Hvorfor føler man seg hjemme på noen steder, mens andre mistrives man totalt?

[AnonymBruker]

Det er vel flere som har kjent på det å trives veldig godt et sted? Mens andre steder ønsker man seg bare bort.

Men har noen svaret på hvordan?  

I Norge trives jeg i Oslo og stort sett på østlandet. Mens vestlandet har jeg aldri likt meg i. Trondheim har jeg aldri trives i, selv om den byen får mye skryt av "alle". Stavanger og området der derimot kan jeg si jeg trives. Oslo og alt mot Sverige føles som hjemme. 

Når det kommer til land så er jeg helt forelsket i Tyrkia. Trodde ikke jeg skulle trives i Midtøsten, men etter et besøk har jeg alltid hatt lyst å dra tilbake. Hadde lett flyttet dit om det ikke var for å måtte lære nytt språk, dårligere lønn og masse papirarbeid. 

Italia klarer jeg ikke å trives i. Det er jo også et sted "alle" liker. Men jeg mistrives rett og slett der. 

 

Anonymkode: 019f4...de1

[lemoncake]

Aner ikke! Har vel sikkert litt med oppvekst å gjøre. Men bra er det at vi er forskjellig! 

Jeg er bergenser og trives godt på Vestlandet! Kunne aldri ha tenkt meg å bodd noe annet sted i Norges land. 

Men det blir som med alt annet. Noen liker fisk, andre ikke. Noen synes blått er fineste fargen, men en annen foretrekker gult. Noen liker vinteren, andre hater den. Noen liker smør, jeg hater smør osv.

[AnonymBruker]

Det er nok mye ubevisste følelser som skaper pos/neg assosiasjoner. Jeg føler meg alltid hjemme når jeg lander i Bangkok, aner ikke hvorfor. Blir deprimert når jeg reiser til Norge. Bor i Sør-Europa hvor jeg også føler meg hjemme. Er oppvokst på vestlandet med helnorske foreldre, men der har jeg aldri følt meg hjemme. 

Anonymkode: 01c1c...887