjemme. Måtte selge hus osv.  Når hun skulle starte i jobb igjen var det nedgangstider. Tok det hun fikk. Hun fikk ikke gleden av pensjonspoeng for unger under 7 år. Ikke var det pensjonsparing fra arbgiver. 

Ikke kan hun gå av ved 65 og ikke 67. Hun må holde ut. Minstepensjon er svært lite. Utgiftene blir ikke mindre om du slutter i jobb. Helsen er ikke bra. Har div som hun sliter med,og som har resultert i sykmld de siste 4 år. Leger/sykehus snakker om uføre. Hun kan ikke. Det er en ond sirkel.

Du kan ikke gjøre noe, men det er godt for henne å få det ut.

Anonymkode: c9e6f...aad

[AnonymBruker]

Min mor er i samme situasjon. Far ønsket at hun skulle være hjemme selv etter at vi barna var blitt ganske store, og hun gjorde som han ville. Men da hun kom opp i femtiårene og kroppen begynte å vise alderen, skilte han seg fra henne uten å gi henne et rødt øre. De hadde et tradisjonelt ekteskap der alle verdier og sparepenger sto i hans navn. Min mor har nå en fysisk krevende jobb, og hun sliter allerede med slitasjeskader. Størsteparten av lønnen hennes går til å betale husleie, og hun får ikke lån. Hun gruer seg til å bli minstepensjonist for da vil hun få enda mindre å leve av, men hun gleder seg til å slippe de tunge løftene som er en stor del av arbeidsdagen hennes nå. 

Anonymkode: a9903...386

[AnonymBruker]

3 hours ago, potetstappe said:

Synes ikke synd på hverken mamma eller moren din. Man har det ikke ille bare fordi det finnes andre som har det bedre økonomisk. 

 

Jeg synes synd på både moren min og din mor. I mine øyne er det synd på alle som må snu hver eneste krone og som ikke som pensjonist kommer til å ha penger til å bruke på en ferietur her og der. Det betyr ikke at jeg mener at minstepensjonen bør økes - en høster jo som en sår, og jeg vet at det dagens pensjonister får utbetalt er langt mer enn det min generasjon kommer til å få (i tillegg til at vi kommer til å måtte jobbe lengre). Både min mor og din mor har det bedre enn brorparten av jordens befolkning, men det er ut fra levestandarden i Norge likevel synd på dem. Ingen ønsker å bli gammel for så å slite med å f.eks. ha nok penger til å beholde bilen.
 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gammel er din mor og hvor lenge har hun jobbet?du er da bare 27. Har hun spart i pensjon siden hun begynte å jobbe? I fond eks. Bra sum å få med seg i pensjonsalder

Anonymkode: c9e6f...aad

Hun har ikke spart til pensjon - da hadde jeg jo neppe startet denne tråden... Jeg er yngst av søsknene mine. Vi er totalt tre stykk, i tillegg til at søsteren min ble født psykisk utviklingshemmet. Tipper hun jobbet i 7 - 8 år før hun fikk førstemann, men det var deltidsstillinger siden det var vanskelig å få noe annet (hun arbeidet innen helse). Foreldrene mine prøvde å få søsteren mitt til å begynne i barnehage, men det viste seg å være helt umulig å få til, så mamma ble hjemme. Det måtte hun egentlig også "uansett" siden faren min begynte å arbeide et helt annet sted i Norge. Mamma er veldig godhjertet, og tenkte nok aldri på muligheten for at faren min skulle skille seg fra henne. Faren min hadde millioninntekt. Det var et ønske fra faren min (og min mor) om at hun skulle være hjemme med oss. Hun begynte å jobbe deltid fra da jeg var i ca. 5 klasse, men begynte ikke å jobbe fulltid før faren min skilte seg fra henne da hun var ca. 50. Hun var ikke kunnskapsrik nok til å få noe ut av min far ved skilsmissen heller. 

Om det er noe godt som er kommet ut av dette så er det i alle fall at jeg er fullt klar over at jeg må spare til min egen pensjon...
 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Før var det ikke vanlig at kvinner fikk penger av mannen til pensjonssparing. Ikke av vond vilje, men ofte var det ikke økonomi til det, og ikke fokus på kvinnefella. 

*snip*

Ikke kan hun gå av ved 65 og ikke 67. Hun må holde ut. Minstepensjon er svært lite. Utgiftene blir ikke mindre om du slutter i jobb. Helsen er ikke bra. Har div som hun sliter med,og som har resultert i sykmld de siste 4 år. Leger/sykehus snakker om uføre. Hun kan ikke. Det er en ond sirkel.

Du kan ikke gjøre noe, men det er godt for henne å få det ut.

Anonymkode: c9e6f...aad

Faren min hadde millioninntekt, så det var ikke pengene det stod på hos oss. Jeg tror nok faren min "misbrukte" sin stilling litt på den måten at det ærlige av han hadde jo vært å tilby en plan for pensjonssparing til mamma som tross alt måtte være hjemme med ungene hans mens han jobbet. Pappa er økonomisk smart - det var aldri mamma. Men en velig god mamma. Synd å høre at moren din sin helse ikke er bra - mamma sliter også nå. 67 år er maks hun kommer til å klare er jeg redd. Jeg er litt forberedt på at jeg nok kommer til å måtte støtte mamma med penger dersom hun skal ha noe særlig med livskvalitet, er jeg redd. Hun kommer virkelig til å slite med å få det til å gå rundt. At jeg kommer til å måtte støtte henne vil jo gå utover min økonomi, men jeg kommer ikke til å klare å se at mamma sliter mens jeg f.eks. bruker penger på å pusse opp leilighet. 
 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min mor er i samme situasjon. Far ønsket at hun skulle være hjemme selv etter at vi barna var blitt ganske store, og hun gjorde som han ville. Men da hun kom opp i femtiårene og kroppen begynte å vise alderen, skilte han seg fra henne uten å gi henne et rødt øre. De hadde et tradisjonelt ekteskap der alle verdier og sparepenger sto i hans navn. Min mor har nå en fysisk krevende jobb, og hun sliter allerede med slitasjeskader. Størsteparten av lønnen hennes går til å betale husleie, og hun får ikke lån. Hun gruer seg til å bli minstepensjonist for da vil hun få enda mindre å leve av, men hun gleder seg til å slippe de tunge løftene som er en stor del av arbeidsdagen hennes nå. 

Anonymkode: a9903...386

Ja, dette høres egentlig akkurat ut som historien til min mor... Mamma har også slitasjeskader. Min mor var heldig å få seg boliglån, men å begynne å betale ned på et boliglån når en er i begynnelsen av 50-årene...? Det tar jo åresvis å betale ned. Kommer ikke til å være nedbetalt før hun blir pensjonist. Fikk ingenting av pappa under skilsmissen med unntak av bidrag i et par måneder. 

Anonymkode: 42fd0...4c5

[Zienna]

Dersom moren din har helseplager skal hun selvsagt ikke fortsette i jobb.  Hun må kontakte lege.  Hvis hun er berettiget, skal hun sykemeldes i forhold til plagene sine.  Det betyr ikke (som mange tror) at hun slipper å jobbe, men arbeidsgiver skal legge til rette for at hun skal kunne jobbe.  Det er en plikt som arb.giver har. 

Din mor kan ikke forvente at hennes valg i tidligere år ikke skal gi konsekvenser.  Hun kan angre på valgene, men de kan ikke gjøre på nytt. 

Jeg er eldre enn moren din, men gikk IKKE i kvinnefella.  Var som ung mor bevisst på å være i stand til å klare meg selv.  Vokste selv opp med hjemmeværende mor, og det var flott.  Men jeg så hennes situasjon da vi barna flyttet ut.  Hun var bare 40 år, men ingen andre enn min far trengte henne.  Det var trist.  

Det var kanskje moren din og hennes venninner som lå på badestranda, da jeg kjørte forbi etter jobb?  Kjenner at det ville være veldig urettferdig om hun og venninnene hennes fikk samme pensjon som meg nå!
 

[AnonymBruker]

Siden moren din var hjemme slik at faren din kunne jobbe ekstra mye og borte hjemmefra, fikk hun ikke noen kompensasjon for det når de skilte seg? Det har hun vel rett på. Hun kan jo også ha rett til månedlig bidrag fra ham. 

Anonymkode: 0646b...818

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden moren din var hjemme slik at faren din kunne jobbe ekstra mye og borte hjemmefra, fikk hun ikke noen kompensasjon for det når de skilte seg? Det har hun vel rett på. Hun kan jo også ha rett til månedlig bidrag fra ham. 

Anonymkode: 0646b...818

Spørs vel når de skilte seg det? Det du refererer til er relativt nye regler...

Anonymkode: 1c981...991

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Siden moren din var hjemme slik at faren din kunne jobbe ekstra mye og borte hjemmefra, fikk hun ikke noen kompensasjon for det når de skilte seg? Det har hun vel rett på. Hun kan jo også ha rett til månedlig bidrag fra ham. 

Anonymkode: 0646b...818

Nei, slik er det ikke i Norge.  Her forutsetter vi at en voksen mann klarer seg selv, og ikke trenger ekstraforpleining.  At hun har valgt å vie sitt liv til å legge til rette for mannens karriere, er hennes private valg. 

Akk, jeg har sett utrolig mange kvinner som har gjort akkurat dette.  Vært bakkemannskapet som stilte opp og la til rette for barn og mann.  Så sitter de der, mens mannen forlater med sin gode pensjon.. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørs vel når de skilte seg det? Det du refererer til er relativt nye regler...

Anonymkode: 1c981...991

Ja, sant det. Jeg tenker at ekteskapsloven er relativt gammel, men sånn sett er den jo ikke det. 

3 minutter siden, Zienna skrev:

Nei, slik er det ikke i Norge.  Her forutsetter vi at en voksen mann klarer seg selv, og ikke trenger ekstraforpleining.  At hun har valgt å vie sitt liv til å legge til rette for mannens karriere, er hennes private valg. 

Akk, jeg har sett utrolig mange kvinner som har gjort akkurat dette.  Vært bakkemannskapet som stilte opp og la til rette for barn og mann.  Så sitter de der, mens mannen forlater med sin gode pensjon.. 

 

Feil. Etter el. § 73 mfl. så kan man det. 

Anonymkode: 0646b...818

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo heldig som har helse som gjør henne istand til å jobbe. Minn henne på de som ikke har den muligheten. 

Anonymkode: 7cdab...5f7

Signerer denne. Er i 20-årene og hadde gitt HVA SOM HELST for å bli frisk nok til å jobbe.

Anonymkode: 00a0a...360

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sant det. Jeg tenker at ekteskapsloven er relativt gammel, men sånn sett er den jo ikke det. 

Feil. Etter el. § 73 mfl. så kan man det. 

Anonymkode: 0646b...818

I hvilken lov eller forskrift? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Zienna skrev:

I hvilken lov eller forskrift? 

el = ekteskapsloven. 

Anonymkode: 0646b...818

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Zienna skrev:

I hvilken lov eller forskrift? 

Les også § 79 mfl. 

Anonymkode: 0646b...818